UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

Transkript

1 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden og produksjonskostnadene. Vi mener det er større sjanse for å lykkes dersom innsatsen konsentreres til færre anlegg, sier Bjarne Gjerde ved Akvaforsk. Han har vært med på å utarbeide forslaget til avlsplan for kveite. I dag driver 15 anlegg med kveiteoppdrett og 11 av disse har egen stamfisk. Gjerde mener dette er for mange. - Disse anleggene driver store systemer som er vanskelige å kontrollere. Det ene året går det bra. Det neste året blir dårlig. Dette tyder på at det er en mangel på kunnskap om avlsarbeidet. Han viser til hvordan situasjonen er for lakseoppdrettet. Der finnes det i dag få aktører i den innledende fasen av oppdrettet. $UEHLGHWWDUWLG Kveita har et langt generasjons-intervall som er på seks til åtte år. Til sammenlikning tar det omlag fire år før laksen er kjønnsmoden. - Derfor sier vi i rapporten at dersom vi har en visjon om at kveiteoppdrett skal bli ei næring i Norge, må dette arbeidet komme i gang så fort som mulig, påpeker Gjerde. Rapporten konkluderer også med at det bør etableres en landbasert avlsstasjon og en landbasert stamfiskstasjon. Stamfiskstasjonen bør fungere som et kommersielt anlegg for rogn- og

2 med andre slike produsenter. Avlsstasjonen bør ligge i nær tilknytning til en instistusjon for avlsforskning. Videre sier rapporten at avlsarbeidet bør være familiebasert. - Dette er en kostnadskrevende prosess. Det trengs minimum 100 familier. Metoden legger ikke begrensninger på de egenskapene vi ønsker å velge ut, forklarer Gjerde. Med dagens produksjon av kveite kan ikke et slikt avlsarbeid bære seg økonomisk. Satsinga krever investeringer i millionklassen. - Avlsarbeidet vil være avhengig av private og offentlige midler de første årene, og vi må nok regne en tidsramme på omlag ti år, sier Bjarne Gjerde. 1 ULQJDEHVWHPPHU Forslaget til en avlsplan for kveite ble nylig lagt fram for programstyret i Marine arter i oppdrett. - Vi spurte etter en slik strategiplan siden mange anlegg allerede driver avlsarbeid, sier Rolf Giskeødegård ved Norges forskningsråd. - Vi ser på denne planen som et første steg til et systematisk avlsarbeid, forsetter han. - Erfaringene fra laksen viser at det fungerer, men det er næringa selv som må ta stilling til dette.

3 Slik tenker Bjarne Gjerde at avlsarbeidet med kveite kan organiseres. - Det blir en kostnadskrevende prosess, sier han..yhlwhoduyhqvhuo\vhw )RUI UVWHJDQJHUGHWSnYLVWDW NYHLWHODUYHQVHUXOWUDILROHWWO\V'HWWHKDU VNMHGGSnPROHN\O UELRORJLVNLQVWLWXWW 8QLYHUVLWHWHWL%HUJHQ Jon Vidar Helvik, leder prosjektet synsutvikling hos kveite. Klikk på bildet for å laste ned en kopi i trykkekvalitet, 300 dpi. - Det er faktisk første gang noen har påvist at

4 lys. Vi har også funnet ut at kveitelarven oppfatter grønt lys, og at den ikke ser i mørket, forteller Jon Vidar Helvik. Han er leder for prosjektet «Synsutvikling hos kveite». I et vanlig lysmikroskop er det ikke mulig å skille de ulike fotoreseptorcellene fra hverandre. For å kunne se hvilke av disse cellene som finnes i larveøyet, har forskerne ved instituttet klonet genene for synspigmentene, og brukt disse som markører. Da står for eksempel celler som har evne til å se uv-lys, frem i forhold til resten. - Vi har benyttet molekylærbiologiske metoder i kloningsarbeidet som PCR, for å fiske ut genene og deretter in situ hybridisering. Det vil si at vi merker en DNA tråd og bruker denne som markør. Denne markøren fester seg til en annen DNA tråd. På denne måten er det kun de aktuelle cellene som vises under mikroskopet. - Med denne metoden har vi funnet ut at larven ikke har stavceller. Det er disse som gir mørkesyn. Men vi har sett tappceller som brukes i opplyste omgivelser. Det er kommet frem at cellene med uv-pigment er plassert venralt, altså nederst i øyet. Dette forteller oss at larven kun ser denne typen lys oppover. Konklusjonen er at kveitelarvens syn er tilpasset et liv i de øvre vannmassene.

