HIT Nord-Norge Arena for Helse Innovasjon - Teknologi Prosjektbeskrivelse april 2005



Like dokumenter
Helse, Innovasjon, Teknologi

Prosjektplan Elektronisk samhandling

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

Sak til regionrådet Alta, 8. April 2010

InnoMeds strategi

Innovasjonsplattform for UiO

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Sak 12/2017 Etablering av Regionalt fagråd digital samhandling i Midt- Norge. Møtedato

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Godt lagspill kan gi fantastiske resultat - presentasjon av plan for elektronisk meldingsutveksling på Sunnmøre

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

IT og helse det går fremover

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Nasjonal samarbeidsavtale Behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren ( ) Nasjonal tiltaksplan x

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR STRATEGI FOR NASJONAL IKT Forslag til vedtak:

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Arena-programmets hovedmål

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Verktøy for forretningsmodellering

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

LUEN-seminar

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjon Norges virkemiddelapparat - muligheter for støtte til prosjekter i farmasøytisk produksjon

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Møteplass Stavanger Anne Cathrin Østebø

Velkommen til nettverksmøte!

ASU Nord- Trøndelag Sak om etablering av Regionalt fagråd digital samhandling Midt-Norge

Innovasjonsrammen Norwegian Innovation Clusters

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Nasjonalt program for leverandørutvikling. Øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Rapportering på indikatorer

IT-bransjen i Nord-Norge etablerer et strategisk lederforum, fordi vi

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen mai 2015

Regional omstilling. Ordningen Regional omstilling bidrar til vekst og verdiskaping i kommunene. Næringsvennlig region

MØTEPLASS Fall og Lårhalsbrudd

Ås kommune. ELIN-k SAMSPILLKOMMUNE. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling

Teknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne. Kjetil Furuberg, VAnnforsk

Hamar kommune Sluttrapport. Elin-k Elektronisk meldingsutveksling

Næringsvennlig region. Et verktøy som skal bidra til vekst og utvikling i næringslivet

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Styresak. Det forventes at sykehusreformen skal gi synergieffekter og legge grunnlag for effektiviserings- og produktivitetsfremmende tiltak.

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

Samspillet fortsetter

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Samarbeid og innovasjon blant kulturnæringsbedrifter i og i tilknytning til Odal Næringshage AS. Søknad om tilskudd.

HJELPESPØRSMÅL IDÉ. Hvilket problem/behov skal prosjektet bidra til å løse?

Handlingsplan innovasjon

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Prosjektbeskrivelse. PROSJEKT Elektronisk meldingsutveksling for helse og omsorg. Harstad kommune.

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN Bakgrunn. Listersamarbeid

Litt om miljøet på Skogmo

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse august

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

FoUoI-strategi Agder koblet mot Forskningsrådets nye regionale satsing. Sissel Strickert, prosjektleder VRI Agder september 2015, Sogndal

Rapportering på indikatorer

Samarbeidsavtale Direktoratet for e-helse

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

Trenger helsesektoren en innovativ leverandørindustri?

Nasjonalt program for leverandørutvikling

Innovasjonspartnerskap

Møte med kontrollutvalget i Grimstad kommune

Handlingsplan

Styresak. Styremøte: 23. august 2002 Styresak nr: 076/02 B Dato skrevet: Saksbehandler: Erik Hansen Vedrørende: Prosjekt HIT & Run

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld oktober

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Ny vår for innovasjon i offentlig sektor?

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

STYREMØTE 16. juni 2010 SAKSNR 034/10

Tillegg til tildelingsbrev nr 4 - Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Strategisk retning Det nye landskapet

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

Transkript:

HIT Nord-Norge Arena for Helse Innovasjon - Teknologi Prosjektbeskrivelse april 2005 Arbeidsgruppe: Tove Normann, NST Gunn Hilde Rotvold, NST Wenche Poppe, Innomed Gjermund Hartviksen, Telenor 1

