Utfordringer i arbeid med å endre atferd Mentale modeller i vurdering av farer og risiko Om betydningen av kognisjon og affekt for risikoatferd

Transkript

1 Kan folk skremmes til å endre atferd? Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos., fil.dr.h.c., cand.psychol. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utfordringer i arbeid med å endre atferd Mentale modeller i vurdering av farer og risiko Om betydningen av kognisjon og affekt for risikoatferd 1

2 Utfordring 1: The human being Input Output = 0 2

3 Utfordring 2: Faktorer som hindrer effektiv påvirkning av risikoatferd Kort tids påvirkning Ingen avgrenset arena for påvirkning Ingen enhetlig målgruppe Dårlig kjennskap til målgruppens vurderinger Virkemidlene er ikke tilpasset målgruppen Ikke klarlagt hva målgruppen skal gjøre for å nå mål Ikke formidlet til målgruppen hva den skal gjøre, hva som forvertes 3

4 Utfordring 3: Atferd påvirkes av en lang rekke faktorer TS-håndboka om kampaner: Et helhetsinntrykk er at kampanjer alene har en svært begrenset målbar virkning på kunnskaper, holdninger og atferd Den målbare virkningen på ulykker er også beskjeden TS-håndboka om opplæring: Et flertall av undrsøkelser om opplæring av nye førere har ikke kunnet påvisenoen statistisk holdbar ulykkesreduserende virkning av de opplæringstiltak som er underøkt 4

5 Stress / Trivsel/ påkjenninger livskvalitet Sosial støtte/ tilpasning Kunnskaper Opplæring/ Ferdigheter Risikovurdering Atferd Ulykker trening Holdninger Normer/ verdier Opplevde fordeler vs. Ulemper Heuristisk modell 5

6 To hovedgrupper av feilslutninger i forskning Type I - feil Type II - feil 6

7 Kan folk skremmes til å endre atferd? Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos., fil.dr.h.c., cand.psychol. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utfordringer i arbeid med å endre atferd Mentale modeller i vurdering av farer og risiko Om betydningen av kognisjon og affekt for risikoatferd 7

8 8 Å skremme = å påføre negativ affekt (uro og bekymring) Et virkemiddel for å påføre negativ affekt

9 Sentrale begreper Bekymring/ uro (affektive tilstander) Opplevd risiko (kognitive/ tankemessige vurderinger) Atferd Risikoatferd Sikker atferd/ vernetiltak Krav om risikoreduserende tiltak 9

10 Hva består affektive tilstander av? Antisipert affekt (prekognitiv /før tenkning) Antisipatorisk affekt (kognitivt mediert/ påvirket av tekning) 10

11 Hva består de kognitive (tankemessige) vurderingene av? Intuitive (subjektive) vurderinger av sannsynligheten for en hendelse med negative konsekvenser (ulykker, skader, terror) Vurderinger av hvor alvorlige konsekvensene kan bli om det finner sted Risikosensitivitet; tendens til å vurdere alle risikokilder som enten stor eller liten 11

12 Mentale modeller I vurdering av farer risiko T1 T2 T3.. Tn Den rasjonelle modellen Holdninger Atferd Antisipert affekt T1 T2 Grunnemosjon T3.. Behaviour Tn Den mentale forestillingsmodellen 12

13 Risikoatferd affekt eller kognisjon? x 1 Sannsynlig -het y 1 Usikker atferd e 1 =.41 x 2 Opptatthet x 3 Uro og bekymring x 4 Emosjonell reaksjon 1 Risikoatferd R 2 =.12 e 1 =.88 y 2 Lite hensyn y 3 Regelbrudd e 2 =.50 e 3 = = 196,92, d.f. = 8, p <.01, Goodness of Fit Index (GFI) =.986, Adjusted GFI =.952, RMSEA < 0,07

14 Risikoatferd affekt eller kognisjon? R 2 =.42 e 1 =.58 L( y) 32=.74 y 3 Usikker atferd 3 =.44 x 1 Sensasjonss øking x 2 Normløshet x 3 Likegyldighet L (x) 11=.38 L (x) 21=.69 L (x) 31=.79 1 Personlighet 11 = Emosjonsbasert risikopersepsjon 21 = Risikoatferd R 2 =.76 e 1 =.24 L( y) 42=.74 L( y) 52=.78 y 4 Lite hensyn y 5 Regelbrudd 4 =.48 5 =.38 L( y) 11=.49 L( y) 21=.61 y 1 Uro og bekymring y 2 Emsojonelle reaksjoner 1 =.64 2 = =872,78, d.f. = 18, p <.05, Goodness of Fit Index (GFI) =.947, Adjusted GFI =.895, RMSEA > 0,07

