ÅRSMELDING. Molde kommune

ÅRSMELDING 2005 Molde kommune

2 INNHOLD Rådmannens kommentar....................................................... 5 Ordførerens kommentar Det politiske år.............. 7 KOMMUNENS FREMTIDIGE STYRINGSREDSKAP..................... 9 Kommunens visjon.................................................................................. 9 Balansert målstyring (BMS)......................................................................... 9 Overordna mål....................................................................................... 10 Satsingsområdene:.................................................................... 11 Sentrumsutvikling................................................................................... 11 Ungdom.............................................................................................. 12 Samfunn og livskvalitet....................................................... 15 Kommunebarometeret............................................................................... 15 Miljørapport.......................................................................................... 16 Beredskap............................................................................................ 16 Økonomi......................................................................................... 17 Regnskapsprinsipp................................................................................... 17 Rammevilkår- Resultat.............................................................................. 18 Driftsregnskapet..................................................................................... 19 Investeringsregnskapet............................................................................. 20 Balanse............................................................................................... 21 Finansieringsanalyse................................................................................. 22 Hovedtallsanalyse................................................................................... 23 KOSTRA benchmarking........................................................................... 27 Medarbeidere og organisasjon......................................... 31 Stifinneren............................................................................................ 31 Personalpolitikk og opplæring...................................................................... 34 Sykefravær og attføring............................................................................. 34 Likestilling........................................................................................... 35 HMS................................................................................................... 35 Tillitsvalgte........................................................................................... 35 Seniorpolitikk (AFP).................................................................................. 36 Prosjekt.............................................................................................. 36 Stab- og støtteavdelingene................................................. 37 Drifts- og forvaltningsavdelingen inkl. rådmann................................................... 38 Plan- og utviklingsavdelingen..................................................................... 41 Personal- og organisasjonsavdelingen............................................................. 44 Økonomiavdelingen................................................................................ 47 driftsavdelingene..................................................................... 50 Servicetorget......................................................................................... 51 Skoleavdelingen..................................................................................... 53 Barnehageavdelingen............................................................................... 57 Helseavdelingen..................................................................................... 60 Barne- og familieavdelingen........................................................................ 63 Sosialavdelingen..................................................................................... 66 Pleie- og omsorgsavdelingen....................................................................... 69 Avdeling tiltak funksjonshemmede................................................................. 74 Brann- og redningsavdelingen...................................................................... 77 Eiendomsavdelingen................................................................................. 80 Byggesak og geodata................................................................................ 83 Kommunalteknikk.................................................................................. 85 Kulturavdelingen..................................................................................... 89 Andre selskap................................................................................ 93 Molde Kirkelige fellesråd............................................................................ 94 Molde Havnevesen KF............................................................................... 97 Molde Utleieboliger KF.............................................................................. 98

3 INTRODUKSJON Årsmeldingen er en del av årsoppgjøret, og gir en beskrivelse av hva Molde kommune gjorde i 2005 og bør leses i sammenheng med regnskapet for å få det hele og fulle bildet av virksomheten. Sammen med årsregnskapet er årsmeldingen en viktig brikke i det kommunale plansystem. I årsmeldingen skal aktiviteten og virksomheten i året som har gått evalueres i forhold til måloppnåelse. I dette ligger også en beskrivelse av: Ressursbruk i kommunen samlet og fordelt på avdelingene Ressursutnyttelse, resultatmål og produktivitetsutvikling Kvalitet og omfang av tjenestetilbud i forhold til behov, rammer og ressurser For kommuneorganisasjonen skal årsmeldingen, foruten å være en evaluering av virksomheten, også fungere som et grunnlag for organisasjonens målstyring. Dette vil bli enda mer synlig nå som kommunen innfører styringsverktøyet «Balansert målstyring». Da vil årsmeldingen bli det dokumentet som evaluerer resultatmålene, og som blir grunnlaget for målsettingen for neste år. I kapitelet: «Kommunens fremtidige styringsredskap», finnes en beskrivelse av balansert målstyring som styringsverktøy. For kommunens innbyggere, næringsliv og andre lesere av årsmeldingen skal den fungere som et informasjonsdokument om virksomheter og resultater i Molde kommune året 2005. Årsmeldingen er detaljert og omfattende. Dette er gjort for at politikere og ansatte skal få en grundig og detaljert informasjon om kommunen både når det gjelder overordnede styringsredskaper, tjenestebeskrivelser i avdelingen, ressursbruk og målsetninger for driften. Molde kommunes regnskap inneholder all virksomhet i kommunens regi, bortsett fra aktivitet i forbindelse med utleie av kommunale boliger. Denne virksomheten er flyttet over i Molde utleieboliger KF og er presentert i eget regnskap. I tillegg har Molde Havnevesen eget regnskap. Molde kommune deltar i flere interkommunale samarbeid som også har egne regnskaper. Det gjelder: Tøndergård skole Kommunesrevisjonsdistrikt 2 RIR (Romsdals Interkommunale Renovasjonsselskap) Årsmeldingen for 2005 inneholder først en gjennomgang av kommunens virksomhet og resultater på overordnet nivå. Deretter følger stabs- og driftsavdelingene med hovedfokus på hvilke tjenester avdelingene yter, og mål og resultater i forhold til dette.

4 ORGANISASJON Rådmann Hilmar Windstad Plan- og utviklingsavdeling Kommunalsjef Drifts- og forvaltningsavdeling Kommunalsjef Geir Amdam Magne Orten Økonomiavdeling Økonomisjef Kurt Magne Thrana Personal- og organisasjonsavdeling Fung. personal- og organisasjonssjef fra 1.10. for Rigmor B. Kjersem Solbjørg Roaldseth Barnehageavdeling Barnehagesjef Barnehageavd. Judit Fugelsnes Barnehagesjef Eiendomsavdeling Eiendomssjef Arnold Askeland Skoleavdeling Skolesjef Ivar Vereide Sosialavdeling Sosialsjef Nils Morsund Servicetorget Fung. servicesjef fra 1.6. for Bente Stokkeland Torild Elvsaas Kulturavdeling Kultursjef Hugo Tingvoll Helseavdeling Helsesjef Pleie- og omsorgsavdeling Pleie- og omsorgssjef Brann- og redningsavdeling Brannsjef Henning Fosse Liv Husby Alf Magne Smørholm Avdeling Kommunalteknikk Fung. avdelingssjef fra 1.9. for Tore Witsø Bjarte Koppen Barne- og familieavdeling Avdelingssjef Stein Veland Avdeling tiltak funksjonshemmede Avdelingssjef Bente Hegdal Avdeling byggesak og geodata Avdelingssjef Mona Aagaard-Nilsen Pr. 31.12.2005

