Den gode skolehelsetjenesten og veien videre

Like dokumenter
Utvikling av helsestasjon og skolehelsetjenesten

Kvalitetsindikator - Tjenestebeskrivelse - En gjennomgang av oppgaver og tiltak

Tjenestebeskrivelse Konsultasjonsprogram Individuelle konsultasjoner Oppfølgingsgrupper

Den gode skolehelsetjenesten i Telemark(DGS) - Kvalitetsindikatorer: Konsultasjonsprogram og tjenestebeskrivelse

Den gode skolehelsetjenesten

Fylkesmannens dialogkonferanse Røros

Trondheim kommune Barne- og familietjenesten. Brukerveiledning HsPro for leger. Desember 2014

Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Hvordan kan Ungdata brukes?

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0

Nytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes

KOSTRA/KHOR: Statistikk og kvalitetsindikatorer. Kristine Hartvedt, Helsedirektoratet

Tiltakskatalog helsestasjon

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Den gode skolehelsetjenesten Helse Prosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet i Telemark

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til

Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.

Samarbeid med helsestasjonen

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

AP 2 OPPVEKSTPOLITIKK. Presentasjon på politisk verksted

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Den gode skolehelsetjenesten

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten Geir Møller

Sjumilssteget i Østfold

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

Kvalitetsindikatorer i skolehelsetjenesten

Utgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Hvilke kommuner i regionen arbeider med barn og unge Akershus: Tilbud til barn og unge: Ja: 8 Nei: 8

Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

Videreføring av Prosjekt «Tilgjengelig skolehelsetjeneste 6-20 år»

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Fagdirektør Kristin Gjellestad, Helse- og omsorgsdepartementet

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSESTASJON PLUSS. Et tilbud til familier med erfaring og utfordringer med psykisk helse, rus eller vold. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

Virksomhetsplan Familiens Hus Helse og omsorg

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Fylkesmannens i Aust-Agders rapport om de forebyggende helsetjenester for barn og unge i kommunene i Aust-Agder 2015

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

HELSESTASJONER I BERGEN

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN

Saksframlegg. PLAN FOR FYSIOTERAPITJENESTEN Privatpraktiserende og fastlønte fysioterapeuter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.

Forebyggende barnevern. Nettverkskontakt, Ida Myhre

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Årsplan Barn og unge. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Prosjektbeskrivelse søknad tilskudd helsedirektoratet

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: Sak: 13/895 Arkivnr : 033

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

FRA STYRINGSSIGNAL TIL SAMHANDLING OG BRUKERMEDVIRKNING I HVERDAGEN KRISTIANSAND, 3. FEBRUAR 2015 God kvalitet for barn og unge

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

Årsplan Barn og unge. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Sammen om en god start

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Samarbeidsavtale om helsefremmende og forebyggende arbeid

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

IA avtalen /Sidsel Dahl Bjørgvik NAV Arbeidslivssenter Trøndelag

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

1. Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

Transkript:

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Den gode skolehelsetjenesten og veien videre

Oversikt «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Fase 1 «Den gode skolehelsetjenesten» Effektiviseringsnettverk (KS) Utforming av kvalitetsindikatorer ved helsestasjon og i skolehelsetjenesten Fase Utvikling av tjenesten Fase 3

Fase 1 «Den gode skolehelsetjenesten» Informasjon Identifisere samarbeidspartnere, utnyttet eksisterende nettverk Kompetansetiltak Kvalitetsutvikling Brukermedvirkning Samarbeid/dialog med andre pågående prosjekter

Nasjonal satsingen på helsestasjon og skolehelsetjenesten (013) Folkehelsemeldinga (Meld. St. 34) peker på helsestasjonen som et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet «Ressursene står ikke i forhold til behovene» «Tjenesten skal fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og atferdsproblemer og bidra til iverksetting av tiltak.» «Tjenesten skal henvise til utredning og behandling og samarbeid med andre instanser om å tilrettelegge tilbud.» Aktuelle målgrupper/arenaer Forebygge psykiske problemer Fange opp volds- og rusproblematikk Fange opp barn og unge med risiko for overvekt/fedme/undervekt Bidra til opplæringsmiljø, trivsel og sikkerhet i skolen