INNHOLD 1.0 BAKGRUNN... 3 2.0 RESULTATER FRA FORPROSJEKT... 3 2.1 AKTØRER I HELSE-IT-NETTVERKET... 4 2.2 FORVENTNINGER TIL OG BEHOV FOR EN NÆRINGSKLYNGE... 4 3.0 PROSJEKTETS MÅL OG STRATEGIER... 5 4.0 PROSJEKTETS HOVEDAKTIVITETER... 6 4.1 PROSJEKT OG TEKNOLOGIUTVIKLING... 7 4.1.1 Prosjektforslag som gjennomgår kvalifisering:... 7 4.2 RELASJONSBYGGING OG UTVIKLING AV KLYNGEN.... 9 4.3 DRIFTSOPPGAVER OG UTVIKLING AV TJENESTER TIL KLYNGEN... 9 4.4 SAMSPILL MED ANDRE PROSJEKTER, VIRKEMIDDELAPPARAT OG MYNDIGHETER... 10 5.0 FREMDRIFTSPLAN... 11 6.0 ORGANISERING... 11 8.0 BUDSJETT... 12 2

1.0 Bakgrunn Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har bidratt til verdiskaping og kommersialisering gjennom samarbeid med bedrifter lokalt og nasjonalt. Gjennom langsiktig satsing og systematisk arbeid har NST v/industrikoordinatoren bidratt til at næringslivsaktiviteten siden opprettelsen av funksjonen, høsten 2000, har fått økende fokus. Hovedmålet har vært å skape samhandlingsarenaer og tilrettelegge for samarbeid med næringslivet og bidra til utvikling av nye produkter og løsninger for å oppnå stor utbredelse av telemedisinske tjenester. Med bakgrunn i denne satsningen har det vært et ønske om at Nasjonalt senter for telemedisin (NST) skal påta seg et særlig ansvar for å koordinere en større satsning i Nord-Norge for å få til et produktivt samspill mellom helse, innovasjon og teknologi. Det er tidligere gjort flere forsøk på å samle bedrifter, FoU-miljøer og kunder til samarbeid, men aktiviteten har stoppet opp når ressurspersoner har skiftet jobb eller finansieringen har tatt slutt. Som kompetansesenter og nøytral aktør, med et stort kontaktnett nasjonalt og internasjonalt, har NST en unik mulighet til å være en pådriver for innovasjon og næringsutvikling. Begrepsavklaring helse-it Det er ulike begrep som brukes om hverandre innenfor området IKT i helsesektoren. Noen av begrepene vi sikter til er helse-it, E-helse, telemedisin, elektronisk samhandling og meldingsutveksling. Begrepene har ulik betydning avhengig av hvem og i hvilken sammenheng de brukes. Til vårt formål har vi funnet det hensiktsmessig å bruke helse-it som et dekkende begrep for å inkludere et vidt spekter av produkter og tjenester i skjæringspunktet mellom helse, innovasjon og teknologi. 2.0 Resultater fra forprosjekt Potensialet for etablering av en arena for helse, innovasjon og teknologi i Nord-Norge (HIT Nord-Norge), ble grundig utredet i et forprosjekt finansiert av Innovasjon Norge, høsten 2004. Forprosjektets hovedfokus var etablering av en helse-it klynge, kartlegge muligheter og utfordringer, relasjonsbygging og å finne frem til mulige innovasjonsprosjekter. Resultatene fra forprosjektet viser at vi har et godt grunnlag for å etablere en samarbeidsarena for aktører innen feltet helse-it - HIT Nord-Norge. Rapporten fra forprosjektet peker på at landsdelen har et regionalt helsemarked som er kommet langt når det gjelder elektronisk samhandling. Vi har leverandører som er markedsledende nasjonalt på sitt område og vi har kompetente forskningsmiljøer med unik styrke i spesielt telemedisin og IKT. Det er ingen andre regioner i Norge som har en slik interessant samling av aktører innen helse-it. 1 1 Prosjektrapport 1 fra forprosjektet helse-it Nye markeder 3