5 RÅDMANNENS KOMMENTAR Omgivelsene endrer seg stadig raskere og kommunene må av den grunn, også endre seg kontinuerlig for å være i utvikling. Molde kommune ivaretar dette bl.a. som deltaker i «Stifinneren». Et spennende og lærende prosjekt å være med i. Her er Molde fortsatt inne i en prosess med helhetlig omstilling- og modernisering sammen med 8 andre kommuner i Norge. Samtidig er evalueringen av vår egen omstillingsprosess fra 2003 under oppseiling i kombinasjon med overgang til resultatenheter. Omstilling og endring har preget deler av organisasjonen også i 2005 med nye utfordringer og nye endringsprosjekter både for ledelse og andre ansatte i organisasjonen. Regnskapet for 2005 kommer ut med en liten minus på selve driften. I en presset økonomisk situasjon som vi har vært i, må resultatet tilskrives en god økonomistyring. Hvor stram økonomien kan bli framover avhenger av flere forhold, slik som rammetildelingene fra staten, politikernes evne til å prioritere og å fastsette kvalitet, rentenivået, nivå på eiendomsskatt, den generell skatteinngangen og lønnsutviklingen. Jeg tror at vi må belage oss på nøysomhet en stund til. Molde kommune viderefører investeringene i skolebyggene og eldreinstitusjonene. Det er likevel fremdeles store uløste behov innen kommunens største satsingsområder. Derfor er det avgjørende å innrette seg slik at vi også framover vil ha ressurser i bakhånd til å kunne investere, og til å møte fremtidige svingninger i økonomien, samt ha mulighet til en fleksibel finansforvaltning. Fakta om Molde: Innbyggertall 24 146 Areal 362km 2 Skog 200km 2 Dyrket mark 14km 2 Strandlinje 210km Molde I alt % fordeling 0-5 år 1 680 7,0 6-12 år 2 290 9,5 13-15 år 945 3,9 16-19 år 1 289 5,3 20-44 år 7 829 32,4 45-66 år 6 842 28,3 67-79 år 2 072 8,6 80 år og over 1 199 5,0 Totalt 24 146 100,0

6 Den digitale Molde kommune utmerket seg i året som gikk med utvikling av ny portalløsning og videreutvikling av elektronisk servicetorg/callsenter, interaktive skjema, styringssystemet Balansert målstyring og KvalitetsLosen samt komplettering av fagsystemene våre. Jeg har for min del forventninger til at denne innsatsen styrker kvaliteten, øker kapasiteten, bedrer informasjonen og gjør oss mer brukervennlige. Det arbeides i organisasjonen med ny Sentrumsplan for Molde by og med nye boligfelt i flere deler av kommunen. Kommuneplanarbeidet er startet opp igjen i 2005 med kommunedelplan for Skåla som første prosjekt. Kommunikasjonstiltak som Møreaksen, Haukebøen og forlengelse av flyplassen har kommet nærmere løsning, samtidig som det løpende har vært fokus på plassering av Nye Molde sjukehus som er en viktig sak både for helsetilstand og kommuneutvikling i regionen. Økningen av innbyggertallet både i Molde og regionen vår har stagnert noe i forhold til sammenlignbare kommuner. I tiden som kommer vil det bli nødvendig å ha et sterkt fokus på befolkningsutviklingen i Molde kommune og i regionen vår. Det er viktig å skape vekst, og jeg vil derfor fremover arbeide aktivt sammen med egen organisasjon, nabokommuner og med aktører i det sivile for å finne tiltak som kan stimulere en god utvikling. For året 2005 er jeg fornøyd med at driften innen de fleste områder har fungert og at det meste vi planla å gjøre i 2005 i all hovedsak ble gjennomført. Hjertelig takk til alle medarbeidere for entusiasme og innsats også i 2005. Ut fra kommunens stramme økonomi, utfordringer på personellsiden, samt de finansielle utfordringer, har vi en jobb å gjøre sammen også i årene som kommer. Jeg er opptatt av å øke medarbeiderskapet og utløse den enkelte medarbeiders ressurser og entusiasme til beste for kommunens innbyggere. Jeg ønsker derfor å øke fokuset på medarbeiderne og vil gå inn for å investere i lederutvikling og ansattes utvikling framover slik det bl.a. er forutsatt i vedtakene rundt MIO. De ansatte er vår fremste ressurs. Kvalitet i vår kommune er den røde tråd i årsmeldingen 2005. For kommunen samlet er fornøyde brukere og trygge arbeidsplasser der folk trives, de beste tegn på den kvaliteten alle medarbeidere er opptatt av og ønsker å stå for. Hilmar Windstad Rådmann 1.1.04 1.1.05 Endring Molde vest 1 886 1 853-33 Bjørset 2 085 2 117 32 Sentrum 2 951 2 915-36 Øvre bydel 3 724 3 742 18 Molde øst 4 450 4 455 5 Nordbyen 3 442 3 522 80 Strande 999 995-4 Hjelset 1 441 1 450 9 Kleive 914 888-26 Skåla 1 665 1 673 8 Sekken 165 171 6 Bolsøya 319 343 24 SUM 24 041 24 124 83 Våren 2005 møttes kommunestyret og administrasjonen til to dialogmøter. Kommunen var nødt til å gjennomføre en kostnadsreduksjon. Hensikten med dialogmøtene var å utveksle informasjon i uformelle fora slik at politikerne kunne få vite mer om hvilke tjenester som utføres, og hvilke konsekvenser nedskjæringer på de ulike områder ville gi. Effekten var god når det gjaldt informasjonutveksling, men det ble få konkrete tiltak som førte til politisk vedtak om rammereduksjon.

7 ORDFØRERENS KOMMENTAR - DET POLITISKE ÅR Kontrollutvalget Drifts- og forvaltningsstyret 11 representanter Molde kommune 47 representanter Formannskapet 11 representanter Plan- og utviklingsstyret 11 representanter I løpet av 2005 ble det avholdt 8 møter i kommunestyret som benyttet ca. 39 timer til å behandle totalt 88 saker. I tillegg til dette hadde kommunestyret også 2 dialogmøter til deltagelse i «Årshjulet» som grunnlag for utarbeidelse av budsjett- og økonomiplandokument 2006 2009. Fremmøtet var, som i 2004, preget av godt oppmøte fra kommunestyrets representanter. Organisasjonen med utgangspunkt i MIO, har funnet sin foreløpige form og innhold. I all hovedsak har områdelederne funnet sin rolle og tatt sitt ansvar, noe som har medført en styring og en gjennomføring som er kjennetegnet av ansvarlighet innenfor de rammer som kommunestyret har trukket opp. Det har i løpet av 2005 blitt gjennomført en del evalueringer av enkelte områder, hvor konklusjonen nå er at det er ønskelig med en Politisk sammensetting av Molde kommunestyre Parti: Ant. repr. Arbeiderpartiet 9 Kristelig Folkeparti 4 Høyre 15 Sosialistisk Venstrparti 6 Senterpartiet 3 Venstre 1 Rød Valgallianse 0 Fremskrittspartiet 8 Uavhengige representanter 1 Totalt 47 Antall politiske møter og saker i 2004 2005 Kommunestyret Ant. møter 9 8 Ant. saker 114 88 Formannskapet Ant. møter 21 18 Ant. saker 175 156 Plan- og utviklingsstyret Ant. møter 15 17 Ant. saker 90 88 Drift- og forvaltningsstyret Ant. møter 14 10 Ant. saker 87 59

