2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Foreleses onsdag 25. august 2010

Like dokumenter
TMA4240 Statistikk H2010

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ]

Kapittel 2: Sannsynlighet

Utfallsrom og hendelser. Disjunkte hendelser. Kapittel 2: Sannsynlighet. Eirik Mo Institutt for matematiske fag, NTNU

TMA4240 Statistikk H2010

Kapittel 2, Sannsyn. Definisjonar og teorem på lysark, eksempel og tolking på tavla. TMA september 2016 Ingelin Steinsland

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ]

sannsynlighet for hendelse = antall ganger hendelsen inntreffer antall forsøk

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

TMA4240 Statistikk H2010 Kapittel 5: Diskrete sannsynlighetsfordelinger : Uniform, binomisk, hypergeometrisk fordeling

STK1100 våren 2017 Kombinatorikk

TMA4240 Statistikk H2010

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016

Sannsynlighet og statistikk

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger

Sannsynlighetsregning

STK1100 våren Kombinatorikk = = Uniform sannsynlighetsmodell. Et stokastisk forsøk har N utfall. Det er de mulige utfallene for forsøket.

Kapittel 2: Sannsynlighet

Blokk1: Sannsynsteori

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt

- Et stokastisk forsøk er et forsøk underlagt tilfeldige variasjoner, for eks. kast med en terning, trekking av et lottotall o.l.

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir

Mappeoppgave om sannsynlighet

Fagdag ) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres?

Kapittel 3: Kombinatorikk

Kapittel 3: Kombinatorikk

Statistikk 1 kapittel 3

Statistikk 1 kapittel 3

b) Hvis det er mulig å svare blankt (dvs. vet ikke) blir det 5 svaralternativer på hvert spørsmål, og dermed mulige måter å svare på.

Sannsynlighet løsninger

Kompetansemål Sannsynlighet, S Innledning Pascals talltrekant Binomialkoeffisienter Kombinatorikk...

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Grunnbegrep. Grunnbegrep, sannsynligheten for et utfall

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter

ECON Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet. Jo Thori Lind

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Lottotrekningen i Excel

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger

INNHOLD. Matematikk for ungdomstrinnet

Dataanalyse. Hva er en dataanalyse og hvordan gå frem for å gjennomføre en dataanalyse av det innsamlede datagrunnlaget fra en feltundersøkelse?

6 Sannsynlighetsregning

Sannsynlighetsregning

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka

Terningkast. Utfallsrommet S for et terningskast med en vanlig spillterning med 6 sider er veldefinert 1, 2, 3, 4, 5, 6

Hvorfor sannsynlighetsregning og kombinatorikk?

Sannsynlighet og kombinatorikk i videregående skole

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010

Notater til forelesning i Sannsynlighetsregning SK 101 Matematikk i grunnskolen I

Sannsynlighetsregning

MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

TMA4240 Statistikk H2010

3.1 Stokastisk variabel (repetisjon)

Innledning kapittel 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

Sannsynlighetsregning og Statistikk

Foreleses onsdag 8. september 2010

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Tilfeldige variabler. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

µ = E(X) = Ʃ P(X = x) x

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014

SANNSYNLIGHETSREGNING

TMA4240 Statistikk H2010

Utfordring. TMA4240 Statistikk H2010. Mette Langaas. Foreleses uke 40, 2010

Statistikk 1 kapittel 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Forelening 1, kapittel 4 Stokastiske variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk (5sp), våren 2012 BMF100 Sannsynlighetsregning og statistikk 1 (10sp), våren 2012

Sannsynlighet oppgaver

1 Sannsynlighetsrgning

Statistikk 1 kapittel 5

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

TMA4240/TMA4245 Statistikk Oppsummering diskrete sannsynlighetsfordelinger

Statistikk 1 kapittel 5

Sannsynlighetsbegrepet

TMA4240 Statistikk 2014

TMA4240 Statistikk Høst 2015

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Oppsummering

Datainnsamling, video av forelesning og referansegruppe

Statistikk og økonomi, våren 2017

Oppgaver i sannsynlighetsregning 3

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

Sannsynlighet for alle.

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Forelesning 6, kapittel 3. : 3.6: Kombinatorikk.

