Marine arter i oppdrett (MAROPP) Norges forskningsråd. Sluttrapport for programperioden 1995 1999.

Marine arter i oppdrett (MAROPP) Norges forskningsråd Sluttrapport for programperioden 1995 1999.

Marine arter i oppdrett (MAROPP) - Sluttrapport for programperioden 1995 1999. FORORD I 1994 startet programmet Marine arter i oppdrett (MAROPP), Norges forskningsråd, arbeidet med en interimsperiode. Handlingsplanen for MAROPP ble laget på basis av råd fra både nærings - og forskningsaktører. Disse hadde perspektiver på utvikling av en marin næring, og synspunkter på hvilke kunnskapshull som måtte tettes for å få lønnsomhet i produksjonen. Programmet har hatt ansvar for igangsettelse og oppfølging av forskningsaktivitet basert på egne budsjetter i perioden 1995-1999, samt bevilgningsansvar for NUMARIO-programmet (næringsutvikling av marine arter) i perioden 1997-1999. styringsgruppen for NUMARIO-programmet. Bevilgninger i NUMARIO var basert på et strategidokument utarbeidet av 1

MARINE ARTER I OPPDRETT (MAROPP)...0 NORGES FORSKNINGSRÅD...0 SLUTTRAPPORT FOR PROGRAMPERIODEN 1995 1999....0 MARINE ARTER I OPPDRETT (MAROPP) - SLUTTRAPPORT FOR PROGRAMPERIODEN 1995 1999....1 1. PROGRAMSTYRETS SAMMENSETNING:...8 2A. PROGRAMMETS KONTAKTPERSONER...8 2B. PROGRAMADMINISTRASJONEN...8 3. PROGRAMMETS MÅL OG DELMÅL....8 Programområde I: Kommersielt oppdrett av kveite,...8 Programområde II. Andre marine arter...9 Programområde III. Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri....9 4. OVERSIKT OVER PROGRAMMETS TOTALBUDSJETT / REGNSKAP...9 5. PRIORITERTE PROGRAMOMRÅDER / TEMA I PROGRAMPERIODEN, FORDELING AV MIDLENE PÅ SATSINGSOMRÅDENE...11 6. GJENNOMFØRINGEN...12 6.1. Hvilke prosjekter er gjennomført, hvem har utført forskningen og finansieringskilder...12 6.2. Internasjonalt samarbeid innen programmet...18 6.3. Doktorgrads utdannelse gjennomført innenfor programmet...19 7. ORGANISERING OG SAMARBEID...19 7.1. Samarbeidet mellom programmet og deltagende forskningsinstitutter, universiteter, bedrifter og organisasjoner,...19 7.2. Samarbeid og arbeidsform mellom programmet og BF sentralt, og det øvrige virkemiddelapparatet..20 7.3. Erfaringsoverføring til forskningsrådet med tanke på senere programorganisering...21 8. PROGRAMRESULTATER GENERELT....22 Programområde I; Kommersielt oppdrett av kveite...22 Programområde II - Andre marine arter...26 Programområde III; Kultivering, i kombinasjon mellom fiskeri- og havbruk...36 METODER FOR LEVENDELAGRING AV SJØMAT...38 Andre spesielle prosjekter:...40 9. RESULTATFORMIDLING...42 10. OPPFØLGING...45 Programområde I. Kveite...45 Programområde II. Andre marine arter...46 Programområde III. Kultivering i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri...47 11. EGENEVALUERING...47 Programområde I: Kveite...48 Programområde II. Andre marine arter...54 Programområde III. Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri....58 12. VEDLEGGSOVERSIKT...63 2

3

SAMMENDRAG Programmet har bevilget prosjekter innefor en totalramme på 108,5 mill Nkr. Prioriteringer Programmet valgte å satse på et fåtall arter ved programmets start. Dette medførte at programmet ble delt opp i tre områder; I) kveite, II) andre marine arter (spesielt kamskjell), og III) kultivering. Kveite ble hovedsatsingsområdet til programmet fordi den ved programstart syntes å være den arten som var kommet lengst mot en kommersialisering. Innen området kveite ble hovedfokus lagt på å få til en stabil, forutsigbar yngelproduksjon, i tillegg ble det arbeidet med å finne faktorer som kunne gi raskere vekst. Innen programområde II ble det særlig satset på kamskjell som allerede i 1994 var utpekt som en art med stort næringspotensiale. I 1997 vedtok programmet, i henhold til politiske føringer, å utvide sin satsing til å omfatte steinbit. Innsatsen innen programområde III (kultivering) ble økt fra 1998, inklusive en videreføring av havbeiteaktivitet for å ivareta allerede utsatt materiale av hummer i sjø (startet av PUSHprogrammet). Gjennomføring Programmet har vært et handlingsrettet verdikjedeprogram. Dette innebar støtte til prosjekter innen strategisk grunnforskning, anvendt forskning og brukerstyrt forskning for å legge grunnlaget for en kommersiell utvikling av oppdrett og kultivering av marine arter. Prosjektaktiviteten var basert på prioriteringer gitt i handlingsplanen for programmet, som igjen var basert på råd fra kompetansepersoner fra næring, forvaltning og forskning. De samme arter som programmet valgte ut var også utnevnt som satsingsarter i St.m. 48 "Havbruk - en drifkraft i norsk kystnæring". Innen kveiteyngel fortsatte hovedaktiviteten i et stort brukerstyrt prosjekt de to første år. Når dette ble avsluttet ved utgangen av 1996 besluttet programstyret at forskningen skulle rettes mer prekompetitivt og ikke være knyttet til en bruker, og det ble etablert et større forskerstyrt prosjekt med flere sentrale forskningsinstitusjoner. Målet var helårlig, intensiv yngelproduksjon med fokus mot formulert fôr. Her kunne brukere knytte seg opp mot delaktiviteter etter behov. Innen området påvekst og kvalitet i kveite har aktiviteten vært fordelt på flere prosjekter som har omfattet produksjonsforbedrende tiltak med hensyn til kostnadseffektiv produksjon og et godt slakteprodukt. Prosjekter med fokus på kamskjell har omhandlet miljøfaktorer og fôr i yngelproduksjon, samt strategier for påvekst og utsetting. Da oppskalert yngelproduksjon i en periode forutsatte profylaktisk bruk av antibakterielle midler i larvefasen, ble det i slutten av programperioden igangsatt aktivitet på alternative løsninger. I tillegg har det vært aktivitet på lysing, berggylt, rognkjeks, blåskjell, torsk, piggvar, flekk- og gråsteinbit, og det ble fra 1998 allokert større ressurser til flekksteinbit. Innen programområde III har det vært i gang noe aktivitet innen skjell, hummer, kråkeboller, makrell, sei, flekksteinbit, rødspette og lomre. Markedsforskning har vært tildelt midler i siste del av programperioden og en del av aktiviteten har blitt koordinert i samarbeid med Eksportutvalget for fisk. Programmet har støttet doktorgradsstudiet til 19 personer innenfor programmets temaer, hvorav syv har disputert. Organisering og samarbeid Flere av prosjektene har vært samarbeidsprosjekter mellom sentrale norske forskningsinstitusjoner, samt mellom forskningsinstitusjoner og brukere. Internasjonalt samarbeid har foregått både ved at norske forskere har hatt opphold ved utenlandske institusjoner og at utenlandske forskere har fått støtte til forskningsopphold ved norske institusjoner. Gjennom hele programperioden har samarbeid med næringsaktører skjedd 4

