,,. Fra tre- ti stenkirke, Bø i Teemark H \u' 1-1 ( f«... 'RHU'S) 2 2 _...(g)f A.j:Jørgm H. Jensenius Med de siste års kirkebranner i Norge ser vi hvor forgjengeige særig trekirkene er. Kirkene har atid vært utsatt for brannfare, ved bevisste idspåsetteser, uforsiktighet med åpen id og ynnedsag. Dette \'ar en av grunnene ti at man ønsket å bygge i sten i middeaderen, sev om det var dyrere og noen steder en fremmed byggetradisjon. Andre trekirker be revet fordi de ikke enger var tidssvarende, de var i dårig forfatning, eer for små. Kirken i Bø i Teemark be arkeoogisk undersøkt @ ti 11gning. Pan av Bø 1idw, mrd inrtf,1,171pdr stoprhu. A it trgningrr rw]. H jmsenius, Riksantikvaren, Oso. 121
>--- :L'I.. \ Tegning 2. Pan av første byggetrinn, med antatt omriss av trekirken, fundament og korets vegger av stenkirken. av Riksantikvaren i 1985. Den anaysen jeg ska egge frem bygger på resutatene av Dagfinn Skres undersøkese. Ved gravningen fant man kare spor etter fundamenteringen og byggingen av stenkirken, med minst to byggetrinn. I kirkens skip og kor be det også avdekket spor etter stopehu i stopegroper fra det man antar har vært en edre kirkebygning av tre, som vist på tegning J. For de veggbærende stopene i kirken hadde man gravet seks groper. De fire hjør- nestopene i skipet og de to i koret be deretter satt ned. Oppspadd masse be fyt tibake og sten var kit ned angs stopene som en skoning. Bygningen som be reist etter trekirken var av sten. I denne kirkens sørvegg kan man se en ujevnhet i stenmuren fra korveggen og skrått nedover mot vest, noe som tyder på at det har vært et avbrekk i byggeprosessen. Dette i motsetning ti byggingen av stavkirkene, der reisningen kan ha foregått i øpet av kort tid med ferdig tiage te materiaer. Man har i Bø ønsket en større kir- 122
\ \ \ m ' ) /,' : i 2U / /'_j. PF /! ' :\ 1,-------------- _)L..,=-+--':,_: - i.. _J ;-!1..==----.0--------'- --- 101'! - Tegning. Antatt omriss av trekirken og muige forhodsta for stenkirkms fwurun'/. ke, en kirke i sten, en kirke på samme sted som den edre, en kirke der man kunne bruke den edre som avastning under byggearbeidet. Byggerne har måttet ta hensyn ti den daværende trekirken, graye og mure tett innti uten å skade den. Fundamentet for første byggetrinn er antageigvis anagt under ett, som vist på tegning 2. Det be gra\ et en ca.1 m dyp grøft over en fate på ca. 120m. Dette store fundamentet kan forkares ved at man måtte bygge på tidigere kirkegård med øsere jordmasser og fordi terrenget skråner mot øst. Man har gravet så nær trekirken som muig og agt stenfundamentet innti Yeggfuktene, stener i fundamentet er agt sik at de formn en de av korets to østige stopehu. Dessuten t korbuen uten fundament. Da det var tidspunktet!or å grave og anegge fundamentet her, sto enda koret i trekirken. Der vi kan se oversiden av fundamentet er det avrettet med fate heer, antageig tenkt som en horisont. Fundamentet er panagt sammen med veggfuktene. Siden fundamen- 12
' '\. '\ \\ p, /- \. -------- -------------- ---------------------------------------, -'.. ( :s= ) /f :-.. :t :t :L -:1-- -1- -;t-- --,- - 1-- i L/! 7 M :t ' 7igning 4. Anta omri.ss avtrrtirtm og muigforwdssystemfor hee senkirkens pan. tet ska stabiisere veggene kunne man tenke seg at man bare har agt ti en viss avstand ut fra sokkeen, men det er også muig at byggerne har forsøkt å få ti enke geometriske figurer som var ette å stikke ut før gravningen tok ti. Da fundamentet be anagt sto hee trekirken. Sev med de fei som igger i å måe fundamentet idag, kan det se ut som om det har vært et ønske å bruke trekirkens må i den videre paneggingen. Det panagte skipets bredde kan derfor ha fått samme må som den totae engden av trekirkens skip og kor (I,8 m). Hvis man forutsetter at sviene i trekirken har vært fet inn i jørnestopene sentrert, vi man med en viss nøyaktighet kunne få et må på stopekirkens engde, sev om vi ikke kan si om byggerne har måt midt gjennom bygget, eer for eksempe i ytterkant av hjørnestopene. Koret i trekirken kan ha vært i bruk het ti korveggen i den nye stenkirken skue mures. Det kan se ut som om koråpningen har samme bredde som trekirkens kor har hatt, og åpningen kan derfor i hvert fa devis ha bitt murt mot treveggene. Etter å ha revet trekirkens kor, kan man på samme måte devis ha murt korets vestvegg, sev om man ikke har kunnet komme ti fra vestsiden for muring av innerivet. Trekirkens tak har gått inn mot korveggen, og man må ha dekket eventuee åpninger midertidig. Samtidig kan man ha agt på sten korets tak, sev om man enda
