Intensitetstransformasjoner og Spatial Filtrering

Like dokumenter
Mer om Histogramprosessering og Convolution/Correlation

Grunnleggende Matematiske Operasjoner

Histogramprosessering

Filtrering i Frekvensdomenet III

Spatial Filtere. Lars Vidar Magnusson. February 6, Delkapittel 3.5 Smoothing Spatial Filters Delkapittel 3.6 Sharpening Spatial Filters

Histogramprosessering

Morfologi i Binære Bilder

Morfologi i Binære Bilder II

Grunnleggende om Digitale Bilder (ITD33515)

Punkt, Linje og Kantdeteksjon

Filtrering i Frekvensdomenet II

Fourier-Transformasjoner II

Morfologi i Gråskala-Bilder

Filter-egenskaper INF Fritz Albregtsen

UNIVERSITETET I OSLO

Morfologi i Binære Bilder III

Morfologi i Binære Bilder

Hensikt: INF Metode: Naboskaps-operasjoner Hvorfor: Hvor:

Morfologiske operasjoner på binære bilder

Oversikt. Beskrivelse Bash. 1 UNIX shell. 2 Kommandolinje som brukergrensesnitt. 3 Input og output. 4 Bash builtins. 5 Linux utilities.

Motivasjon. Litt sett-teori. Eksempel. INF Kap. 11 i Efford Morfologiske operasjoner. Basis-begreper

Fargebilder. Lars Vidar Magnusson. March 12, 2018

Kantdeteksjon og Fargebilder

Morfologiske operasjoner på binære bilder

Histogrammetoder. Lars Aurdal Norsk regnesentral. Histogrammetoder p.1/91

UNIVERSITETET I OSLO

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 6 FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I

UNIVERSITETET I OSLO

12 Lineære transformasjoner

Dagens mål. Det matematiske fundamentet til den diskrete Fourier-transformen Supplement til forelesning 8 INF Digital bildebehandling

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TDT4195 BILDETEKNIKK LØRDAG 15. AUGUST 2009 KL LØSNINGSFORSLAG - GRAFIKK

Minnehåndtering. Lars Vidar Magnusson. October 4, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer October 4, / 20

Morfologiske operasjoner på binære bilder

UNIVERSITETET I OSLO

Fourier-Transformasjoner

UNIVERSITETET I OSLO

Introduksjon. Litt mengdeteori. Eksempel: Lenke sammen objekter. Morfologiske operasjoner på binære bilder. INF2310 Digital bildebehandling

Fourier-Transformasjoner IV

Øvingsforelesning 7. Resten av kombinatorikk, litt modulusregning, rekurrenser og induksjon og MP13 eller MP18. TMA4140 Diskret Matematikk

Eksamensoppgave MAT juni 2010 (med løsningsforslag)

Vektorligninger. Kapittel 3. Vektorregning

Motivasjon. Litt sett-teori. Eksempel. INF Mesteparten av kap i DIP Morfologiske operasjoner på binære bilder.

Fourier-Transformasjoner

Midtveiseksamen Løsningsforslag

Grunnleggende Grafalgoritmer

SEGMENTERING IN 106, V-2001 BILDE-SEGMENTERING DEL I 26/ Fritz Albregtsen SEGMENTERING SEGMENTERING

Oppgave 3c Konvolusjonsteoremet: f Λ g, F G og f g, F Λ G F rste del sier at konvolusjon i det romlige domenet (f Λ g) er det samme som pixelvis multi

MAT Grublegruppen Notat 11

Fakta om fouriertransformasjonen

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

INF Stikkord over pensum til midtveis 2017 Kristine Baluka Hein

Motivasjon. INF 2310 Morfologi. Eksempel. Gjenkjenning av objekter intro (mer i INF 4300) Problem: gjenkjenn alle tall i bildet automatisk.

