Typologi. - Kystvann STATUS



Like dokumenter
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Marin karakterisering

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Økologisk klassifisering av kystvann

Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Planteplankton og støtteparametere

Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

6.3. Kystvann. Hvilke vanntyper skal overvåkes? Basisovervåking, stasjonsnett

Vanndirektivet - Kystvann

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Miljøtilstand i kystvann

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Toktrapport kombitokt

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Marinbiologisk undersøkelse i Sogndalsfjorden, Eidsfjorden og Amlabukta 2013 i Sogndal kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1919

Vannforskriften. Helge Huru, MIVA

Karakterisering Kvitsøy

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Toktrapport kombitokt

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Karakterisering og analyse

Karakterisering Finnøy

Karakterisering Suldal innsjø

Vår satsing på medvirkning for bedre vannforvaltning

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

Vann Nett og Vannmiljøsystemet

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Toktrapport kombitokt

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

Krav til karakterisering og risikovurdering i vannforskriften. Værnes, 20. oktober 2009 Jenny Hanssen, vannmiljøseksjonen, DN

Toktrapport kombitokt

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforskriften - Oppdatert forslag til stasjonsnett for basisovervåking i kystvann.

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Toktrapport kombitokt

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

Tiltaksrettet overvåking

Klima-overblikk: Sammenstilling av klimarelevante resultater fra utvalgte overvåkingsprogram i kystsonen. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) 2

Toktrapport

Jo Halvard Halleraker

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

Toktrapport kombitokt

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Jo Halvard Halleraker Steinar Sandøy Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Basisovervåkingen-innledning og kystvann. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

EUS VANNDIREKTIV FORELØPIG IDENTIFISERING AV STERKT MODIFISERTE KYSTVANN- FOREKOMSTER (SMVF) I NORGE. John Alvsvåg (Havforskningsinstituttet)

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Overvåking av vann og vassdrag

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Transkript:

Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1

TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv eller produksjon som er mulig i en vanntype Like fysio-kjemiske forhold, innen samme biogeografiske region skal, i prinsippet, inneholde de samme artene i lik sammensetning lik samfunnsstruktur. 10. februar 2012 2

Hierarkisk inndeling av overflatevann i nedbørsfelt VANN- FOREKOMST En fjord, en avgrenset del av en fjord, et sund eller del av en kyststrekning kan være en vannforekomst. Vannforekomsten skal brukes til å beskrive vannkvalitet, inkl. økologisk tilstand og belastninger. Vannforekomstene skal grupperes under en Vanntypen Annex II 1.1(ii) 2005 TYPE Sjøvann Vanntyper defineres etter fysiske og kjemiske faktorer gitt i direktivet. Typene skal kategoriseres under en vannkategori Annex II 1.1(i) KATEGORI Vannkategorier er definert i VRD: - elv - innsjø - overgangsvann - kystvann - kunstig vannforekomst - sterkt modifisert vannforekomst som igjen skal tilhøre et nedbørfeltdistriktet Annex II 1.1(i) DISTRIKT Overflatevann (ferskt og marint) skal gruppers og forvaltes i nedbørfeltdistrikt Distriktene defineres av myndighetene. Artikkel 3(1) Moy et al. 2003 10. februar 2012 3

Veien videre WFD Annex II gir beskrivelse av hvordan en skal bestemme vanntypene. WFD CIS-veiledere (innen WGs) Både for overgangsvann og kystvann Norge har bare kystvann (pt.) 10. februar 2012 4

System A Fast typeinndeling Økoregion Type Kystvann Beskrivelse Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Østersjøen Nordatlanteren Middelhavet (vist på Map B i Annex XI) Basert på midlere årlig salinitet < 0,5 ferskvann 0,5 til <5 oligohalin 5 til <18 mesohalin 18 til <30 polyhalin 30 til <40 euhalin Basert på midlere dyp Grunt vann < 30m Mellomdypt 30 til 200m Dypt vann >200m 10. februar 2012 5

System B Alternativ karakterisering Obligatoriske faktorer Valgfrie faktorer Kystvann Fysiske og kjemiske faktorer som bestemmer karaktertrekk ved kystvannet og følgelig den biologiske samfunnsstruktur og sammensetning. Lengdegrad Breddegrad Tidevannsforskjell Saltholdighet Strømhastighet Bølgeeksponering Oppholdstid (i lukkede bukter) Midlere vanntemperatur Vannmiksing Turbiditet Midlere substratsammensetning Vanntemperaturvariasjon 10. februar 2012 6

