Hvordan utvikler vi en god sikkerhetskultur, og hvem har ansvaret for ulykkene? RISIT-prosjekt: Risk judgement, risk tolerance and demand for risk mitigation in traffic : Teoretiske perspektiver for å forstå risikovurderinger, prioritering av sikkerhet og krav om risikoreduserende tiltak/ helsebeskyttende atferd Kulturteori er kultur/ sikkerhetskulturen viktig for vurderinger og prioriteringer (og handling)? (Mary Douglas, Dake & Wildavsky) Psykometrisk tradisjon i risikopersepsjonsforskning (Slovic etc.) Risk-as-feelinghypotesen (Loewenstein et al.,2001) Hva påvirker krav om risikoreduserende tiltak? (herunder, forskjeller mellom politikere, eksperter og folk flest) Geografisk/ kulturell dimensjon i risiko, risikovurdering og atferd (sammenlikninger av ulike kulturer i urbane og rurale strøk) Prioritering av sikkerhet i samferdselspolitiske beslutninger 1
Datamaterialer Representativt utvalg av den norske befolkning (n = 1727) (svarprosent 37) Oppfølgningsstudie (n = 1000) Survey til et utvalg politikere og personer i offentlig forvaltning som har befatning med risiko i transportsektoren (n = 146) (svarprosent 77) Representativt utvalg i Lierne kommune ( maskulin kommune ) (n = 350) og Grünerløkka, Oslo ( feminin kommune ) (n = 350) Semistrukturerte intervjuer med sentrale personer i samferdselspolitiske beslutninger (n = 24) Tilfeldig utvalg av 19-24 åringer fra 7 kommuner (Bodø, Vefsn, Alstahaug, Trondheim, Orkdal, Hitra og Frøya (n = 787) (Svarprosent 42 53) Politiregistrerte trafikkulykker 1998-2002 fra Vegdirektoratet. 2
Cultural theory of risk is capable to predict and explain what kind of people will perceive which potential hazards to be how dangerous. Sigve Oltedal, Bjørg-Elin Moen, Hroar Klempe, Torbjørn Rundmo Explaining risk perception. An evaluation (Wildavsky and Dake, 1990: 42) Wildavsky og Dake s analyser basert på aggregerte data. Svak empirisk støtte i senere studier. Flere mulige årsaker: Teorien irrelevant kulturell tilhørighet er uviktig for hvordan folk opplever og forstår risiko of cultural theory Folk kan tilhøre ulike kulturer samtidig og dermed blir det vanskelig å skille ut hvilken type kultur folk tilhører (Marris et al., 1998, Sjöberg, 1995) Globalisering og økt kommunikasjon mellom kulturer har ført til mindre diversitet og at det dermed blir vanskeligere å skille mellom ulike kulturer Mangel på adekvat operasjonalisering Operasjonalisering på feil nivå 3 Tatt hensyn til disse innvedningene, men ingen empirisk støtte i vår forskning for at denne kulturteorien kan forklare Rotunde opplevd risiko kultur uviktig for 85 risikovurderinger og sikkerhet?
4 Risikovurderinger kan påvirke atferd og beslutninger (psykologisk beslutningsteori) Lennart Sjöberg, Bjørg-Elin Moen, Torbjørn Rundmo Det psykometriske paradigmet: Ni ulike faktorer har betydning for vurderinger av risiko (Slovic, Explaining Kahneman og Tversky) risk Modellen blitt populær av flere grunner: perception. Den er enkel og lett å forså og i samsvar med sunn fornuft An evaluation of the psychometric paradigm en korrekt måte. in risk perception research Den gir svar som er politisk ønskverdige. Folk flest fremstår som emosjonelle og ute av stand til å oppfatte risiko på en realistisk måte. Eksperter og politikere fremstår som rasjonelle og oppfatter risikoen på Modellen gir enkle svar på hvordan risiko vurderes og de kan populariseres ved hjelp av enkle statistiske analyser som knapt kan mislykkes. Fischhoff, Slovic et al. forklarte 70-80 % av variansen i risikoperspesjon Rotunde Kritiske innvendinger: Alle resultater basert på aggregerte data Senere studier basert på individuelle data er forklart varians i de fleste studiene typisk rundt 20%, ikke 84 80-90%
Paul Slovic, 1999 An extensive literature demonstrates.. (a) that protective behaviours as well as demands for risk mitigation are influenced by both probability and severity of harm and (b) that perceived risk is a strong predictor of desire for risk reduction. Kan det stilles spørsmålstegn ved grunnlaget for denne konklusjonen? Er opplevd risiko viktig for handlignsvalg? Hvis ikke, hva er viktig? Konklusjon: Svak empirisk evidens 5
Oppsummering av tidligere forskning Sannsynlighet Risiko Konsekvens Krav om risikoreduserende tiltak NB: risiko og sannsynlighet er praktisk talt synonyme, og har liten betydning for krav om risikoreduserende tiltak 6
