- For deg som er opptatt av småfe

Like dokumenter
Organisasjonsutviklingsprosjektet «BÆrekraft» Ås, 22. februar Ken Lunn

Småfenæringen: Største sektoren i norsk jordbruk

Norsk Sau og Geit. Informasjon om organisasjonen og viktige interesseområder! Februar 2018

Gruppearbeid 10.mars 2018

UTDRAG AV ÅRSMELDING - MÅLT MOT DE SEKS STRATEGIMÅLENE TIL NSG

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Norsk Sau og Geit. Informasjon om organisasjonen og viktige interesseområder! Februar 2019

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Dyreetikkonferanse Oslo 21/11. Hva mener næringen om ulven? Husdyrnæringens syn på ulv og ulveforvaltning

FOLLDAL KOMMUNE. Rådmannen. Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO. Fra møtet i Kommunestyret den , sak nr.: 7/08.

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

REFERAT. Fra møtet i Gjetarhundrådet mandag 5. desember kl Møtet ble holdt i sekretariatet i NSG i Parkveien 71.

Kommunikasjonsplan for NSG

UTDRAG AV ÅRSMELDING - RESULTATER MÅLT MOT DE SEKS STRATEGIMÅLENE TIL NSG. - på lag med naturen

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

Rep.møte Tlf E-post:

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Høring om Forskrift om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

NSGs krav til raser og raselag

Beitebruksplan Leksvik kommune

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Geitavlen i stor endring

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Potensialet i utmarka for kjøttproduksjon. Beiteseminar, Beitostølen 2013

-Stålkontroll med Sauekontroll

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Sør-Jæren sau og geit. Medlemsskriv høsten 2019

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Hva er verdien av beitegraset?

Referat fra ÅRSMØTE I SØR-JÆREN SAU OG GEIT Varhaug Misjonshus 29. januar 2019 kl

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

ØKT TRYGGHET OG GODE RABATTER

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Samvirke endres forventning og tilpasning på bruksnivå. Chr. Anton Smedshaug

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utdrag fra NSGs årsmelding Kort omtale av aktiviteter og resultater gjennom året

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka Sted: Quality hotell, Gardermoen

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet

1. Styret vara Geir Amrud 2. vara Erik Ellingsberg 3. vara Øyvind Myhrsveen. Anders G. Fretheim og Øyvind Rønningen

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

Modeller for organisering av beitelag

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Vi får Norge til å gro!

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD

Interesselaget for farga spælsau ble stiftet 19.mars 2011 på Sandefjord Motorhotell i Vestfold.

FKT prosjektet

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Representantskap, styre, ansatte og gjester.

Styringsgruppa per :

Framtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit

Følgende endringer ønskes foretatt i forskrift om vern av Villsau frå Norskekysten

Nystad, 40 mål, ikke hverken eller..

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Innhaldet i beitebruksplan i Gol

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

REFERAT FRA ÅRSMØTE i BUSKERUD SAU OG GEIT 22.februar 2014 SOLE HOTELL, NORESUND

Referat fra årsmøte på Rødberg Buskerud Sau og Geit

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

AKERSHUS SAU OG GEIT Årsmelding 2006

Opplæringsplan for NKK og Studieforbundet natur og miljø 2015

Utdrag fra NSGs årsmelding Kort omtale av aktiviteter og resultater gjennom året

Handlingsplan Rovvilt

Ny Giv Tjen penger på sau

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

Årsmelding 2015 Akershus Sau og Geit

Fagtur i Utmarksrådet - Norsk Sau og Geit august 2012

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

ØKT TRYGGHET OG GODE RABATTER

3,65 % driftskreditt: skreditt:% Ny rente. y rente. Vi feirer 100 år. og setter ned renten på driftskreditt. I hundre år har vi finansiert norsk

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak - høringsuttalelse fra Norsk Sau og Geit (NSG)

Nytt fra avlsarbeidet

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon

FRA MØTET I AVLSRÅDET FOR GEIT

Transkript:

