Systematisk beredskapsarbeid

Transkript

1 Systematisk beredskapsarbeid

2 Risikovurdering Årsak 1 Årsak 2 Årsak 3 Årsak 4 Årsak 5 Årsak 6 Årsak X Barriere I Barriere II Barriere III Barriere IV Barriere V Barriere VI Barriere VII Barriere VIII Barriere IX Barriere X Barriere Y Uønsket hendelse Barriere I Barriere II Barriere III Barriere IV Barriere V Barriere VI Barriere Y Konsekvens A Konsekvens B Konsekvens C Konsekvens D Konsekvens E Konsekvens X

3 Risikovurdering Ansatt Sted Rutiner Tid Kultur Årsak X Barriere I Barriere II Barriere III Barriere IV Barriere V Barriere VI Barriere VII Barriere VIII Barriere IX Barriere X Barriere Y Seksuelt overgrep Barriere I Barriere II Barriere III Barriere IV Barriere V Barriere VI Barriere Y Fysisk skade Psykisk skade Arbeidsmiljø Økonomisk Omdømme Konsekvens X

4 Sannsynlighetsdimensjonen HØY Risikomatrise LAV Konsekvensdimensjonen HØY

5 Sannsynlighet HØY Beredskapsområdet LAV Konsekvens HØY

6 Prosess for etablering av beredskap Risikoanalyser Erfaringsoverføring IDENTIFISERING: Beredskapsanalyse Ytelsesrammer Ytelseskrav Analysere eksterne ressurser Nødetater Andre offentlig tilgjengelige ressurser Andre eksterne tilgjengelige ressurser Plan for verifisering Plan for revisjon Dokumentasjon av evaluering og forbedring EVALUERING: Verifisere Revidere Forbedre Kompetanseplan Plan for trening og øvelser Kompetanseheving Trening Øvelser MÅL: Kontinuerlig forbedring ETABLERING: Beredskaps - dokumentasjon Analysere interne ressurser Forpliktende avtaler Beredskapsstrategi Beredskapsplaner Koordineringsdokumenter Eksisterende ressurser Eksisterende kompetanse Eksisterende prosesser Etablere nye interne ressurser Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

7 Etablering av beredskap Hva skal beredskapen vår kunne håndtere? Ytelsesrammer Ytelseskrav Hvilke eksisterende ressurser har vi for å kunne gjøre dette? Eksterne Interne Hvilke nye interne ressurser må vi etablere for å stenge gapet mellom hva vi skal kunne håndtere og hva vi i dag er i stand til å håndtere? Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

8 Gruppearbeid I barnehagens risikovurdering er alvorlig personskade på barn eller ansatt kommet opp som en hendelse med høy sannsynlighet og konsekvenser. Dere har valgt denne hendelsen som en av de som skal være dimensjonerende for beredskapen i barnehagen. Lag en oversikt over: 1: Hvem som skal varsle og varsles om hendelsen, når og hvordan. 2: Hvordan hendelsen skal håndteres umiddelbart til bistand kommer. 3: Hvordan hendelsen skal håndteres etter at den skadde er hentet.

9 Beslutningsinformasjonsfellen Beslutning Tid Eid & Johnsen (red.), Operativ psykologi, Fagbokforlaget, (2006)

10 Mengde Hendelse Proaktiv strategi Konsekvenspotensial Tid Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

11 Beredskapsverdiene Mennesker Ytre miljø Økonomiske verdier Involverte Berørte Relasjoner Ytre miljø Fornminner Uopprettelige verdier Materielle Immaterielle Erstattelige verdier All planlegging av respons og håndtering knyttes til beredskapsverdiene Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

12 Prioritering av beredskapsverdiene Mennesker Prioritering ved bruk av knappe ressurser eller konflikt ved samtidige operasjoner Ytre miljø Omdømme Økonomiske verdier Prioritering ved innsats som kan medføre uakseptabel risiko for en eller flere av verdiene Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

13 Begrepsforståelse Konsekvenspotensialet: En realistisk og ikke usannsynlig vurdering av hvor alvorlige konsekvensene kan bli for hver av beredskapsverdiene: mennesker, ytre miljø, økonomiske verdier og omdømme, utledet fra den informasjon beredskapsledelsen besitter på planleggingstidspunktet. Det riktige potensialet Proaktivitet: En persons eller en gruppes evne til å beslutte og å handle forsvarlig i nåtid basert på en kvalifisert vurdering av en situasjons fremtidige utvikling. Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

14 Beslutningsfeller Beslutningsfeller: Systematiske avvik i forhold til normative logiske og statistiske regler. Optimismefellen: En generell tendens i menneskenaturen til å tro at alt helst vil gå bra, og at vi derfor ikke iverksetter nødvendige tiltak tidlig nok i en beredskapssituasjon. Bekreftelsesfellen: Vi har en tendens til å søke bekreftelse på at egen forståelse av den situasjonen vi står overfor eller den informasjonen vi mottar er riktig, og står i fare for å overse, ignorere eller la være å gi videre informasjon som kan være av betydning i en beredskapssituasjon. Status quo -fellen: En generell tendens til å ønske å opprettholde en nåværende tilstand, snarere enn tidlig nok klare å ta inn over seg en mer usikker og en potensielt mer ubehagelig tilstand. Innrammingsfellen: Måten et problem blir presentert på har en tendens til å få innflytelse på de valg som blir gjort. Eid & Johnsen (red.), Operativ psykologi, Fagbokforlaget, (2006)