2.1 Aktører i helse-it-nettverket Nedenfor følger en liste over aktører som på ulike måter har vært delaktig i forprosjektet: Bedriftskompetanse AS Catch Communication ASA Datakortet AS DIPS ASA Eidissen Consulting AS ElTele Nord AS Helse Finnmark HF Helse Nord RHF IBIS IKT IBM imed AS Innomed Innovasjon Norge itet AS Nasjonalt senter for telemedisin NorInnova AS NORUT IT AS Telenor Norge AS og Telenor R&D Tromsø kommune Universitetet i Tromsø v/institutt for informatikk Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Visma Unique Well Diagnostics as 2.2 Forventninger til og behov for en næringsklynge I møter med aktørene kommer det fram en nøktern optimisme med tanke på å lykkes med et produktivt samspill gjennom en HIT Nord-Norge arena. Miljøet har vært preget av: For liten grad av kommersiell tenking Manglende evne til samarbeid Kulturforskjeller mellom næringsliv og forskning I rapport 1 fra forprosjektet utdypes disse punktene ytterligere. Disse barrierene er også faktorer som kan fremme utvikling og generere interessante konkrete innovasjonsprosjekter. Gjennom å styrke kommersialiseringsfokus og redusere kulturforskjellene, ligger en forventning om økt vilje til samarbeid. Aktørene er konkret med hensyn til egne behov og dersom man er seg bevisst flaskehalser, identifiserer problemet og setter i gang tiltak vil arbeidet med å utvikle en klynge kunne bli konstruktive prosesser som kan bidra til å øke gjensidig forståelse og motivasjon til samarbeid. Kartlagte behov i bedriftene: De ønsker en langsiktig satsing og konkrete prosjekter å samarbeide om 4

De trenger hjelp til å komme i nærmere dialog med kunde og FoU-miljøer De trenger tilgang til kunnskap om - og tilgang til offentlige virkemidler De trenger hjelp til å skrive søknader De ønsker samarbeid med andre bedrifter De trenger tilgang til kunnskap om andre bedrifter - og deres kompetanse De trenger hjelp til distribusjon og internasjonalisering De ønsker å bidra til at brukerne får utviklet sin bestillerkompetanse Kundesiden var representert ved Helse Finnmark HF, Helse Nord RHF, UNN og Tromsø kommune. Bedriftenes behov samsvarer også godt med behov uttrykt av helsetjenesten. Behovene i helsetjenesten vil danne grunnlag for kvalifisering og prioritering av noen av forstudiene vi går i gang med i hovedprosjektet. I tillegg vil bedriftenes behov for samarbeid og kompetansetiltak, legge premisser for viktige aksjonspunkt i den videre prosessen med utvikling av HIT Nord-Norge. Til tross for en nøktern optimisme bidrar aktørenes uttrykte forventninger til å understøtte våre planlagte tiltak: Forventninger om at deltagerne i klyngen skal styrke hverandre gjennom samarbeid og tydelige roller Forventninger om at man gjennom samarbeid i klyngen vil øke interessen for å investere i utvikling og implementering av nye løsninger I hovedprosjektet vil fokus ligge på å videreutvikle samarbeidet i klyngen gjennom to dimensjoner: 1. Utvikling/etablering av konkrete samarbeidsprosjekter 2. Utvikling av klyngemotoren 3.0 Prosjektets mål og strategier Prosjektets visjon Å etablere en livskraftig og produktiv klynge i Nord-Norge der bedrifter og offentlige krevende kunder samarbeider med FoU miljøer om å utvikle og kommersialisere eksisterende og nye løsninger innen IKT i helsesektoren. I tillegg skal deltagernes konkurranseevne bedres gjennom kompetanseheving og strategisk samarbeid. Prosjektets mål og leveranser Hovedmål 1: Bidra til produkt- og teknologiutvikling ved å initiere og utvikle fellesprosjekter mellom aktører i klyngen Leveranser: 3-5 forstudier som skal resultere i minimum ett OFU prosjekt innen IT/Helse 5

