Styresak. Saknsnr Utvalg Møtedato

Like dokumenter
Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt.

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

DATO: SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 2. tertial 2016

Styresak. DATO: SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1.

Styringsmål 1 Tallet på skader som kan unngås i helsetjenesten i Helse Stavanger HF skal halveres innen 2017

DATO: SAKSBEHANDLER: Arild Johansen SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2017

DATO: 25. mai 2018 SAKSBEHANDLER: Anne Jorunn Ørke SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål pr 1. tertial 2018

DATO: SAKSBEHANDLER: Anne Jorunn Ørke SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål pr 2. tertial 2017

DATO: 26. januar 2018 SAKSBEHANDLER: Anne Jorunn Ørke SAKEN GJELDER: Risikovurdering av overordnede styringsmål årsevaluering 2017

Styresak GÅR TIL: FORETAK: Styremedlemmer Helse Stavanger HF

Oslo universitetssykehus HF

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar budsjettoppfølging til orientering.

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. KPIer i statusrapport Helse Midt-Norge 2016

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

Styresak Driftsrapport april 2018

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

HELSE MIDT NORGE RHF STYRET


Ledelsens gjennomgåelse (LGG) med risikovurdering 1. tertial 2009

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I HELSE STAVANGER HF

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Styresak 50/2017: Overordnet risikostyring oppdragsdokument 2017 Helgelandssykehuset HF

STYRESAK. DATO: SAKSBEHANDLER: Eldar Søreide SAKEN GJELDER: Tertialrapport 02/17 Nasjonale kvalitetsindikatorer

Saksframlegg til styret

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 23/19 Den gylne regel - prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Saksframlegg til styret

Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn

Styret tar ajourført årsplan for styresaker i 2016 til etterretning.

Helse Nord-Trøndelag HF Periode: Juli Styrerapport. 1. Pasientbehandling. 1.1 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter

Styresak Driftsrapport mars 2018

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

Styresak. Mette Orstad Hansen Styresak 39/2015 Årsplan for styresaker 2015 og 2016

Fristbrudd orientering om status

Styresak. Mette Orstad Hansen Styresak 51/2014 B Årsplan for styresaker

DATO: SAKSHANDSAMAR: Kristin Osland Lexow SAKA GJELD: Risikovurdering i Helse Vest per 2. tertial 2015

STYREMØTE 19. september 2016 Side 1 av tertialrapport 2016

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar rapportering fra virksomheten per 31. juli 2015 til etterretning.

Styresak Driftsrapport august 2017

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar rapportering fra virksomheten per 30. august 2015 til etterretning.

Styremøte i Helse Finnmark HF

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

Den gylne regel 1 - status i Helse Nord, oppfølging av styresak , jf. styresak

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

Vedlegg 2 September 2015

SAKSFREMLEGG. Status og tiltak for reduksjon av ventetid og å forhindre fristbrudd innen Barne- og ungdomspsykiatri

HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET

Styresak Driftsrapport mai 2018

Vedlegg 2 November 2015

Statusrapport Helse Midt-Norge pr mai

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar rapportering fra virksomheten per 30. april 2015 til etterretning.

Styret ved Vestre Viken HF 062/ Trykte vedlegg: Ingen

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar rapportering fra virksomheten per 31. mars 2015 til etterretning.

2. Kvalitet Ventetid Fristbrudd Sykehusinfeksjoner... 9

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Saksframlegg til styret

Helse Nord Trøndelag HF Periode: April Styrerapport. 1. Pasientbehandling. 1.1 Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

2. Styret ber administrerende direktør fortsette arbeidet med omstillinger og en tett oppfølging i lederlinjen for å sikre økonomisk balanse i 2019.

Saksframlegg til styret

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring av styringsmål 2018 rapportering 1. tertial

Statusrapport for 1. tertial 2016: Aktivitet Kvalitet Den gylne regel Økonomi Personell

Sykehuset Østfold HF Månedsrapport

Administrerende direktørs orientering til styret nr. 7/2015 pkt. 6

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember

Risikovurdering LGG 2. tertial 2011

Rapportering frå verksemda per august Vedlegg 2

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

Virksomhetsrapport August 2017

Revisjon Sørlandet sykehus HF

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Saksbehandler: Jorunn Lægland

Ledelsesrapport Februar 2018

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 40/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr

Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar

Styresak. Framlegg til vedtak. Føretak: Helse Førde HF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld:

Styret ved Vestre Viken HF 089/

Vedlegg 2 april 2015

Styresak. Bjørn Tungland Styresak 010/11 O Ventetider og fristbrudd

Ledelsesrapport Januar 2018

Ledelsens gjennomgåelse 1. tertial 2009

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

SAKSFREMLEGG. Sak 12/10 Eiers styringskrav 2010 St. Olavs Hospital, rapportering 1. tertial

STYREMØTE 31. OKTOBER 2011 Side 1 av 6. Aktivitets- og økonomirapport per september 2011

Oslo universitetssykehus HF

Styreleder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.