- For deg som er opptatt av småfe

Visste du at: Vi har hatt sauehold i Norge siden bronsealderen. Norske sauer produserer årlig 4.500 tonn ull med en førstehåndsverdi på 250 millioner kroner. Det er rundt 15.000 saue- og geitebønder i Norge i dag. Det er mer enn 1 million vinterfôra sauer og 35.000 geiter i norsk landbruk. Hvert år slippes 2,3 millioner sauer og lam og 40.000 geiter og kje på utmarksbeite i norsk natur. Utmarksbeiting er med på å sikre leveområdene til over 300 arter på den norske Rødlista over truede plantearter. Bare 2,7% av landarealet i Norge er dyrkamark, mens 85% har et vegetasjonsdekke som er tilgjengelig som beiteareal for husdyr. Hvert år produseres 25.000 tonn lammekjøtt her i landet. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg saue- og lammekjøtt hvert år. Årlig produseres 22.000 tonn geitemelk i Norge. Av dette lages blant annet 500 tonn ekte geitost. Norske husdyr høster årlig 300 millioner fôrenheter på utmarksbeite, tilsvarende en milliard kroner i fôrverdi. Av dette sørger småfe for 2/3. Fôruttaket fra utmark kan økes til 700 millioner fôrenheter, som er mer enn en fordobling. Dersom fôruttaket i utmark skal erstattes med beiting på fulldyrka grasareal, trengs 2 millioner dekar. Dette utgjør ¼ av landets samla areal av fulldyrka jord.

Norsk Sau og Geit Norsk Sau og Geit (NSG) er en medlemsorganisasjon for saue- og geiteholdere. Laget ble stiftet i 1947, og har 18 fylkeslag, nærmere 400 lokallag og mer enn 11.000 medlemmer. NSG ivaretar småfeholdernes interesser ved å fremme et rasjonelt og lønnsomt sau- og geitehold, trygge beiteretten og stimulere til samarbeid i produksjon og omsetning. Virksomheten omfatter administrasjon og medlemskontakt, informasjon internt og overfor storsamfunnet, utviklingsarbeid innen sau- og geitavl, klipping og ullhåndtering, gjeterhund, samt en rekke oppgaver innen utmarks- og beitebruk. Vi samarbeider nært med andre landbruksorganisasjoner, offentlige forvaltningsinstanser og politiske miljø. Blant annet blir det lagt ned mye arbeid fra NSGs side i forbindelse med jordbruksforhandlingene, med innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som forhandler på næringens vegne. I tillegg har vi hvert år eget møte med Landbruks- og matdepartementet før jordbruksforhandlingene. Du finner oss på Ås i Akershus, hvor vi har kontorer i egne lokaler i sentrum. NSG har rundt 20 fast ansatte medarbeidere.

Avl og semin NSG har ansvaret for avlsarbeidet på sau og geit, og driver et effektivt og målrettet arbeid med å forbedre produktkvaliteten og å redusere kostnadene i produksjonen. Avlsarbeidet endrer dyra, og vi legger stor vekt på at dyrevelferden samtidig blir ivaretatt. Sunne, funksjonelle dyr som kan hente maten sin i utmarka, er en forutsetning for den norske småfenæringa. Enkel inseminering Norge har vært et foregangsland i å utvikle en enkel inseminasjonsmetode både på sau og geit, som gjør at bonden selv kan legge inn sæden i ei søye eller ei geit som kommer i naturlig brunst. NSG har to seminstasjoner for værer og en seminstasjon for bukker. Vi sender fersk og frossen sæd til småfeholdere over hele landet. Tilgjengelig for alle Gjennom småfeholdernes store innsats mot felles avlsmål, ligger det norske avlsarbeidet på sau på topp i Europa, og avlsarbeidet på geit er nå på høyde med det beste i andre land. Vi har en organisering som sikrer at de beste hanndyrene kommer på seminstasjonen og blir tilgjengelig for alle. Semin er derfor et viktig avlstiltak som vi gjennomfører bedre enn noe annet land. Den norske modellen med samvirkeavl skal vi ta godt vare på! Genetisk mangfold I Norge er det registrert mer enn 20 ulike saueraser/-varianter og 5 geiteraser. For mange av rasene har eierne etablert egne interessegrupper eller raselag. NSG har samarbeidsavtaler med de fleste av disse raselagene. Samarbeidsavtalene omfatter blant annet faglig og praktisk støtte til lagenes arbeid innenfor NSGs interesse- og arbeidsfelt.

