Hva kan vi forvente oss framover?

Like dokumenter
MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Stortingsmelding 11 Endring og utvikling Bernt Skarstad Stortingsmelding 11 1

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Regional plan for landbruk

Innledning og bakgrunn

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag

Livskraftige distrikter og regioner

Et innovasjonsprogram for landbruket

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

Strategier StrategieR

Næringsutvikling/bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avd. for landbruk og bygdeutvikling. Næringssamling, Ørland Kari Mette Elden

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016

Handlingsplan for Inn på tunet

Regjeringens politikk for den nye fjellbonden

Økt fokus på matproduksjon Fagdag Skjetlein Lars Morten Rosmo leder Sør-Trøndelag Bondelag

Strategisk plan

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen

Områdegjennomgang for øremerkede tilskudd til kommunesektoren. Eivind Glemmestad

Kjente ressurser uante muligheter

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland

Saksgang Møtedato Utvalgssaksnr Hovedutvalg for næring

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Bernt Skarstad. Bernt Skarstad. Arktisk Landbruk 1

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

ByR Fase; SAMFUNNSANALYSEN GJENNOMGANG OG WORKSHOP Sannan Hotel torsdag 16. april 2015

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Landbrukspolitisk seminar

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget /16. Innspill til Stortingets næringspolitiske melding om jordbruksnæringen

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter

Sikkerhetsforum, presentasjon av medlemmene og vår strategiske agenda

Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, Per Skorge

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

GU_brosjyre_2015.indd :57

LANDBRUK I ENDRING. Hva kreves av rådgiveren? Hell, 16. mars 2017

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Et innovasjonsprogram for landbruket. Et regionalt utgangspunkt med en nasjonal relevans

Presentasjon ved. Jørn Rolfsen

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Klimagasser fra norsk landbruk

Velkommen til Nordland og til industrikonferansen Vi er glade for å kunne ønske velkommen til denne møteplassen for femte året på rad.

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013

Ny Jordbruksmelding - Markedsordningene i jordbruket hva betyr de for å beholde maktbalansen i verdikjedene for mat?

Handlingsprogram Regional plan for landbruk

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

By og land hand i hand

Trøndelagsplanen

Nye retningslinjer og ny saksbehandlingspraksis for investeringsvirkemidlene

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Innspill til krisepakke fra frukt- og grøntnæringa

Eksamen i ECN260: Landbrukspolitikk 8/

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

INNSPILL TIL FYLKESMANN

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Kan vi lære av lokalmatsatsingen i landbruket? Fylkesmannens reindriftkonferanse 2014 Kari Kolle, FMLA

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Innspill til statsbudsjettet for Satsing på norsk matproduksjon og klimasmart landbruk

Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

PRESENTASJON TRØNDELAG

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Transkript:

Hva kan vi forvente oss framover? Trøndersk jordbruk i utvikling.. henger vi med? 15.03.2016. Kirsten Indgjerd Værdal 1

Sponheimutvalg Deler av mandatet Arbeidsgruppa skal gjennomgå jordbruksavtalens virkemidler og foreslå forenklinger som gir et enklere og mer oversiktlig virkemiddelsystem. Det skal foreslås et virkemiddelsystem, med færre og enklere ordninger, og som er mer målrettet mot økt effektiv matproduksjon, på små og store bruk over hele landet. Det skal legges vekt på forenklinger for de næringsdrivende og en enklere forvaltning. 4 2