15 Beslutningsfeller Beslutningsfeller: Systematiske avvik i forhold til normative logiske og statistiske regler. Optimismefellen: En generell tendens i menneskenaturen til å tro at alt helst vil gå bra, og at vi derfor ikke iverksetter nødvendige tiltak tidlig nok i en beredskapssituasjon. Bekreftelsesfellen: En potensialbasert tilnærming motvirker Vi har en tendens til å søke bekreftelse på at egen forståelse av den situasjonen vi står overfor eller den informasjonen vi mottar er riktig, og står i fare for å overse, ignorere eller la være å gi videre at vi går i informasjon som kan være av betydning i en beredskapssituasjon. beslutningsfellene! Status quo -fellen: En generell tendens til å ønske å opprettholde en nåværende tilstand, snarere enn tidlig nok klare å ta inn over seg en mer usikker og en potensielt mer ubehagelig tilstand. Innrammingsfellen: Måten et problem blir presentert på har en tendens til å få innflytelse på de valg som blir gjort. Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

16 De proaktive prinsippene Sikker usikkerhets-prinsippet: Er vi er usikker på om det er nødvendig å varsle eller å mobilisere beredskapsorganisasjonen eller en beredskapsressurs, eller er vi usikker på om det er nødvendig å iverksette et risikoreduserende tiltak, er vi i realiteten sikker på at dette er riktig å gjennomføre. Moderat overreaksjons-prinsippet: Vi skal alltid, og så tidlig som mulig, forsøke å gjennomføre ressursmobilisering av et slikt omfang at vi er sikker på at vi har tilgjengelig overkapasitet på de viktigste ressurser, og vi skal alltid gjennomføre risikoreduserende tiltak som vil kunne forhindre eller redusere konsekvensene av en negativ utvikling av beredskapssituasjonen, selv om dette ikke anses som tvingende nødvendig på beslutningstidspunktet. Første informasjons-prinsippet: Vi skal alltid forsøke å være de første som gir informasjon til media og andre interessenter, og informasjonen som gis skal være så korrekt som mulig, også om informasjonen vil kunne gi oss negativ publisitet. Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

17 De proaktive prinsippene Sikker usikkerhets-prinsippet: Er vi er usikker på om det er nødvendig å varsle eller å mobilisere beredskapsorganisasjonen eller en beredskapsressurs, eller er vi usikker på om det er nødvendig å iverksette et risikoreduserende tiltak, er vi i realiteten sikker på at dette er riktig å gjennomføre. Moderat overreaksjons-prinsippet: En proaktiv respons og Vi skal alltid, og så tidlig som mulig, forsøke å gjennomføre ressursmobilisering av et slikt omfang at vi er sikker på at vi har tilgjengelig overkapasitet på de viktigste ressurser, og vi håndtering sikrer at vi skal alltid gjennomføre risikoreduserende tiltak som vil kunne forhindre eller redusere konsekvensene av en negativ etterlever utvikling av beredskapssituasjonen, de proaktive selv om dette ikke anses som tvingende nødvendig på beslutningstidspunktet. prinsippene Første informasjons-prinsippet: Vi skal alltid forsøke å være de første som gir informasjon til media og andre interessenter, og informasjonen som gis skal være så korrekt som mulig, også om informasjonen vil kunne gi oss negativ publisitet. Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

18 Tilpasset analytisk tilnærming Mennesket tenker i ett av to systemer enten: System 1: Virker automatisk og hurtig, med liten eller ingen anstrengelse og ingen opplevelse av viljekontroll. Raskt, intuitivt og følelsesdrevet. System 2: Tildeler oppmerksomhet til de anstrengende mentale aktivitetene som krever det, inkludert komplekse utregninger. Aktiviteten til System 2 assosieres ofte med en subjektiv opplevelse av agens, valg og konsentrasjon. Langsomt, rasjonelt og logisk. Kahneman, Tenke, fort og langsomt, Pax Forlag, (2012)

19 Tilpasset analytisk tilnærming Mennesket tenker i ett av to systemer enten: System 1: Virker automatisk og hurtig, med liten eller ingen anstrengelse og ingen opplevelse av viljekontroll. Raskt, intuitivt og følelsesdrevet. System 2: Tildeler oppmerksomhet til de anstrengende mentale aktivitetene som krever sikrer det, inkludert en rasjonell komplekse og utregninger. Aktiviteten til System 2 assosieres logisk ofte respons med en subjektiv opplevelse an agens, valg og konsentrasjon. Langsomt, rasjonelt og logisk. En påtvunget tilpasset analytisk planleggingsprosess Lunde, Praktisk krise- og beredskapsledelse, Universitetsforlaget, (2014)

20 Tørre, tidlig nok!

21 Beredskapsplan

22

23 Scenario Det er en vanlig mandag i september, regn i luften, 5`C Det har nettopp begynt en svensk kvinnelig vikar, Anna, i barnehagen. Hun er flink, hyggelig og har gode attester Du som styrer blir kontaktet av faren til et av barna på telefon: «Jeg har fått høre at Anna mistet jobben i sin tidligere barnehage fordi hun «tuklet» med de «eldste» guttene. Hun er også blitt «sparket» av det lokale idrettslaget som turntrener på grunn av det samme. Fra Sverige skal hun ha saker på seg hos politiet, men disse skal ha blitt henlagt. Du får gjøre det du må, men jeg vil ikke bli «innblandet» i det». Hva gjør du som styrer?

24 Kontaktinformasjon Ønsker du oversendt beredskapsplanen?

25 It is not only what we do, but also what we do not do, for which we are accountable Molière (Jean-Baptiste Poquelin)