Utmark og beiting Beiting og utnytting av beiteressursene i utmarka er hovedgrunnlaget for all produksjon i småfenæringa i Norge. Her produseres ren, norsk mat på en fornybar, miljøvennlig norsk beiteressurs. Grunnpilaren Beiting er også grunnpilaren i den tjenesten beitenæringa gjør overfor storsamfunnet. Småfe som beiter er viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet. De bidrar til å holde gjengroinga tilbake og dermed kulturlandskapet åpent, samt å opprettholde bosetting og levende bygder. Utmarksrådet, oppnevnt av styret i NSG, skal ta seg av beite- og utmarksrelaterte saker i samarbeid med ansatte i sekretariatet. Viktige arbeidsoppgaver er knyttet til: sikring av beitebrukernes interesser i utmarka arealforvaltning og utnytting dyrevelferd og helse på utmarksbeite rovviltproblematikk høringsuttalelser innen fagfeltet rådgivning og oppfølging av enkeltsaker.

Gjeterhund NSG vil legge til rette for utvikling og størst mulig praktisk bruk av gjeterhunder i norske småfehold. Gode gjeterhunder bidrar til mer effektiv og mindre stressende håndtering av saueflokkene. Organisering For å ta seg av saker som gjelder gjeterhund, har styret oppnevnt et eget gjeterhundråd. I tillegg finnes gjeterhundnemnder og -lag på fylkes- og lokalplan. Blant oppgavene er arbeidet med å sikre gjeterhundrasenes utvikling og ivareta de gode bruksegenskapene bidra til å utdanne og videreutvikle et tilstrekkelig antall instruktører og dommere legge forholdene til rette for stor deltakelse på gjeterhundprøver lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Klipping og ullbehandling Ull utgjør 10-15 prosent av produksjonsinntektene i saueholdet. Styret i Norsk Sau og Geit har et eget ullog klipperåd som, sammen med de ansatte, tar seg av spørsmål knyttet til ull og ullhåndtering. Opplæring NSG arbeider også for å bevare et eget miljø for saueklippere og ullhåndterere her i landet, blant annet ved å arrangere en rekke klippekurs og sørge for at det arrangeres Norgesmesterskap hvert år. Innsamling NSG har samarbeidsavtaler med Norilia og Fatland ull om godtgjørelse til lokallag som organiserer innsamling av ull fra saueholderne.

Informasjon NSG driver et omfattende informasjonsarbeid både i forhold til sine medlemmer, presse og massemedier, og overfor samfunnet for øvrig. Medlemsbladet Sau og Geit kommet ut med 6 årlige utgaver. Disse omfatter til sammen mer enn 400 sider med gårdsreportasjer, fagartikler om avl, beitebruk, fôrproduksjon og fôring, klipping og ullhåndtering, dyrehelse og dyrevelferd og gjeterhund med mere. Bladet inneholder også nyheter fra hele organisasjonen, samt relevante annonser fra de fleste aktuelle produsenter og leverandører av utstyr til næringen. På NSGs internettsider, www.nsg.no, finnes omfattende informasjon om hele organisasjonens virksomhet, inkludert egne sider for fylkes- og lokallag. Fagdatabase Under nettsidene finnes også en egen kunnskapsdatabase med fagstoff i form av artikler og andre dokumenter med relevans til de fagområdene småfeholdet er opptatt av. Dette omfatter publikasjoner knyttet til forskning, prosjekter, utredninger og frittstående fagartikler. Målet er at dette skal være en arena der de fleste fagspørsmål med tilknytning til sau- og geitehold er belyst. Databasen er tilgjengelig for alle, og baseres på søkefunksjon på fagområde, tema, forfatter og/eller andre relevante søkeord.

Bli medlem av NSG du også! Dette får du igjen: En organisasjon som står på for deg, og arbeider for en bedre framtid og økonomi i småfenæringa gjennom politisk nettverksarbeid og faglig utvikling på en rekke områder knyttet til sau- og geitehold. Faglig og sosialt stimulerende fellesskap lokalt, regionalt og nasjonalt. 6 årlige utgaver av medlemsbladet Sau og Geit og oppdatert internettside. Rabatt på juridisk bistand og forsikring. Kurstilbud Medlemsbutikk Ta kontakt på telefon eller klikk deg inn på «Bli medlem» under «Om NSG» på nettsidene våre. Besøksadresse: Moerveien 2A, N-1430 Ås Postadresse: Postboks 104, N-1431 Ås Telefon: (+47) 950 96 060 E-postadresse: nsg@nsg.no Hjemmeside: www.nsg.no www.hennumtb.no - 01.13-10.000