Hovedmål 2: Stimulere til relasjonsbygging og utvikling av klyngen Leveranser: 1. Møteplasser: Minst ett møteplassarrangement for hele klyngen i løpet av 2005. Temamøteplasser knyttet til forstudiene gjennomføres både før forstudie igangsettes og underveis i prosessen 2. Allianser og forpliktende samarbeid: Minimum 6 aktører som deltar i konkrete delprosjekter og som vil forplikte seg til å delta i utviklingen av klyngen HIT Nord-Norge Hovedmål 3: Koordinering i forhold til andre innovasjonsprosesser regionalt, og tilsvarende satsninger i andre deler av landet for å bidra til at offentlige virkemidler brukes optimalt Leveranser: 1. Kvalifisering: Kvalifiseringsprosess rundt prosjektideer og forstudier for å øke kvaliteten på prosjektene. Skaffe til veie bakgrunnsmateriale, bidra til nødvendige kartlegginger og faglig vurdering av prosjektideer 2. Finansiering: Hjelpe aktørene med å finne egnet finansiering 3. Andre allianser: Bygge relasjon til andre arenaprosjekter regionalt og nasjonalt 4.0 Prosjektets hovedaktiviteter Prosjektet er inne i en utviklingsfase og fokus i arbeidet i 2005 vil preges av dette. Erfaringer og resultater fra forprosjektet er styrende for prioriteringer og videre utvikling av prosjektet. Hovedtyngden i innledende fase vil derfor være knyttet til å realisere konkrete resultater gjennom å iverksette delprosjekter og bruke ressurser på å få gjennomført forstudier. Hensikten er å kvalitetssikre de foreslåtte prosjektideene, samt kartlegge om det finnes tilsvarende initiativ. Parallelt vil vi jobbe med utvikling av arenaklyngen. Vi vil sørge for å posisjonere prosjektet med tanke på å bli inkludert i regionale klynger og i den nasjonale arenasatsingen. Arbeidsprosessen vil preges av en dynamisk tilnærming der vi på den ene siden er sterkt opptatt av å videreutvikle samarbeidet i klyngen, og på den andre siden vil sørge for kontinuitet i arbeidet gjennom gode administrative rutiner og regelmessig informasjonsutveksling. Prosjektets målsettinger søkes realisert gjennom følgende aktiviteter: 1. Prosjekt og teknologiutvikling 2. Relasjonsbygging og utvikling av klyngen 3. Driftsoppgaver og utvikling av tjenester til klyngen 4. Samspill med andre prosjekt, virkemiddelapparat og offentlige myndigheter 6

4.1 Prosjekt og teknologiutvikling Resultatene fra forprosjektet viser en tydelig forventning til at etablering av en helse- IT arena må ha utspring i konkrete prosjektsamarbeid mellom aktører fra leverandørsiden, FoU og helsetjenesten. Erfaringer fra forprosjektet tyder på at aktørene har en nøktern optimisme med tanke på å lykkes med en helse-it arena. Kommersialisering og rutiner for håndtering av industrisamarbeid må vektlegges helt fra starten i de ulike prosjektene. Man må sikre at produktene først og fremst møter dagens behov og dermed gir mulighet for volum i tjenestene på kort sikt. Hovedaktiviteter vil være å: Bistå ved igangsetting av nye samarbeidsprosjekter som har sitt utspring i løsninger helsetjenesten etterspør Sørge for at prosjektplaner kvalitetssikres og testes mot behov og øvrige aktiviteter på området Gjennomføre møter og identifiseres leverandører og mulige kunder til løsningen Peke ut ansvarlige for forstudier og sørge for at det etableres prosjektgrupper for hvert av delprosjektene Bistå med å utvikle og skaffe finansiering til forprosjekter og legge grunnlag for hovedprosjekt Sørge for tiltak som sikrer at det oppnås synergi mellom delprosjekter og bedrifter som deltar i arenaklyngen Sørge for tiltak som sikrer at ikke innovasjonsprosjektene utvikles løsrevet fra de andre aktørene i klyngen. I forprosjektet helse-it samarbeid i Nord-Norge fikk vi fram flere gode forslag til delprosjekter. Prosjektideene er vurdert i forhold til etablerte kriterier (prosjektrapport 1). 4.1.1 Prosjektforslag som gjennomgår kvalifisering: Mobil pakkeløsning for pleie og omsorgssektoren Mobile løsninger i Pleie og omsorgssektoren (PLO) har vært testet ut på flere steder, men er ikke tatt i utstrakt bruk på grunn av hindringer i forhold til kommunikasjonsplattform, tilgengelighet og brukervennlighet. Det er et klart og erkjent behov for å kunne registrere og gi tilgang til pasientopplysninger og administrativ info. Det må utvikles en anvendelig løsning som kan fungere på flere plattformer. I prosjektet må dagens applikasjoner tilpasses til håndholdt terminal. Det må gjøres valg av terminaltyper, det må utvikles sømløs overgang mellom bærere og problemer med manglende dekning for forskjellige typer bærere må håndteres. Som deltagere må man ha med både sentrale leverandører innen applikasjoner for PLO samt kommunikasjonsleverandører og kompetansemiljøer inne PLO/IT-Helse. innfasingen av 3G nettet gjør det mulig å få tilstrekkelig kapasitet på mobil datakommunikasjon. Det medfører mulighet for utvidet tjenestetilbud i PLO sektoren. 7

