Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Like dokumenter
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Anbefalt helseundersøkelse av flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Avdelingsdirektør Bente Moe, avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

En oversikt over tilgjengelige ressurser

RVTS Midt Jur. Rådgiver Leif Strøm. Tema for presentasjonen

Rett til helsehjelp for asylsøkere og flyktninger. 9. November 2015 Bente E. Moe, avdelingsdirektør for minoritetshelse og rehabilitering

Tilsyn med bokvalitet i Asylmottak (sentralisert og desentralisert ) - i Gjøvikregion. Nøkternt men forsvarlig?

Rett til helsehjelp for asylsøkerbarn og barn uten lovlig opphold i landet

Likeverdige helse- og omsorgstjenester for innvandrerbefolkningen. Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver avd. for minoritetshelse og rehabilitering

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

RETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Deres ref Vår ref Dato

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Ressurssenter for migrasjonshelse

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Finansiering av helsetjenester til asylsøkere

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Migrasjonssituasjonen i verden/norge

Opptrappingsplan for rusfeltet

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

Veiledende materiell en introduksjon

Integrering og folkehelse

Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk

Signaler i Prop.1 S ( ), pågående arbeid og satsninger

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Beregnet til. Helsedirektoratet. Dokument type. Notat. Dato. Juni 2016 NOTAT PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV OG HELSETJENESTILBUD TIL ASYLSØKERE

Halden kommune Helse og omsorg FLYKTNING HELSETEAM (FHT)

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 Se meg!

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Situasjonen etter «flyktningestrømmen» - Hva sier statistikken?

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Dagsmøte asylsituasjonen

Bruk av kommunepsykologer i arbeidet for økt gjennomføring i videregående opplæring

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Nidaroskongressen

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017:

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

Samhandlingsreformen

Tiltakskatalog helsestasjon

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Et stykke igjen til likeverdige tjenester

Nasjonale faglige retningslinjer

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Oslo universitetssykehus HF

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Kontorfaglig seminar Pakkeforløp psykisk helse og rus: hvordan går det etter oppstart ?

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Transkript:

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1

2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst og 2 selvmordstanker» 07.03.2016

Helsedirektoratets arbeid med psykososial oppfølging av asylsøkere / flyktninger 3 07.03.2016

Brev til Fylkesmenn 12.11. 2015 / 8.1. 2016: I brevet ba Helsedirektoratet fylkesmennene i samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) å avholde samlinger med kommuner, spesialisthelsetjenesten, Driftsoperatørforum, lokale mottak mfl. 4 07.03.2016

Sentrale Temaer 1. Flyktninger og asylsøkeres rett til likeverdige helse- og omsorgstjenester 2. Flyktninger og asylsøkeres helse 3. Forebygging av psykososiale problemer 4. Forebygging av rusmiddelproblemer 5. Identifisering og oppfølging av sårbare flyktninger og asylsøkere 6. Barns spesielle behov 7. Ansvar og organisering Flyktningehelseteam 10. Kommunikasjon via tolk

P.t. 12/ 19 fylker planlagt samling RVTSenes rolle viktig (finansiering) Kontinuerlig oppfølging av signaler 6 07.03.2016

Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen. Retten til helsehjelp for asylsøkere gjelder fra de kommer til Norge for å søke asyl. Retten omfatter somatisk og psykisk helsehjelp fra kommune- og spesialisthelsetjeneste, inkludert hjelp for rusmiddelproblemer. Gravide har rett til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. De har også rett til svangerskapsavbrudd. Personer uten lovlig opphold har rett til øyeblikkelig helsehjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Barn og gravide har tilnærmet fulle rettigheter til helsehjelp. 7

Flyktninger og asylsøkeres helse De fleste som kommer har god fysisk og psykisk helse Men mange kan ha vært utsatt for belastninger. Forekomst av psykiske lidelser særlig høy blant flyktninger og asylsøkere som har opplevd krig, tortur og andre traumatiske hendelser. Opplevelser og erfaringer i mottakslandet har ofte større innvirkning på den psykiske helsen enn opplevelser før og under migrasjonen Psykososiale plager kommer i skyggen av somatisk sykdom og smittevern ved ankomst. 8

Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022)