Saksframlegg til styret

Styresak Driftsrapport oktober 2017

Rapportering frå verksemda per mars Vedlegg

Pasientens helsetjeneste - utfordringer og prioriteringer for ledere

Styret ved Vestre Viken HF 074/

Styresak. Forslag til vedtak. 1. Styret tar rapportering fra virksomheten per 31. desember 2014 til etterretning.

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra

Transkript:

Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 15/193/012 Arild Johansen Styresak 83/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 2. tertial 2015 Saknsnr Utvalg Møtedato 14.10.2015 Bakgrunn: I henhold til Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest skal det foretas risikovurdering av utvalgte mål i styringsdokumentet for helseforetaket pr. 1. og 2. tertial. I tillegg skal det foretas en evaluering av måloppnåelse ved årets slutt. Risikovurderinger og årsevaluering skal forelegges styret. Kommentarer: Styret behandlet i møte den 04.06.2015 (sak 55/15 O) sak om risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. I denne sak legger adm. direktør fram for styret risikovurdering av de samme styringsmål med tilhørende delmål pr. 2. tertial 2015. Saksframstillingen omfatter en oppsummering av risikovurderingene med den mest relevante styringsinformasjonen. Vedlegget inneholder all detaljinformasjon dersom styret skulle ønske å gå dypere inn i underlaget for risikovurderingene og forslagene til risikoreduserende tiltak. Adm. direktør vil presisere at vurderingene bare omfatter risiko knyttet til oppnåelse av de ulike delmål som er utvalgt, og ikke sier noe om foretakets totale risiko på overordnet nivå. Delmålene kan ha ulik betydning og er ikke rangert ut fra betydning i forhold til overordnede styringsmål for foretaket. Vurderingene omfatter ikke risiko knyttet til det samlede tjenestetilbud (i kvalitet og volum) innen enheter eller fagområder. Stor risiko på ett eller flere av delmålene uttrykker følgelig ikke noe om at tjenestetilbudet innen en enhet eller fagområde er bedre eller dårligere enn i andre enheter.

Resultatet av sannsynlighets- og konsekvensvurderingene er uttrykt i risikomatrisen. Risiko plassert i rød sone angir at det er stor risiko i forhold til å oppnå det enkelte delmålet og at det snarlig skal iverksettes korrigerende tiltak for å oppnå delmålet. Havner risikoen i gul sone innebærer det at det må vurderes å iverksette korrigerende tiltak for å oppnå delmålet. I den følgende oppsummerende saksfremstilling gjengis eksempler på korrigerende tiltak bare i forhold til risiko plassert i rød sone. Styringsmål 1 Tallet på skader som kan unngås i helsetjenesten i Helse Stavanger HF skal halveres innen 2017. 2 Helse Stavanger HF har et kvalitativt godt og helhetlig behandlingstilbud innen psykisk helsevern og rusbehandling/tsb. 3 Redusert venting for diagnostikk og behandling i Helse Stavanger HF. 4 Pasienter med rett til helsehjelp skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. Delmål 1. Program for pasientsikkerhet i Helse Stavanger HF 2013-2017 er godt forankret i ledergrupper og kjent i resten av organisasjonen. 2. Tiltak i programmet blir implementert lokalt i helseforetaket så snart de blir overlevert fra prosjekt til linje. 1. I psykisk helsevern og rusbehandling/tsb får pasientene tilfredsstillende oppfølging for å ivareta kontinuitet og for å unngå brudd i behandlingen. 2. Pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud. 3. Barn og unge som har behov for det, blir møtt med tidlig hjelp tilpasset situasjonen deres. 4. Det skal være større vekst innen psykiatri og rus enn innenfor somatikk (Den gylne regel). 1. Faglige retningslinjer og standardiserte pasientforløp skal implementeres. (Ref. bl.a. pakkeforløp kreft). 2. Flaskehalser i pasientbehandlingen, og konkrete tiltak for å avhjelpe disse, skal identifiseres. 3. Det skal vises tiltak for bedre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved operasjonsstuer blir utnyttet så optimalt som mulig gjennom døgnet. 4. Tiltak i prosjektet «Alle møter» skal implementeres. Det skal ikke være korridorpasienter 2

