Administrasjon og ledelse utdanningskurs i samfunnsmedisin - forvaltningssystemets oppbygning - organisering av helsetjenesten - politisk og administrativ styring Kari Jussie Lønning, Leder Helse
Disposisjon: 1) Sentral helseforvaltning 2) Spesialisthelsetjenester 3) Kommunehelsetjenester Forvaltningsnivåer (politisk-administrativt) Stat Fylkeskommune Kommune 2
Egeninnsats! 3
..og samarbeid 4
Økonomiske nøkkeltall statsbudsjettet 2017 - Statens samlede inntekter 1 179,9 mrd - Statens samlede utgifter 1 301,1 mrd (oljekorrigerte tall) - Spesialisthelsetjenester 141,5 mrd (regionale helseforetak) - Sentral helseforvaltning 1,95 mrd - Helse- og omsorgstjenester i kommunene 10,2 mrd (økt 2 mrd fra 2016) 5
6
7
8
Helse og omsorgsdepartementet https://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/org/ id445/ Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak. 9
Helse og omsorgsdepartementet Lover og forskrifter Rundskriv Rundskriv er det enkelte forvaltningsorgan interne "oppskrifter" på hvordan lover og forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivene får man fra vedkommende forvaltningsorgan, f.eks. departement eller direktorat, og mange rundskriv er etter hvert å finne på internett, f.eks på Regjeringen.no. En sentral samling av rundskriv er NAVs rundskrivsamling som gjelder regler trygderegelverket. På hjemmesidene til Statens helsetilsyn og Tollvesenet kan man også finne rundskriv og andre regler. 10
Fylker Kommuner 11
Helse og Omsorgs Departementet Justis- og andre departement Strategisk nivå nasjonalt Tilsynet Lege midd elver ket Helsedirektorat et Fhi Mat tilsy net Direktoratet for beredskap og sikkerhet RHF Helseforetak HF HF ledelse Krise-/ Katastrofeledelse Avdelinger Fylkesmenn Kommunen (kommuneoverlegen? Krise-/ katastrofeberedskap Legevakt Strategisk nivå regionalt Taktisk nivå lokalt Operativt nivå lokalt Akuttmottak 12 AMK Allmennleger
HOD 01.01.2016: Omorganisere den sentrale helseforvaltningen redusere antall etater fra 15 til 11 Hensikt: Færre etater og unngå dobbeltarbeid Større miljøer àbedre utnyttelse av faglig kompetanse og økt omstillingsevne. Målet effektiv ressursutnyttelse og helsetjenester 13
Hovedtrekk i ny organisering Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet videreføres, men med ny organisering, oppgaver og mandat. Helsetilsynet, Statens Legemiddelverk, Norsk pasientskadeerstatning og Sekretariatet for Bioteknologirådet videreføres som i dag. Det samme gjelder Pasient- og brukerombudene og HELFO under Helsedirektoratet. Klagebehandling i Helfo overføres til det nye klageorganet for helsetjenesten. Følgende enheter innlemmes i Helsedirektoratet: - Statens autorisasjonskontor for helsepersonell - Statens strålevern etableres som en etat i Helsedirektoratet - Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet og Sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 14
Helsedirektoratet https://helsedirektoratet.no/omorganisasjon/ansvar-og-roller oss/ Samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Dette skal vi gjøre med utgangspunkt i rollen som fag- og myndighetsorgan. Det betyr blant annet at vi skal være en faglig rådgiver, iverksette vedtatt politikk og forvalte lov og regelverk innenfor helsesektoren. I tillegg har Helsedirektoratet et helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen. 15
Helsedirektoratet Helsedirektoratet er faglig forvaltningsorgan på sosial- og helseområdet, og har delegert myndighet på noen områder av sosial- og helselovgivningen. Helsedirektoratet skal bidra til å gjennomføre nasjonal helse- og sosialpolitikk samt gi råd til sentrale myndigheter, kommuner, helseforetak og frivillige organisasjoner. Det er en viktig oppgave for direktoratet å utvikle og effektivisere det helsefremmende og forebyggende arbeidet og tjenestetilbudet på helse- og sosialområdet. Direktoratet har også ansvaret for: Pasientombudene Faglig ansvar for helse- og sosialtjenester hos fylkesmennene 16
Helsedirektoratet Ny organisering, oppgaver og mandat Helsedirektoratets à styrket rolle som fagog myndighetsorgan à mer helhetlig ansvar for nasjonal h.beredsk. SAK flyttes inn i H.dir (effektivisere arbeidet med autorisasjon og godkjenning). Oppg. Knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Statens strålevern organiseres som en etat i Helsedirektoratet med egen direktør, budsjett og 17 tildelingsbrev.
