Geologi Rv. 714 Stokkhaugen - Melvatnet Skredfarevurdering O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi na g e n Nr. 2007092504-002 Region midt Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon 2009-06-15
Oppdragsrapport Nr. 2007092504-002 Labsysnr. Region midt Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Geologi Rv. 714 Stokkhaugen - Melvatnet Skredfarevurdering Rv. 714 Stokkhaugen - Melvatnet Skredfarevurdering www.vegvesen.no UTM-sone Euref89 Ø-N 33 22850-7041230 Oppdragsgiver: Antall sider: Plan- og prosjektering /Rømyhr 6 Dato: Antall vedlegg: 2009-06-15 2 Kommune nr. 1613 Kommune SNILLFJORD Utarbeidet av (navn, sign.) Ine Gressetvold 0 Antall tegninger: Papirarkivnummer Ud900A Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Kontrollert StigLi På oppdrag fra Prosjektet rv. 714 Stokkhaugen - Melvatnet er området i Snilldalen besiktiget med hensyn på skredrisiko. Dette ønskes vurdert med bakgrunn i at vegtraséen er flytta etter vedtatt KU-linje. Det er tatt utgangspunkt i aktsonhetskartene for stein- og snørskred som ligger på www.skrednett.no. Befaringene ble foretatt sommeren 2008 og observasjoner ble gjort fra ustukket linje. Ved tunnelpåhugget for Snilldalstunnelen er det observert et område der det kan bygges opp noe is. Dette kan sikres med tunnelportal og issikring på selve fjellflata. Det er registrert snøskred som har tatt liv i 1902, men det er generelt liten risiko for snøskred i området. Terrengformasjonene er i tillegg slik at snøskred vil følge søkk i fjellsiden. I disse områdene vil vegen ligge på høge fyllinger, slik at eventuelle snøskred vil hindres i å nå vegen. Det er ikke registrert fjellhammere som kan gi steinsprang til vegtraseen. De høge fjellskjæringene som skal bygges, må utformes på en slik måte at det ikke skapes nye potensielle raspunkt. Emneord: skred, ras, steinsprang Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall Plan- og prosjektering
Ud 900Ar02 Sveis2007092504-002 1. BAKGRUNN På oppdrag fra Prosjektet rv. 714 Stokkhaugen Melvatnet er området i Snilldalen besiktiget med hensyn på skredrisiko. Dette ønskes vurdert med bakgrunn i at vegtraséen er flytta etter vedtatt KU-linje. Inspeksjonen ble foretatt sommeren 2008 og observasjoner ble gjort fra ustukket linje, til dels med bruk av kikkert. GPS ble benyttet for lokalisering av observasjonspunkter og observasjoner er dokumentert med fotografier. 2. BAKGRUNNSMATERIALE Det er tatt utgangspunkt i aktsomhetskartene for stein- og snøskred som ligger på www.skrednett.no. Norges vassdrags- og energidirektorat, (NVE) er ansvarlig for Skrednett, og Norges geologiske undersøkelse (NGU) forvalter databasen. Datagrunnlaget kommer fra ulike kilder. På sin webside opplyser NGU om skredkartene: Skredfareområde: Område med potensiell fare for stein eller snøskred. De skredfarlige områdene er arealer som må underlegges spesielle aktsomhetskrav og anvendes av planleggere i kommune og fylkeskommuner som skal foreta valg og tilrå plassering av utbyggingsområder, samferdselstraseer og installasjoner. Områdene er ikke detaljerte nok angitt til å gi fullgod informasjon om stabiliteten i og ved et gitt utbyggingsområde. Innholdet i datasettet fritar dermed ikke den enkelte utbygger fra kravet i Plan- og bygningsloven om at en utbygger selv må skaffe seg oversikt over eventuell skredfare før bebygging kan finne sted. Til dette kreves det i de aller fleste tilfeller eksperthjelp fra geoteknisk kyndig fagperson og mer detaljert kartlegging. Utsnitt av samlet potensielt skredfareområde i Snilldalen er gitt i figur 1. Hele området i Snilldalen er angitt som potensielt skredfarlig, og en person er omkommet i en snøskredulykke ved hogstarbeid tidlig på 1900-tallet, se figur 2. Det er angitt store områder med snøskredfare, mens steinskredfaren er angitt i mer spesifikke områder, se figur 3. Snøskredkartet baserer seg på Forsvarets faresonekart. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 1 av 6