15 Grunnstemning + å skremme påvirker våre kognitive vurderinger av risiko Subjektive sannsynligheter Antisipert affekt Andre faktorer, f.eks. grunnstemning (mood) Kognitive (tankemessige) vurderinger Outcomes (inlusive emosjoner) Antisipatorisk affekt (uro, bekymring) Sikker atferd Beskyttelsesatferd Krav om risikoreduserende tiltak 15 Å skremme The risk-as-feeling hypotesen (Loewenstein et al.) Se Moen, B.E. & Rundmo, T. (2006) Perception of risk in the Norwegian public. Risk Management An International Journal, Vol. 8(1), for en test av modellen

16 Kan folk skremmes til å endre atferd? Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos., fil.dr.h.c., cand.psychol. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Om forholdet mellom det affektive og det kognitive (tankemessige) i vurdering av risiko Mentale modeller i vurdering av farer og risiko Om betydningen av kognisjon og affekt for risikoatferd 16

17 Omfattende forskning viser.. (a) at sikker atferd og beskyttelsesatferd.. så vel som krav om risikoreduserende tiltak.. Påvirkes både av sannsynligheten for en hendelse og av oppfatningen av hvor alvorlig konsekvensene kan bli (b) og at opplevd risiko er viktig for prioritering av sikker atferd og risikoreduserende tiltak. Kan det stilles tvil ved empiriske grunnlaget for denne konklusjonen? Paul Slovic Risikoperspesjonsforskningens far 17

18 Teoretisk basis Forventingsteori (Expectancy theory) (Rotter, 1954; Tolman, 1955) Kost-/nytteteori (Subjectively expected utility theory) (Edwards, 1961) Teori om betydningen av heuristikker i beslutningstaking (Kahneman and Tversky, 1979) Helseatferdsmodeller (Janz and Becker, 1984) 18 Empirisk evidens: (Fischhoff et a., 1978; Slovic et al., 1979, 1980, 1985, 1986; Borcherding et al., 1986; Kraus and Slovic, 1988, Brun, 1992; Burns et al., 1993; Weinstein and Nicolich, 1993; Colombotos et al., 1994; Rohrman, 1994; Slovic and Monahan, 1995) Problem: Svak empirisk støtte

19 Konklusjoner fra tidligere studier 19 sannsynlighet er viktig for opplevd risiko vurdering av konsekvenser er viktigere for beslutninger om risikoreduserende tiltak og valg av sikker atferd enn sannsynlighetsvurderinger Lennart Sjøberg

20 Sammendrag av empirisk forskning Sannsynlighet Risiko Konsekvenser Krav om risikoreduksjon/ sikker atferd 20 NB: Risiko er mer eller mindre synonymt med sannsynlighet og har liten betydning for sikker atferd/ beskyttelsesatferd eller krav om risikoreduserende tiltak når risikoen er over en viss grense

21 Hvorfor er vurdering av konsekvenser viktig for atferd og beslutninger? Antakelser Vurdering av konsekvenser er viktige De henger sammen med bekymring/ uro Affekt er viktig fordi det påvirker atferd/ beslutninger mer enn selve konsekvensvurderingen Eksempel: Krav om risikoreduserende tiltak i (vurdering av sannsynlighet, konsekvens, uro/ bekymring, krav om risikoreduserende tiltak) 21 Rundmo, T. & Moen, B.E. (2006) Risk perception and demand for risk mitigation among experts, politicians and lay people in Norway. Journal of Risk Research, Vol. 9(6),

22 Opplevd risiko som formativt begrep Opplevd risiko 22 Se Rundmo, T. & Sjöberg, L. (1998) Risk perception by offshore oil personnel during bad weather conditions. Risk Analysis, Vol 18(1), for en test av the mental imagery approach.

