Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Like dokumenter
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, Irene Wormdahl Faglig rådgiver

Helsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?

Fokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter Ellen Dahl Gundersen

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

HELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser

Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan

og betydningen av den salutogene modell

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Presentasjon avhandling PhD

Hvordan forstå hva god psykisk helse er?

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse

Salutogenese og psykiske helseproblemer. en kunnskapsoppsummering

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Identitet, sosial støtte og mening i et helsefremmende perspektiv

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Transformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende?

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Pårørende som ressurs

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Senter for psykisk helse og rus

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Hva var det egentlig som hjalp?

Psykisk helse og kognisjon

Dialogens helbredende krefter

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt

Veiledede og vurderte praksisstudier. Emne HSSPL40410 Psykisk helsearbeid

Karate som virkemiddel til endring

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

Salutogenese, helse og mestring.

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Innhold. Forord Eksternt forord... 8

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

HABU. 8. september 2011

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Musikk og eldrehelse

Samtaler med barn og unge. Terapeutiske innfalsvinkler Gunnar Eide

Risør Frisklivssentral

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Empatisk kommunikasjon

Hva legger vi i begrepet mestring?

Innføring i MI 21.okt 2014

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Grunnkurs i Helsepedagogikk. Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Årsplan Gimsøy barnehage

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Friskgården Stjørdal - en kompetanseleverandør i det moderne arbeidslivet

Hvordan kan vi skape helsefremmende arbeidsplasser?

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Mestring og egenomsorg

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

De store folkehelseutfordringene Hva er de største utfordringene - og de viktigste tiltakene? Grunnkurs C del 2 Bodø Kai Brynjar Hagen

Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv. Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus

Helsefremmende oppvekst

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Leve med kroniske smerter

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

Transkript:

Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1

Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme og reduksjonisme, Figur grunn, Helse - sykdom Salutogen tilnærming: Tenkning og sentrale begrep. Sammenfatning Eva Langeland 2

A B S T R A K T K O N K R E T NIVÅER I YRKESUTØVELSE 1. METATEORETISK NIVÅ. Grunnlagstenkning. Grunnleggende antagelser. 2. TEORETISK NIVÅ. Å vite om ulike teorier og teoretiske retninger. Modeller 3. TEKNOLOGISK OG NIVÅ. Å vite om holdninger og handlinger. Know how. Empirisk forskning 4. PRAKTISK NIVÅ. Selve utøvelsen. Integrering av alle fire nivåer. Eva Langeland 3

21.06.2010 Eva Eva Langeland, HIB 4

SALUTOGENESE PATOGENESE Fokuserer på opp- rinnelsen til helse. ARON ANTONOVSKY (1923-1994) 1994) Søker å forklare hvorfor folk blir syke. 5

Det salutogene paradigme relatert til sykepleie (Sullivan, 1989) Sentrale begreper: Person Omgivelser Helse Sykepleie Eva Langeland 6

Møte for Videreutdanning i Psykisk helsearbeid, 20 september 2008, 7 Eva Langeland Monica Eriksson, 2007

Bilde om livets elv. 8

HELSE: SAMSPILL MELLOM ENKELTINDIVID OG SAMFUNN HELSE INDIVIDET MÅ SKYVE SELV, MEN SAMFUNNET BESTEMMER HVOR BRATT BAKKEN SKAL VÆRE. (Hjort, 1994) 9

SENSE OF COHERENCE En holdning som uttrykker i hvilken grad en har en gjennomtrengende, varig, men dynamisk følelse eller tillit til at 1.Begripelighet: stimuli som stammer fra ens indre eller ytre verden er strukturerte, forutsigbare og begripelige, 2.Håndterbarhet: de ressurser som kreves for at man skal kunne møte de krav som disse stimuli setter er tilgjengelige,og 3.Mening: disse krav er utfordrende,verd investering og engasjement. (Antonovsky, 1987) 10

SALUTOGENESE HVA ER DET SOM GJØR AT MENNESKET BEVEGER SEG MOT HELSE, TROSS ALT? 11

Utfordring Selv om teorien om salutogenese gir en robust beskrivelse av hvordan mestring som sense of coherence kan skapes, er ikke dette blitt utforsket tilstrekkelig i forhold til ulike helseproblemer. 12

Et helse/mestrings- perspektiv ki vil i større grad enn et sykdomsperspektiv p lede sykepleieren til å få øye på ubrukte sider hos de hjelpsøkende og deres omgivelser. 13

Teorien om Salutogenese består av: Grunnleggende antagelser om helse/ salutogene terapiprinsipper og Sentrale begreper 14