Tilgjengeliggjøre allerede eksisterende elektronisk informasjon til interne/eksterne brukere/applikasjoner Brukerne uttrykker et økende behov for å se informasjon fra forskjellige kilder som lagrer pasientdata på sykehus og i helseinstitusjoner. Det må utvikles en felles plattform som andre plattformer kan arbeide mot når det skal fremskaffes pasientinformasjon til ulike behandlere på ulike nivå og bruksområder. Prosjektet satser på i første omgang å få etablert en pilot mellom sykehus og primærhelsetjenesten for å bli enige om standarder og mellomvareløsninger som må til. Deltagere vil være de viktigste interessenter i forhold til lagring og bruk av pasientdata. Kritisk suksessfaktor er å etablere felles standarder og at datatilsynet bidrar til utvikling av godkjente leverandøruavhengige løsninger. Sertifisering av helsepersonell For å sikre og dokumentere at helsepersonell har riktig opplæring for å håndtere medisinsk teknisk utstyr og andre teknologiske hjelpemidler, er det behov for å utvikle en pakke med verktøy for kompetansebehovsbeskrivelse, kartlegging av status og sertifisering av personell som jobber i helsesektoren. I et utviklingsprosjekt må behov for basiskompetanse defineres på forekjellige nivåer. Status må kartlegges og opplæringsbehov beskrives ut fra status. Det anbefales løsning basert på dokumentert behov og tilgjengelige ressurser/infrastruktur og det utvikles en pakke for å sertifisere oppnådd kompetansenivå. Produktet som utvikles vil bestå av elementene: Kompetansebeskrivelser, kompetansetester og løsning for å sertifisere oppnådd kompetanse. I prosjektet må man identifisere mulige brukere/kunder med erkjent behov som kan bistå aktivt ved utvikling av pakken. Mobile og stasjonære løsninger til desentralisert pasientbehandling Målsettingen er å sammenstille eksisterende telemedisinske løsninger og skape en pakkeløsning som gjør det mulig å tilby utredning og behandling der pasienten er. Prosjektet vil legge sterkt fokus på organisering og forenkling. Stikkord: Epikrise, medisineringsliste, multimedia, LEON-prinsippet som innebærer å sette helsearbeidere i stand til å yte helsehjelp fra Laveste Effektive Omsorgs Nivå. En pakkeløsning som kan anvendes på ulike arenaer: mot hjemmet (primærhelsetjeneste + hjemmesykepleie+ pasient) mot sykestueplasser mot sykehjem mot veiledning Løsningen er i første omgang tenkt for utprøving i Helse Finnmark. Felles medisinliste Idéen om felles medisinliste er meget aktuell og NST har allerede satt i gang en kartlegging og forberedelser til et mulig prosjekt. Formålet med prosjektet er å medvirke til at feilmedisinering reduseres som en følge av at pasienter sitt legemiddelkort er tilgjengelig for den behandlingsansvarlige. Legemiddelkortet kan være et system hvor informasjon om pasienters legemiddelbruk lagres i helsenettet. Medikamentinformasjonen skal være tilgjengelig for alle med tilgangsrettigheter uansett tjenestenivå. 8