Hvordan utvikle tjenesten? Tverrfaglig kommunalt samarbeid Kartlegging Identifisere risikogrupper Skolehelsetjenesten Individuell råd og veiledning til barn og foreldre Generelt Informasjon (kosthold mm) Veiledning Vaksine Programmer Barnehage/skolen Henvisning til statlige/kommunale spesialister Målrettet arbeid mot utsatte grupper barn/unge eller familier Forsterket helsestasjon og skolehelsetjeneste - Mer effektiv informasjon og veiledning til alle - Bedre kartlegging av risikogrupper - Styrking av metoder og virkemidler i tjenesten - Optimalisere henvisning og samarbeid med andre - Barnehage/skole - Spesialisttjenester i kommunen - Spesialisttjenester utenfor kommunen

God økonomi Mer forebygging Mindre «reparering»

System for læring og refleksjon Dokumentasjon av tjenesten Ressurser, tilbud/aktiviteter, resultater Et system fritt for de klassiske svakhetene med mål og resultatstyring Nødvendig med entydig begrepsapparat og noen tall som kan hjelpe i læringsprosessen Skrittvis læringsprosess inspirert av Målstyring Benchmarking Systemlæring (jf. Peter Senge) Eksternalisering av taus kunnskap (Ikujiro Nonaka)

Indikatorer utviklet i fase Tjenesteprofil - tjenestenivå Konsultasjonsprofil - tjenestenivå Konsultasjoner individnivå Faste Ekstrakonsultasjoner Oppfølgingsgrupper - individnivå

Tjenesteprofil

TVERRFAGLIG SAMARBEID OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN FOREBYGGENDE PSYKOSOSIALT ARBEID 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0,5,0 1,0 0,5 0,0 OPPLYSNINGSV. OG VEILEDNING INDIVIDUELT OG I GRUPPER BISTAND OG UNDERVISNING I GRUPPER/KLASSER/FOR- ELDREMØTER SAMARBEID OM HABILITERING AV BARN OG UNGDOM HJEMMEBESØK SAMARBEID MED SKOLE OM PSYKOSOSIALT LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ MILJØRETTET HELSEVERN/SMITTEVERN TILBUD OM BARNEVAKSINASJONS- PROGRAMMET

Volum på tjenesteprofil Sammenheng ressurser tjenestevolum Maksimalt 5 4,5 4 3,5 3,5 1 0,5 0? 4 5 6 7 8 9 10 11 1 Årsverk av helsesøstre per 1000 innb 0-5 år

Porsgrunn 15 år/10. trinn Nome 15 år/10. trinn 14 år/9. trinn 14 år/9. trinn 13 år/ 8. trinn 13 år/ 8. trinn 1 år/7. trinn 1 år/7. trinn 11 år/6. trinn 11 år/6. trinn 10 år/5. trinn 10 år/5. trinn 8 år/3. trinn 8 år/3. trinn 7 år/. trinn 7 år/. trinn 5-6 års 5-6 års 4 års undersøkelsen 4 års undersøkelsen års undersøkelsen års undersøkelsen 17-18 måneder 0 17-18 måneder,1 15 måneder 15 måneder 11-1 måneder 11-1 måneder 10 måneder 10 måneder,5 7-8 måneder 7-8 måneder 6 måneder 6 måneder 5 måneder 5 måneder 4 måneder 0 4 måneder 3 måneder 3 måneder 6 uker 6 uker -4 uker 1,1-4 uker,5 7-10 levedøgn 0 7-10 levedøgn 0- uke 3 0- uke 3 0 0,5 1,5 3 3,5 0 0,5 1,5 3 3,5

