Om Concurrent e-learning design. Av Knut Arne Strand

Like dokumenter
1. Prosessbeskrivelse

1. MALBESKRIVELSER... 1

Understand IT Inkludering av IKT i undervisningen Project number: NO1- LEO

Concurrent E-Learning Design

1. Hvordan lykkes i CCeD-sesjonene

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Verktøy for forretningsmodellering

Faggruppe e-læring. Rapport fra arbeidet i 2002

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund oktober 2011

Studieplan 2019/2020

The BusinessModelCanvas - hvordan bruke BMC i grønn forretningsutvikling

Studieplan 2018/2019

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2017/2018

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet.

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang

AButvikling as. Etablere i Hedmark. en framtidsrettet og lønnsom samarbeidspartner. /etablereihedmark

Ny veileder: Samtidig Prosjektering

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

IT strategi for Universitet i Stavanger

CONCURRENT DESIGN Effek0v prosjektering basert på BIM BUILDING SMART NORGE

Utviklingssemester ved MatNat

Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

Business Model Canvas forretningsplanen visualisert på en side

Følg med på læringen underveis

Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Studieplan 2016/2017

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Kurs i markedsføring og kundebehandling. Ansvarlig: Marit G Engeset,

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

VEDLEGG A LEVERANSEBESKRIVELSE

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Modul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Training module on. Grant Contract LLP DK-LEONARDO-LMP

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Pilotprosjektet skal anskaffe, utvikle og sette sammen følgende deler til et helhetlig EVU-tilbud:

Studieplan 2017/2018

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Studieplan 2012/2013

Trine Marie Stene, SINTEF

Norsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Studieplan 2016/2017

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Prosjektstyring i IKT-støttede undervisningsopplegg

FORESPØRSEL NR.: Undervisningstjenester Prinsix DEL II Vedlegg 1 LEVERANSEOMFANG Side 1 av 9. DEL II bilag 1

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk

Du har ideene. Vi hjelper deg videre.

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

Sesjon 4B-5B: Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling Tittel og nye meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer?

Hvordan kjøpe SAP? Rolf Larsen Adm.Dir, Skye AS

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Forretningsutvikling. Anders Linga og Paul Sverre Røe, Proneo AS

MARS KURSHOLDERKURS. Studieforbundet Funkis. Kursholder: Nora Thorsteinsen Toft, Lent AS

Prosjektledelse - fra innsiden

Universitetspedagogisk basiskompetanse Universitetspedagogisk mappe

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

Mobilskole og vår forretningsmodell. Utviklingscamp Håkon Kalbakk

Studieplan 2016/2017

Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag.

Forretningsmodell. Utgitt av: estudie.no. Skrevet av: Kjetil Sander. Revisjon: 1.0 (Aug 2017)

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG

Studieplan 2017/2018

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård. Prosjekt 2018

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

STRATEGIPLAN. og gle SKRANEVATNET SKOLE [1]

Strategisk plan for Fridalen skole

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

Landsbynr. 11. IKT og læring

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER -Introduksjonssenteret

Transkript:

Om Concurrent e-learning design Av Knut Arne Strand

Bakgrunnen for ConCurrent e-learning Design (CCeD) Behov for en ny metode for utvikling av utdanningstilbud. Tverrfaglig samhandling og involvering er en stor utfordring i utviklingsprosjekter CCeD - En miks av Concurrent Design og Pedagogisk Design: Concurrent Design: En tverrfaglig samhandlingsmetode (som HiST har sett nærmere på) En serie sesjoner i et spesielt tilpasset samhandlingsrom Utviklet av NASA og ESA, Knut Øxnevad Tatt i bruk av Statoil, AkerReinertsen, Linjebygg, Redusere utviklingstid, redusere kostnader, multidisiplinær, i sanntid, gir struktur og fører til beslutninger Pedagogisk Design (Design av E-Læring): Analyse, Design, Utvikling, Implementasjon og Evaluering (ADDIE). Faglige, pedagogiske, teknologiske, leveransemessige og forretingsmessige behov

OM Concurrent E-Learning Design prosjektet Om prosjektet Deltakere i CCeD-prosjektet er TISIP, HiST/AITeL og NTNU/IDI. Norgesuniversitetet bidrar med midler. Diverse bedrifter (Telenor, Manpower, Lindorff, Aktiv Kapital, Gothia) er med på utprøving. Om forskningsmetode Vi har benyttet forskningsmetode Design Science Syv retningslinjer for Design Science basert forskning Design as an Artifact. Problem Relevance Design Evaluation Research Contribution Research Rigor Design as a Search Process Communication of Research 3