gjennom prosjekter med brukerstyring eller brukermedvirkning. Det har vært arrangert egne programkonferanser med ulike tema, så vel som seminarer sammen med andre programmer. Spesielt med NUMARIO-programmet har det vært en tett dialog og mye aktivitet har vært koordinert mot dette. Programstyret har også besøkt flere tunge FoU-aktører og bedrifter i forbindelse med sine møter, bl.a. den islandske kveiteprodusenten Fiskelði Eyjafjarðar, den franske yngelprodusenten av havkaruss (Sea bream), Ferme Marine de Douhet, insiv produksjon av stør (Sturgeon SCEA), samt kultivering av østers, Marennes Oléron området (Frankrike). Programresultater Programområde I - Kommersielt oppdrett av kveite. Forutsetningen for lønnsomhet innen produksjon av kveite var å få en kontrollert, sesonguavhengig produksjon av yngel. Med en samlet årsproduksjon på under 400.000 yngel kan ingen av de 12 13 anleggene i Norge ha en lønnsom produksjon, og fremdeles har man ikke oppnådd en sesonguavhengighet i produksjonsskala. Stor forskningsinnsats på yngelproduksjon har vist positive resultater og man har i dag økt kunnskapsgrunnlaget for en helårig, intensiv produksjonslinje av kveiteyngel. Kunnskap om stamfisk og rognproduksjon er en forutsetning for å lykkes med en kontrollert produksjon gjennom hele året. Sannsynligvis har vi fremdeles for lite kunnskap om dette temaet for å kunne sikre tilstrekkelig robust tilgang på rogn av god kvalitet. Økende dødelighet i yngelfasen er antatt forårsaket av ulike miljøparametre og virussykdommen VER. Samarbeidende forskningsinstitusjoner og kommersielle produsenter har arbeidet med å kartlegge sykdomsforløpet og smittekildene. Det er fremdeles usikkert om smitte kommer vertikalt via rognen eller om smitteveiene er horisontale (fra miljøet). Utviklingsarbeid på matfisksiden har vist at målet om 5 kg på 30 måneder har vært oppnådd i forsøk i mindre skala, men enda kreves det stor innsats for at det skal kunne bli kommersiell næring. Utvikling av teknologiske løsninger, bedre biologisk kunnskap og tilpasset kveitefôr forventes å kunne forbedre resultatene. Interessen for matfiskoppdrett har vært økende, og det finnes mer enn 30 aktive oppdrettere i Norge. Med de kunnskapene vi har om kveiteoppdrett idag er det mulig å produsere lønnsomt både på land og i sjø. I flere forskningsprosjekter har det vært arbeidet med utvikling av vekstfôr, kvalitet på yngel / settefisk, samt tidlig kjønnsmodning. Spesialtilpassede merder, hyllesystemer og sorteringsutstyr har vært utviklet og utprøvd i regi av MAROPP og NUMARIO. Kveite ansees som et høykvalitets- og høystatusprodukt. En stabil og høy kvalitet er avgjørende for å opprettholde dette inntrykket i markedet. Det har vært gjort en viktig forskningsinnsats på slaktekvalitet, og faktorer som påvirker kvaliteten. Programområde II - Andre marine arter. Den norske skjellnæringen omfatter produksjon av blåskjell, østers og kamskjell, og helt siden 1970-tallet har det vært forsøkt å få til en kommersiell skjellproduksjon. Et nettverk av næringsaktører og FoU-miljø har organisert virksomheten av utvikling og oppdrett av kamskjell gjennom "Kamskjellprosjektet", som senere (1999) ble etablert som "Det nasjonale skjellprosjektet", og da med fokus på flere arter. En kommersiell kamskjellproduksjon er avhengig av en høy og stabil sesonguavhengig produksjon av kvalitetsyngel. Det er utviklet metoder for kondisjonering av stort kamskjell som kan gi gyting til ulike tider på året, og det er funnet at ulike algedietter kan ha effekt på gyteresultatet. Utviklingen i produksjonen av yngel brøt sammen i 1995, grunnet skadelige bakterier samt ustabil produksjon av en viktig fôralge, og tilførsel av kloramfenikol ble ansett som nødvendig. MAROPP har støttet prosjekter med mål å overflødiggjøre slik antibiotikabruk. I løpet av det siste halvåret har flere larvegrupper blitt produsert uten antibiotika med god overlevelse. Det er satt fokus på produksjonssystemene og det er prøvd ut nye metoder og systemer med gjennomstrømning av sjøvann i larvefasen i stedet 5

for i tidligere stagnante systemer. Hygiene og kvalitetssikring i alle ledd av produksjonen har vært en prioritert forskningsoppgave, inkludert bruk av probiotika. og mikrobielt modnet vann. Fasen fra 2 til 15 mm yngel (mellomkultur) er relativt kritisk. Forskningsresulater viser at temperaturakklimering og økt fettmengde i fôret før overføring til kald sjø gir forbedret overlevelse, og at kritiske miljøfaktorer etter utsett er temperatur, salinitet, og fødetilgang. For å utvide vekstsesongen for 2mm yngel har det vært forsøkt ulike produksjonsstrategier. Landbasert vekstanlegg basert på soloppvarmet poll er blitt testet og forskningsmessig nedprioritert grunnet problemer med uforutsigbare miljøfaktorer. I dag er det prosjekter i gang på landbasert mellomkultur, der bl.a. storskala algedyrking og forskning på formulert fôr fokuseres. Dyrking av kamskjell i sjøen i hengekulturer er relativt kostnadskrevende og kostnaden øker betydelig med økende størrelse på skjellene. Dette fordi store skjell krever mye plass og mye utstyr. Det er derfor en utbredt oppfatning at dyrking av stort kamskjell i bunnkultur har et betydelig større potensial sammenlignet med dyrking i hengekultur. Forutsetningen er at det kan oppnåes tilstrekkelig høy overlevelse og dermed høy gjenfangst av skjellene som settes ut. Prosjektene i MAROPP og NUMARIO har derfor dreiet seg om utvikling av utstyr og tiltak for å redusere predasjonspress. Fra og med 1998 ble flekksteinbit rangert som den tredje satsingsarten i programmet. Mangeårig forsknings- og utviklingsarbeid i tidligere programmer la en del av det vitenskapelige grunnlaget for å forstå biologien til steinbitartene. Problemstillingene har vært knyttet til reproduksjon, grunnleggende yngelbiologi, karteknologi, fiskehelse og markedsarbeid. Utvikling av et helhetlig oppdrettskonsept har vært målet. Innen programområde II har også forskning på flere andre arter vært gjennomført i mindre omfang. Programområde III - Kultivering i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Modellarbeid viser at en total gjenfangst av utsatt hummer på 12-14% vil gi en samfunnsmessig balanse, mens 28% er nødvendig hvis en ønsker privatøkonomisk balanse. Resultatene viser også at minstemålene som har vært gjeldende tidligere (22 cm) fører til en lite effektiv forvaltning, og at dagens minstemål på 25 cm er mer i samsvar med det reelle kjønnsmodningsmønsteret. Økende markedskrav til stabilitet og kvalitet i leveransene av sjømat kan skape forutsetning for økt levendelagring som en del i et markedbasert ressursuttak. Tradisjonell levendelagring sammen med ny kunnskap fremskaffet fra randsonen mellom praktisk fiskeoppdrett og moderne fiskeri og forskning, gir grunnlag for å anvende levendelagring i langt større utstrekning enn tidligere. Artene fanges når de er lettest tilgjengelige. Gjennom levendelagring og eventuell oppfôring kan råstoffets kvalitet vedlikeholdes, eventuelt forbedres, og avhendes ved høy etterspørsel og pris. Prosjektene vedrørende makrell og kråkeboller karakteriseres ansees som svært vellykkete i så måte. Videre forskning; Innen alle deler av MAROPP er kunnskapsgrunnlaget fremdeles mangelfullt for å dekke behovene til en bærekraftig og kostnadseffektiv havbruksnæring. Kunnskapsgrunnlaget for en stabil kveiteyngelproduksjon er fremdeles for svakt for å løse problemene rundt startfôring. Kveite påvekst trenger identifisering av nøkkelfaktorer som åpner for økt veksthastighet, og fremdeles gjenstår mye arbeid innenfor teknologi, logistikk og marked. En lønnsom kamskjellproduksjon vil kreve ytterligere kunnskap om hele produksjonslinjen fra stamskjell, yngelproduksjon til mellom- og bunnkultur. Forskning innen optimalisering av kommersiell produksjons av flekksteinbit bør videreføres. Likeså oppgaver i grenseområdet mellom oppdrett og fiskeri angående levende lagring og ivaretagelse av kvalitet. 6

