Konsekvensutgreiing av oversiktsplanar (og GIS-analyser i den forbindelse) Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Plankonferansen 2013
Innhald Kva seier rettleiarane Min kjepphest: "Det totale fotavtrykket " av planen Eksempel på GIS-analysar av arealdelen i Os kommune. Mest fokus på samordna areal- og transportplanlegging Ikkje så mykje om kva datagrunnlag som finst Plankonferansen 2013
Utgangspunkt for foredraget: Plankonferansen 2013
Generell metode for konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Sitat fra veileder: «Konsekvensutredningen av kommuneplanens arealdel skal beskrive virkningene av enkeltområder og av de samlede arealbruksendringene i planforslaget. Der planforslaget inneholder strategier for fremtidig arealbruk skal det også gis en vurdering av hvordan disse strategiene vil påvirke miljø og samfunn.» Plankonferansen 2013
Dvs. krav om utgreiing på minst 2 nivå: 1) Verknader av dei enkelte utbyggingsområda (kvar for seg) 2) Verknader av dei samla arealbruksendringane i planen Del 2 er det utvikla lite metodikk på - F.eks. kva er dei samla verknadene av planforslaget, med tanke på transportbehovet? Plankonferansen 2013
Nokre kommuneplanar har utgreiing på 3 nivå: Verknader av dei enkelte utbyggingsområda (kvar for seg) Verknader av dei samla arealbruksendringane i planen Verknader av den langsiktige arealstrategien (kan ulike scenario for utvikling i kommunen) Plankonferansen 2013
1) Utgreiing av dei enkelte utbyggingsområda Utgreiinga må få fram: - Viktige miljø- og samfunnsverdiar i dei foreslåtte utbyggingsområda - Verknader utbygginga kan få for desse verdiane - Kva kan gjerast for å avbøte negative verknader Plankonferansen 2013
KU-forskrift, Vedlegg III. Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte: a) Redegjørelse for planen eller tiltaket: b) Konsekvensutredningen: Plankonferansen 2013
Veldig viktig at utgreiingstemaene er forankra i planprogram eller i samfunnsdel Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
KU- tema Verdivurdering Verdi Konsekvensvurdering Konsekvens Samfunn 1. Areal- og transport 2. Barn og unge 3. Friluftsliv og rekreasjon 4. Infrastruktur og offentlege tenester 5. Samfunns-tryggleik 6. Næring og sysselsetting 7. Universell utforming 7. Landskap og estetikk 8. Kulturminne og kulturmiljø 9. Naturverdiar og biologisk mangfald 10. Energibruk 11. Primærnæring 12. Strandsone Plankonferansen 2013
Mine kjepphestar Kva er "det totale fotavtrykket " av planforslaget? Etterprøvbare vurderingar av konsekvens KU-dokumentet med alle enkeltkonsekvensane er svært omfattande å ta stilling til det er behov for analysar som viser kva retning kommunen går i, etc. Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
2) Utgreiing av dei samla arealbruksendringane i planen Sitat frå veileder: «Kravet om en samlet vurdering innebærer et overordnet nivå, der langsiktighet og helhet bør stå sentralt» «Generelt bør valg og tilnærming til temaer konsentreres om det som er relevant for beslutninger om arealbruk på et overordnet nivå. Spørsmålene om framtidig utbygging eller ikke, samt hvilket arealformål områdene skal ha, er sentrale.» Plankonferansen 2013
Formål Samlede virkninger = "Det totale fotavtrykket" Plankonferansen 2013
Dele utgreiinga i 2-3 deler Samla verknader, sortert etter arealformål: Samla verknader, sortert etter utgreiingstema: Strandsone, Landbruk, Kulturminne og kulturmiljø, Friluftsliv og folkehelse, Naturverdiar og biologisk mangfald, Landskap Barn og unge. Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Bruk av kartseriar (mange små kart) - sortert etter arealformål - sortert etter utgreiingstema Underbyggjer teksten Gjev god lesbarhet på rapporten Bidrar til å formidle "det totale fotavtrykket " Plankonferansen 2013
Andre viktige stikkord mhp. framstilling av «det totale fotavtrykket» I staden for lange opplistingar av enkeltkonsekvensar, er det mest interessant å : påvise ENDRINGAR/ TRENDAR i forhold til forrige kommuneplan i forhold til andre kommunar, landsgjennomsnitt etc. i forhold til busettingsmønster påvise korleis viktige faktorar varierer internt i kommunen Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Evt. utgreiingsdel nr 3: Verknader av strategi for framtidig arealbruk Eksempel på GIS-analyse som kan ligge til grunn for vurderingane. Plankonferansen 2013
Os kommune, 2011: Kriteriebasert metode for definisjon av langsiktig utviklingsstrategi Plankonferansen 2013
Utgangspunkt: Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging Dagens kommunikasjonslinjer og -knutepunkt Eksisterande busetnadsstruktur Eksisterande verneområde, friluftsområde, og andre restriksjonsområde (kulturminne) Kjerneområde for landbruk Plankonferansen 2013
Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene Plankonferansen 2013