Hva omhandler CCeD-metoden A En prosessbeskrivelse. B En beskrivelse av aktuelle roller C Fire modeller D Diverse verktøy E Et samhandlingsrom og en infrastruktur 4

A Prosessbeskrivelsen Overordnet prosessbeskrivelse for ConCurrent e-learning Design (CCeD) prosessen. 5

A Prosessbeskrivelsen Sesjonsgjennomføringsprosessen i CCeD. 6

A Sesjonsplanen En retningsgivende sesjonsplan. 7

B Involverte roller Leverandøransvarlig Kundeansvarlig Beslutningsnivå Styringsnivå Prosjektleder Tilrettelegger (Fasilitator) Sesjonssekretær Utførende nivå Deltakende modellutviklere Ansvarlige modellutviklere Fagekspert(er) Lærer(e)/ instruktør(er) Pedagogisk designer(e) Student(er) Kunde Teknisk leveranseansvarlig(e) Forretningsansvarlig(e)

C Modeller som utvikles Fire kjernemodeller og tankekart som verktøy 9

D Verktøy som benyttes (Tankekartmaler) 10

D Verktøy som benyttes (Samhandling) 11

E - Om samhandlingsrommet Team A Forretning Team B Leveranse Arbeidsstasjoner og felles monitor for team A Arbeidsstasjoner og felles monitor for team B Ledelse av arbeidssesjoner Felles videoprosjektorer og skjermer Arbeidsstasjoner for tilrettelegger og sesjonssekretær Team C Pedagogikk Team D Faglig Arbeidsstasjoner og felles monitor for team C Arbeidsstasjoner og felles monitor for team D 12

E - Om samhandlingsrommet Fra en Concurrent Design sesjon ved HiST hvor Knut Øxnevad gjennomfører opplæring i metoden 13

CCeD Fem sesjoner og fire delmodeller Forretningsmodell Teknisk leveransemodell Designdokument Pedagogisk modell Faglig modell 14

CCeD Fem sesjoner Faglig modell Hvem er studentene? Hva er formålet med kurset? Hvilken relevant bakgrunnskompetanse har studentene? Hvilke krav stilles til forhåndskunnskap? Hvilke krav stilles til spesifikt faglig innhold? Finnes det andre tilsvarende kurs/opplegg? Hvilke ulike faglige tilnærminger til fagområdet kan være aktuelle? Hva skal læringsutbytte være - hva skal studenten beherske? Hvilke kriterier skal ligge til grunn for valg av lærestoff? Hvilke faglige hovedretninger finnes innenfor fagområdet? Bearbeiding av læringsmål gruppering, sekvens, bredde, dybde Hva finnes av aktuelt lærestoff innen fagområdet som kan benyttes? Hvilke faglige modeller, teorier, etc. skal være med? Hvilket faglig innhold skal kurset bygge på? (Temavalg og størrelse på ulike tema?) Hvordan skal lærestoffet settes sammen? Hvordan skal planen/ kursplanen bygges opp? Hvilket innhold, hvilke kilder, hvilken rekkefølge, hvilken sammensetning? Plan for ferdigstillelse av faglig innhold til kurset. I forhold til faglig innhold (læremateriell) må man vite: (Hvem, gjør hva, til hvilken tid, hvor lang tid vil det ta og hva vil det koste? Faglig modell i designdokument 15

CCeD Fem sesjoner Pedagogisk modell Hva slags læringstyper er studentene? Hva slags faglig bakgrunn og erfaring har studentene? Hvilke forskjellige ambisjoner, behov og motiver i forhold til kurset finnes blant studentene? Hvilke rammer og føringer (som kan påvirke pedagogske valg) finnes? Hva er studentene vant med i forhold til opplæring og ulike pedagogiske tilnærminger (individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, case)? Hvilke læringsaktiviteter kan benyttes? Hvilke læringsomgivelser kan benyttes? Hvordan kan underveisvurdering foregå? Hvordan kan sluttvurdering foregå? Hvilke pedagogiske tilnærminger (behaviorsime, kognitivisme, konstuktivisme, sosialkonstruktivisme, ) kan benyttes. Konkret beskrivelse av læringsaktiviteter som faktisk skal benyttes. Konkret beskrivelse av omgivelser som skal benyttes. Å beskrive konkret hvordan underveis- og sluttvurdering skal foregå. Å etablere et helhetlig pedagogisk opplegg fra begynnelse til slutt. Altså i hvilken sekvens læringsaktivitetene kommer, hvilke omgivelser som kreves, Plan for ferdigstillelse av pedagogisk opplegg for kurset. I forhold til pedagogisk opplegg (læringsaktiviteter og vurderingsaktiviteter) må man vite: (Hvem, gjør hva, til hvilken tid, hvor lang tid vil det ta og hva vil det koste? Pedagogisk modell i designdokument 16