Statistikk 1 kapittel 5

5.2 Diskret uniform fordeling. Midtveiseksamen (forts.) Kapittel 5. Noen diskrete sannsynlighetsfordelinger. TMA4245 V2007: Eirik Mo

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Velkommen til TMA4240. Velkommen til TMA / 18

Deskriptiv statistikk., Introduksjon til dataanalyse

Noen diskrete sannsynlighetsfordelinger. (utarbeidet av Mette Langaas), TMA4245 V2007

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! Eksempel 1

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Introduksjon til ST0202 høsten 2012 Kapittel 1: Statistikk

Emnenavn: Geometri, måling, statistikk og sannsynlighetsregning 2 (5-10) Eksamenstid: 6 timer, 09:00 15:00. Faglærere: Russell Hatami.

Transkript:

TMA4240 Statistikk H2010 2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Mette Langaas Foreleses onsdag 25. august 2010 2 Sist - Kap 0 Hva er statistikk, og hvorfor skal du lære det? Faginfo Forelesinger, øvinger, tavleøving, eksamen, pensum, hjelpemiddel, spørreundersøkelse, WWW-side, Tma4240h2010 FB, quiz. Kap 1 Deskriptiv statistikk: representativt utvalg, diskret/kontinuerlige målinger, senter og variasjon av målinger. Kap 2.1-2.2 Utfallsrom, hendelser, komplement, union, snitt, sammensatte hendelser.

3 Hva er de fargelagte områdene? 1... 2... 3... 4... 5... 6... 7... 8... 9... 4 Kombinatorikk [2.3] MÅL: telle opp antall utfall i et utfallsrom eller for en hendelse. Hvor mange ulike norske bilskilt er det mulig å lage? Fra en klasse på 100 studenter trenger man en person til referansegruppen til fire fag. Hvor mange mulige måter kan man få til dette på? Hvor mange mulige svar på en flervalgsoppgave (MCQ) med 10 spørsmål og fem svaralternativ? Hvor mange mulige vinnerrekker i lotto finnes det? Ti personer har møtt opp til dugnad på Abakus-kjelleren. Tre trengs til maling, fire til snekring og tre til å steke vafler. Hvor mange måter kan de ti personene fordeles på disse tre arbeidslagene?

5 Produktregel for valgprosess [2.3] TEO 2.1 Produktregel: Hvis en operasjon kan utføres på n 1 måter, og for hver av disse en annen operasjon kan utføres på n 2 måter, så kan de to operasjonene utføres på n 1 n 2 måter. TEO 2.2 Den generaliserte produktregel: En valgprosess har k trinn. I det første trinnet er det n 1 valgmuligheter, i det andre trinnet er det n 2 muligheter,..., i det siste trinnet er et n k muligheter. Da er det tilsammen n 1 n 2... n k valgmuligheter. 6 Ordnede utvalg MED tilbakelegging: Fra en mengde med n elementer kan vi lage n n n = n r ordnede utvalg på r elementer når utvelgingen skjer med tilbakelegging. UTEN tilbakelegging, TEO 2.4: Fra en mengde med n elementer kan vi lage n (n 1) (n 2) (n r + 1) n P r ordnede utvalg på r elementer når utvelgingen skjer uten tilbakelegging.

7 Permutasjoner DEF 2.7 Permutasjon: En permutasjon er en ordning av alle, eller en delmengde av alle elementer. TEO 2.3: n elementer kan ordnes i rekkefølge på n! = n (n 1) 2 1 måter. TEO 2.5: n elementer kan ordnes i rekkefølge i en sirkel på (n 1)! = (n 1) 2 1 måter. 8 Ikke-ordnede utvalg TEO 2.8 Uordnet utvalg uten tilbakelegging: Fra en mengde med n elementer kan vi lage ( n ) r = n (n 1) (n 2) (n r+1) r! = n! r!(n r)! = n C r uordnede utvalg på r elementer når utvelgingen skjer uten tilbakelegging.