I første omgang er det snakk om å få oversikt over - og komme i dialog med andre miljø som holder på med tilsvarende. Trondheim kommune er fyrtårnskommune for felles medisinliste og arbeidsgruppen vil utrede status og gjøre nødvendige avklaringer før man går videre med prosjektideen. Leverandørene har tatt et initiativ for å utrede muligheter for å igangsette et forprosjekt. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet tatt initiativ til et møte for å samle alle aktørene, og her vil også HIT Nord-Norge være representert. 4.2 Relasjonsbygging og utvikling av klyngen. Det er store kulturforskjeller mellom næringsliv, FoU og offentlig sektor. Et samarbeid mellom aktørene krever forståelse for ulikheter som gjør seg gjeldende. Leverandørene lever i en konkurranseutsatt næring og vil måtte se at konkurrenter også er del av klyngen. Dette kan bidra til mindre åpenhet og vilje til å dele kunnskap. Det blir derfor viktig å skape felles resultater der man overbevises om at ved å dele kan man få mer selv. De fleste aktørene erkjenner behovet for strategiske allianser og at man enkeltvis kan bli for små. Hovedaktiviteter vil være: Utvikling og etablering av felles visjon og strategi Etablere møteplasser, samarbeidsarenaer og nettverk som kan gi grunnlag for utvikling av tillitsbaserte samarbeidsrelasjoner mellom aktører og aktørgrupperinger Kartlegge bedriftenes behov for kompetanseutvikling. Utvikle og gjennomføre kompetansetiltak med sikte på forbedret innovasjonsevne Legge til rette for et innovativt miljø der kunnskap utvikles og deles slik at strategiske allianser oppstår Etablere samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiTø) og Høgskolen i Tromsø (HiTø) og bidra til at det utdannes kandidater som svarer til bedriftenes behov, samt bidra til samarbeid mellom bedrifter og kandidater rundt prosjektoppgaver som kan bidra til å løse relevante problemstillinger Aktivt søk etter felles behov og problemer for utvikling av tilbud til klyngen Sikre brukermedvirkning og forankring ved utvikling av nye løsninger Legge forholdene til rette for at det utvikles nye prosjekter og produkter i arenanettverket 4.3 Driftsoppgaver og utvikling av tjenester til klyngen Administrering og drift av HIT Nord-Norge innebærer flere oppgaver. Samarbeidet i nettverket og aktivitetene i delprosjektene vil gjennomgå ulike faser, hvor ulike behov gjør seg gjeldende. Arbeidsgruppen vil forsøke å imøtekomme behov og forventninger fra aktørene gjennom en dynamisk tilnærming. Hovedaktiviteter vil være: Etablere rutiner for informasjonsutveksling og formidling Sørge for at det utvikles egen informasjonsweb for prosjektet 9

Kontinuerlig arbeid for å holde deltakerne informert og engasjert Sørge for å ta vare på og formidle felles kunnskap innen rettighetsproblematikk, samarbeidsavtaler, forretningsutvikling distribusjonsstrategier og prosjektdokumenter Sørge for å kanalisere henvendelser til rette personer og koble de riktige aktørene Sørge for regnskapsoppfølging Utarbeide og administrere samarbeidsavtaler Sørge for videre finansiering av HIT Nord-Norge Ivareta prosjektadministrativt ansvar og utarbeide rutiner for dokumentasjon og rapportering til oppdragsgiver, styringsgruppe og eiere 4.4 Samspill med andre prosjekter, virkemiddelapparat og myndigheter I forprosjektet kom det tydelig hvilke behov bedriftene ønsker å få dekket fra arenaklyngen. De ønsker en langsiktig satsing og konkrete prosjekter å samarbeide om. I denne forbindelsen trenger de hjelp til å komme i nærmere dialog med kunde og FoU. Et felles mål må være å styrke, og å bygge videre på de spesifikke fortrinnene regionen har. HIT Nord-Norge skal stimulere bedriftene til å se verdien av utvikling gjennom forpliktende prosjektsamarbeid med strategiske partnere. De trenger kunnskap om - og tilgang til offentlige virkemidler og de trenger hjelp til å skrive søknader. Arbeidsgruppen vil arbeide for å legge et godt grunnlag for å oppnå et regionalt innovasjonssystem innen helse-it og arbeidet med å få prosjektet inn under arenaprogrammet kan være et steg på veien. Hovedaktiviteter vil være: Guide aktører i nettverket om potensielle finansieringskilder innefor virkemiddelapparatet Bistå aktører i nettveket med å utvikle gode søknader Sørge for å forankre HIT Nord-Norge prosjektet mot andre liknende satsinger Sørge for at prosjektet knyttes opp mot andre nasjonale og internasjonale satsinger, eksempelvis initiativ rettet mot etablering av Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Norwegian centre of expertise (NCE)/Centre of expertise (CoE). 10