Oppsummert viser risikovurderingene følgende resultater: Styringsmål 1 Tallet på skader som kan unngås i helsetjenesten i Helse Stavanger HF skal halveres innen 2017. Delmål 1: Program for pasientsikkerhet i Helse Stavanger HF 2013-2017 er godt forankret i ledergrupper og kjent i resten av organisasjonen. Risiko i forhold til å oppnå delmålet vurderes i likhet med pr. 1. tertial overveiende som moderat (gul sone). Det er identifisert tiltak for å oppnå delmålet. Delmål 2: Tiltak i programmet blir implementert lokalt i helseforetakene så snart de blir overlevert fra prosjekt til linje. Risiko i forhold til å oppnå delmålet vurderes i likhet med pr. 1. tertial overveiende som moderat (gul sone). Det er identifisert tiltak for å oppnå delmålet. Styringsmål 2: Helse Stavanger HF har et kvalitativt godt og helhetlig behandlingstilbud innen psykiske helsevern og rusbehandling/tsb. Delmål 1: I psykisk helsevern og rusbehandling/tsb får pasientene tilfredsstillende oppfølging for å ivareta kontinuitet og for å unngå brudd i behandlingen. Risiko i forhold til å oppnå delmålet vurderes også her overveiende som moderat (gul sone). Dette er en forbedring fra 1. tertial. Det er identifisert tiltak for å oppnå delmålet. Delmål 2: Pasienter med både rusproblem og psykisk sykdom får et samordnet og integrert behandlingstilbud. Risiko i forhold til å oppnå delmålet vurderes fortsatt som moderat (gul sone). Det er identifisert ytterligere tiltak (tiltak c) for å oppnå delmålet slik at tiltakslisten nå består av følgende: a) Alle pasienter skal vurderes for rusatferd ved inntak ved Psykiatrisk divisjon. b) Det anbefales å bruke kartleggingsverktøyene for rus, DUDIT og alkohol, AUDIT. c) Psykiatrisk divisjon har satt opp på faglige satsningsområder, at en skal ha fokus på rus og personlighetsforstyrrelser. (Dette vil sannsynliggjøre at en øker fokus på å kartlegge pasientene både for rusatferd og psykiske lidelser). Delmål 3: Barn og unge som har behov for det, blir møtt med tidlig hjelp tilpasset deres situasjon. Risiko i forhold til å oppnå delmålet vurderes som liten til moderat. Det er identifisert tiltak for å oppnå delmålet. Delmål 4: Det skal være større vekst innen psykiatri og rus enn innenfor somatikk (Den gylne regel). Det knytter seg moderat risiko (gul sone) for ikke å oppnå delmålet målt med utvikling i aktivitet. Det er pr. 2. tertial en større aktivitetsvekst i psykiatri og rus enn i somatikken. Dette er en forbedring i forhold til pr. 1. tertial. Identifiserte og besluttede tiltak pr. 1. tertial forutsettes videreført i 3. tertial. 3

I forhold til ventetidsmålene så er disse oppfylt innen BUP og TSB, men det knytter seg fortsatt stor risiko til om man kan oppnå målet på ventetid innen voksenpsykiatrien - 45 dager - gitt i styringsdokumentet 2015. Følgende tiltak er besluttet videreført for å oppnå ventetidsmålet: a. Ekstra poliklinikk og vikarpool på Sola DPS, Sandnes DPS og Stavanger DPS. b. Det er opprettet vikarpool i BUP. Budsjettfordeling og ressursforbruk ble ikke risikovurdert pr. 1. tertial. Suksessfaktor/risikoelement 4 C viser at det vurderes som moderat risiko (gul sone) til om man klarer å oppnå vedtatt budsjettfordeling mellom psykiatri/rus og somatikk. Utviklingen i driftskostnader i 2015 sammenlignet med 2014 viser at psykiatri og rus pr. 1. tertial hadde en lavere andel enn somatikken (10,4 % mot 11,9 %). Pr. 2 tertial er andelen til psykiatri og rus større enn somatikken (10,5 % mot 8,9 %). Pr. 2. tertial er utviklingen i tråd med den gylne regel. Styringsmål 3: Redusert venting for diagnostikk og behandling i Helse Stavanger HF. Delmål 1: Faglige retningslinjer og standardiserte pasientforløp skal implementeres. (Ref. bl.a. pakkeforløp kreft). Risikoen for ikke å oppnå delmålet vurderes også pr. 2. tertial som moderat (gul sone). Det er identifisert tiltak for å redusere risiko. Delmål 2: Flaskehalser i pasientbehandlingen, og konkrete tiltak for å avhjelpe disse, skal identifiseres. Risikoen for ikke å oppnå delmålet vurderes som overveiende moderat (gul sone). Dette er en forbedring fra 1. tertial. Det er identifisert tiltak for å oppnå delmålet. Delmål 3: Det skal vises tiltak for bedre planlegging og organisering slik at kapasiteten ved operasjonsstuer blir utnyttet så optimalt som mulig gjennom døgnet. Risiko i forhold til å oppnå delmålet vurderes fortsatt overveiende som moderat (gul sone). Det er identifisert tiltak for å oppnå delmålet. Delmål 4: Tiltak i prosjektet «Alle møter» skal implementeres. Risiko i forhold til å oppnå delmålet vurderes i likhet med pr. 1. tertial som overveiende moderat (gul sone). Det er identifisert tiltak for å oppnå delmålet. Styringsmål 4: Pasienter med rett til helsehjelp skal ha tilgang til diagnostisering, behandling og omsorg av høy kvalitet. Delmål: Det skal ikke være korridorpasienter. Det er dokumentert en betydelig reduksjon i antall korridorpasientdøgn i de siste månedene. Det knytter seg imidlertid fortsatt stor risiko (rød sone) knyttet til risikoelementene 1A-1C: 4