9 Binomisk koeffisient og Pascals trekant Binomisk koeffisient: ( ) n r = n! r!(n r)!. ( n r ) finnes i rad n på plass r. 10 Oppsummering kombinatorikk På hvor mange måter kan man trekke r elementer fra n når trekningen skjer med/uten tilbakelegging når ordningen betyr/ikke betyr noe? ordnet ikke-ordnet med tilbakelegg. n r ikke pensum n! uten tilbakelegg. (n r)! = ( n P n ) r r = n! r!(n r)! = n C r

11 Ikke-ordnede utvalg: Alternativ utledning Fra de n ulike elementene a 1, a 2,..., a n skal vi lage to grupper med hhv. r og n r medlemmer. Hvor mange måter, K, kan det gjøres hvis vi ikke tar hensyn til ordningen innen de to gruppene? anta at vi har EN slik gruppering som gir r a-er (n r) a-er Det er r! mulige måter å ordne de r a-ene på venstre side på og (n r)! mulige måter å ordne de (n r) a-ene på høyre side på. Dvs. totalt r!(n r)! måter. Vi gjør dette med alle K grupperinger, og det er det samme som å permutere de n opprinnelige elementene, dvs K r!(n r)! = n! Dermed K = n! r!(n r)! 12 Ikke-ordnede utvalg i r celler Generalisering av ikke-ordnede utvalg i 2 celler (de r vi har valgt og de (n r) vi ikke har valgt). TEO 2.7: Vi kan dele en mengde med n elementer inn i r celler med n 1 elementer i første celle, n 2 elemeter i andre celle, (..., ) og n r elementer i rte celle, på n n 1,n 2,...,n r = n! n 1!n 2! n r! måter, der n = n 1 + n 2 + + n r. TEO 2.6: Antall ordninger av n objekter, der n 1 er av type 1, n 2 n! er av type 2,... og n k er av type k, er n 1!n 2! n k!. (Sier det samme som TEO 2.7). Multinomisk koeffisient: ( n n 1,n 2,...,n r )

13 2.4 Sannsynlighet for hendelse Kast to terninger Første terning 1 2 3 4 5 6 1 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 2 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 Andre 3 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 terning 4 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 5 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 6 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 6,6 Merk av i tabellen over og finn sannsynligheten for følgende hendelser: 1. A: samme antall øyne for begge terninger 2. B: sum antall øyne 10 3. C: minst en sekser 14 Sannsynlighet for hendelse [2.4] DEF 2.8 (modifisert) Et sannsynlighetsmål, P, på et utfallsrom, S, er en reell funksjon definert på hendelser i S, slik at 0 P(A) 1, A S P(S) = 1 P( ) = 0 DEF 2.9 Hvis resultatet av et eksperiment er ett av N like sannsynlige utfall (uniform sannsynlighetsmodell), og hvis nøyaktig n av disse gir hendelsen A, så er sannsynligheten til A P(A) = n N = antall gunstige utfall for A antall mulige utfall

Figur fra Xeni Dimakos, Norsk Regnesentral 16 Alternativt om sannsynlighet Sannsynlighet kan være en subjektiv betraktning. Sannsynligheten for at Odd Grenland vinner serien i 2010. Sannsynligheten for at du får A på eksamen i TMA4240. Relativ frekvens konvergerer mot sannsynlighet Chevalier de Mere s problem: er det mer sannsynlig å få 1. minst en sekser i fire kast med en terning, eller 2. minst en dobbel-sekser i 24 kast med to terninger? de Mere mente (fra empiriske data) at 1) var større enn 2). Hvordan kom han frem til det?

17 Monte Carlo simulering: P(minst en sekser i fire kast med en terning) La antallet simuleringer N være f.eks. 1000, og kall antallet suksesser for n. n = 0 For (i = 1, 2,..., N) Kast en terning fire ganger. Fikk du minst en sekser så la n = n + 1 Anslå sannsynligheten for minst en sekser på fire kast med en terning til n N. Jo større N er desto bedre blir anslaget - husk at relativ frekvens går mot sannsynlighet. Mer om dette i statistisk inferens -delen av kurset (kapittel 8-10). 18 demere: relativ frekvens minst en sekser i fire kast med en terning minst en dobbel-sekser i 24 kast med to terninger

19 demere: relativ frekvens minst en sekser i fire kast med en terning minst en dobbel-sekser i 24 kast med to terninger 20 demere: ulike startpunkt