18
19
Sentral statlig helseforvaltning Nasjonalt folkehelseinstitutt àfolkehelseinstituttet Folkehelseinstitutt arbeider for å bedre befolkningens helse ved å styrke det forebyggende helsearbeidet. Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn er øverste tilsynsmyndighet og har det overordnede faglige tilsynet med helse- og sosialtjenestene. NAV Tema senere i uken 20
Folkehelseinstituttet Ny organisering, oppgaver og mandat for Nasjonalt folkehelseinstituttet får et utvidet samfunnsoppdrag som gir et helhetlig ansvar for kunnskapsproduksjon og kunnskapsoppsummeringer for hele helsesektoren. Navnet på Nasjonalt folkehelseinstitutt endres til Folkehelseinstituttet. 21
Folkehelseinstituttet Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og arbeide for å bedre befolkningens helse ved å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Folkehelseinstituttet har fem samfunnsoppdrag: beredskap råd helseanalyse forskning tjenester 22
Folkehelseinstituttet - organisasjon og visjon Instituttets visjon: Bedre helse for alle Instituttet er en nasjonal kompetanseinstitusjon på følgende fagområder: smittevern psykisk og fysisk helse miljøfaktorer, rusmidler, tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og andre forhold som påvirker helsetilstanden og ulikhet i helse helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen internasjonal helse rettsmedisin Folkehelseinstituttet skal først og fremst levere kunnskap for folkehelse og rettssikkerhet. Kunnskapen understøtter instituttets aktiviteter når det gjelder beredskap, rådgivning, helseanalyse, forskning og tjenester. 23
Følgende etater innlemmes i Folkehelseinstituttet: - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (med unntak av Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet og Sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering) - Statens Institutt for rusmiddelforskning - Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet Det skal i tillegg etableres et nytt direktorat for e-helse i helsesektoren, og et nasjonalt klageorgan for helsesektoren. Direktoratet for e-helse vil bestå av e-helsedivisjonen i Helsedirektoratet. 24
25
Klageorganet vil være en sammenslåing av følgende nemnder: - Sekretariatet for Pasientskadenemnda - Sekretariatet for Klagenemnda for behandling i utlandet - Preimplantasjonsdiagnostikknemnda - Statens helsepersonellnemnd - Relevante klagesaker som i dag behandles i Helsedirektoratet og Helfo 26
Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn er øverste tilsynsmyndighet og har det overordnede faglige tilsynet med helse- og sosialtjenestene. Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og behov for tjenester, følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver virksomheten sin og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen. https://www.helsetilsynet.no/no/toppmeny/omtilsynsmyndigheitene/myndigheit-lagt-til-statens-helsetilsyn/ 27
Statens helsetilsyn Tilsyn og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn skal medvirke til at: befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte svikt i tjenesteytingen forebygges ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte Fra 1. januar 2010 har også Statens helsetilsyn det overordnede faglige tilsynet med barnevernet, samt økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen fører tilsyn med henholdsvis helsetjenesten og sosialtjenesten på vegne av Statens helsetilsyn. 28
29
30
Fylkesmannen planlagt tilsyn: føre tilsyn med sosiale tenester i Nav, barnevern-, helse- og omsorgstenester gjennom systemrevisjonar, kartleggingar, besøk med samtaler med bebuarane og andre metodar. Tilsynet skjer dels som del av landsomfattande tilsyn bestemt av Statens helsetilsyn og dels valt ut frå forholda i fylket hendingsbasert tilsyn: behandling av enkeltsaker med spørsmål om svikt i tenestene (tilsynssaker). rettigheitsklager: behandling av klagesaker som gjeld befolkninga sin rett til tenester etter blant anna pasient- og brukarrettsloven, barnevernloven og lov om sosiale tenester i Nav tvang og makt: overprøve vedtak, behandle klager og nokre andre oppgåver i samband med bruk av tvang og makt overfor menneske med psykisk utviklingshemming, menneske utan samtykkekompetanse som motsett seg helsehjelp og barn og ungdom i barneverninstitusjonar ulike andre oppgåver i samband med barnevern og med smittevern m.m. områdeovervaking formidling av tilsynserfaringar til forvaltninga, tenestene og offentlegheita 31