8 videre oppdeling i resultatenheter. Arbeidet med dette vil skje utover våren/sommeren 2006. Når det gjelder de to hovedstyrene, så er det fortsatt uttrykt et savn etter mer politisk deltakelse i de mer detaljerte tiltak som gjelder de forskjellige områder innenfor kommunens tjenesteområde. Molde kommunes deltakelse i Stifinnerprosjektet er fortsatt i full gang. De enkelte delprosjekter som Molde har tatt initiativet til, er under kontinuerlig utredninger og utvikling og mange av dem er meget spennende og kan forhåpentligvis gi oss mange nye verdifulle innspill til videre modernisering og utvikling av Molde som tjenesteyter ovenfor våre innbyggere. Departementet gir fortsatt gode tilbakemeldinger til administrasjonen om vår utvikling. Den økonomiske utvikling av Molde kommune innebærer, som jeg beskrev i fjorårets årsmelding, at Molde er ute av Fylkesmannens «ROBEK-liste». Vi startet året med et disposisjonsfond som lød på ca. 22,5 millioner kroner noe som var en klar forbedring fra tidligere år. Dette innebærer ikke at fokus på effektivitet og ansvarsfull styring er mindre viktig i årene som kommer. Utviklingen av eiendomsskatten har fortsatt sin nedgang i forhold til foregående år nemlig med 5,5 millioner. I tillegg ble VA-avgiftene redusert med bortimot 20 %. Denne utviklingen fortsetter i 2006 og med en betydelig større reduksjon av VA-avgiftene som skyldes at det over tid er blitt opparbeidet et fond som hadde sin bakgrunn i for store innbetalinger fra innbyggerne. Innen de forskjellige områdene er en del store prosjekt ferdigstilt. Innen Pleie og Omsorg er Kirkebakken Omsorgssenter ferdigstilt og tatt i bruk. Beboerne på Glomstua er flyttet til Råkhaugen, slik at straks Staten stiller midler til disposisjon, så vil Molde kommune sette i gang ombygging og modernisering av denne institusjonen. Forhåpentligvis skjer denne avklaringen i forbindelse med Revidert Stasbudsjett våren 2006, slik at tiltak kan igangsettes rundt årsskiftet 2006/2007. Innen Skoleområdet er ny skole med barnehage ferdigstilt på Kleive og arbeid er igangsatt med modernisering på Sellanrå og på Bergmo i tillegg til tiltak med ombygging av areal for Kviltorp. Det er videre under planlegging tilsvarende tiltak for Bekkevoll og Hjelsetområdet. Sommeren 2005 ble en god sommer spesielt for beboerne på Skålahalvøya, men også for Romsdalsregionen som helhet, da bommen på Bolsøya ble fjernet. Dette skjedde flere år tidligere enn planlagt og innebærer at mulighetene for kryssing av Langfjorden bedres og rykker stadig nærmere. Dette gjør også at Skålahalvøya og Bolsøya blir enda mer attraktive som fremtidige boligområder i kommunen. Det arbeides kontinuerlig og med stadig positive avklaringer med Haukebøen, Langfjordtunnelen og forlengelse av rullebanen på Årø. Flyaktiviteten på Årø har aldri vært større og det er viktig at vi nå legger til rette for en fremtidig utvikling for flyplassen, slik at vårt næringsliv og våre innbyggere for fremtiden har en flyplass de kan basere seg på. Når det gjelder både Haukebøen og Langfjordtunnelen, så er dette nå kommet så langt, at jeg ser lyst på mulighetene for endelig avklaring i løpet av 2006. Næringslivet i Molde utvikler seg stadig bra og har en stabilitet som gjør oss trygg på dette. Det er imidlertid et ønske om nyetableringer spesielt på de områdene hvor det tidligere har vært industrivirksomhet, slik at dette fører til tilflytting av nye innbyggere til Molde. Vi har hatt en befolkningsutvikling som krever av oss at vi legger til rette for en boligbygging og næringsutvikling som gjør at Molde utvikler seg positivt. Molde som Kultursentrum er udiskutabelt. Med den bredde og store aktivitet vi kan vise til, er Molde et regionsenter som gir hele regionen en kulturell opplevelse utover det vanlige. Jeg vil avslutningsvis takke alle ansatte for en helhjertig innsats. Dere har all grunn til å være stolte av den innsatsen dere legger ned for å leve opp til Moldes visjon: «Molde stikker seg ut». Etter medarbeidersamlingen nå i vår er vi enige om at veien går fra «i til vi» gjennom dette blir vi sterke. Til mine kolleger i Molde kommunestyre vil jeg takke for et godt samarbeid til beste for Molde kommunes innbyggere. Jan Petter Hammerø Ordfører Rådet for funksjonshemmede 2004 2005 Antall møter 9 8 Antall saker 23 18 Molde eldreråd 2004 2005 Antall møter 9 9 Antall saker 18 31 Administrasjonsutvalget 2004 2005 Antall møter 2 3 Antall saker 2 2 Hovedarbeidsmiljøutvalget 2004 2005 Antall møter 2 5 Antall saker 11 19

9 KOMMUNENS FREMTIDIGE STYRINGSREDSKAP KOMMUNENS VISJON En prosjektgruppe tilknyttet Stifinner-prosjektet begynte arbeidet med å utvikle et helhetlig styringssystem i 2004 basert på kommunens strategidel 2002 2010. Arbeidet fortsatte i 2005, som har vært det første året der kommunens visjon, overordna mål og strategiske delmål ble operasjonalisert i form av tiltak i alle avdelinger. Evalueringer av de overordnede målene vises i årsmeldingen for hver avdeling under «Mål og måloppnåelse for 2005». Et årshjul med beskrivelse av tidspunkt for politiske og administrative oppgaver ble vedtatt i januar 2005, og etterlevd i den grad de nevnte hendelsene har vært satt i funksjon. Både kommuneplanen og årshjulet trykkes på hhv 2. og siste side i alle saksdokumenter som sendes ut, og begrepene i det nye plan- og styringssystemet kommuniseres kontinuerlig og er i ferd med å feste seg i organisasjonen. Kommunens visjon er synliggjort og brukes mer og mer av både ansatte og innbyggerne, med både positivt og negativt fortegn! BALANSERT MÅLSTYRING (BMS) Prosesser med å forberede innføring av balansert målstyring har pågått i 2005. Kommunens ledelse ser nytteverdien av å bruke et slikt styringsverktøy, og ser frem til å ta det i bruk. Samme prosjektgruppe, som omtalt ovenfor, laget en prosjektplan for innføring av verktøyet BMS. Denne ble vedtatt av styringsgruppa for Stifinneren i januar 2005. Like etter ble kommunens målekort ferdigutviklet av forumet «utvidet ledersamling». Når det gjelder valg av verktøy for et kvalitets- og styringssystem har flere firma vært vurdert. Våren 2005 inngikk firmaet «KvalitetsLosen» en utviklingsavtale med Kommunal- og regionaldepartementet som et ledd i Stifinnersatsingen. På bakgrunn av økonomiske og faglige muligheter som lå i dette, valgte Molde kommune å inngå utviklingskontrakt med «Kvalitets- Losen» høsten 2005. Av Stifinner-kommunene er Molde kommune pilot på å utvikle den ene av 4 moduler i et kvalitets- og styringssystem; modulen for kommunal styring/balansert målstyring (BMS). En egen pilot-prosjektgruppe bestående av to driftsenheter (Kviltorp skole og Distrikt Øst i Pleie- og omsorgsavdelingen) samt prosjektleder fra administrasjonen, har vært med i utviklingen av denne modulen i samarbeid med firmaet Integrate (underleverandør til KvalitetsLosen). I tillegg har økonomiavdelingen og personalavdelingen vært med å utvikle verktøyets håndtering av økonomi- og sykefraværsdata. I løpet av desember 2005 ble alle data fra de to pilotenhetene lagt inn i verktøyet og klargjort for testfasen. Sammen med de øvrige Stifinner-kommunene, bidrar Molde kommune i utviklingen av de 3 andre modulene: Kvalitetsdokumentasjon, Avvik/Tiltak og Risikoanalyse. Totalt vil disse 4 modulene gi et helhetlig kvalitets- og styringsverktøy. Overordna mål er gjengitt på neste side.