Egenevaluering Hovedmålet for programmet var å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersielt miljøvennlig oppdrett av kveite i Norge, fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kommersielt oppdrett av andre marine arter (fisk, skjell og andre organismer) i norske kystområder, samt bidra til å utvikle faglig grunnlag for kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Ut fra et næringsmessig ståsted har programmet ikke nådd målene om en kommersiell næring innen de artene som ble valgt som satsingsarter, dette gjelder både kveite og kamskjell. Likevel er det mye som viser at vi har en gryende kommersiell næring innenfor begge disse områdene. Flaskehalsene er fortsatt yngelproduksjonen. Forskningsmessig sett har man imidlertid på flere områder lagt det kunnskapsmessige grunnlaget for en kommersiell næring av både kveite og kamskjell. Innen området kultiveringstiltak har det blitt oppnådd gode resultater på kråkeboller og makrell, hvor spesielt tiltaket på kråkeboller har blitt videreført i næringsmessig sammenheng. Det har vært noe revidering av programområdet II i løpet av programperioden, dette gjaldt inkludering av steinbit i programommet. Maropp har i løpet av programperioden, etter føringer fra Fiskeridepartementet og områdestyret BF tatt inn steinbit og deler av aktiviteten fra PUSH programmet uten ekstrabevilgninger. De økonomiske rammene har vært sterkt begrensende både for den forskningsmessige og næringsmessige fremgang innen området. Utvelgelse av prioriterte programområder / tema i programperioden, og fordeling av midlene i satsingsområdene var basert på råd fra faggrupper sammensatt av personer med spesialkompetanse nedsatt i forkant av utarbeiding av handlingsplanen. I tillegg ble det hentet inn råd fra FoU-aktørene og fra møter organisert der tema var satsing på kveite, skjell, marked m.fl. i løpet av programperioden. Programstyrets arbeid har foregått med jevn møtevirksomhet gjennom hele programperioden. Betydelig tid har gått med til behandling av søknader og oppfølging av prosjektaktiviteter for to programmer, MAROPP og store deler av NUMARIO, men det har også vært en svært nyttig og viktig kombinasjon. Programstyret har hatt en god dialog med SND (NUMARIO-sekretariatet), samt FoU-miljøene. Programstyret har også tatt initiativ til koordinering av opprinnelig separate søknader til felles prosjekter der man forventet synergieffekter. 7

1. Programstyrets sammensetning: Ved avslutning av programmet bestod programstyret av: Leder: Medlemmer: Konsulent Siri Bremdal Konsulent Grethe Adoff, Bergen Aqua AS Forskningskonsulent/rådgiver Alf Albrigtsen, Allforsk Seniorforsker Asbjørn Gildberg, Fiskeriforskning Professor Jens Chr. Holm, Havforskningsinstituttet Seniorforsker Leif Jørgensen, Sintef Havbruk Forskningssjef Magny Thomassen, Akvaforsk AS I tillegg har programstyret hatt følgende medlemmer i deler av programperioden: Markedssjef Ivan Alver, Stolt Seafarm AS Eksportør Inger M. Persson Fausa, Førsteamanuensis Knut Hjelmeland, UiTø Fagkonsulent Ann Tove Kongsnes, Eksportutvalget for fisk Adm.dir. Asbjørn Misund, Aqua Fjordgroup AS Førsteamanuensis Karin Pittman, UiB, IFM Seniorforsker Grethe Rosenlund, (Trouw ARC) 2a. Programmets kontaktpersoner Observatør fra SND: Elin Ersdal, Nina Schjerven, Heidi Brünner, Kontaktperson fra Forskningsrådet: Rolf Giskeødegård Sekretær for programmet: Ellen Gjøsteen 2b. Programadministrasjonen. Programkoordinator: Rolf Giskeødegård (fra oppstart og til høsten 1996) Programkoordinator: Gro-Ingunn Hemre (fra høsten 1996). Programsekretær Unn Myklebost (fra våren 1998), 3. Programmets mål og delmål. Programmets visjon: Oppdrett av marine arter skal bli en levedyktig næring som gir inntjening og sikre arbeidsplasser. Mål: 1.000 mill. Nkr. i eksportverdi innen år 2005. Hovedmålet for programmet: Fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersielt, miljøvennlig oppdrett av kveite i Norge. Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kommersielt oppdrett av andre marine arter (fisk, skjell og andre organismer) i norske kystområder samt bidra til å utvikle faglig grunnlag for kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Programområde I: Kommersielt oppdrett av kveite, Mål: Fremskaffe det kunnskapsmessige grunnlaget for kostnadseffektiv produksjon av kveite. 8