Ud 900Ar02 Sveis2007092504-002 Figur 1: Aktsomhetskart, snø- og steinskred fra skrednett.no Rosa farge angir potensielle fareområder. Figur 2: Aktsomhetskart, snøskred med angivelse av ulykke fra skrednett.no Rød farge angir løsneområde, og lysere rød fare angir nedslagsområde. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 2 av 6
Ud 900Ar02 Sveis2007092504-002 Figur 3: Aktsomhetskart, steinskred fra skrednett.no Rød farge angir løsneområde, og lysere rød fare angir nedslagsområde. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 3 av 6
Ud 900Ar02 Sveis2007092504-002 3. OBSERVASJON I Snilldalen er vegtraséen lagt i sideskrått terreng (< ca. 25º) som er dekket av tett skog, hogstfelt og myrer, med fjellhammere på oversida. På strekningen langs dalsida går traséen stedvis i høge skjæringer og på store fyllinger. Skjæringsutslagene ser store ut, da det er lagt inn relativt mektige løsmasser, for å være på den sikre sida i forhold til regulert eiendomsinngrep. Hele vegtraséen er befart, med fokus på steinsprang og tegn på snøskredaktivitet. Beskrivelsen referer seg til profilnummer for planlagt riksvegtrasé, se plankart (vedlegg 1). Det er også tatt med et punkt ved Glashylla, nær enden av reguleringsplanforslaget. Profil 20 200-20 330 På denne strekningen er det ensidig fjellskjæring som forskjæring til Snilldalstunnelen. Skrednett.no angir området som faresone for både snøskred og steinsprang (delvis). Terrenget i området har en helning på 22º. Grunnen består av et tynt lag med myr/løsmasser på fjell, og det er hogstfelt og løvskog i området. Berget er oppsprukket av eksfoliasjonssprekker, parallelt med dalsida. Det observeres ingen hammere over planlagt trasé, og heller ingen blokker i veglinja.. Det observeres ei blankskurt flate som det er en del vatn på over planlagt vegtrasé, se vedlegg 2. Profil 20 330-20 700 I dette området skal vegen ligge på ei høg fylling, og vegtraséen er plassert akkurat i grensa for aktsomhetsområde. Det er i dette området at snøskredulykken i 1902 er angitt, men det er usikker angivelse. Det er ingen hammere over vegtraséen som kan gi steinsprang. Snøskredaktivitet er vanskelig å finne spor etter, da det er spredt skog i området. Profil 20 700-21 180 Vegen ligger her i 2-sidig skjæring, og akkurat i grensa for aktsomhetsområdet. Vegen ligger i et relativt flatt hogstfelt, med stedvis fjell i dagen. Et stort steinskred i området er godt synlig fra dagens riksveg. Ved studie av den gjenstående fjellsida er det fortsatt noen løse blokker oppe i fjellet. Hovedura og de absolutte yttergrensene for steiner fra skredet er målt inn med GPS, og ingen av steinene har utløp til planlagt vegtrasé. Profil 21 180-21 350 Vegen ligger på ei stor fylling og er plassert akkurat i grensa for aktsomhetsområdet. Terrenget er relativt bratt på oversida, med hogstfelt og liten lauvskog i området. Terrenget er myrlendt med flere små bekker. Det er ingen tegn til snøskred eller steinsprang. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 4 av 6
Ud 900Ar02 Sveis2007092504-002 Profil 21 350-22 300 Vegen følger i all hovedsak en gammel skogsbilveg, og ny veg får stort sett ensidig skjæring. Ut fra aktsomhetskartet er den nye traséen plassert akkurat i grensa. Det er delvis fjell i dagen og delvis mektige løsmasser. Det observeres ingen blokker eller nedfall fra steinsprang. Det virker også lite trolig at det kan gå snøskred i dette området. Ved profil 22 050 vil vegen ligge tett inntil ei bratt ur og en fjellhammer, se foto 3. Ura er ikke aktiv, da alle steinene er mosegrodde. Profil ca. 25 200 Nedenfor Glashylla Det er ikke avklart akkurat hvor vegen nedenfor Glashylla skal legges. I dette området er det avmerka aktsomhet for både snø- og steinskred på et mindre område. Dette strekker seg også over dagens veg. Det er ikke registrert noen hendelser på vegen i dette området. Det har i de seinere år ikke bygd seg opp noen snømengder på Glasshylla, da det er såpass bratt. 