5 Tverrsnitt av en kveitelarve under mikroskop. Nederst ligger cellene med uv-pigment(klikk for å laste ned en versjon med høyere oppløsning). +YDEHW\UGLVVHUHVXOWDWHQHIRU RSSGUHWWVQ ULQJD" - Det er viktig å ha gode data på hva som er et naturlig øye. Hvis du sammenlikner med landbruket så vet de fleste hvordan et kuøye skal se ut. Innenfor akvakulturen er det meste nybrottsarbeid. - Arbeidet vårt kan også fortelle oppdrettere hvilken farge lys over karene bør ha, så larven ser foret best mulig. Austevoll havbruksstajon har blant annet gjort forsøk med lys innenfor det blå området. Det skal ha gitt utslag på foropptaket, forteller Jon Vidar. Han ønsker å fortsette arbeidet med å undersøke endringen som skjer i kveiteøyet i forbindelse med metamorfosen. Det er overgangen fra larvestadiet til yngel. - Flatfisk er veldig spennede siden øynene vandrer, samtidig som disse endringene pågår. Alle systemene må nødvendigvis være funksjonelle hele tiden.

6 - Det er også spennede å se hvor fotoreseptorcellene ligger hos voksen fisk. Er cellene plassert slik at synet er optimalisert i forhold til om kveita ser oppover eller nedover? spør Jon Vidar. Foreløpig er han blitt overrasket over oppbyggingen av larveøyet. - Det er artig når biologien er så logisk, oppsummerer han. )UDODNVWLOWRUVN /DNVHRSSGUHWWHUHKDUJRGHIRUXWVHWQLQJHU IRUnO\NNHVPHGWRUVNHRSSGUHWW'HNDQ EUXNHGHQVDPPHWHNQRORJLHQWLOWRUVNHQ VRPGHNMHQQHUIUDODNVHQRJWRUVNHQHU PLQGUHDUEHLGVNUHYHQGH - Teknikken er den samme som for laks. Alt ligger tilrette for torskeoppdrett i stor skala, mener Arne Kolbeinshavn ved Lofilab. - Vi vet hvordan vi skal gjøre det og det er naturlig at lakseoppdretterne kommer inn her. Torsken er dessuten enklere å jobbe med enn laksen. Den fores maksimalt tre ganger i uka. Da sprengfores den, så skal den hvile frem til neste foring. I motsetning til laksen som fores kontinuerlig. Kolbeinshavn etterlyser en statlig strategi for oppdrett av marin fisk. Uten en slik strategi kan ikke næringa ta av. - Jeg mener torsk blir den neste store oppdrettsarten, men da må vi tenke oss mange anlegg. Vi bare få opp produksjonen av torskeyngel. Vårt system fungerer. Hvis vi kan få opp mot 20 slike anlegg vil torskeoppdrett bli ei stor næring. Kolbeinshavn mener prisen må ligge på 8-9 kroner for 100 grams yngel, omtrent det samme som for smolt. Lofilab er nå nede i en produksjonspris på 15 kroner per kilo for rundfisk og blir dermed konkurransedyktig. (U KYLW LQGXVWULHOO ODNV HQ WUXVVHO PRW