Delmål: Yngelproduksjon: Ved utgangen av programperioden skal det være grunnlag for forutsigbar, sesonguavhengig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsyngel av kveite. Delmål: Påvekst / matfiskproduksjon: Etablere produksjonsmetoder og teknologi som sikrer god vekst og mulighet for ordrestyrt, kostnadseffektiv produksjon av gode produkter av markedsriktig kvalitet. Programområde II. Andre marine arter Mål: Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for kommersielt opprett av andre marine arter enn kveite. Delmål: Oppdrett av stort kamskjell / skjell. Innen utgangen av programperioden skal det være grunnlag for forutsigbar og sesonguavhengig produksjon av kvalitetsyngel og metoder for videreproduksjon av kvalitetsyngel og metoder for videre produksjon av skjell. Delmål: Opprett av andre marine arter. Forskning knyttet til andre arter enn kveite og skjell vil være av mer basal og langsiktig karakter. Denne forskningen kan ha et anvendt siktemål, men skal også kunne bidra til å vedlikeholde spiss- og breddekompetanse. Forskning som kan knyttes til kommersielle siktemål i programperioden forventes å ville ha brukermedvirkning. Identifisering av kommersielt interessante arter vil kunne åpne for økt innsats innen delprogrammet. Fra og med høsten 1997 skal forskning tilknyttet steinbit gis en viss prioritet. Programområde III. Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Mål: Bidra til å utvikle faglig grunnlag for kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri. Delmål: Produksjon av yngel egnet for utsetting (havbeite). Yngelproduksjon for utsetting vil i stor grad kunne sees i sammenheng med produksjon av yngel til oppdrett. Imidlertid vil det være ulikheter i startfasen sammenlignet med yngel til oppdrett. Delmål: Metoder for levendelagring av sjømat. Fremskaffe kunnskapsgrunnlag for billigst mulige metoder for levendelagring av sjømat. 4. Oversikt over programmets totalbudsjett / regnskap Samlet forbruk for hele programperioden har vært 107,5 mill. kr. Følgende forbruk har vært gjennomført i de ulike år i programperioden. I enkelte år har man forskuttert for å avstemme innsatsen i forhold til næringens behov for kunnskap, strategisk valgt fra programstyret. For de tre siste år er forbrukstall gitt i parentes. I tillegg ble det gitt en ekstraordinær bevilgning innen næringsrettet markedsforskning for 1999 på 1 mill. Nkr. 9

10

Tabell 1. Fordeling og bruk av midler fra 1995 og ut programperioden, gitt i mill. Nkr. År Bevilgning Forbruk 1995 17,5 17,5 1996 21,5 21,5 1997 22,5 27,0 1998 22,5 23,5 1999 23,5 18,0 5. Prioriterte programområder / tema i programperioden, fordeling av midlene på satsingsområdene. Programstyret valgte å satse på noen få arter ved programmets start, noe som også fremkom i St.meld. nr. 48 (1994/1995) om Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring". Programstyrets prioritering gjenspeiles av følgende sitat fra stortingsmeldingen: Utvikling av nye arter og metoder for oppdrett har en sentral betydning for å etablere et bredere næringsgrunnlag innen havbrukssektoren. Dette kan gi grunnlag for økt fleksibilitet når det gjelder å utnytte kystområdenes produksjonspotensiale. Gjennom forskning og praktiske forsøk er det vist at arter som kveite, steinbit, torsk, piggvar, ål, kamskjell, blåskjell og østers kan være aktuelle som oppdrettsarter i Norge. På kortere sikt antas i første rekke kveite og dernest skjell (kamskjell) å ha det beste næringsutviklingspotensialet. I et mer langsiktig perspektiv kan flere av de nevnte artene representere interessante næringsutviklingsmuligheter. Programstyret valgte å legge sin hovedsatsing innen programområde I; kveite, der man tok spesielt sikte på å løse yngelproblematikken (Tabell 2). Kunnskapsgrunnlaget var utilfredsstillende for å få til en stabil, forutsigbar kveiteyngelproduksjon, selv om det allerede på dette tidspunkt var flere pionerbedrifter i virksomhet. I tillegg ble det satset en del på å finne faktorer som kunne gi raskere vekst (lys, temperatur, karutforming, interntransport) og identifikasjon av kvalitet og hva som påvirket denne. Innen prograomområde II ble det særlig satset på Stort kamskjell, Pecten maximus, (heretter kalt kamskjell), opprinnelig var det aktivitet knyttet til alle stadier (yngel, mellomkultur og bunnkultur) da dette var en ny art der kunnskapshullene var store. Kamskjell var allerede en utpekt art med stort næringspotensiale. I 1997 vedtok programstyret å utvide sin satsing til også å inkludere flekksteinbit, i henhold til føringer fra Fiskeridepartementet. Det viste seg at det fortsatt var behov for å løse grunnleggende biologiske problemer for utviklingen av en kommersiell produksjonslinje for flekksteinbit. Innen programområde III ble det bevilget midler til forskning på hvordan ulike fiskearter samt skalldyr kan lagres levende. Økt prioritering av programområde III (kultivering) kom i 1998, med videreføring av aktivitet innen havbeite (tidligere PUSH-programmet) for å ivareta allerede utsatt 11

materiale av hummer. Bioproduksjon og foredling (BF) uten tilleggsfinansiering. Sistnevnte utvidelse av programmet ble pålagt av Områdestyret i Tabell 2. Budsjettmål for de ulike programområdene i programmet Marine arter i oppdrett. Tallene i parentes er mill. Nkr. i reell bevilgning til området fra Forskningsrådet. Innsats fra brukere er ikke med i disse verdiene. 1995 1996 1997 1998 1999 Kommersielt oppdrett av kveite 70% (12,2) 70% (13,9) 60% (17,5) 50% (14,2) 50% (7,9) Andre marine arter enn kveite 20% (3,5) 20% (5,8) 25% (7,7) 30% (6,9) 30% (3,2) Kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett 0% (0) 0% (0,6) 10% (1,1) 12% (1,5) 10% (1,1) og fiskeri Disponeres av programstyret etter behov 1) 10% (0,7) 10% (0,2) 5% (1) 8% (3,5) 10% (3,2) 1) Midler som har vært benyttet på programområdene, fortrinnsvis oppdrett av andre marine arter og kultiveringstiltak i kombinasjon mellom oppdrett og fiskeri, samt til dekning formidlingsaktivitet fra programmet. I tillegg ble det gitt en ekstrabevilgning øremerket markedsforskning for 1999, denne er tatt med under kategorien "Disponeres av programstyret etter behov". Ca. 1 mill. Nkr. pr. år (om lag 5% av budsjettet) har gått til administrasjon av programmet (inklusive dekning av hele programstyrets aktivitet). Programmets verdikjedefokusering ligger til grunn for bevilgningsprofilen. I tillegg til fokuserte satsinger nevnt over ble det disponert en del midler til generell kunnskapsoppbygging, av type strategisk grunnforskning og på flere marine arter (inkludert i programområde II). Denne kunnskapen var forventet også å kunne implementeres innenfor alle programområdene. 6. Gjennomføringen 6.1. Hvilke prosjekter er gjennomført, hvem har utført forskningen og finansieringskilder. Programmet Marine arter i oppdrett har vært et handlingsrettet verdikjedeprogram som skulle bidra til å vedlikeholde og videreutvikle den mer grunnleggende faglige kompetanse og til å nå konkrete mål i programperioden. Dette innebærer at grunnforskning, anvendt forskning og brukerstyrt forskning har vært benyttet for å legge grunnlaget for en kommersiell utvikling av oppdrett og kultivering av marine arter. Ved utarbeiding av programplanen ble det invitert til innspill fra forskningsmiljøene, næringsaktørene og forvaltningen. Ved utarbeiding av handlingsplanen nedsatte programstyret arbeidsgrupper for å peke på viktige felt innen området marine arter. Gruppene ble satt sammen av personer både fra programstyret og andre som hadde spesialkompetanse innen de ulike områder av marin forskning og produksjon. Fire grupper ble nedsatt med følgende hovedtema; Bevilgningsfilosofi / bevilgningsstrategi; Karin Pittman (MAROPP), Grethe Rosenlund (MAROPP), Alf Albrigtsen (MAROPP), Knut Hjelmeland (MAROPP), 12