Gruppe 0 Inngangsvilkår Utgangsvilkår Barn og unge som ikke viser tegn til avvik/sykdom/problemer. - og - Det tilbys standardprogram for veiledning/helseopplysning og somatiske undersøkelser (helsefremmende og primærforebyggende tiltak). Gruppe 1 Gruppe Barn og unge som har behov og risiko som tilsier tettere oppfølging av ansatte på helsestasjonen/i skolehelsetjenesten (helsesøster, fysioterapeut, lege, evt andre) - og - Det tilbys standardprogram og utvidet tilbud (helsefremmende, primær- og sekundærforebyggende tiltak). Barn og unge med symptomer eller funn som nødvendiggjør henvisning/henvendelse til annen instans for utredning/behandling. og Det tilbys standardprogram og ved behov et utvidet tilbud (helsefremmende, primær- og sekundærforebyggende tiltak). Det ikke lengere er behov eller risiko hos barnet/den unge som krever oppfølging av helsestasjonen/skolehelsetjenesten eller Det er ikke nødvendig eller hensiktsmessig å tilby utvidet tilbud fra helsestasjonen/skolehelsetjenesten. Det ikke lengere er symptomer eller funn som nødvendiggjør henvisning/henvendelse til annen instans for utredning/behandling. eller Helsestasjonen/skolehelsetjenesten har fått tilbakemelding på at henvisning/henvendelse er mottatt av annen instans for utredning/behandling.*

TIL Gr. 0 Gr. 1 Gr. FRA Gr. 0 Det er behov eller risiko som tilsier tettere oppfølging fra helsestasjonen/skolehelsetjenesten. og Det tilbys utvidet tilbud fra helsestasjon/skolehelsetjenesten. Det er symptomer eller funn som nødvendiggjør henvisning/ henvendelse til annen instans for utredning/behandling. og Helsestasjonen/skolehelsetjenest en har foretatt henvisning/ henvendelse skriftlig eller muntlig. Gr. 1 Gr. Det er ikke lengere behov eller risiko som tilsier tettere oppfølging av helsestasjon/ skolehelsetjenesten. eller Det er ikke nødvendig eller hensiktsmessig å tilby utvidet tilbud fra helsestasjonen/ skolehelsetjenesten. Helsestasjonen/skolehelsetjeneste n har fått bilbakemelding på at henvisning er mottatt av annen instans.* eller Det er ikke nødvendig eller hensiktsmessig å tilby utvidet tilbud fra helsestasjon/ Helsestasjonen/skolehelsetjenesten har fått bilbakemelding på at henvisning er mottatt av annen instans.* - og - Det er behov for å tilby utvidet tilbud fra helsestasjonen/ skolehelsetjenesten (dvs. at Det er symptomer eller funn som nødvendiggjør henvisning/ henvendelse til annen instans for utredning/behandling. og Helsestasjonen/skolehelsetjenest en har foretatt henvisning/ henvendelse skriftlig eller muntlig.

Veien videre Utforme indikatorer som muliggjør helhetlige analyser av helsestasjonen/ skolehelsetjenesten (sluttføring fase ) Tjenesteprofil, konsultasjonsprofil, faste og ekstra konsultasjoner, oppfølgingsgrupper* System for oversikt over helsesituasjonen til barn/unge* Implementere indikatorer i fagsystemene Utvikling av tjenesten (fase 3) Tjenesteinterne metoder (utvidet helsestasjon) System for samhandling med andre kommunale og statlige tjenester

Helhetlig analysemodell Ordinære konsultasjoner Opplysning og veiledning «Etterspørsel» etter ekstrakonsultasjoner Undervisning i klasser Prioritering Samarbeid skole Hjemmebesøk Samarbeid om habilitering Tverrfaglig samarbeid Oversikt over helsesituasjonen Identifiseringsmetodikk Oppfølgingsmetodikk Resultat oppfølgingsgrupper