7 PDUNHGHWIRURSSGUHWWVWRUVN" - Torsken er kjent over hele verden, så den vil klare seg godt som eget produkt. Det er også så store mengder torsk i markedet at oppdrettstorsken ikke vil påvirke prisene negativt. Den jevne kvaliteten gjør også oppdrettstorsken attraktiv. +YRUGDQSnYLUNHVILVNHNM WWHWDYIRUHW" - Foringsforsøkene våre viser at selv om det er varmt i havet, opp mot 19 grader celsius så får vi fin fisk. Vi har fått gode resultater med Rubin-foret, med 50 prosent hvitfiskavskjær og sild. Fisken var vill etter foret og det er stor forskjell i kvalitet mellom tørr- og våtpelletsfor. Med Rubin så fisken ut som skrei, og den var hvit og fin i kjøttet. Med tørrfor så den mer ut som taregjedden. - Det var overhodet ingen sildesmak eller annen bismak med Rubin-foret. Vi testet den ut på masse folk i blindtest. Når folk her i Lofoten som er vant med torsk, ikke smakte forskjell, så er vi fornøyd. 1HWWYHUNVE\JJLQJLQRUG I Nord-Norge er det nå etablert nettverk for artene kveite, steinbit, skjell og kråkeboller. Skjell og kråkeboller er de yngste nettverkene. For torskeyngel er det bare et uformelt nettverk. I og med at det bare er en kommersiell aktør på markedet er det foreløpig ikke noe grunnlag for å stifte et nettverk..yhlwhqhww1rug - Kveitenett Nord er nå ei forening, opplyser Heidi Meland. - I høst har vi gått igjennom statusen for kveiteoppdrett i landsdelen. Problemet er å få til en stabil yngelproduksjon. Det gjør at mange ligger og vaker og lurer på når de skal satse. I dag er det 100 tonn fisk i havet. Kunsten nå er å få denne fisken ut på markedet på en slik måte

8 mulig resultat og opparbeide et marked. (QLWRUVNH\QJHO - Det er en enorm interesse for å kjøpe yngel, akkurat som det var i Folk tror ikke lenger at det alltid vil være mye torsk i Barentshavet, forteller Arne Kolbeinshavn ved Lofilab. - Under landsdelsutvalgets møte i høst var det bra interesse for torskeyngel, men det ble ikke etablert noe eget nettverk. I og med at vi er den eneste kommersielle torskeyngeloppdretteren, så er det ikke noen å stifte sammen med. Vi vil ha ei åpen linje til de som kjøper yngel hos oss slik at de skal få nødvendig informasjon. LVWHLQELW Steinbitnettverket har vært i drift i halvannet år. Det er 40 registrert i nettverket og yngel ble produsert i år. - Medlemmene stiller veldig ulikt. De fleste er foreløpig på planstadiet, noen har begynt å se seg om etter lokaliteter, mens tre har kommet så langt at de har kjøpt yngel, sier Kristian Johnsen ved Akvaplan. - Folk krever ulik grad av sikkerhet og kunnskap før de går i gang, og en del vil vente til markedet er etablert. +YDHUSODQHQHIUHPRYHUIRUQHWWYHUNHW" - Over nyåret vil vi ta tak i de som har kommet lengst slik at vi kan bistå dem i startfasen. Markedsarbeidet er viktig, samt det å få formidlet nye forskningsresultater. Johnsen mener det er landbasert oppdrett av steinbit som er mest sannsynlig, fordi denne fisken må ha stabil temperatur. Det ser også ut til at det er gjennomstrømningsrenner om gir det beste resultatet. Karene er to til tre meter brede, 20 meter lange og stablet i

9 Vannstanden er veldig lav og fisken får flytefor. - Da er han bare opp i vannskorpa og gaper til seg det han skal ha, før han legger seg ned igjen, forteller Johnsen. - Fisken bruker nesten ikke energi. Dette gjør også at forspillet kan bli lavt hvis vi får til gjenbruk. Kanskje kan vi også bruke vannet om igjen? men så langt er vi ikke kommet..unnheroohu Det er valgt ei styringsgruppe for kråkebollenettverk i nord. Det er i overkant av 60 som har meldt sin interesse for kråkebolleoppdrett. Styringsgruppa skal jobbe videre med finansieringa av nettverket med Fiskeriforskning som koordinator. Gruppa består av: Fredrik Bjørkan (Bodø), Andre Larsen (Hønseby) og Tommy Martinsen (Tromsø). - Jeg har inntrykk av at det er flere som er begynt med innsamling og salg, men få som har startet oppforing, opplyser Hilde Toften ved Fiskeriforskning. issn: , nyhetsbrev finansiert av Norges Forskningsråd administreres av Havforskningsinstituttet, faks , telefon , epost kristiansen@arctica.no, redaktør: martin.kristiansen@imr.no