10 OVERORDNA MÅL Satsingsområder: Ungdom og Sentrumsutvikling 1. HJERTE FOR REGIONEN 1.1 Molde kommune skal være et sterkt, attraktivt og funksjonelt regionog kommunesenter i vekst 1.2 Molde kommune skal være en pådriver i regionalt samarbeid 1.3 Molde skal til enhver tid være en av Norges viktigste kulturbyer 1.4 Molde sentrum skal fremstå som en attraktiv handels- og møteplass 1.5 Molde kommune skal til enhver tid være en av Norges viktigste kunnskapsbyer 2. VEKST I KVALITET 2.1 Molde kommune skal sørge for en bærekraftig forvaltning av kommunens naturressurser og ivareta det biologiske mangfoldet 2.2 Molde kommune skal bevare og videreutvikle sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter 2.3 Molde kommune skal, ved effektiv ressursbruk, tilby tjenester som i kvalitet og innhold tilfredsstiller innbyggernes grunnleggende behov 3. ALLE BLIR MED 3.1 Molde kommune skal ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende barn og unge 3.2 Molde kommune skal stimulere frivillighet, spesielt overfor eldre, både hjemmeværende og i institusjon 4. OFFENSIV ORGANISASJON 4.1 Molde kommune skal være en organisasjon som er bruker- og serviceorientert 4.2 Molde kommune skal være en organisasjon som er pådriver i samfunnsutviklingen 4.3 Molde kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Vi skal ta vare på egne ansatte, og samtidig sikre god rekruttering i fremtiden 4.4 Molde kommune skal drive aktiv informasjon 5. ØKONOMISK HANDLEFRIHET 5.1 Molde kommune skal sikre optimal utnyttelse av tildelte ressurser Illustrasjoner: TIBE Reklamebyrå

11 SATSINGSOMRÅDENE SENTRUMSUTVIKLING I kommuneplanen er sentrumsutvikling et av satsingsområdene for kommunen. Det er nødvendig å utvikle Molde sentrum til et attraktivt bysentrum, som regionen kan være stolt av. Ny reguleringsplan for Molde sentrum Arbeidet med ny reguleringsplan ble påbegynt i februar 2004 hvor vi knyttet til oss vinnerne av arkitektkonkurransen for sjøfronten, som ble avholdt i 2003. Avdelingen og arkitektene har i 2004 og 2005 arbeidet med å frambringe en ny reguleringsplan for bysentrum i samarbeid med en oppnevnt arbeidsgruppe. Arbeidet nådde en milepel i desember 2005 da ny reguleringsplan for Molde sentrum ble presentert på et folkemøte i Rådhussalen. Planen skal nå undergis formell behandling. Rådmannen håper at den nye reguleringsplanen for sentrum vil utløse investeringslyst og tiltak til beste for kommunen. Transformasjon I ytterkant av sentrumsområdet skjer det en stadig transformasjon av næringsarealene. Særlig i Grandvegen og i Lingedalen legges gamle industriforetak ned og annen næringsvirksomhet innenfor handel, kontor og høyteknologi overtar plassen. Eksempel på dette er Stålprodukter som transformeres til nye formål, og videre arbeides det med planer for ny virksomhet på Slakteritomta og Godsterminaltomta. I noen tilfeller skaper dette konflikter mellom gjenstående industrivirksomhet og den nye virksomheten. Kommunen er nødt til å involvere seg i disse endringene og det er stor politisk interesse for disse tranformasjonene. Plan- og utviklingsstyret er involvert i reguleringsprosessene som vil kunne få stor betydning for sentrumsutviklingen. Romsdalsgata 1 og Gotfred Lies Plass 2 Molde kommune har samarbeidet med eierne om utvikling og renovering av Romsdalsgata 1 og Gotfred Lies Plass 2. I begge tilfellene er det byggehøyden som har blitt gjenstand for kritisk vurdering. Gjeldende sentrumsplan forutsetter 3 etasjer med saltak, mens man i de ovennevnte tilfellene foreslår 5 etasjer. Begge sakene er blitt godkjent av kommunen gjennom nye reguleringsplaner som er sammenholdt med sentrumsplanen. Viktige hendelser reiseliv 2003 2004 2005 Hotell Molde 121 743 117 104 124 839 overnattingsdøgn Kr.sund 81 331 79 592 95 045 Ålesund 205 590 216 815 220 347 Flyplass Molde 298 524 321 433 357 062 reisende Kr.sund 200 298 279 076 308 882 Ålesund 635 989 706 088 684 155 Cruise Molde 36 38 41 anløp Kr.sund 1 8 8 Ålesund 55 47 57