CCeD Fem sesjoner - Teknisk leveransemodell Hvilket teknologisk erfaringsgrunnlag finnes hos involverte parter (utdanningsleverandør, ekstern kunde/eier, studenter, lærere,...)? Hvilke tekonologiske føringer finnes? Altså hvordan vil/kan kunden ha det rent teknisk - må vi bruke en bestemt type software - har vi tilgang til bredbånd Finnes det mulige flaskehalser i forhold til valg av teknologisk løsning og infrastruktur. Hvilke kategorier av teknologiske hjelpemidler kan man se for seg? (De som dekker faglige- og pedagogiske behov, administrative- og forretningsmessige behov, kommunikasjon, ) Hva finnes av mulige aktuelle teknologiske hjelpemidler innenfor hver kategori? Verktøy til: - Kommunikasjon mellom aktørene. - Produksjon av lærestoff - Formidling av lærestoff - Vurdering av studentene. - Teknisk støtte til adm., markedsføring, Konkret beskrivelse av verktøy som faktisk skal benyttes. Teknisk arkitektur, retningslinjer for teknisk bruk. Hvordan er forskjellige teknologiske løsninger tenkt benyttet. Demo av løsninger, skjermbilder, forklaringer,... Krav til infrastruktur (software hardware.) Plan for ferdigstillelse av teknologiske løsninger. (Teknologiske løsninger til produksjon og leveranse av kursopplegg.) I forhold til teknisk leveransemodel (teknologiske løsninger) må man vite: (Hvem, gjør hva, til hvilken tid, hvor lang tid vil det ta og hva vil det koste? Teknisk leveransemodell i designdokument 17

CCeD Fem sesjoner - Forretningsmodell Hva er intensjonen/ formålet med kurset. Hvilket marked eksisterer for kurset? Hvem er interessentene? Hvilke økonomiske føringer eksisterer? Finnes det administrative føringer som påvirker forretningsmodellen? Hvilke avtaler må etableres? (Hvem skal ha eierskap, rettigheter, ) Hvilke mulige kundesegment har vi? Hvilke mulige verdiforslag kan vi tilby kundene som en del av dette kursopplegget? (Hva er kundens motivasjon?) Hvilke kanaler kan benyttes til hvilke formål? Hvilke kunderelasjoner kan være aktuelle og mulige? Hvilke mulige inntektskilder finnes? Hvilke prismekanismer kan benyttes? Hvilke nøkkelressurser (aktiva) eksisterer? Hvilke nøkkelpartnere eksisterer? Hvilke kostnadsstrukturer kan være aktuelle? Hvordan kan tilbudet administreres? Hvilket kundesegment går vi mot? Hvilke verdier (verdiforslag) skal vi tilby? Hvilke kanaler skal benyttes til hvilke formål? Hvilke kunderelasjoner må ivaretas? Hvilke inntekstkilder skal vi basere oss på? Hvilke prismekanismer skal benyttes? Hvilke nøkkelressurser (aktiva) inngår? Hvilke partnere skal vi samarbeide med? Hvilke kostnadsstrukturer har vi? Administrativ løsning. Utarbeidelse/utforming av forretningsmodellen. Ferdigstillelse av forretningsmodell med aktiviteter og ansvarsfordeling. Presentasjon av forretningsmodellen. Forretningsmodell i designdokument 18

Hvem er studentene? Formålet med kurset? Hvilke føringer gjelder? Hvilket læringsutbytte skal studentene ha? Læringsmål? Hvordan skal studentene lære stoffet? Læringsaktiviteter? Rekkefølge og sammensetning for utvikling og leveranse? Utviklingsplan (prosjekt) og gjennomføringsplan (kurs)? CCeD Fem sesjoner og fire delmodeller Forretningsmodell Teknisk leveransemodell Designdokument Pedagogisk modell Faglig modell 19