Matfisk, anlegg - kveite; Jens Chr. Holm (MAROPP), Ivan Alver (MAROPP), Leif Jørgensen (MAROPP). Stort kamskjell / skjell; Siri Bremdal (MAROPP), Ivan Alver (Maropp), Thorolf Magnessen (UiB, Scalpro AS), Lars Amundsen, (Sea Food AS), Richard Pedersen (Norges eksportråd) og Arve Monkan (Taro Skjell AS), Kombinasjoner mellom oppdrett og fiskeri; Jens Chr. Holm (MAROPP), Kjell Midling (Fiskeriforskning), Torstein Jarl Karlsen (Alsvåg Fiskeprodukter AS), Torkel Ystgaard (SIVA), Marked - markedspotensiale - markedskrav; Asbjørn Misund (MAROPP), Rolf P.Almklov (Norges eksportråd), Arne Jebsen (Stolt Sea Farm AS). I tillegg en felles arbeidsgruppe med lakseprogrammet innen sjøbaserte anlegg; Representanter for MAROPP var Jens Chr. Holm (MAROPP), Finn Chr. Skjennum, (Stolt Seafarm AS) Basert på konklusjoner og anbefalinger fra gruppene og de ulike nevnte aktørene ble MAROPP's handlingsplan utformet, og prioriteringer og satsinger foreslått. Disse har vært førende for programstyrets arbeid gjennom hele programperioden, kun med små justeringer etter innspill fra FoU aktørene bl.a. etter diskusjoner foretatt ved programstyrets besøk til og fagmøter med de ulike aktørene samt rapporteringer fra prosjektene. Arbeidsgruppen for bevilgningsfilosofi/-strategi la til grunn rapporten Evaluering av tidligere NFFRs havbruksprogrammer 1990 1995, v.bf, Norges forskningsråd, heretter kalt Evalueringsrapporten, i forbindelse med sine anbefalinger ved bruk av virkemidler, strategi for tildeling av midler til prosjekter og kriterier for egenevaluering. Virkemidler har vært stipend, forskerstyrte og brukerstyrte prosjekter, brukermedvirkning og internasjonalt samarbeid. De øvrige gruppene tok tak i status for den marine havbruksforskningen og pionervirksomheten blant næringsaktører. Resultatene fra havbruksprogrammene i de tidligere forskningrådene NTNF og NFFR, i tillegg til fri grunnforskning og strategisk grunnforskning ved universitetene og i instituttsektoren, samt næringsaktørenes egen oppfatning av problemene ble lagt til grunn for de strategiske valgene av programområdene/temaene. Forsknings- og utviklingsarbeidet hadde tidligere vært knyttet til en rekke arter som kunne være aktuelle i kommersielt oppdrett. Utfordringen for MAROPP ble å føre dette arbeidet videre over i kommersiell virksomhet. Siden utvikling av marine arter til oppdrett krever betydelig FoU-innsats knyttet til hele produksjonslinjen, oppskalering, implementering av kunnskap og etablering av ny næring, fant programstyret at den økonomiske rammen for programmet tilsa innsats kun på et fåtall arter og problemstillinger. Programstyret la vekt på at det skulle være god kontakt og samarbeid med brukere gjennom brukerstyrte prosjekter og brukerdeltagelse i prosjekter. Målet var i utgangspunktet en samlet brukermedvirkning i størrelsesorden 40-65 mill Nkr. Det viste seg etter hvert at den unge næringen ikke hadde nok ressurser til den type prosjektaktivitet slik at programstyret dreide prosjektprofilen over til mer forskerstyring med brukermedvirkning. 13

Programmet MAROPP har hatt som mål å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersielt oppdrett av noen marine arter, men det var også viktig at denne kunnskapen ble oppskalert til næringsvirksomhet. Programmets virkemidler var brukerstyring eller brukermedvirkning, men tidlig var det klart at dette ikke var tilstrekkelig for en gryende næring, samtidig som finansieringsinstitusjonene ikke ville ta den høye risikoen for å oppskalere resultatene til næringsvirksomhet. Resultatet av dette førte til at "Næringsutviklingsprogrammet for marine arter i oppdrett" (NUMARIO) ble opprettet som et interdepartementalt virkemiddel. MAROPP og NUMARIO har hatt tett samarbeid, og MAROPP har hatt bevilgningsanvar for prosjekter som har hatt forskningsprofil, mens SND har stått for bevilgningen til de øvrige prosjektene. Programområde I - Kommersielt oppdrett av kveite: Yngelproduksjon av kveite har vært en flaskehals for kommersiell produksjon. I rapportene fra Ny Fisk (NFFR) og programmet "Industriell produksjon av marin fiskeyngel" (NTNF) ble det konkludert med at det nødvendigste kunnskapsgrunnlaget for kommersiell produksjon av kveite var lagt. I næringen var man også svært optimistisk da man i 1994 hadde økt produksjonen av kveiteyngel til 400.000 stk. Mye tydet på at utviklingen av kveiteoppdrettet var klar for en oppskalering i fullskala anlegg. Utfordringen var allerede tatt av NTNF som hadde igangsatt prosjektet Helårlig storskalaproduksjon av kveite. Dette var et viktig ledd i utviklingen av kommersielt kveiteoppdrett og MAROPP besluttet å videreføre dette prosjektet. Prosjektansvarlig var bedriften Stolt Seafarm AS (SSFN) som gikk inn med tilsvarende resursbruk som den forskningsrådet bevilget (107762/122). Målet var en helårlig storskalaproduksjon av kveiteyngel basert på levendefôr og tørrfôrtilvenning allerede tidlig i starfôringen. Dette prosjektet gikk i 1994, 1995 og 1996, og hadde et totalbudsjett (Forskningsrådet + SSFN) på Nkr. 21,600.000,- Nkr. To dr.gradsstipendiater ble knyttet opp mot prosjektet fra 1995. Da oppdrettsnæringen basert på marine arter var ny og hadde begrensede resurser, endret programstyret strategi ved tildeling av midler fra 1997 og ut programperioden ved å satse på forskerstyrte prosjekter, ut fra erkjennelsen av at denne forskningen måtte være i forkant av næringsutvikling (prekompetitiv). Den største satsingen for resten av programperioden innen kveiteyngelproduksjon var derfor et forskerstyrt samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsinstitusjoner (115575/122). Intensjonen med forskerstyring var også at resultatene skulle være åpne og komme alle næringsaktørene til gode. I tillegg åpnet prosjektet opp for en tett dialog og samarbeid med flere aktører. Målet for prosjektet var fortsatt å videreutvikle den intensive produksjonsmetoden for kveiteyngel. I tillegg har det vært bevilget midler til andre forskerstyrte prosjekter som har løpt parallelt. Disse har fokusert på.: 14