Utvalgte resultater Konsekvenser er viktig fordi de forårsaker uro og bekymring og det er først og fremst uro og bekymring som er viktig for hva folk foretar seg vs en risiko og for krav om risikoreduserende tiltak Eksperter har lavere krav/ prioriterer risikoreduserende tiltak for å forhindre ulykker i transportsektoren lavere enn politikere og folk flest hvorfor? Eksperter vurderer sannsynligheten for ulykker i transportsektoren som større en folk flest og politikere Eksperter vurderer konsekvensene (severity of consequences) som mindre enn politikere og folk flest Konsekvenser påvirker uro og bekymring (affektivitet) Affektivitet er viktig for krav om risikoreduserende tiltak, mens sannsynlighetsvurderinger er helt uten betydning. Derfor prioriterer ekseprter på sikkerhet i transportsektoren lavere enn folk flest 75% av respondentene syns det er viktig eller svært viktig at norske myndigheter gjør noe for å redusere risikoen i transportsektoren Respondentene har relativ liten tiltro til at myndighetene evner å redusere risikoen 7
R 2 =,49 e 1 =,51 R 2 =,37 e 1 =,63 Consequence Konsekvens Sannsynlighet Probability.20.67.44.41 General Generell risk risikopersepsjon assessement -.39,68.54 Feelings Uro og bekynring,02 Prioritering Priority av sikkerhet.26,28.47,47 Krav om Demand risikoreduserende mitigation for Risk tiltak.58.94,67 R 2 =,37 e 1 =,63 Worry Think about Neg ass,12,66,56 RMSEA=.00, CN=149.9, CFI=1.0, GFI=.95, AGFI=.89 8 Path diagram of the relationship between risk assessments, feelings, priority and demand for risk mitigation
Angst Sensasjonssøking Bekymring/ uro Føreroptimisme Betalingsvillighet.40 -.34 Holdninger til trafikksikkerhet Prioritering av sikkerhet χ 2 =16.10, df=7, N=510, GFI= 0.98, AGFI=0.96, CFI=0.98, ECVI= 0.16, RMSEA=0.053, CN= 510.57 9
Implikasjoner - hovedsurvey Økt vekt på risikokommunikasjon Risikokommunikasjon må være basert på kunnskap om hva som skaper affektivitet og som dermed kan påvirke folks vurderinger og handlinger Mangel på kunnskap om hva som skaper affekt knyttet til risiko i transport = behov for forskning som grunnlag for praktiske tiltak Økt vekt på holdningspåvirkning Redusert vegstandard hvis som trafikksikkerhetstiltak hvis direkte påvirkning av atferd ikke kan gjennomføres effektivt?? 10
Resultater og implikasjoner ungdomsundersøkelsen + 11 Skjevfordeling av risiko: Aller mest utsatt er unge menn i sprettbygde og mindre sentrale deler av landet Undersøkelsen viser forskjeller i risikoatferd og holdninger noe som sannsynligvis bidrar til mønsteret med høyere ulykkesrater i sprettbygde og rurale områder Dette betyr at systemrisiko sammen med sosiale og kulturelle risikofaktorer virker i disfavør av rurale ungdommers sikkerhet Norsk trafikksikkerhetspolitikk er i stor grad konsentrert om områder med stort trafikkvolum og dermed størst potensial for risikoreduksjon Den mest utsatte gruppen påvirkes imidlertid lite av slike tiltak siden de hovedsakelig bor og kjører i sprettbygde deler av landet. Ulykker for denne gruppen kan derfor ikke uten videre forebygges med tiltak knyttet til fysisk trafikkmiljø Ulikheter i risiko noe vi kan godta og ytterligere forsterke gjennom politiske prioriteringer? For å redusere risiko relatert til kultur og sosiale forhold er endringer i praksis og atferd sannsynligvis mer kostnadseffektivt
Metodetilnærminger kvalitativ studie Viktigste utfordringer Hva skal til for å få satt sikkerhet på agendaen ved samferdselspolitiske beslutninger? Hypotese I: Konflikt setter sikkerhet på dagsorden Hva skal til for å få gjennomslag for gode sikkerhetsforslag i slike beslutninger? Hypotese II: Gjennomslag for gode løsninger krever konsensus Informasjonssøking i beslutningsprosesser Databearbeiding: Kontekstuell innholdsanalyse med setninger som telleenhet 12
Kvalitativ studie utvalgte resultater Utfordringer/ løsninger: Vanskelig å skille utfordringer og tiltak, problem og løsninger De viktigste tiltakene (40%) er systemorienterte (tekniske tiltak) (for vegtransport langt flere) For veitransport er det særlig utbygging av veinettet og midtdelere på veiene som foreslås (helt dominerende viktig blant eksperter) Togtrafikk: Vedlikehold og bedre materiell mest hyppig 16 % av meningsutsagnene gjelder holdninger og atferd Empirisk støtte for de to hypotesene om betydning av konflikt og konsensus Informasjonskilder: Vesentligste informasjonskilder er egne og andres erfaring i samme bransje (48%), andre kompetansebedrifter og forvaltningsorgan (27%) og forskning (25% av meningsutsagnene) Negativ oppfatning av massemedias rolle 13
Implikasjoner kvalitativ studie Bedre fokus på problemidentifikasjon i forbindelse med utforming av sikkerhetstiltak nåværende ekserpter for løsningsfokusert i sin utdannelse større behov for andre profesjoner enn vegingeniører som toneangivende premissleverandører? Vurdere årsakene til at konflikter hindrer problemløsning (hva slags konflikter og hvordan beslutningssystemene kan legges til rette for å håndtere dem) (regulerte konflikter) Bidra til økt konsultasjon av relevant kompetanse i forskningsmiljøene i beslutningsprosessen rundt nye tiltak Vurdere prosedyrer for innhenting av informasjon og beslutningsunderlag ved beslutninger som angår sikkerhet 14