5.0 Fremdriftsplan Tabellen nedenfor viser oversikt over aktiviteter og fremdrift i tilsagnsperioden som foreløpig er begrenset til 2005. Igangsatte driftsaktiviteter skal kunne avvikles innenfor disse rammene. Samtidig er det en klar ambisjon om å videreføre HIT Nord- Norge enten som et Arena-prosjekt eller gjennom andre finansieringsordninger. Driftsaktiviteter og igangsatte kompetansetiltak må sees som ledd i en lengre prosess og være bærende for en vellykket etablering av en arena for helse, innovasjon og teknologi. Hovedprosjekt Fra dato: 01.01.05 Til dato: 31.12.05 2005 2006 Aktiviteter J F M A M J J A S O N D J F M A M J Hovedaktivitet: Driftsoppgaver Utvikle hovedprosjekt fase I x x x Søknad hovedprosjekt fase II x x x x Prosjektledelse x x x x x x x x x x x x Maler og informasjonsmateriell, webside x x x x Styringsgruppemøter x x x Rapport og dokumentasjon x x x Hovedaktivitet: Prosjekt- og teknologiutvikling Forberedelse forstudier (5 stk) x x x Forstudier x x x x x x Kvalifiseringsprosess forstudier x x x x Søknadsskriving forprosjekter x x x x x Hovedaktivitet: Relasjonsbygging og utvikling av klyngen Gjennomføre informasjonsmøter ved forstudier x x x x Utarbeide visjon og strategi for HIT Nord-Norge x x x x x Møteplass 1 (planlegging og avvikling) x x x x Kartlegge behov for kompetansetiltak x x x x x x x x Møteplass 2 (planlegging og avvikling) x x x x Hovedaktivitet: Samspill med andre arenaprogram, virkemiddelapparat og offentlige myndigheter Nasjonal arenasamling Innhente informasjon vedr tilsvarende initiativ Møter, presentasjoner, informasjonsutveksling x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 6.0 Organisering Prosjektet utvikles og drives frem av aktiviteter i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har ukentlige møter, hvor aktiviteter planlegges og følges opp. Deltakere i arbeidsgruppa representerer både forskning, næringsliv og virkemiddelapparat. Styringsgruppa er sammensatt av representanter fra strategiske interessenter som innehar komplementær kompetanse. 11

Prosjektansvarlig: NST v/programleder Morten Amundsen Prosjektleder: Tove Normann, NST Arbeidsgruppe: Gunn-Hilde Rotvold, NST, Wenche Poppe, Innomed, Gjermund Hartviksen, Telenor R&D Styringsgruppe med representanter fra viktige interessenter Delprosjektene organiseres med utgangspunkt i hvilke aktører som er med i prosjektet. 8.0 Budsjett Prosjektets budsjett for tilsagnsperioden 2005 gjenspeiler prosjektets hovedaktiviteter, utvikling av prosjektet og delprosjekter, samt etablering av nettverket og drift av klyngen. Aktiviteter Kostnader Prosjektledelse 510 000 Prosjektmedarbeider 425 000 Arbeidsgruppemedlem 95 000 Møter, workshop, reiser etc 350 000 Administrative kostnader, dokumentasjon, info, web, innkjøp 220 000 Forstudie delprosjekter 400 000 SUM TOTAL 2 000 000 12