12 Rådhusplassen Rådhusplassen har etter arbeidene med Storgata, som ble avsluttet i 2000, hatt stort behov for opprusting. Rådhusplassen ble renovert i 2005 med ny belegning i rødlig granitt fra India. Roseaksjonen Det er vedtatt en egen roseplan for Molde sentrum. Roseplanen ble delvis gjennomført i Molde sentrum i 2004/2005 med nye beplantinger på forskjellige steder i sentrumsområdet. Rådmannen mener at det er et vellykket grep og sjelden har blomsterprakten vært finere i nyere tid. UNGDOM Et av de overordnede målene i kommuneplanen er formulert slik: «Molde kommune skal ha et oppvekstmiljø som gir trygge, glade, selvstendige og skapende barn og unge.» Barne- og ungdomsplanen 2001 2004 har en tiltaksplan med 16 ulike tiltak. En kort oppsummering av disse tiltakene viser at mye ennå er ugjort. Planperioden er ute, og det arbeides med å få på plass en ny plan som er tilpasset ny organisering, ny kommuneplan og annet system for planlegging/rapportering. Planen skal være realsistisk i forhold til ulike typer tiltak, der kostnader og muligheter for gjennomføring vil stå sentralt. Helsestasjon for ungdom Til helsestasjonen kan ungdom komme uten timeavtale og det er gratis å benytte seg av tjenesten. Helsestasjonen har åpent to ettermiddager i uken. Ved helsestasjonen kan ungdom få konsultasjon med helsesøster, lege eller psykolog. Tiltaket er populært og mye benyttet. Huset ungdomsklubb (Molde sentrum) Klubben hadde i 2005 ca 100 medlemmer. I tillegg er flere ungdommer innom i ulike anledninger, uten at de tegner medlemskap. Aktivitetene er preget av Rockeverksted (12 band), skating, hip-hop, dans, spill og ganske enkelt å ha «et sted å være». Deler av lokalene til ungdomsklubben ble fornyet i 2005. Ungdommene har selv gjort mye av arbeidet med å pusse opp. Det er en utfordring å gjøre ungdomsklubben til et enda mer brukt fritidstilbud. Tomrommet ungdomsklubb (Skjevik) Ungdomsklubben har åpent 1 kveld i uka, og er et mye brukt og populært ungdomstilbud. Sub Urban Nyåpnet ungdomskafè i Molde sentrum, dette i regi av Den norske kirke. Tiltaket er støttet med tilskudd fra Molde kommune. Molde kulturskole Kulturskolen er et viktig tilbud til barn og ungdom, med ca 900 elever. Kulturskolen yter også tjenester innen musikk, dans og drama ved Molde vg. skole. Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen legger til rette for natteravnene sitt arbeid i Molde sentrum og på Skåla. Det er registrert ca 350 frivillige som går ute fredag og lørdagskvelder. De frivillige er ansvarlige voksne som bidrar til et roligere miljø i sentrum. De rekrutteres i stor grad fra foreldre som har barn på ungdomsskolen. Politiet verdsetter denne frivillige innsatsen høyt. Satsing videre Utvikle det lokale arbeidet med den kulturelle skolesekken. Et arbeid som skal preges av samarbeid mellom skolene, kulturavdelingen, kulturinstitusjonene og det frivillige kulturliv. Videreutvikle tilbudet om Helsestasjon for ungdom. Lokalene i Rådhuset er i dag ikke tilgjengelige for funksjonshemmede ogsammen med den økte aktiviteten taler dette for at det blir skaffet nye lokaler. Nye lokaler vil også gi mulighet for å etablere andre tilbud til ungdom jf. Barne- og ungdomsplanen. Utvikle tilbudet og aktivitetene ved Huset ungdomsklubb slik at det blir en større fast brukergruppe. Utvikle uteområdet slik at det blir attraktivt både for ungdommene og nærmiljøet. Etablere ungdomsråd og bidra til at D:mo blir en aktuell arena for debatt om ulike saker. Nøkkelinformasjon Ungdommens Kulturmønstring og andre ungdomsarrangement ble gjennomført. Byfest Molde ble gjennomført for første gang. Natteravnene gjennomførte 65 vandringer i sentrum og 18 på Skåla. Molde kulturskole er et aktivt tilbud for mange ungdommer. Kultursekken er et viktig kulturtilbud for skolene. Jentekonferansen 2005 ble gjennomført Helsestasjon for ungdom benyttes av mange. Kunstgressbane på Langmyra og i Høgnakken ble ferdig. Arbeidet med å få til anlegg for skating innendørs startet. Det ble vedtatt at Molde skal være med i holdningstiltaket MOT. Cafè Sub Urban i Molde sentrum åpnet.

13 SAMFUNN OG LIVSKVALITET Vekstkraften i Moldeområdet er basert på utvikling av et variert, oppdatert og optimistisk næringsliv både i kommunen, og i regionen. En undersøkelse foretatt av DNB NOR i desember 2005 blant 100 bedriftsleder viser at optimismen blant Romsdalsbedrifter er mer positive enn snittet for fylket. Optimismen fordeler seg jevnt over de fleste bransjer og det er veldig få negative signaler ute og går. Sammenlignet med fjoråret er det en økt forventning både til sysselsetting, omsetning og lønnsomhet. Vekstkraften er ytterligere styrket i 2005, spesielt med utgangspunkt i aktivitetene knyttet til ilandføringen av gass på Nyhavna i Aukra, Hydros utbygging på Sunndalsøra og utviklingen av Hustadmarmor i Fræna. Kommunes aktivitet overfor næringslivet skjer i hovedsak gjennom medlemskap i selskapet Molde Næringsforum, men også gjennom Molde Kunnskapspark. Aktiviteten og kapitalfundamentet i reiselivsorganisasjonen Destinasjons Molde og Romsdal er i 2005 økt. Arbeidsledige i % Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt Gj.snitt kommune Møre og landet alle Ålesund Kristiansund Molde gruppe 13 Romsdal u. Oslo kommuner Andel 16 24 år 2,7 3,5 2,0 2,7 2,3 2,5 2,5 Andel 25 66 år 2,7 2,6 1,5 2,3 2,0 2,2 2,3 Utdannelse Bostedskommune Grunnskolenivå Videregående skole Universitets- og nivå 1 høgskolenivå Molde 16,6 % 55,4 % 28,0 % Kristiansund 20,5 % 60,2 % 19,3 % Ålesund 17,2 % 59,0 % 23,8 %

14 Molde kommune etablerte i 2005, sammen med Midsund, Aukra, Fræna og Eide kommuner et regionalt utviklingsfond. Det er gledelig at nøkkelbedriften Glamox nå er på veg mot en stabil positiv utvikling. Kunnskapsparken har vært inkubator for mange spennende virksomheter. Kunnskapsparken er også i ferd med å etablere «næringshager» i nabokommunene Nesset, Vestnes, Fræna og Rauma. I 2005 ble det etablert et interkommunalt havnevesen (IKS) i regionen vår. Molde har i økende grad blitt kjent for en finans- og kapitalbasert aktivitet som også har betydning ut over vårt område. Saken om eierskifte i Romsdal Fellesbank, som startet i 04, var en vanskelig sak for flere aktører i kommunen. Molde kommune har fortsatt en stabil lav arbeidsledighet. Det er fortsatt en betydelig inn og utpendling mellom kommunene i regionen. Molde er den største innpendlingskommunen i fylket. Flere virksomheter i kommunen utvikler seg nasjonalt og internasjonalt. Dette har tradisjonelt foregått innen teknologisk industri men nå også i økende grad innen informasjonsaktivitet, handel og eiendom. Kompetansemiljøene i kommunen har utviklet seg positivt, kommunikasjonsmessig er stillingen styrket, og kulturlivet blomstrer i rosenes by. Utfordringen fremover er å styrke den robustheten vi har i vårt område. For kommunens del er det avgjørende hvordan det regionale nivå utvikler seg, og hvordan dette vil påvirke Molde kommune som et regionsentrum. Folketallsutviklingen har dessverre ikke vært som ønsket med kun 22 flere innbyggere i 2005. Sammenlignet med 2004 har det vært 31 færre fødsler og 17 flere døde. Bekymringsfullt er det også at nettoflyttingen er økt med 18 til 41. Planlegging av et attraktivt sentrum, og attraktive boligområder, vil fortsatt være i fokus, sammen med styrking av kommunens tjenester som er viktige i etableringssammenheng. Molde ligger også i 2005 meget godt an på den årlige landsomfattende levekårsindeksen. På en indeksskala fra 1 til 10, der høyest verdi gir størst levekårsproblemer, har Molde kommune samlet sett en indeks på 3.9, Ålesund 5.6 og Kristiansund 9. Molde ligger i teten i Norge når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Likestillingsindeksen for 2005 viser at det er store forskjeller mellom kommunene og mellom fylkene. Mens Møre og Romsdal som fylke ligger helt på bunnen, ligger for eksempel Molde på 5. plass blant kommunene i landet. FLYTTING 2004 Til og fra Molde utvalgte komm. Til Fra Kr.sund 15 11 4 Ålesund 30 35-5 Vestnes 18 19-1 Rauma 28 29-1 Nesset 18 20-2 Midsund 18 4 14 Aukra 42 25 17 Fræna 123 134-11 Eide 19 30-11 Gjemnes 21 31-10 PENDLING 2004 Ut og inn av Molde utvalgte komm. Ut Inn Netto Kr.sund 69 118 49 Ålesund 149 107-42 Vestnes 62 220 158 Rauma 55 205 150 Nesset 50 249 199 Midsund 32 122 90 Aukra 55 379 324 Fræna 267 1 155 888 Eide 44 286 242 Gjemnes 16 354 338