1A: For høy beleggsprosent på post vanskeliggjør rett plassering av pasient til rett tid fra akuttmottaket og mellom poster. Følgende tiltak er identifisert for å redusere risiko: Øke antall tilgjengelige liggedøgn ved tiltak rettet mot: 1. Redusere liggetid Fokus på generelle og spesielle rutiner som sikrer felles situasjonsforståelse, progresjon for den enkelte pasient, prioritering av pasienter med behov for beslutninger og forutsigbare beslutningspunkter på postene. a. Etablere daglige «tavlemøter» på noen poster (pilot og evaluering). b. Implementere plan for høy aktivitet i alle poster (Medisinsk divisjon, Kirurgisk divisjon, Kvinne-barnedivisjonen og MOBA). c. DRG spesifikk gjennomgang av liggetider. d. Etablere felles situasjonsforståelse, målsetning, kultur og rammeverk for endring gjennom workshop og gruppemøter. e. Lederprosess som sikrer omforente mål for reduksjon av liggetid (post/avdeling/divisjon/ foretak). 2. Effektiv bruk av tilgjengelig sengekapasitet / tilførsel nye ressurser a. Døgn til dag prosjekt b. Diagnostisk senter c. Stolkroken akuttmottaket d. Brystsmerte pasienter til OBA e. 4 nye senger (2 til MIO / 2 til 3B). 1B: Manglende effektiv pasientflyt gjennom akuttmottaket på grunn av for lav, total og riktig klinisk beslutningskompetanse i akuttmottaket og ikke fungerende retningslinjer for pasientplassering. Følgende tiltak er identifisert for å redusere risiko: 1. Styrking av legekompetanse (4 LIS leger til medisinsk divisjon) 2. Stand up situasjonsbeskrivelse («tavlemøte») verktøy i akuttmottaket. 3. Plan for høy aktivitet. 4. Klarere definisjoner (Permisjon / Korridorpasient / Hotell) og bedre DIPS-oversikter over ledige senger. 5. P15 prosjekt Ortopedisk avdeling (FCF gjennom akuttmottaket). 6. Kurs «Klinisk ledelse i team». 1C: Manglende postrutiner for kliniske beslutninger til rett tid. Følgende risikoreduserende tiltak er identifisert: 1. Fokus på generelle og spesielle rutiner som sikrer felles situasjonsforståelse, progresjon for den enkelte pasient, prioritering av pasienter med behov for beslutninger og forutsigbare beslutningspunkter på postene. a. Etablere daglige «tavlemøter» på noen poster (pilot og evaluering). b. Implementere plan for høy aktivitet i alle poster (Med, Kir, Kvinne-barn divisjoner og MOBA). c. DRG spesifikk gjennomgang av liggetider. 5

d. Etablere felles situasjonsforståelse, målsetning, kultur og rammeverk for endring gjennom workshop og gruppemøter. e. Lederprosess som sikrer omforente mål for reduksjon av liggetid (post/avdeling/ divisjon/foretak). 2. Økt legekompetanse på post ved tilførsel av 4 nye LIS stillinger. Det knytter seg fortsatt moderat risiko knyttet til risikoelementene 1D-1F. Det er identifisert tiltak for å redusere risiko. Risiko knyttet til risikoelementene 1G-1H er ikke vurdert. Dette vil bli vurdert når øvrige tiltak er iverksatt og effekten registrert og vurdert. Forslag til vedtak: Styret tar sak om risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 2. tertial 2015 til orientering. 6