- forskning som beskriver utviklingen av sanseorgan og nervesystem i larver (107226/122, 122347/122) - mikrobiell kontroll i levendefôrkulturer (110987/122) - utvikling av kar for helårlig produksjon (112066/122) - formulert fôr med grunnleggende studier av tarmfunksjon og aminosyreomsetning (15876/122) - metoder for identifisering av kvalitet (115819/122, 115575/122) Innen feltet kveiteyngel har følgende FoU-aktører deltatt Havforskningsinstituttet (HI), Sintef, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (FEI), Fiskeriforskning (FF), Akvaforsk, SSFN, UiB, Norges fiskerihøgskole (NFH) og Troms marin yngel AS (TMY). Den gode trenden produksjonen av kveiteyngel hadde hatt fram til 1994 har ikke fortsatt videre i 90 - årene, og mangel på yngel har begrenset utviklingen av matfiskoppdrett. Aktiviteten innen matfisk - kveite området har vært fordelt på flere prosjekter. Oppdrettsteknologien for matfiskoppdrett av kveite har vært igjennom en utviklingsprosess. I begynnelsen var det en alminnelig oppfatning av at det skulle være landbasert oppdrett i kar av ulik utforming eler lengdestrømsrenner. Etter hvert prøvde aktører i næringen modifiserte laksemerder i sjø og ga uttrykk for at kveita trivdes bra. Programstyret nedsatte da den ovennevnte arbeidsgruppen for matfisk, anlegg - kveite som la fram forslag på hovedsatsinger innen produksjonsforbedrende tiltak som omfattet optimalisering av både landanlegg og sjøanlegg av ulik karakter og utforming. Aktuelle aktører ble invitert til et møte med programstyret hvor disse planene ble lagt fram og drøftet som grunnlag for stragiske prosjekter innen temaet. Etter en tid følte programstyret at det var behov for en lønnsomhetsanalyse for å være i stand til å satse på kunnskapsoppbygging rundt den rette produksjonsstrategi for matfiskproduksjon av kveite. Ut fra tilgjengelige data, konkluderte denne rapporten med at ingen strategi så langt pekte seg ut som den mest lønnsomme, hverken merder i sjø eller ulike karsystemer på land. Det er likevel verdt å bemerke at kunnskapsgrunnlaget på det tidspunkt undersøkelsen ble gjennomførtvar såpass svakt at den rette strategi var av den grunn bortimot umulig å velge. Prosjektene har bl.a. vært: - utvikling av hyllesystemer i merd i sjø (109127/120) og på land (109124/122), - en rekke prosjekter der kveite i merd var fokusert (109438/122, 117168/122, 115990/122), - fôrutvikling (112474/122, 112476/122), - miljøfaktorer (lys, temperatur, vannkvalitet) (100992/122, 100993/122, 104221/122, 105675/122, 115703/120, 119502/122), - prosjekter med fokus på kvalitet så som holdbarhet (115908/122, 115712/1 2). Innenfor forskning og utvikling på påvekst- og matfisk kveite har aktører vært SSFN, AGA AS, Helgeland Plast AS, Austevoll Marin Yngel AS, NorAqua Innovation, Akvaplan Niva, Austevoll 15

Fiskefôr AS, konsulentfirma Rolf Engelsen AS sammen med forskningsinstitusjonene HI, Akvaforsk, UiB, Sintef / Marintek,/NHL, FEI, og FF. De nevnte næringsaktører har til sammen bidratt med tilsvarende beløp til prosjektaktiviteten som det forskningsrådet har bevilget (for detaljer se vedlegg 12.1). 16

Programområde I - delområde 1- skjell / kamskjell): Stort kamskjell ble valgt som satsingsart etter anbefalinger fra ovennevnte arbeidsgruppe for Stort kamskjell/skjell samt på grunnlag av et møte (1994) med noen av de viktigste aktørene innen dette feltet. Et nasjonalt kamskjellprosjekt var nylig blitt etablert og hadde som mål å koordinere aktiviteten innen næringsutvikling og forskning. Denne aktiviteten var blitt bygget opp omkring landets eneste kamskjellklekkeri, som også baserte seg på en positiv lønnsomhetsanalyse for næringsutvikling av denne arten (Myrseth, 1994). Programstyret har gjennom hele programperioden vektlagt synspunkter fra aktørene i "Kamskjellprosjektet". Prosjekter innen programområde II omhandlende stort kamskjell har arbeidet med - miljøfaktorer i yngelproduksjon, fôr (alger og formulert fôr) i yngelfasen (104841/120, 110999/122, 111001/122, 112702/122, 127964/122), - strategier for utsetting (108754/120, 111000/122), - metoder for produksjon i mellomkultur (115763/122, 110391/120). - Da oppskalert yngelproduksjon i en periode forutsatte profylaktisk bruk av antibakterielle midler i larvefasen i produksjonen, ble det i slutten av programperioden igangsatt aktivitet på alternative løsninger (122389/122, 127962/122, 129406/122). Programområde II - delområde 2 andre marine arter. Her har aktiviteten vært av mer grunnleggende karakter. Delområdet gir dessuten muligheten for å se nærmere på andre potensielle marine oppdrettsarter. Det har vært forsket på temaer innen ulike arter som lysing, berggylt, rognkjeks, blåskjell, torsk, piggvar, flekk- og gråsteinbit, med flere. Fra 1998 ble det innen dette delområdet utført en større satsing på flekksteinbit. Et prosjekt med tema samlokalisering mellom kamskjell og laks ble også gjennomført. Følgende aktører har deltatt i prosjekter under programområde II: Marine Production AS, Bjugn Industrier AS, Scalpro AS, Frøya Osen AS, Sintef, UiTø (NFH), HI, Høgskolen i Bodø, UiB, NTNU, FF, Marintek, UiB (for detaljer se 12.1). Programområde III Innen programområde III ble strategien basert på anbefalinger fra Nasjonalt utvalg for havbruksforskning, (Norsk Kystnæring, forslag til nasjonal forskningsinnsats v. O. Dragesund m.fl. 1993/1994) i tillegg til arbeidsgruppens anbefalinger, der fokus var spesielt rettet mot verdiøkning ved utvidelse av salgssesong, økt tilgjengelighet og leveringsstabilitet. I henhold til handlingsplanen ble ikke programområdet prioritert før noe prosjektaktivitet ble satt i gang i 1996. 17