Forebygging av psykososiale problemer Breddetilnærming - Alle sektorer bør bidra Sosial støtte og aktivisering er viktig for å skape struktur i en vanskelig hverdag Det bør tilrettelegges for innflytelse på egen livssituasjon og for å fremme mestring Bruk flyktninger og asylsøkeres egne ressurser Kultursensitiv tilnærming

Forebygging av rusmiddelproblemer Rusmiddelbruk oppgis ikke som et stort problem på norske mottak, men det forekommer. Det kan være sammenheng mellom utvikling av problematisk rusmiddelbruk og ventetid i mottak. Beskyttelsesfaktorer svekkes i takt med lengde på oppholdet, samtidig som nye risikofaktorer utvikles. Flere asylsøkere anser alkohol som den største utfordringen i ventefasen etter ankomst til Norge. (E. Freng, KoRus Oslo 2012)

Identifisering og oppfølging av sårbare flyktninger og asylsøkere Personell i mottak må kunne identifisere risikogrupper og iverksette forebyggende tiltak. De må ha god kjennskap til tilbudene i kommunen. De som trenger bistand for psykiske og psykososiale problemer skal ivaretas i det ordinære tjeneste- og behandlingsapparatet. Det må legges til rette for god informasjonsflyt og samhandling mellom mottak, kommune og spesialisthelsetjeneste. Kommunen må sikre at asylsøkere og flyktninger får et lett tilgjengelig, godt og likeverdig tilbud når de trenger oppfølging og henvise til spesialisthelsetjenesten, som BUP og DPS.

Barns spesielle behov Barn som har vært utsatt for store påkjenninger trenger spesiell oppmerksomhet Opphold ved mottak kan oppleves belastende i seg selv. Barn i mottak skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjonog skolehelsetjenesten

Barn som bor med foreldre Foreldres evne til å ivareta foreldrefunksjon er avgjørende for forebygging av psykiske vansker og lindring av oppståtte problemer Traumatiserte familiemedlemmer kan ha utfordringer i reetablering av familiefunksjoner og ha behov for særskilt oppfølging gjennom foreldrestøttende tiltak Barne- ungdoms- og familiedirektoratet skal i samarbeid med UDI starte foreldreveiledning (ICDP) i grupper som en pilotering i 11 kommuner UDI har også et dialogbasert veiledningsverktøy kalt «Foreldre i Norge»

Ansvar og organisering Kommunen står fritt til å organisere sine tjenester Kommunen har ansvar for at alle som oppholder seg i kommunen har tilgang til helsehjelp og må sikre informasjon og tilgang til helsetjenester for beboere i mottak. De fire regionale helseforetakene skal sørge for at det tilbys spesialisthelsetjenester, inkludert tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern Ved behov kan kommunene be om råd og støtte fra spesialisthelsetjenesten Helsedirektoratet anbefaler tverrfaglige helseteam (Flyktningehelseteam) 15

Flyktningehelseteam Modell for å organisere et tverrfaglig arbeid tilpasset kommunens behov Teamet kan bemannes med lege, psykolog, sykepleiere, helsesøster og personer med sosialfaglig og flerkulturell kompetanse Kan inkludere både kommune og spesialisthelsetjeneste Bør ha en aktiv oppsøkende tilnærming Ikke alternativ til ordinære tjenester, men veien inn!

God kommunikasjon via tolk Rettsikkerhet og likeverd Kvalitet og pasientsikkerhet Forsvarlige og likeverdige helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgspersonell må få nødvendig opplæring i tolkebruk.

Annet arbeid Kontakt mellom direktoratene Oppfølging av ressursmiljøer gjennom tilskuddsbrev etc. E-læring Annet relatert arbeid som implementering av TF- CBT i spesialisthelsetjenesten 18 07.03.2016

Gode tjenester - forutsetninger Riktig situasjonsforståelse Riktig kompetanse på riktig sted Riktig holdning Ledelse Handlekraft 19 07.03.2016

Annet arbeid Kontakt mellom direktoratene Oppfølging av ressursmiljøer gjennom tilskuddsbrev etc. E-læring Annet relatert arbeid som implementering av TF-CBT i spesialisthelsetjenesten 20 07.03.2016