Osen kommune Utvikling og Miljø Unni Juul Tørriseng Stavranveien 9 7748 SÆTERVIK MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/5400-7 Kirsti Jakobsen, 14.12.2016 1633/2/4. Søknad om fradeling av bolighus. Hjemmelshaver Unni Juul Tørriseng. Ovennevnte sak har vært oppe til behandling i Osen kommune, og følgende vedtak ble fattet: vektlagt at det er stor bygningsmasse og ikke drift finnes det forsvarlig. Fradelingen er også Kommunen har fattet vedtak som gjengitt ovenfor, jf forvaltningslovens 28.2. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag da brevet kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kom fram. Forvaltningslovens 29-32 inneholder bl.a. bestemmelser om adgangen til å forlenge klagefristen og om adgangen til å påklage vedtaket i de tilfeller klagefristen er oversittet. Ved henvendelse til kommunen kan du få ytterligere veiledning. Med hilsen Kirsti Jakobsen Postadresse 7740 Steinsdalen Telefon Telefon 72 57 82 00 Telefaks E-post postmottak@osen.kommune.no Besøksadresse 4360 06 00169 E-post www.osen.kommune.no
OSEN KOMMUNE Arkiv: 1633/2/4 Dato: 22.11.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 50/16 Hovedutvalget for Utvikling og Miljø 14.12.2016 Saksbehandler: Ivar Dybdahl 1633/2/4. SØKNAD OM FRADELING AV BOLIGHUS. HJEMMELSHAVER UNNI JUUL TØRRISENG. Vedlegg 1 Kart 2 Begrunnelse for ønsket fradeling og bruksendring Sakens bakgrunn og innhold: Unni Juul Tørriseng har søkt om å få dele fra et bolighus med om lag 500 m2 tomt på gnr. 2 bnr. 4 som har adresse Stavranveien 11. Det er to bolighus på tunet, søker bor selv i Stavranveien 9 som ligger nærmest til driftsbygningen. Hun skriver i begrunnelsen for ønsket om fradeling at søknaden om deling er et ledd i generasjonsskifte på bruket, da hennes sønn skal ta over jorda. Hun skriver videre at sønnens kone skal ta over nabobruket (saksbeh. opplysning: gjelder gnr. 2 bnr. 6), slik at det ikke er noe ønske om å ta over alt for mange hus. (Sønn og svigerdatter leier i dag jorda på både gnr. 2 bnr. 4 og gnr. 2 bnr. 6). I kommuneplanens arealdel har omsøkt område status LNF(R). Det må derfor gis dispensasjon fra arealbruksformålet, jf. plan- og bygningsloven 19-2. I følge NIBIO har bruket 43 dekar fulldyrka jord, 8 dekar innmarksbeite og annet areal utgjør om lag 41 dekar. Det eldste våningshuset er opprinnelig satt opp i 1890 og har en grunnflate på 78 m2. Det er betydelig restaurert. Det siste ble satt opp i 1981 og har en grunnflate på 88 m2. Det inneholder to leiligheter. Driftsbygningen er fra 1956 og er på 266 m2. Det er to mindre bygninger til på bruket, et stabbur fra 1959 på 28 m2 og et naust på 56 m2. Bruket hadde en periode egen drift med utgangersau. Nå er det sønn/svigerdatter som leier jorda til sitt sauehold.
Søknaden krever behandling etter jordloven 12: 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Andre punktum gjeld ikkje når jordskifteretten deler ein eigedom etter jordskiftelova 3-7. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Søknaden gjelder et bebygd areal på tunet på gnr. 2 bnr. 4. Slik sett vil en deling slik som omsøkt ikke være helt ideell, da det kan komme eiere inn som ikke har den samme toleranse for landbruksvirksomhet som nåværende eier. På den annen side er eiendommens dyrkede arealer forholdsvis beskjedne, og det er ikke egen drift her i dag. Det må derfor kunne sies at behovet for to boliger på driftsenheten ikke er tilstede. Søknaden medfører ikke endringer i områdets bruksstrukturer. Arealressursene blir ikke påvirket, men det kan sies at en forholdsvis stor del av brukets totale verdi berøres med en fradeling. Et generasjonsskifte gir heller i seg selv ingen automatisk anledning til fradelinger til øvrig familie eller andre, selv om det - forståelig nok - økonomisk vil lette en overgang for de som skal overta. Det vil neppe være miljømessige eller driftsmessige ulemper som oppstår som en følge av tiltaket. Alt i alt mener Osen kommune at et delingssamtykke etter jordloven 12 kan forsvares. Behandling etter plan- og bygningsloven (pbl): Søknaden må behandles etter pbl 19-1, 20-1 bokstav m samt 26-1. I LNF(R)-områder gjelder et generelt bygge- og fradelingsformål. Dispensasjon kan kun gis dersom fradelingen ikke fører til at hensynene bak arealformålene blir vesentlig tilsidesatt, jf. pbl. 19-2 andre ledd. Videre må fordelene med tiltaket være klart større enn ulempene. LNF(R)-formålet skal sikre landbruks-, naturvern- og friluftsinteresser. Det sentrale er dermed om disse hensynene blir vesentlig tilsidesatt som følge av fradelingen. Saken gjelder fradeling av en bebygd tomt i et bebygd område. Fradelingen fører ikke til endring av dagens bruk eller bebyggelse og kommunen kan ikke se at noen av formålene nevnt over blir vesentlig tilsidesatt.
Vurdering etter naturmangfoldloven (nml): Tiltaket er vurdert etter nml. 7, jf. prinsippene i nml. 8-12. Det er ikke registreringer i Naturbase eller Artsdatabankens kart som er til hinder for fradeling og vi anser derfor at fradelingen i svært liten grad vil berøre naturmangfold. Kunnskapsgrunnlaget (nml. 8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse hensyn som skal vurderes sammen med plan- og bygningsloven. I og med at naturmangfold i svært liten grad berøres av tiltaket og det ikke kan påvises effekter på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven 9 12. Vurdering etter kulturminneloven (kml): Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner jf. kml. 4 i området. Området er heller ikke fredet ved enkeltvedtak jf. kml. 20 eller 22a. Vurdering av samfunnssikkerhet Tiltaket berører ikke hensynssone for drikkevann, ras- og skredfare, flomfare, kvikkleire, brann-/eksplosjonsfare, høyspenningsanlegg eller støy. Vurdering av folkehelse Tiltaket fører ikke til endringer i fysisk miljø som vurderes å ha negativ helsekonsekvens. Tiltaket påvirker heller ikke livsstilsfaktorer eller sosiale miljøfaktorer i negativ retning. Vurdering: Etter en samlet vurdering av alle relevante forhold finner Osen kommune at omsøkt fradeling bør tillates ved at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdisponering og pbl. 19-2 og tillatelse til deling i medhold av jl. 12 og pbl. 20-1 jf. 26-1. Tiltaket vurderes til ikke å være i strid med prinsippene i nml. 8-12. Oppsummering: Saken har vært til høring hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune, som ikke har spesielle merknader utover at eiendommen fortsatt vil ha formålet LNF etter fradeling og at alle tiltak som ikke er i tråd med LNF-formålet må omsøkes. Rådmannens innstilling:
vektlagt at det er stor bygningsmasse og ikke drift finnes det forsvarlig. Fradelingen er også Saksprotokoll i Hovedutvalget for Utvikling og Miljø - 14.12.2016 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: vektlagt at det er stor bygningsmasse og ikke drift finnes det forsvarlig. Fradelingen er også Roar Leirset Rådmann.