:w I -- 2 \, = m:... ' r-------. _!'! i a ------------------------------------------ --;- / --- :1 L---" // I... - 2U :1 10.2 i.. 1/ gning 5. Kirken i Bø, tokning av forwdssystemet av både føt:5/e og annet bygg'tinn. I ikke hadde fuført skipets østvegg. Dette opprinneige taket er fremdees der, om enn noe beskadiget. Det er muige feikider ved en sik anayse av fundamentet. Seh om byggerne har hatt en streng pan, kan de \'ed graving og fundamentering ha fraveket denne. På tross av sike feikider vi jeg foreså en tokning med forhodsta som kanskje byggerne kan ha hatt i tankene, som tegning viser. Korets fundament kan ha vært tenkt som et stort kvadrat 20 ganger 20 enheter, eer som her o-v2 ganger 20 enheter. Skipets sør- og nordvegger kan tokes som hadrater på 10 ganger 10 enheter. Inne i det fremtidige koret har fundamentet en ova form. Ved gravningen støtte man her på restene av en pæ som sto rett i kanten av fundamentet på sørsiden. Kan dette være et sentrum for et sirkesag som definerer eet indre rommet? Uansett, paneggingen av den nye stenkirken synes å ha basert seg på den stående trekirkes form og må. Da har man måttet kunne måe den stående trekirken, sette ut en forenget øst-vest akse, og en akse vinkerett på denne, for å fastsette stenkirkens østvegg i skipet og korets form. 125
'i-gning 4 viser et muig paneggingssystem for første byggetrinn. Koret danner et indre og ytre kvadrat med enke forhod, der indre ti ytre er 9:15 eer :5. Sokkeen i koret korresponderer med skipets indre muriv. Kanskje kan den itt forøkte bredden og de itt vingete aksene skrive seg fra at byggeren ikke har hatt fri sikt ved utstikking og anegg av første byggetrinnn, og heer ikke kan ha måt skipets bredde før trekirkens skip be revet. Dendrokronoogisk undersøkese av takverket viste at taket over skipet kanskje er reist omkring 75 år etter taket over koret, såfremt det ikke be brukt game materiaer ved byggingen. Noen absoutt datering har vi ikke enda. Det kan atså ha gått tre ti fire generasjoner fra byggestart for koret ti skipet, ar reist. Fundamentgrøften for annet byggetrinn er en de smaere enn grøften for første. Kanten på fundamentgrøften er tevn, og noen steder har den en annen retning enn murivet, som vist på tegning. Ved overgangen meom første og annet byggetrinn er retningen noe forandret på det ytre murivet, særig på kirkens nordside. Sokkeen er ujevn og med tynnere heer som avretting. Tegning 5 viser en muig tokning av både første og annet byggetrinn. Forhodstaene er enke, men det er ikke et sammenhengende rastersystem vi her står overfor, snarere en rekke additive forhod, både aritmetiske og geometriske. Det kan se ut som om byggerne ønsket å reise en stenkirke som var >>dobbet så stor<< som trekirken, uttrykt i dennes engde angs den samme orienterte aksen. De har da vagt bredden på stenkirkens skip ik trekirkens engde, noe som kan tisi at stenkirkens totae engde var fastsatt og syniggjort for byggerne av annet byggetrinn når de skue ta ti med utstikking og fundamentering. Denne engden kan ha bitt est ut av skipets bredde, siden treskipets kor be revet under byggingen av første byggetrinn og engden derfor ikke enger var muig å måe. Det ser ut som om de har panagt og stukket ut med hadrater. Byggherre og bygger har ønsket en kontinuitet, hee paneggingen har gått ut på å benytte mest muig av den stående kirken så enge som muig. Byggerne tre ti fire generasjoner senere har vært bundet av det aerede byggete, men kunne jo ha variert skipets engde og høyde etter eget ønske. Aikeve ser det ut som om de har tenkt seg et forhod meom skipets bredde og den totae engde på skip, kor og apsis som 1:2. Skipet be ikke større ved første byggetrinn. Om man ønsket en utvidese av areaet i skipet måtte man i så fa vente noen generasjoner. Vi må derfor spørre om motivet for å reise en større stenkirke var for å fornye en nedsitt bygning, eer et ønske om å erstatte en trekirke med noe mindre brannfarig, noe mer soid. \ ed nybyggingen av stenkirken i Bø ser vi en vije ti kontinuitet. byggerne og byggherren har forhodt seg ti d< JJ edre trekirken som både var panagt og utført pa ;Indre måter enn sten kirken måtte være.