Meldinger 1. juli 2012 overtok Kunnskapssenteret ansvaret for håndtering av uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten fra Statens helsetilsyn. Meldeordningen ble flyttet til Kunnskapssenteret for å skape et system for læring og forbedring, som ikke er koblet til sanksjonsmyndighet. Melder raskere og mer I 2014 meldte helsepersonell fra om 9536 tilfeller av uønskede hendelser, som førte til eller kunne ha ført til betydelig personskade på pasient. Etter at Meldeordningen ble lagt til Kunnskapssenteret har følgende skjedd: Femdobling i antall meldinger om uønskede pasienthendelser Endret meldemønster flere meldinger om «nesten-uhell» Raskere innmelding 47 prosent av meldingene er sendt innen tre dager etter hendelsen 32
Meldinger 38.Melding om betydelig personskade Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til Fylkesmannen om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp, eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade. Meldeplikten for helsepersonell etter første ledd gjelder ikke dersom helseinstitusjonen har meldeplikt etter lov om spesialisthelsetjenesten 3-3. 33
34
Gruppene får hver sin oppgave: Gruppe 1: Departement og direktorat, ansvar og oppgavefordeling Gruppe 2: Helsedirektoratets samfunnsoppdrag, roller og oppgaver Gruppe 3: Nasjonalt folkehelseinstitutts samfunnsoppdrag Gruppe 4: FHIs ansvar for statistikk og helseregistre Gruppe 5: Fylkesmennenes ansvar innen helsetjenesten Gruppe 6: Helsetilsynet: Planlagte tilsyn (ansvar/saksgang) og tilsynssaker (ansvar/saksgang) herunder meldinger Gi en kort oppsummering av arbeidet = Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) 35
36
https://www.regjeringen.no/nb/tema/helse-ogomsorg/sykehus/innsikt/oversikt-over-landetshelseforetak/id485362/ 37
Spesialisthelsetjenester Statlig ansvar Lovverk Spesialisthelsetjenestelov Pasient- og brukerrettighetslov Foretaksmodellen, sykehusreformen i 2001 Regionale helseforetak Helseforetak (sykehus) Spesialister utenfor sykehus (avtalespesialister) Finansieringssystemer Rammefinansiering Innsatsstyrt finansiering (ISF) 38
Kommunehelsetjenester Kommuner og bydeler Lovverk Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helsepersonelloven Forvaltningsloven Folkehelseloven Pasient- og brukerrettighetsloven 39
Lovgrunnlaget https://lovdata.no/dokument/nl/lov/ 2011-06-24-30#KAPITTEL_1 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-64? q=helsepersonelloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63/ KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-29? q=folkehelseloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63/ KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 40
Kommunehelsetjenester Organisering og styring Store forskjeller mellom kommunene (428) Formannskapsmodell Parlamentarisme Finansieringssystemer Rammefinansiering (KRD) Øremerkede tilskudd Kommunehelsetjenester: Ramme og ISF (normaltariffen) Tildeling av tjenester etter enkeltvedtak (forvaltningsloven) 41
42
43
44
..og samarbeid 45
Gruppene får hver sin oppgave 3: Gruppe 1: Spesialisthelsetjenester: styring og ledelse av regionale helseforetak Gruppe 2: Spesialisthelsetjenester: styring og ledelse av sykehus Gruppe 3: Rammefinansiering: fordeler og ulemper Gruppe 4: Innsatsstyrt finansiering (ISF): fordeler og ulemper Gruppe 5: Kommunal styringsform: formannskapsmodell Gruppe 6: Kommunal styringsform: parlamentarisme Presentasjon i plenum (ca 3 min pr gruppe) 46
47