Hva er forenkling? Det er lagt vekt på alle forenklingstiltak, med utgangspunkt i flere ulike målgrupper: Forenkling for næringsdrivende, bønder og industri. Det kan være redusert papirarbeid, mindre regelverk å sette seg inn i, enklere å følge regelverket i tråd med formålet for den enkelte ordningen. Forenkling for forvaltningen, redusere byråkrati, lavere kostnader med å gjennomføre politikken, mindre risiko for feil, utnytte IKT effektivt. Forenkling for allmenhet/politikere, med hensyn til demokrati- og legitimitet. Det er særlig det samlede omfanget av virkemidler som har betydning for denne gruppa. Men det kan også være å ha tilstrekkelig kunnskap om hvilke grep som bør gjøres, i hvilke ordninger, for å oppnå et gitt politisk hensyn og hvilke andre ordninger det må ses i sammenheng med. 5 Konsekvenser av forenkling Akseptere mer grovmasket regelverk, mindre målrettet inntektsutjevning Akseptere at enkelthensyn i mindre grad kan søkes oppnådd gjennom tilskuddsordninger og at det kanskje ikke er nødvendig å drive utjevning på så mange enkeltfaktorer. Akseptere omfordeling av midler, og mer markedsbaserte inntektsforskjeller. Alle ordninger har hver for seg et tilstrekkelig godt formål til at den er der. Akseptere at noen hensyn prioriteres ned dersom ordninger skal kunne avvikles Forenkle og målrette er sjelden synonymer (selv om de ofte brukes som det) 6 3

To motsatte tilnærmingsmetoder "Revolusjonsalternativet" Hvordan utforme et virkemiddelsystem fra bunnen av? "Revisjonsalternativet" En meny av forenklingstiltak innenfor gjeldende virkemiddelsystem Oppfølgingen må gjøres på grunnlag av politiske vurderinger En hovedinnfallsvinkel: Likebehandling med andre næringsdrivende Noen sentrale problemstillinger: Hvorfor kan ikke NAV håndtere velferdsordningene? Hvorfor kan ikke forsikringsbransjen håndtere erstatningene? Hvorfor må vi ha distriktsprofil i mange ordninger? Hvorfor må vi har strukturprofil i mange ordninger? 7 Jon Georg Trygg mat med høy kvalitet (Antibiotikares. etc.) Ny teknologi på gården og i industrien= strukturendringene vil fortsette Fortsatt mangfold i struktur,- landbruk over hele landet Tilgjengeliggjøring av kunnskap Fortsatt FRP/H + KrF/V 4

Struktur Sterk driv i retning stadig større Store investeringer ligger foran. Grovforarealene,- hvor går grensa i forhold til utnyttelse? Transport Fôrkostnad Noen kan aldri bli størst. differensiert struktur,- en forutsetning dersom arealer skal holde i hevd 5

Prognosert investeringsbehov Totalt investeringsbehov i perioden 2015-2025, beløp i mill. kroner, Nord-Trøndelag (TFoU) År 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 Sum Melk 245 230 216 209 194 187 180 173 158 151 144 2 087 Storfekjøtt 135 135 135 135 135 135 135 135 135 135 135 1 485 Svin 75 75 75 75 75 75 75 75 75 75 75 825 Sau 26 26 26 26 26 26 26 26 26 26 26 286 Potet, bær og grønt 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 220 Sum 501 486 472 465 450 443 436 429 414 407 400 4 903 Hva har vi hørt i dag? Vasseljen- vederlag pr.årsverk +440.000 - -15.200 Singstad- «ser nå at det er driftsledelse jeg skulle konsentrert meg om!» Melhus- «Ka hi dåkk gjort.?» og «Ka kan æ gjørrå?» Melting- «Ikke bare kronebudsjett, men også tidsbudsjett.» Iversen- «Vi tror ikke på at en skal sitt på sin egen gård å spekulere på det glupe. Nei,-en må dele!» Flaten- «skill before scale»,- «om å ta i bruk metoder hos de som oppnår bedre resultat» 6

STRATEGISK SAMARBEID Næring Politikk Fou Forvaltning TENKELOFT TRØNDERSK LANDBRUK BLÅ-GRØNN Bioøkonomi Skogen, jorda og algene Fôr-situasjonen Energi Vi skal snu skipene. Foods of Norway Cycle 7

TRØNDELAG OSLO VEIEN VIDERE! Dyktige og offensive produsenter LANDBRUK OVER HELE TRØNDELAG- DIFFERENSIERT STRUKTUR Industri HELE VERDIKJEDER POTENSIALE FOR NY INDUSTRI? Kompetansemiljø MILJØ SOM SAMHANDLER OG SPILLER HVERANDRE GOD! Politiske miljø som ønsker satsing! DOKUMENTERE VERDISKAPING OG POTENSIALE! 8