Programområde III - delområde l - Produksjon av yngel egnet for utsetting (havbeite): Området havbeite var opprinnelig ikke med i handlingsplanen, men ble tatt inn når PUSH programmet sluttet i 1997 (bevilgninger stoppet da MAROPP tok over). Målet var ikke å etablere ny aktivitet, men ivareta allerede igangsatt aktivitet fra PUSH som viste seg å ha et potensiale. Programområde III - delmålområde 2 - Metoder for levende lagring av sjømat: Innen programområdet har det vært i gang aktivitet innen kråkeboller med fokus på økning i gonadeinnhold og kvalitet av rogn (111002/122), videre på hvordan levendelagre og fôre opp makrell (106940/122, 116087/122), og hva som skjer med kvalitet av levende lagret sei, flekksteinbit, rødspette og lomre (122441/122). Videre har det vært enkeltprosjekter på mellomlagring av skjell, og mellomlagring og transport av levende skjell i fryst tilstand. Aktører innen dette området har vært HI, FEI, FF, Allforsk, Norges landbrukshøgskole (NLH) Andre spesielle prosjekter: Probiotika: MAROPP-programmet har ikke omfattet sykdomsforskning siden det har vært tillagt Fiske- og dyrehelseprogrammet. Imidlertid er forbyggende tiltak i produksjonssammenheng et viktig tema for MAROPP. Bruk av probiotika i marint fiskeoppdrett er et slikt tema, men som samtidig har nær tilknytning til sykdomsforskning. Dette er derfor et prosjekt som har blitt finansiert i samhandling med Fiske- og dyrehelseprogrammet. Aktørene har vært HI og FF. Markedsforskning Markedsforskning har vært tildelt midler i siste del av programperioden i henhold til handlingsplanen. Dette har medført noen industristyrte prosjekter (SSFN), likeså evaluering av markedspotensiale for kveite, skjell og steinbit (FF og Norges Handelshøgskole; NHH). For øvrig ble det i 1999 gitt en ekstraordinær bevilgning fra områdestyret i BF øremerket næringsrettet markedsforskningsaktivitet. Disse midlene ble benyttet til å initiere et samarbeid med EFF (Eksportutvalget på fisk), der MAROPP støttet deler av kostnadene til en koordinator, og der prosjekter på markedsforskning i programmet (kveite, skjell) ble knyttet opp mot et nettverk organisert av EFF. 6.2. Internasjonalt samarbeid innen programmet Flere av prosjektene støttet av MAROPP har hatt internasjonalt samarbeid, både i form av norske forskeres opphold ved utenlandske institusjoner, og støtte til internasjonale forskeres opphold ved norske forskningsmiljøer. Innenfor marin yngelproduksjon av kveite, har det vært en faglig dialog 18

mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer, først og fremst vedrørende spørsmål av me r grunnleggende karakter. Tilsvarende dialog mellom norske og utenlandske miljøer har vært i gang innen programområde II, og et utvekslingsprosjekt innen kamskjell ble bevilget i 1996. Utenom dette har prosjektet innen sanse- og nerveutvikling hos kveitelarven vært tilknyttet aktivitet innen prosjekter i EU og Large Scale Facilities. Programstyret har gjennom sine besøk til Island og Frankrike orientert seg om den internasjonale situasjonen innen programmets virkeområder når det gjelder spesielt intensiv yngelproduksjon av marine arter. 6.3. Doktorgrads utdannelse gjennomført innenfor programmet. Følgende dr.gradsstipendiater har vært tilknyttet aktivitet innenfor programmet. MARINE ARTER I OPPDRETT Prosjektnr. Stipendiat (institusjon) Bevilgningsperiode 1 Disputert år 103754 Trine Galloway (NTNU)* 01.01.94-31.05.97 1998 112474 Ragnar Nortvedt (FEI)* 01.01.96-31.12.98 1998 112474 Stig Tuene (HI) 01.01.96-31.12.98 107224 Ørjan Karlsen (HI)* 01.01.96-31.12.96 1999 107222 Hans Kristian Strand (FF) 01.01.95-31.12 97 110993 Thor Magne Jonassen (UiB) 01.07.96-30.19 98 110997 Bjørn-Steinar Sæther (UiTø) 01.11.96-01.11.98 110999 Gyda Christophersen (UiB) 01.01.96-31.12.98 111388 Arne Duinker (UiB) 01.03.96-28.02.98 115637 Jostein Solbakken (UiB) 07.01.97-01.07.00 115662 Anne Synstad (Akvaforsk) 01.11.97-30.10.00 115675 Finn Arne Weltzien (HI) 01.01.97-01.05.00 115908 Gunn Berit Løkken (FF) 01.01.97-31.12.00 119133 Anne Mæland (FEI)* 01.01.95-01.07.98 2000 119135 Atle Ivar Olsen (Sintef)* 01.01.95-01.07.98 2000 122411 Tove Karita Hansen (UiTø) 01.01.98-31.12.00 111003 Jon Arne Grøttum (Sintef) 01.01.96-31.12.96 111004 Gunvor Øie (Sintef)* 01.01.96-31.12.96 1999 107227 Ingrid Salvesen* 01.01.95-31.12.95 2000 *angir avlagte dr.grader. 7. Organisering og samarbeid. 7.1. Samarbeidet mellom programmet og deltagende forskningsinstitutter, universiteter, bedrifter og organisasjoner, Programstyret har vektlagt råd fra bedrifter, forskningsinstitusjoner og ulike nettverk når det gjaldt å identifisere prioriterte, forskbare utfordringer. Før tildeling av prosjekter har det vært en diskusjon på fordeling av midler i programmet som har tatt hensyn til ovennevnte. Dessuten har programstyret bl.a. foretatt besøk til følgende institusjoner og bedrifter for å få en dialog og oppdatert innblikk i status for kunnskap: 19

1994 (interimstyreperioden); Universitetet i Bergen, Høyteknologisenteret Bioblokken. 1995; Scalpro AS, HI - Austevoll Havbruksstasjon og Parisvannet, Stolt Sea Farm Bakkasund og Aga, Fiskeriforskning - Havbruksstasjonen, Norges Fiskerihøgskole (UiTø), Marintek, Sintef NHL (Norsk Hydrotekniske Laboratorium) og havbruksstasjonen, UNIT / AVH. 1996: Marintek, Universitetet i Trondheim (Brattøra Forskningssenter), Sintef Havbrukssenteret og NHL, Farsund Aqua AS, (Tinfos Aqua) Stolt Sea Farm Øye, T.Skretting AS, Akvaforsk (Sunndalsøra). 1997: Fiskeriforskning, Eksportutvalget for fisk, HI - Austevoll havbruksstasjon, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt. 1998: Lofilab AS, Landsdelsutvalget, Ytterøya Sjøprodukter AS, Risør Fisk og Fiskeli Eyjafjarðar (Island). 1999: Norges Landbrukshøyskole og Akvaforsk (Ås), Havforskningsinstituttet - Austevoll havbruksstasjon, og Norsk Kveite AS (i forbindelse med programmets kveite-workshop), og til Finnøy, Forsand og Lysefjorden (i forbindelse med arrangement skjellworkshop i Stavanger). I tillegg har programstyret besøkt Risør Fisk AS, Akvaforsk AS og Matforsk AS. 2000: FMD (Ferme Marine de Douhet), Sturgeon SCEA, østerproduksjon i Marennes Oléron (alle Frankrike). I tillegg har leder og/eller koordinator deltatt på NUMARIO-møter, kamskjellnettverksmøter og besøkt Taro skjell A/S og Snadder og Snaskum. Gjennom hele programperioden har samarbeid med næringsaktører skjedd gjennom brukerstyrte prosjekter, i tillegg organisering av felles møter og bedriftsbesøk. Det har vært arrangert egne programkonferanser med ulike tema (se pkt 9). Sammen med NUMARIO sekretariatet har det også vært arrangert fagmøter med tema innen kveiteyngel, kveitematfisk/marked og skjell. Et programseminar med tema "levendefisk-teknologi" ble arrangert i Tromsø sammen med programmet "Teknologiutvikling i fiskerisektoren" og "Tilskudd til utviklingstiltak i fiskeri- og havbruksnæringen", høsten 1997, koblet til programområde III. Disse seminarene og møtene har gitt retningslinjer til endringer i handlingsplanen og derved føringer i forhold til tildeling av prosjekter. 7.2. Samarbeid og arbeidsform mellom programmet og BF sentralt, og det øvrige virkemiddelapparatet Programstyret har hatt god kommunikasjon med områdestyret og administrasjonen. sentralt har også lagt en del føringer som har vært tatt til følge av programstyret. Samarbeid med det øvrige virkemiddelapparat har vært spesielt viktig da MAROPP-styret fikk bevilgningsansvar i næringsutviklingsprogrammet NUMARIO sammen med SND. BF MAROPP sluttbehandlet søknader med stort forskningstilsnitt, og gav faglig vurdering av samtlige søknader. Sammen med oppfølging av prosjektene og behandling av sluttrapporter var det til tider betydelig resurskrevende (70-80% av totalbevilgningen har vært gitt av MAROPP). Ved å gjøre dette har man kunnet oppnå synergieffekter 20