15 KOMMUNEBAROMETER Indikatorer for samfunn og livskvalitet MILJØ Molde 2004 Molde 2005 Innv. disp i LNF-områder % 83 - Jordbruksareal dekar 14 218 14 206 Dyrka jord dekar 12 975 12 889 Produktiv skog dekar 15 000 15 000 CO2-ekvivalenter 1000 tonn 92 - Avfall kg/innb 218 - Vannforbruk l/pers/døgn 185 180 LEVEKÅR (Indeks, 1 10, 10 størst problemer) Molde 2004 Molde 2005 Sosialhjelp 5 5 Dødelighet 2 1 Uføretrygd 3 2 Attføringspenger 6 6 Vold 6 6 Arbeidsledige 3 3 Overgangsstønad 6 4 Lav utdanning 3 2 Totalt 4.4 3.9 LIKESTILLING (Indeks, 1 4, 4 beste verdi) Molde 2004 Molde 2005 Barnehagedekning 4 4 Kvinnelige kommunestyrerepr. 4 4 Prosent høyere utdanning 2.5 2.5 Kvinner per 100 menn 3 4 Kvinner i arbeidsstyrken 4 3 Inntekt 3.5 3.5 Totalt 3.5 3.5 LOKAL LIVSKRAFT Molde 2004 Molde 2005 Folketilvekst/1000 0.08 0.02 Barn og unge (0-19) % 26,1 25,7 Barnehagedekning % 81.0 80,5 Valgdeltakelse - 78,3 Boklån/innb 3.7 3,45 Innflytting/utflytting 0.98 0.96 Innpendling/utpendling 2.26 - Hytter antall pr 31.12 804 811 Antall søknader tiltak 219 347 ØKONOMI Molde 2004 Molde 2005 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 38 091 41 067 Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger 39 785 41 398 Netto driftsutgifter i kroner per innbygger 24 741 27 203 Netto driftsresultat i kroner per innbygger 1 566-71 Frie inntekter i kroner per innbygger 23 130 23 917 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 66 986 75 283 GRUNNDATA Molde 2004 Molde 2005 Kommuneareal km 2-362 Tettstedsareal km 2 13,03 13,04 Strandlinje km - 210 Folketall pr. 31.12 24 124 24 146 Folketilvekst 83 22 Innflytting 988 976 Utflytting 1 011 1 017 Nettoflytting -23-41 Døde 192 209 Fødte 296 265 Fødselsoverskudd 104 56 Innpendling 4 168 - Utpendling 1 845 - Befolkning i tettsted 21 210 21 276

16 MILJØRAPPORT Molde kommunes virksomhet omfatter ingen produksjon eller aktivitet som skader det ytre miljø. Molde kommune har ikke utarbeidet miljømål for virksomheten, men dette vil bli vurdert ved rullering av kommuneplan med dertil tilhørende strategiske målsetninger. Molde kommune utfører oppgaver som skal ivareta det ytre miljø. Det er rensing av avløp og støvfjerning av offentlig veg. Dette arbeidet foregår i samsvar med lovverk og statlige retningslinjer. Det benyttes ikke kjemikalier i arbeidsprosessene. Renovasjonsarbeidet er overlatt til et interkommunalt selskap og omtales ikke her. Innkjøpene gjennomføres i samsvar med Forskrift for offentlige anskaffelser med vurdering av livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser. Molde kommune driver aktivt arbeid for å redusere energiforbruket i bygg. Kommunen gjennomfører opprusting av skoler, barnehager, institusjoner og administrasjonsbygg der det indre miljøet blir systematisk forbedret. Avfall og renovasjon 13 7 3 2 1 1 4 3 7 2 5 3 5 3 Molde Kristiansund Ålesund Gj.snitt kommuner i gruppen Andel husholdninger med organisert hjemmekompostering (prosent) Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Gj.snitt Møre og Romsdal Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner BEREDSKAP Plan for helsemessig og sosial beredskap Molde kommune kan både i krig og fredstid bli rammet av kriser og katastrofer som setter liv, helse og miljø i fare. Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser kan kommunen redusere konsekvensene betydelig. Helse- og sosialtjenestene i Molde kommune har av denne grunn utarbeidet en samlet plan for helsemessig og sosial beredskap. Denne ble vedtatt 01.03.05, og er lagt ut på kommunens intranettsider. (organisasjon; plan- og utviklingsavdelingen; kvalitetsrutiner). Den som har ansvaret for en sektor i fred, har også ansvaret for nødvendige forberedelser og iverksettelse av tiltak ved kriser og katastrofer. Kommunen må påregne å få et stort ansvar for håndtering av kriser, og må ha rustet seg for dette gjennom blant annet tjenlige beredskapsplaner. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal gjøre Molde kommune i stand til å håndtere større og mindre ulykker, katastrofer og kriser; dels ved forebygging av kriser, dels ved innsats etter at en krise eller katastrofe har hendt. Miljø - noen KOSTRA-sammenligninger Ålesund Kristiansund Molde Kommune- Møre og Landet gruppe 13 Romsdal utenom Oslo Utslipp av svevestøv (PM 10) fra veitrafikk pr. kvadratkm bebodd område 0,3 0,4 0,3 0,2 0,5 0,3 Avfall og renovasjon Andel husholdninger med organisert hjemmekompostering (prosent) 1 13 7 4 7 5 Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for 1 2 3 3 2 3 Antall avfallsfraksjoner som kan leveres gratis ved sentralt avfallsmottak 3 2 4 6 4 5 Avløp Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,43 0,78 1,13 0,7 0,52 0,97 Andel belastning på anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert og annet renseprinsipp 45,5 100 99,9 40,4 89,3 43,1 Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert el. annet renseprinsipp 45,9 100 98,5 19,2 68,1 31 Beregnet gjennomsnittsalder spillvannsnettet 31 32 24 32 26 28 Vann Andel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år 0,416 0,632 1,444 0,659 0,499 0,574 Beregnet gjennomsnittsalder vannledningsnettet 30 31 26 34 27 26 Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med hygienisk trygt vann mht. E.coli. 100 100 100 96 99 96

17 ØKONOMI REGNSKAPSPRINSIPP Molde kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i Kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Anordningsprinsippet gjelder i kommunal sektor og betyr at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og resultat for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån m.v., samt hvordan disse er finansiert. Kommunens driftsregnskap viser årlige avskrivninger som er årlige kostnader som følge av forbruk av driftsmidler. Avskrivningene påvirker kommunens brutto driftsresultat, men blir utnullet slik at netto driftsresultat er upåvirket av denne kostnaden. Netto driftsresultatet i kommunen er derimot belastet med årets avdrag som er den utgift som skal påvirke kommunes driftsresultat etter gjeldende regnskapsregler. Årsaken til at avskrivningene blir vist i regnskapet er bl.a. at beslutningstakere og regnskapsbrukerne skal se denne kostnaden presentert i regnskapet og vurdere denne i forhold til kommunens driftsresultat og avdragsutgifter. Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og heller ikke fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Dette betyr at aktiviteten i kommunen kommer frem med riktig beløp.