4. VURDERING For reguleringsplanen for vegtraséen i Snilldalen er det viktig å skille mellom - Risiko for skred pga. naturlige forhold - Risko pga. menneskers inngrep i naturen 4. 1 Risiko for skred pga. naturlige forhold Angivelse av skredfare på skrednett.no gjelder denne kategorien skredrisiko. Under oppsummeres med referanse til profilnummer. Profil 20 200-20 330 Det er ingen tegn på løvskogen at det er et snøskredområde og heller ingen observasjoner av blokker (steiner) som tyder på steinsprang til den nye traséen. De to blankskurte fjellflatene med vannsig, kan danne is som ved nedsmelting kan gi isras. Det er usikkert om dette kan nå vegen, men det er enkelt å sikre med isnett. Profil 20 330-20 700 Det er ikke registrert noen tegn i området som tyder på skredaktivitet. Likevel er det anbefalt at alle fyllinger i dalsøkk som snøskred kan tenkes å følge, bygges som bratte fyllinger for evt. å stoppe snøskred. Profil 20 700-21 180 Registreringene av utløpsgrense for det store steinskredet viser at evt. nye nedfall ikke vil nå planlagt veg. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 5 av 6
Ud 900Ar02 Sveis2007092504-002 Profil 21 180-21 350 Det er ikke registrert noen tegn i området som tyder på skredaktivitet. Likevel er det anbefalt at alle fyllinger i dalsøkk som snøskred kan tenkes å følge, bygges som bratte fyllinger for evt. å stoppe snøskred. Profil 21 350-22 300 Det er ingen skredaktivitet i fjellhammeren eller ura i dag. Det er viktig å ikke røre verken urmassene eller fjellsida, da dette vil medføre et stort arbeid med stabilisering. Profil ca. 25 200 Nedenfor Glashylla Observasjonene tyder på at det ikke er skredrisiko. 4.2 Risiko pga. menneskers inngrep Menneskeskapt risiko langs et veganlegg er i stor grad avhengig av teknisk løsninger og tiltak. Slik risiko kan reduseres eller fjernes ved egnet geometrisk løsning (for eksempel helningsvinkel for vegskjæring og avstander til vegbane) og/eller egna tekniske tiltak (for eksempel bergsikring og fangvoller). Berget er gneis, med eksfoliasjonssprekker parallelt med dalsida. Disse heller mot vegtraséen med omtrent 25-40 grader. I tillegg er det flere andre sprekkesett langs traséen. For de høye fjellskjæringene er det viktig å optimalisere utforming og sikringsomfang før og under bygging. Dette kan gjøres med tilstrekkelig grøft og sikringsmidler, både i fjellskjæringa og for løsmassene over berget. Det er ikke avdekka spesielle forhold som gjør det spesielt utfordrende å sikre de nye skjæringene. 5. KONKLUSJON Ved tunnelpåhugget for Snilldalstunnelen kan tunnelportal og issikring sikre mot nedfall av is i området. Det er registrert snøskred som har tatt liv i 1902, men det er liten risiko for snøskred i området. Terrengformasjonene er slik at snøskred vil følge søkk i fjellsiden. I disse områdene vil vegen ligge på høge fyllinger, og det er anbefalt å bygge disse med bratt fyllingskant på oversida. Det er ikke registrert fjellhammere som kan gi steinsprang til vegtraseen. De høge fjellskjæringene som skal bygges, må utformes på en slik måte at det ikke skapes nye potensielle raspunkt. Region midt - Ressursavdelinga Vegteknisk seksjon Side 6 av 6
Ud900Ar02 Rv.714 Stokkhaugen Melvatnet, skredfarevurdering Bilde 1: Oversiktsbilde fra omtrent profil 20 200 til profil 21 150. Vedlegg 2 s. 1/4
Ud900Ar02 Rv.714 Stokkhaugen Melvatnet, skredfarevurdering Bilde 2: Steinskred ved profil 20 950. Bilde 3: Oversiktsbilde fra omtrent profil 20 150 til profil 21 350 Vedlegg 2 s. 2/4
Ud900Ar02 Rv.714 Stokkhaugen Melvatnet, skredfarevurdering Bilde 4: Oversiktsbilde fra omtrent profil 20 950 til profil 21 400 Vedlegg 2 s. 3/4
Ud900Ar02 Rv.714 Stokkhaugen Melvatnet, skredfarevurdering Bilde 5-7: Fjellsida ved profil 22 070, fjellet vil ikke berøres og urmasser bør ikke røres Vedlegg 2 s. 4/4