fra pågående aktivitet i MAROPP med aktivitet satt igang i NUMARIO. Tildeling av midler har fulgt retningslinjer gitt i strategidokumenter utarbeidet av styret for NUMARIO. Via NUMARIO har MAROPP hatt samarbeid med SND, Landbruksbanken og næringsaktører. NUMARIO er finansiert av Fiskeridepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet og Landbruksdepartementet. Sammen med NUMARIO-sekretariatet i SND har det fra 1997 også vært organisert årlige felles arrangementer og/eller møter med næringsaktører og sentrale FoU-miljøer. Med basis i programmets handlingsplan, og basert på andre allerede nevnte strategidokumenter, har MAROPP måttet gi avslag på flere prosjektsøknader der det klart har fremkommet at søker ikke har orientert seg om de foreliggende prioriteringer. På den annen side har programstyret, når temaer ikke har vært dekket (kveite kvalitet, marked etc.), tatt initiativ til å bringe fram prosjekter og til samarbeid. I forskning på marked ble det fra 1999, som nevnt under punkt 6, igangsatt samarbeid med Eksportutvalget for fisk, og i den forbindelse med en rekke næringsaktører innen produksjon av marine arter (kveite, skjell og steinbit). Deler av avslutningskonferansen for programmet ble organisert i samarbeid med forskningsrådet sentralt, spesielt informasjonsavdelingen, og programmene Produksjon av laksefisk og Fiske- og dyrehelse. 7.3. Erfaringsoverføring til forskningsrådet med tanke på senere programorganisering Koordinering av programmet har vært gjennomført av person ansatt ved ekstern institusjon. Koordinator har ivaretatt mye av dialogen med forsknings- og næringsaktører. Dette har fungert greit, men ordningen synes å fragmentere kontaktflaten mellom forskningsråd og forskningsaktører fordi man får så mange kontaktpersoner å forholde seg ved henvendelser. Aktiviteten i programstyret har vært svært høy, dette skyldes flere forhold, bl.a. at MAROPP har hatt ansvar både for egne prosjekter, og for oppfølging av forsknings- og næringsaktivitet i NUMARIO. For NUMARIO søknader har det ikke vært søknadsfrist. Svært mange saker har kommet inn til behandling, spesielt i NUMARIO-sammenheng. Dette fordi flere aktører har sendt inn fornyet søknad med mindre endringer etter avslag, og opp til 5 ganger er det behandlet søknader fra samme bedrift innenfor samme tema, alt med korte tidsfrister. I tillegg har programstyret hatt en omfattende klagesak fra en aktør i NUMARIO (1999). Klagesaken har etter hvert blitt viderebehandlet av områdestyret Bioproduksjon og foredling. Med bakgrunn i prosessen i denne behandlingen har MAROPP bedt Forskningsrådet vurdere prinsippielle sider ved klagesaksproblematikken. Programstyret har i enkelte sammenhenger synes å ha vært av den oppfatning at det ikke har vært god nok samhandling og rolledeling mellom administrasjon og programstyret. Dette bunner delvis i ulik oppfatning av prioriteringer, samt programstyrets ønske om å komme i direkte dialog med 21

sine premiss- og bevilgningsgivere. I dette ligger også at programstyret ikke har vært en sterk nok premissgiver i forhold til styrets ansvarsområde til å utviklingen av marine arter. 8. Programresultater generelt. En egen rapport som oppsummerer de viktigste resultater fra prosjekter gjennomført av forskningsinstitusjonene og næringsaktørene følger vedlagt (vedlegg 12.2.). her er det gjengitt en oppsummering av forsknings- og utviklingsaktiviteten, og som også inkluderer spørsmålene om forventede programresultater på lengre sikt (5-10 år), og høydepunkter fra prosjekter med et stort potensiale i forhold til MAROPP's mål. Programområde I; Kommersielt oppdrett av kveite. Innledning Kveite ble ved starten av programperioden i 1995 utpekt som en av de artene som var nærmest gjennombruddet for kommersiell produksjon. Satsingen på kveite har derfor vært høyt prioritert i programmet. Mål for programområdet: Fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for kommersiell, miljøvennlig oppdrett av kveite i Norge. Delmål Yngelproduksjon: Ved utgangen av programperioden skal det være grunnlag for forutsigbar, sesonguavhengig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsyngel av kveite. Delmål Påvekst / matfiskproduksjon: Etablere produksjonsmetoder og teknologi som sikrer god vekst og mulighet for ordrestyrt, kostnadseffektiv produksjon av gode produkter av markedsriktig kvalitet. Status for kommersiell kveiteproduksjon Forutsetningen for lønnsomhet var å få en kontrollert, sesonguavhengig produksjon av yngel i kommersielle anlegg. Med en årsproduksjon på under 400.000 kan ingen av de 12 13 anleggene anses å ha en lønnsom produksjon, og fremdeles har man ikke oppnådd en stabil, sesonguavhengig kommersiell produksjon. En økende andel av produksjonen er intensiv, men et fåtall av yngelanleggene er helintensive. Stor forskningsinnsats på yngelproduksjon har vist positive resultater og man har i dag nådd en betydelig del av det kunnskapsgrunnlaget som skal til for en helårig, intensiv produksjonslinje av kveiteyngel. Alle de største norske forskningsinstitusjonene har bidratt til at man idag har endel kunnskap om de miljømessige betingelsene og de ernæringsmessige behov som skal til for å produsere kveiteyngel av god kvalitet. Det er og en forutsetning for å lykkes med yngelproduksjon at problemer knyttet til sykdommer blir løst. Mangel på langsiktig og risikovillig 22