Vektlegging Faktorer i foreslått benyttet i typifiseringsarbeidet. Obligatoriske faktorer Lengde - breddegrad stedfesting av geografisk område, økoregioner hvis relevant Tidevannsamplitude mikro tidevann <1 m meso tidevann 1-5 m makro tidevann >5 m Salinitet freskvann < 0.5 oligohalin 0,5 til 5-6 mesohalin 5-6 til 18-20 polyhalin 18-20 til 30 euhalin høyere enn 30 Valgfrie faktorer Bølgeeksponering ekstremt eksponert svært eksponert eksponert moderat eksponert beskyttet svært beskyttet Dyp grunt < 30m intermediatært 30-50m dypt >50m Miksing permanent fullstendig mikset delvis stratifiert permanent stratifiert Andel tidevannsflate liten < 50 % stor > 50 % Oppholdstid kort dager moderat lang Substrat hardbunn (stein, blokker, rullestein) sand-grus mudder blandet sediment Strømhastighet svak <1 knop Varighet av isdekke moderat sterk irregulær kort middels lang uker måneder til år 1knop to 3 knop > 3 knop < 90 dager 90 til 150 dager > 150 dager 10. februar 2012 7

TYPOLOGI (Moy et al. 2003) Fjordkatalogen + Regine nedbørsfelt Biogeografisk region Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Skagerrak Salinitet i overflaten Euhalin >30 Polyhalin 30-18 Mesohalin 18-5 Oligohalin 5-0,5 Tidevann < > 1m Bølgeeksponering Eksponert Moderat eksponert Beskyttet Dyp < > 30m Oppholdstid på bunnvann Dager Uker Måneder og år Miksing i vannsøylen Fullstendig mikset Delvis lagdelt Permanent lagdelt Strømhastighet Svak <1 knop Moderat 1knop to 3 knop Sterk > 3 knop Andre faktorer kan i tillegg benyttes ved behov Andel av tidevannsflate, Isforhold, Substrat 10. februar 2012 8

Økoregioner Ba - Barentshavet Nh- Norskehavet Ns-Nordsjøen Sk- Skagerrak 10. februar 2012 9

Vanntyper Hvordan passer WFDs indekser og EQR inn? 9 typer 10. februar 2012 10

Vanntyper Barentshavet 5 1 Åpen eksponert kyst 2 Moderat eksponert kyst/fjord 3 Beskyttet kyst/fjord 4 Ferskvannspåvirket fjord 5 Sterkt ferskv.påvirket fjord 6 Oksygenfattig fjord 7 Strømrike sund 8 Oksygenfattig ferskvannsp.fj 9 Spesielle VF/poller Norskehavet 5 (10) Loppa 70 N, 21 30'E Stadt 62 N, 5 E Nordsjøen 5 (10) Lindesnes 58 N 7 E Skagerrak 4? 5 10. februar 2012 11

Makroalger 2 indekser - i forskjellige regioner Nedre voksegrense Fjæresamfunn 10. februar 2012 12

Økoregioner og vanntyper 2012 10. februar 2012 13

Økoregioner og vanntyper 2012 G B H N M S 10. februar 2012 14

Vanntyper og karakterisika Vanntyper: 1. Eksponert kyst - 2. Moderat eksp. Kyst/fjord 3. Beskyttet Kyst/fjord 4. Ferskvannspåvirket fjord Hovedegenskaper Høy eksponeringsgrad Moderat eksponeringsgrad Beskyttet Indre deler av fjorder med moderat til lav saltholdighet 5. Sterkt ferskvannpåvirket fjord Indre deler av fjorder lav saltholdighet Andre viktige faktorer tidevann og lysregime 10. februar 2012 15

Grunnlag for inndeling i vanntyper B G 1-5 Lys Mørketid Dag/Natt H N 1 2 3 Høy eksponeringsgrad Moderat eksponeringsgrad Beskyttet 4 Indre deler av fjorder med moderat til lav saltholdighet Tidevann >1m <1m M 5 Indre deler av fjorder lav saltholdighet S 1-3, 5 Regioner VANNTYPER 10. februar 2012 16

Vann-nett og typologi (NVE-L. Stalsberg) 10. februar 2012 17

Takk for oppmerksomheten 10. februar 2012 18