23 Om forholdet mellom opplevd risiko og uro/ bekymring Rundmo, T. & Nordfjæern, T. (2017) Does risk perception really exist? Safety Science, Vol. 93(1), pp Y 11 Public travel modes 1 Sannsynlighetsvurering Y 12 Private travel modes j Opplevd risiko (Model 1-A) Y 23 Public travel modes 2 Vurdering av konsekvenser j Risikovurderinger (Model-B) Y 24 Private travel modes 3 Uro/ bekymring Y 35 Public travel modes Teknisk info.: Model 1 fit: 2 /d.f. = , Root Mean Square Error of Approximation (RMSEA) = 0.32, Comparative Fit Index (CFI) =.87, Standardized Root Mean Square Residual (SRMR) = Model 2 fit: 2 /d.f. = 96.11, Root Mean Square Error of Approximation (RMSEA) = 0.31, Standardized Root Mean Square Residual (SRMR) = 0.14 Y 36 Private travel modes

24 Krav om risikoreduserende tiltak i.20 Konsekv. kollektiv R 2 =.38 e 5 =.62 Sannsynlighet kollektiv.31 R 2 =.15 e 3 =.85 Bekymring kollektiv Krav om risikored. kollektiv Sannsynlighet privat Konsekv. Privat R 2 =.18 e 4 =.82 R 2 =.42 e 2 =.58 Bekymring privat Krav om risikored. privat R 2 =.35 e 6 =.65 Root Mean Square of Approximation (RMSEA) = 0.07, Comparative Fit Index (CFI) = 0.97, Critical N (CN) = , Goodness of Fit Index (GFI) = 0.98, Adjusted GFI = Rundmo, T. & Nordfjæern, T. (2017) Does risk perception really exist? Safety Science, Vol. 93(1), pp

25 Risikovurderinger Kjønn Utdanning Tidligere ulykkeserfaring Alder Risikosensitivitet Priortering av sikkerhet Risiko toleranse Krav om risikoreduserende tiltak/ sikker atferd Affektivitet (Uro/ belymring) Opplevd risiko (sannsynlighet og konsekvens) Arbeidsmodell for å undersøke sammenhengen mellom risikovurderinger, affektivitet og krav om risikoreduserende tiltak/ sikker atferd 25 Rundmo, T., Nordfjærn, T., Iversen, H.H., Oltedal, S. & Jørgensen, S.H. (2011) The role of risk perception in ation mode use. Safety Science. Vol. 49(2), pp

26 1 =.80 2 =.62 3 =.20 4 =.44 5 =.16 e 9 =.38 e 10 =.41 Natur Livsstil Teknologi Mat Terror og krig Kollektiv Privat Risikosensitivitet e 1 =.67 R 2 = Krav om risikoredusered. tiltak e 1 = Kjønn Utdanning Ulykkeserfaring Prioritering av sikkerhet Prirotity of safety measures Priority of safety rules e 7 =.53 e 8 =.59 e 1 =.65 R 2 =.35 Alder Kollektiv Privat e 2 = e 1 =.84 R 2 =.16 1 Opplevd risiko.78 e 1 =.40 R 2 = Uro/ bekymring 3 Risikotoleranse -.12 Kollektiv Provat e 3 =.43 Kollektiv Privat e 4 = e 1 =.99 R 2 = e 5 =.43 e 6 =.10 Root Mean Square of Approximation (RMSEA) = 0.056, Comparative Fit Index (CFI) = 0.94, Critical N (CN) = , Goodness of Fit Index (GFI) = 0.92, Adjusted GFI (AGFI) = Hva er viktig prioritering av sikkerhet og krav om risikoreduserende tiltak? Rundmo, T., Nordfjærn, T., Iversen, H.H., Oltedal, S. & Jørgensen, S.H. (2011) The role of risk perception in ation mode use. Safety Science. Vol. 49(2), pp

27 Hva har dette vist oss? Kognitive (tankemenssige) vurderinger er mindre viktige for risikoatferd og krav om risikoreduserende tiltak enn affekt (uro og bekymring) Kognitiv (tankemessig) vurdering av konsekvensene av en eventuell negativ hendelse er viktig både for uro/ bekymring Sannsynlighetsvurderinger har liten betydning for risikoatferd og krav om risikoreduserende tiltak Tradisjonelt holdnings- og motivasjonsarbeid basert på sosial kognisjonsteori har relativt liten effekt på atferden 27 Takk for oppmerksomheten