18 RAMMEVILKÅR/RESULTAT Molde kommunes regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på 4,8 mill. kroner. Netto driftsresultat viser et negativt resultat på 397 tusen. Det er anbefalt at netto driftsresultatet bør utgjøre 3 % av driftsinntektene. For Molde kommune ville dette bety et driftsresultat på 29 mill. kroner. I regnskapet for 2005 er mindreforbruket i 2004 på 18,2 mill kroner og 1,6 mill. kroner avsatt til disposisjonsfondet. Saldo på disposisjonsfondet utgjør kr 20.1mill. kroner per 31.12.05. Underskuddet for 2005 blir foreslått inndekket ved bruk av disposisjonsfondet i 2006. Disposisjonsfondet vil da bli redusert til 15,3 mill. kroner. Regnskapsresultat 18 236 Momskompensasjon Fra 1. januar 2004 ble den tidligere avgrensede momskompensasjonsordningen som har vært i drift siden 1995 erstattet med en generell momskompensasjonsordning. Når det gjelder den generelle momskompensasjonsordningen er Molde kommune trukket i rammetilskuddet med 31 mill. kroner i 2005. Tabellen nedfor viser fordeling mellom drift og investering, trekk i rammen, og inntektsført momskompensasjon. Molde kommune gjennomfører for tiden store investeringer. Dette medfører store merinntekter i kompensert merverdiavgift. Disse inntektene blir ført i driften og påvirker resultatet positivt. For senere år vil ventelig investeringsnivået bli redusert og inntekter som følge av momskompensasjon minke tilsvarende. Driftsnivået må som følge av dette reduseres i tilfelle denne situasjonen oppstår. 110-8 639-18 196 2001 2002 2003 2004-4 817 2005 Momskompensasjon Trekk i Regnskap Regnskap rammen 2004 2004 2005 Momskomp. drift 16 418 16 275 17 501 Momskomp. investering 14 511 30 505 30 125 Totalt 30 929 46 780 47 626 Mindreforbruk / Merforbruk Kommunens økonomireglement forutsetter at avdelingene selv skal dekke inn merforbruk i driften over kommende års budsjett. Dersom avdelingene viser mindreforbruk kan dette avsettes til fond. Målet med ordningen er å stimulerer fram god økonomistyring. I 2004 gikk kommuneregnskapet i pluss med 18,3 mill kr. der selve driften i resultatområdene (avdelingene) fremstod med et samlet overskudd på nær 5 mill kr. med til dels store variasjoner mellom avdelingenes pluss og minus. 5 avdelinger kom ut med mindreforbruk som ble avsatt til avdelingenes disposisjonsfond og senere bruk. Stabsavdelingene sett under ett kom i pluss med avsetninger til fellestiltak som kommer alle avdelinger til gode, jfr tabell. Øvrige avdelinger vurderes å være i balanse eller har ubalanse grunnet så spesielle forhold at det tilsier unntak i første omgang. Mindreforbruk - Avsatt disposisjonsfond: Avdeling Beløp Fellestiltak attføring 500 000 Fellestiltak opplæring omsorgsfag 300 000 Fellestiltak opplæring omstilling 1 000 000 Barnehageavdelingen 500 000 Helseavdelingen 400 000 Sosialavdelingen 300 000 Tiltak funksjonshemmede 70 000 Byggesak og geodata 110 000 Merforbruk - Senere inndekking Avdeling Beløp Kulturavdelingen 300 000

19 DRIFTSREGNSKAPET (Beløp i 1 000 kr, løpende priser) Noter 2005 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER Skatt på inntekt og formue 433 800 412 013 392 273 Eiendomskatt 35 776 41 263 48 079 Rammetilskudd 143 705 145 967 162 397 Salgs- og leieinntekter 1 153 848 160 748 157 196 Andre driftsinntekter 2 232 466 199 783 152 353 Sum driftsinntekter 999 595 959 774 912 298 DRIFTSUTGIFTER Lønn og sosiale utgifter 692 907 647 367 603 389 Varer og tj. som inngår i produksjonen 151 607 133 908 155 021 Varer og tj. som erstatter egenproduksjon 49 842 44 581 59 248 Overføringer 96 186 88 850 67 927 Fordelte utgifter -37 621-27 941-30 612 Avskrivninger 34 641 32 124 29 754 Sum driftsutgifter 987 562 918 889 884 727 Brutto driftsresultat 12 033 40 885 27 571 FINANSINNTEKTER Renteinntekter 15 069 18 288 21 647 Mottatte avdrag (formidlingslån) 600 609 527 Sum finansinntekter 15 669 18 897 22 174 FINANSUTGIFTER Renteutgifter 22 336 22 328 31 087 Avdrag på lån 39 857 31 314 23 520 Sosial- og næringsutlån 547 483 325 Sum finansutgifter 62 740 54 125 54 932 Tilbakeført avskrivninger 34 641 32 124 29 753 Netto driftsresultat -397 37 781 24 566 ANVENDELSE AV NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års mindreforbruk -18 236-110 Bruk av fond 3-8 917-26 454-1 753 Avsatt til fond 4 31 573 19 272 15 889 Dekning underskudd 5 0 26 836 10 321 Sum anvendelse av netto driftsresultat 4 420 19 544 24 457 Regnskapsresultat -4 817 18 237 109 NOTER TIL DRIFTSREGNSKAPET 1.Salgs- og leieinntekter 2005 2004 2003 Brukerbetalinger 49 935 49 356 46 901 Andre salgs- og leieinntekter 103 913 111 392 110 295 Sum 153 848 160 748 157 196 2. Andre driftsinntekter 2005 2004 2003 Overfør. med krav til motytelse 175 989 151 591 108 253 Andre statlige overføringer 54 622 47 315 40 761 Andre overføringer 1 831 853 3 318 Andre direkte og indirekte skatter 24 24 21 Sum 232 466 199 783 152 353 3. Bruk av fond Referer seg til bruk av disposisjonsfond og bruk av bundne fond. 4. Avsatt til fond: Gjelder bl.a. avsetning av fjorårets overskudd til disposisjonsfond med 18,2 mill. kroner. I tillegg nevner vi avsetning til fond VA med 6,7 mill. kroner. 5. Dekning underskudd Underskudd fra tidligere år på til sammen kr. 26,8 mill ble i sin helhet inndekt i regnskapet for 2004.