Uke 4: z-transformasjonen

UNIVERSITETET I OSLO

DIGITALISERING Et bilde er en reell funksjon av to (eller flere) reelle variable. IN 106, V-2001 BILDE-DANNING. SAMPLING og KVANTISERING

TMA Matlab Oppgavesett 2

Midtveiseksamen. INF Digital Bildebehandling

Lineærtransformasjoner

Anvendelser av potensrekker

En (reell) funksjon f fra en (reell) mengde D er en regel som til hvert element x D tilordner en unik verdi y = f (x).

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning 25. MAT1030 Diskret Matematikk. Litt repetisjon. Litt repetisjon. Forelesning 25: Trær. Dag Normann

Oversikt, kursdag 4. Matematisk morfologi IV. Geodesi-transformasjoner: Dilasjon. Geodesi-transformasjoner

UNIVERSITETET I OSLO

MAT1030 Diskret Matematikk

Matematisk morfologi IV

Velkommen til TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP og MTPROD høsten 2010

Divide-and-Conquer. Lars Vidar Magnusson

Løsningsforslag for Obligatorisk Oppgave 2. Algoritmer og Datastrukturer ITF20006

MA1201 Lineær algebra og geometri Løsningsforslag for eksamen gitt 3. desember 2007

Lokale operasjoner. Omgivelser/naboskap/vindu. Bruksområder - filtrering. INF 2310 Digital bildebehandling FILTRERING I BILDE-DOMÈNET I

UNIVERSITETET I OSLO

Divide-and-Conquer II

MAT1030 Diskret Matematikk

Lineær uavhengighet og basis

UNIVERSITETET I OSLO

Sortering i Lineær Tid

INF februar 2017 Ukens temaer (Hovedsakelig fra kap. 3.1 og 3.2 i DIP) (Histogrammer omtales i kap. 3.3)

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag til øving 5

Forelesning 13. Funksjoner. Dag Normann februar Opphenting. Opphenting. Opphenting. Opphenting

MAT1030 Diskret matematikk

TMA4115 Matematikk 3 Vår 2017

Morfologi i Gråskala-Bilder II

Oppgaver i funksjonsdrøfting

Repetisjon: Eksempel. Repetisjon: Aliasing. Oversikt, 26.februar Gitt. Alle signaler. Ettersom. vil alle kontinuerlig-tid signaler.

Eksponensielle klasser og GLM

Concurrency. Lars Vidar Magnusson. September 20, Lars Vidar Magnusson () Forelesning i Operativsystemer September 20, / 17

MAT1120 Oppgaver til plenumsregningen torsdag 18/9

Grunnleggende Grafalgoritmer II

TEP 4160 AERODYNAMIKK. Program VortexLattice; brukerveiledning

Matematikk 1 (TMA4100)

praktiske eksempler DOM Document Object Model DOM og Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

Minimum Spenntrær - Kruskal & Prim

MAT1030 Forelesning 25

Konvertering av kulturminnedata Kernel density-analyser ArcGis 9.X

Flater, kanter og linjer INF Fritz Albregtsen

Øvingsforelesning 2. Mengdelære, funksjoner, rekurrenser, osv. TMA4140 Diskret Matematikk. 10. og 12. september 2018

Temaer i dag. Repetisjon av histogrammer II. Repetisjon av histogrammer I. INF 2310 Digital bildebehandling FORELESNING 5.

Transkript:

Intensitetstransformasjoner og Spatial Filtrering Lars Vidar Magnusson January 23, 2017 Delkapittel 3.1 Background Delkapittel 3.2 Some Basic Intensity Tranformation Functions

Spatial Domain Som vi allerede har diskutert så refererer spatial domain (det romlige domenet) til rommet som utspennes av koordinatene i et bilde. Operasjoner utført i spatial domain er ofte mer effektive enn i alternative domener. Noen operasjoner er fornuftige i spatial domain, mens andre hører naturlig til i alternative domener.

Operasjoner i Spatial Domain Alle operasjonene vi skal lære om de neste forelesningene kan beskrives med følgende ligning. g(x, y) = T [f (x, y)] f (x, y) er input bildet, g(x, y) er ouput bildet, og T er en operasjon definert for et naboskap rundt hver pixel (x, y). En operasjon kan utføres på et enkelt bilde, eller på en rekke eller serie av bilder.