3. Retningslinjer for å oppnå samordnet areal og transportplanlegging 3.1 Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter. 3.2 Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg og banenett skal det legges vekt på hensynet til a opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av veg og banenettet. Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. 3.3 Hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks og naturområder. Beslutninger om utbyggingsmønster med transportsystem må baseres på brede vurderinger av konsekvenser, med særlig vekt på samfunnsøkonomiske kostnader, virkninger for langsiktige mål i landbruket og hensynet til å ta vare på natur og kulturmiljøet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur. En bør unngå nedbygging av særlig verdifulle naturområder, inkl særlig verdifulle kulturlandskap, sjø og vassdragsnære arealer, friluftsområder, verdifulle kulturmiljøer og kulturminner. 3.4 Ved utforming av boligområder og trafikksystem skal det tas hensyn til statlige normer og retningslinjer for miljøkvalitet. Ved planlegging av nye boligområder og veganlegg bør en søke lokalisering og utforming som ivaretar miljøkvalitet slik at behov for avbøtende tiltak i ettertid unngås. 3.5 I regioner eller områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje, f.eks regulering av trafikk, forbedring av kollektivtransporttilbudet. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Miljø og helserisiko forbundet med transport av farlig gods skal tillegges vekt ved beslutninger om lokalisering av virksomhet som medfører slik transport og ved planlegging av transportårer og arealbruk langs transportårer. 3.6 Regionale publikumsrettete offentlige eller private servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Virksomhet som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til jernbanen, havner eller hovedvegnettet.
Samordna areal og transportplanlegging eksempel på moglege kriteriar Sentralitet: Nye utviklingsområde skal ikkje bidra til å gje ein meir grisgrendt busetnad. Dvs. at gjennomsnittleg reisetid til kommunesenteret og andre viktige målpunkt ikkje må stige, som følgje av ny busetnad. (Ny busetnad skal bidra til å redusere den gjennomsnittlige reisetida til Osøyro, til handlesenteret på Flåten eller til Bergen sentrum.) Nærleik til kollektivtilbod: Utviklingsområde skal vere innanfor ein korridor på 600m luftlinje frå ein kollektivakse med bra frekvens (min 2 avgangar i timen morgon og ettermiddag). Eventuelt må det vere forventningar om at kollektivtilbodet skal bli så bra. Eit utviklingsområde skal ikkje vere i konflikt med eksisterande verneområde, eller eksisterande friluftsområde av regional eller nasjonal verdi Eit utviklingsområde skal bygge på eksisterande busetnadsstruktur, og ikkje punktere eit samanhengande LNF-område/ grøntkorridor, eller kjerneområde for landbruk, eller restriksjonsområde mhp. kulturminne av regional verdi. Kommunikasjonsknutepunkt, sitat frå rikspolitiske retningslinjer: Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet, kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur. Dette er konkretisert ved å definere ei sone på 2,5 km gangavstand frå Os sentrum (det naturlege omlandet til kommunesenteret). Innanfor denne sona vil ei vidare utvikling støtte opp omkring eksisterande senterstruktur, og styrkje Osøyro som senterområde, noko som er i tråd med retningslinjene for samordna areal- og transportplanlegging. Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Konsekvens for gjennomsnittleg reisetid til sentrale målpunkt Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Korleis er forslag til nye utbyggingsområde lokalisert i forhold til dette strategikartet? Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Plankonferansen 2013
Andre utfordringar med omsyn til beregning av "det totale fotavtrykket" : Plankonferansen 2013
Kva er framtidig arealbruk? Sitat frå KU-forskrift: «For kommuneplanens arealdel utredes kun de delene av planen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan» Plankonferansen 2013
2,500 Areal til bustadføremål i planforslaget 2,000 1,500 1,000,500 LNF-spreidd Framtidig Eksisterande,0 2500 Areal til bustadføremål i planforslag-2009 2000 1500 1000 500 Framtidig Eksist 0 Plankonferansen 2013
Nye bustadområde Bustadreserve Nytt utbyggingsområde i KPA Nytt betyr nytt arealformål i forhold til eksisterande arealformål. Det er for eksempel nye byggjeområde i område som tidlegare var disponert til anna formål enn utbygging. Bustadreserve, 2 moglege analysemetodar: Kor mange bustader er bygd, ifht. det som er ferdig regulert Kor mange bustader kan det vere plass til, gitt eit visst referansenivå for "områdetetthet"? Plankonferansen 2013
Målsetjingar om samordna areal- og transportplanlegging verkar for mange lite handfaste, og lite målbare. Derfor blir slike målsetjingar lett sett til side (referanse til BOBY-foredrag) Faktisk kan fleire former for arealutvikling som ofte omtalast som fortetting, vere sterkt biltrafikk-genererande. (ref. Aud Tennøy, TØI) Ikkje all fortetting er bra. Plankonferansen 2013