20 INVESTERINGSREGNSKAPET (Beløp i 1 000 kr, løpende priser) Noter 2005 2004 2003 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom 1 12 243 9 491 15 727 Andre salgsinntekter 653 99 217 Overføringer med krav til motytelse 2 21 309 28 952 9 238 Statlige overføringer 0 671 1 600 Andre overføringer 0 - - Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 1 215 1 740 Sum investeringsinntekter 34 205 40 428 28 522 INVESTERINGSUTGIFTER Varer og tj. som inngår i produksjonen 173 092 155 027 221 304 Varer og tj. som erstatter egenproduksjon 4 085 - - Overføringer 29 896 27 301 506 Renteutgifter og omkostninger -388 Fordelte utgifter 0 4 366 6 325 Sum investeringsutgifter 206 685 186 694 228 135 FINANSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 4 813 8 973 8 200 Utlån 7 658 3 385 6 349 Kjøp av aksjer og andeler 16 295 2 261 500 Avsatt til ubundne investeringsfond 184 3 669 1 896 Avsatt til bundne investeringsfond 0 1 148 - Avsatt til likviditetsreserve 0 5 231 9 424 Dekning av udekket tidligere år 23 812 28 207 42 994 Sum finansieringstransaksjoner 52 762 52 874 69 363 Sum finansieringsbehov 225 242 199 140 268 976 DEKKET SLIK Bruk av lån 184 376 159 216 231 488 Salg av aksjer og andeler 185-0 Mottatte avdrag på utlån 4 813 8 923 8 200 Bruk av udisponert tidligere år 0 3 669 - Overført fra driftsregnskapet 777 - - Bruk av disposisjonsfond 110 - - Bruk av ubundne investeringsfond 2 746 2 819 100 Bruk av bundne fond 252 224 2 907 Bruk av likviditetsreserve - -10 Sum finansiering 193 259 174 851 242 685 Udekket (-) / Udisponert (+) -31 983-24 289-26 291 NOTER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET 1.Salg av driftsmidler og fast eiendom 2005 2004 2003 Salg av utstyr 206 57 216 Salg av tomter 11 089 7 690 13 106 Salg av bygninger 948 1 744 2 405 Sum 12 243 9 491 15 727 2. Overføringer med krav til motytelse 2005 2004 2003 Statstilskudd ordinære 20 303 27 774 7 741 Spillemidler 200 520 400 Overføringer fylkeskommunen 0 120 160 Overføringer KF 0 63 0 Overføringer andre 806 225 584 Refusjoner forsikringsskader 0 250 653 Erstatning fra andre 0 0 0 Sum 21 309 28 952 9 538

21 BALANSE (Beløp i 1 000 kr, løpende priser) NOTER TIL BALANSEREGNSKAPET: AKSJER BOKF.VERDI 31.12.05 Istad Kraftselskap 35 300 000 Istad kraft - B-aksjer 44 094 513 Amtm. Krohgsgt 4 1 860 000 Tusten Tunnelselskap AS 51 000 Gotfred Lies plass 1 110 000 Bergmoprodukter AS 1 Regionteateret i Møre og Romsdal 264 000 Molde Kino AS 1 215 000 Molde Næringsforum 50 000 DH-bygget AS 25 000 Molde Lufthavnutvikling AS 250 000 Aksjer i Muritunet AS 200 000 Atlantic Safari 100 000 Møreaksen AS 75 000 Molde Kunnskapspark AS 1 800 000 Bjørnsonhuset AS 225 000 Langfjordtunnelen AS 400 000 Samspleis AS 180 000 Molde Tunnel- og bruselskap 0 Sum aksjer 86 199 514 ANDELER Trafikkterminalen 37 000 Andeler i biblioteksentralen 5 100 A/L Skarbakkene 1 A/L Fuglsethallen 79 200 Skaret skisenter 20 000 Skaret Travbane 1 000 Berg Alpin AL 30 000 Cruiserederiet Hyseskjær 64 000 Molde barnehager 11 000 Molde Boligbyggelag 27 400 Vardestua 1 G. Lies pl 4 15 442 995 Innskudd i stiftelsen Bekkevollveien 14 147 000 Innsk studenthybler på Sogn 3 Innsk studenthybler på Fantoft 2 Leieboerinnskott storgt 12 86 000 Innskudd i I/S Gjestestova 68 000 Leieboerinnsk Gotfred Lies pl 1 200 000 Molde og Omegn pensjonistboliger 50 000 Innskudd i Øvre veg 11 230 000 Egenkapitaltilskudd KLP 13 851 614 Sum andeler 30 350 316 Sum aksjer og andeler 116 549 830 Noter 2005 2004 2003 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg 1 163 786 1 088 648 958 870 Utstyr, maskiner og transportmidler 84 830 72 748 54 939 Utlån 143 204 98 853 104 566 Aksjer og andeler 3 116 550 100 358 97 149 Pensjonsmidler 824 751 748 535 658 194 Sum anleggsmidler 2 333 121 2 109 142 1 873 718 Omløpsmidler Kortsiktige fordringer 49 059 46 147 40 114 Premieavvik 30 591 29 680 25 726 Aksjer og andeler 0 Sertifikater 0 Obligasjoner 0-86 080 Kasse, postgiro og bankinnskudd 281 765 306 462 146 215 Sum omløpsmidler 361 415 382 289 298 135 Sum eiendeler 2 694 536 2 491 431 2 171 853 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond 2 20 139 4 527 - Bundne driftsfond 52 171 46 222 28 704 Ubundne investeringsfond 61 970 64 532 92 982 Bundne investeringsfond 2 288 2 332 1 334 Regnskapsmessig mindreforbruk 1 0 18 236 110 Regnskapsmessig merforbruk 1-4 817 0-26 836 Udisponert inv.regnskap 228 0 3 669 Udekket inv. regnskap -47 340-38 942-42 367 Likviditetsreserve -18 626-18 627-24 351 Kapitalkonto 512 771 519 117 493 168 Sum egenkapital 578 784 597 397 526 413 GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse 958 115 867 493 776 951 Andre lån 991 862 865 904 711 355 Sum langsiktig gjeld 1 949 977 1 733 397 1 488 306 Kortsiktig gjeld Kassakredittlån 0 - - Annen kortsiktig gjeld 155 102 159 510 38 035 Premieavvik 10 673 1 127 119 099 Sum kortiktig gjeld 165 775 160 637 157 134 Sum gjeld 2 115 752 1 894 034 1 645 440 Sum gjeld og egenkapital 2 694 536 2 491 431 2 171 853 Memoriakonti Ubrukte lånemidler 129 627 143 373 107 755 Andre memoiakonti 47 411 51 865 57 345 Motkonto for memoriakontiene -177 039-195 239-165 100 Kommunens garantiforpliktelser 49 446 231 498* 74 271 * I 2004 var gjeld tilhørende kommunens foretak med i oppstillingen NOTER TIL BALANSEREGNSKAPET: 1. Regnskapsmessig merforbruk Molde kommunes regnskap for 2005 viser et regnskapsmessig merforbruk (underkudd) på 4,8 mill. Kommunen har da avsatt 3 mill. kroner for å dekke inn tilbakebetaling eiendomsskatt Skåla. I tillegg er regnskapet belastet med 2,9 mill. som følge av prinsippendring for belastning av avskrivninger VA i 2005. 2. Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr 01.01.2005-4 527 439 Avsatt overskudd 2004-19 873 923 Bruk av disposisjonsfond 4 262 000 Disposisjonsfond pr 31.12.2005-20 139 362