Operasjoner i Spatial Domain Figuren under viser hvordan operasjoner utføres i spatial domain Figuren viser hvordan et 3 3 vindu brukes som input for to punkter (6, 6) og (13, 11). Dette er bare to eksempler; vinduet flyttes rundt til hvert punkt i bildet.

Operasjoner i Spatial Domain Illustrasjonen på forrige slide brukte 3 3 vinduer. I praksis kan vinduet variere i størrelse og form. Det minste vinduet rektangulære vinduet mulig er 1 1. Det vanligste er rektangulære vinduer sentrert på (x, y). Andre former kan også benyttes, men felles er at de alltid er vesentlig mindre enn bildet.

Spatial Filtering Operasjonen beskrevet på de forrige sidene refereres ofte til som spatial filtering når prosessen benytter seg av et predefinert statisk spatial filter. Et spatial filter refereres også til som en mask (maske) eller kernel (kjerne). Vi kommer tilbake til dette senere i detalj.

Intensitetstransformasjoner Når en transformasjon-funksjon bare er avhengig av én verdi (vindu er 1 1) så kalles det en instensity transformation function (intenstitetstransformasjon-funksjon). s = T (r) s og r er intensiteten til det samme punkt i henholdsvis output- og input-bildet. Itensitetstransformasjoner er blandt de enkleste operasjonene brukt i bildebehandling, men de er svært nyttige. Merk at siden vi jobber med diskrete verdier kan vi ofte representere transformasjoner som et enkelt oppslag i en tabell.

Ulike Typer Intensitetstransformasjoner Det finnes en rekke ulike typer intenstitetstransformasjoner. Funksjonen på høyre side kalles en threshold funksjon.

Bildenegativer Den første intensitetstransformasjonen vi skal se på er bildenegativ-operasjonen. s = L 1 r L er antall intensitetsnivåer, og r og s er som nevnt intensiteten i henholdsvis input- og output-bildet. Spesielt godt egnet for å fremheve hvite og grå detaljer i mørke områder.

Bildenegativer - Eksempel Boka gir et fint eksempel med mammografi. Forskjellen kommer ikke like tydelig frem med vårt eksempel.

Log Transformasjoner Log transformasjoner har følgende matematisk og geometriske form. s = c log(1 + r) Strekker ut lave intensiteter Komprimerer høye intensiteter Egner seg til å fremheve detaljer i mørke områder, og eventuelt for å skjule detaljer i lyse områder. Benyttes også for å komprimere bilder med høy dynamic range.

Gamma Transformasjoner Gamma transformasjoner har følgende matematisk og geometriske form. s = cr γ Figuren over viser et utvalg av γ hvor γ {0.1, 0.4, 1, 2.5}. Lavere verdier for γ strekker ut lave intensiteter og komprimerer høye Høyere verdier for γ komprimerer lave intensiteter og strekker ut høye Merk at de er speilet rundt linjen for γ = 1.

Gamma Korreksjon Gamma korreksjon benytter seg av en gamma tranformasjon for å kalibrere skjermer.

Delvis-Lineære Transformasjoner Man kan kombinere de ulike intensitetstransformasjonene ved hjelp av såkalte delvis-lineære (piecewise-linear) transformasjoner. I eksempelet under har vi tre ulike funksjoner som kombineres til en intensitetstransformasjon.

Kontraststrekking med Delvis-Lineære Transformasjoner Man har ofte lyst til å strekke ut intensitetsforskjellene i et bilde. Det finnes flere måter å gjøre dette på, men en enkel måte er å benytte seg av en transformasjonsfunksjon som dette. (r 2, s 2 ) (r 1, s 1 ) Denne transformasjonen kontrolleres av de to punktene (r 1, s 1) og (r 2, s 2). Hvis r 1 = s 1 og r 2 = s 2 så har vi en lineær funksjon Hvis r 1 = r 2, s 1 = 0 og s 2 = L 1 så har vi en threshold funksjon