Mål for en salutogen tilnærming Hovedmålet er å øke deltagernes oppmerksomhet til sitt potentiale, deres indre og ytre ressurser og deres evne til å bruke sine ressurser og således øke sin opplevelse av sammenheng, mestring og nivå av mental hl helse. 15

Salutogen terapi/terapeutens fokus Balanse mellom å lytte empatisk til problemer med oppmerksomhet til styrke og ressurser. Innsiktsorientert i den forstand at den belyser personenes mestringsevne. 16

Salutogene terapiprinsipper : Helse kontinuum modellen Personens historie. Helsefremmende (salutogene) faktorer Stress og belastning er forstått som potensielt helsefremmende. Aktiv adaptasjon er idealet i behandling 17

Helse kontinuum modellen. Fokusere på bevegelse mot helsepolen. Optimal hl helse Helse sammenbrudd 18

En to kontinuum modell Keyes (2005) -.52 Symptomer på psykisk lidelse Symptomer på psykisk helse Depresjon Panikk lidelse l Generalisert Emosjonelt Psykologisk k Sosialt velvære angst velvære velvære 19

Personens historie Diagnose oppfattes som en tynn, generell beskrivelse av virkeligheten. Lytte til personens erfaring på en åpen, ikke tolkende, utforskende måte- en ikke vitende tilnærmelse. Personens fortellinger; fokusere på personens mestringsevne; e; hvordan en har taklet dette. Hva har hatt betydning for at du har klart deg? 20

Hvordan skape endring? Compliance - Etterlevelse Kunnskaper Klarlegge hva pasienten faktisk mener. 21.06.2010 Eva Langeland, HiB 21

Relasjon til personale. Mål og hensikt. Tilnærming og metode. 21.06.2010 Eva Langeland, HiB 22

HELSEFREMMENDE FAKTORER ELLER RISIKOFAKTORER 23

Generelle motstandsressurser, forkortet GMR GMR kan bli definert som enhver karakteristikk av personen, gruppen eller omgivelsene som kan fremme effektiv mestring av spenning (Antonovsky, 1979). 24

MESTRINGSRESSURSER OG SOC. Eva Langeland, 2000. KULTUR Revidert 2010 EGOIDENTITET SOSIAL STØTTE KUNNSKAP SOC RELIGION INTELLIGENS MESTRINGS- STRATEGI KONTINUITET, OVERSIKT KONTROLL VERDIER FYSISK, BIOKJEMISK MATERIELLE VERDIER 25

Stress og belastning er forstått som potensielt helsefremmende. Passende utfordringer. Alminneliggjøre følelsen av spenning. 26

Aktiv adaptasjon skreddersying : Enhver må finne sin vei til bedring Klima av ubetinget positiv akseptasjon, innlevelse og ekthet Enhver person har muligheter til: selvregulering,, g,, modellæring, planleggingsevne og selvrefleksjon. 27

Sense of Coherence Forståelighet Konsistens Håndterbarhet Passende belastninger Mening Deltagelse i å forme egen utvikling (Lindstrøm & Eriksson, 2005) 28

Intervensjoner for å øke SOC Salutogene terapiprinsipper (Langeland, 2006, 2007) Hvordan personen tenker omkring helse, investere i mestringsressurser som f.eks sosial støtte, kunnskap, fysisk aktivitet, identitet 21.06.2010 Eva Langeland, HiB 29

Hvordan fremme SOC? Å øke begripelighet: : Kommunikasjon, ulike utdanningsprogrammer, gp g kunnskap, Samtaler; diskutere bekymringer, muligheter Å øke håndterbarhet: Passende utfordringer; balanse mellom overbelastning og underbelastning for å stimulere et godt selvbilde. Sosial støtte Å øke mening: Gi positiv tilbakemelding. Deltagelse i egen utvikling 21.06.2010 Eva Langeland, HiB 30

Kunnskap som kan redusere gapet mellom det man ønsker å gjøre og det man faktisk gjør 1. Sykdom er spesifikk; helse er noe positivt 2. Enkelt kontinuum 3. Psykisk lidelse er en byrde 4. For mye psykisk lidelse 5. Behandling og kur 6. Sykdom er mer alvorlig 1. Psykisk helse er spesifikk og målbar 2. To kontinuum 3. Alt annet enn flourishing og trivsel er en byrde 4. For lite trivsel 5. Helsefremming og beskyttelse 6. Helse er mer alvorlig 31

Konklusjon En to kontinuum modell. Dialog Reell innflytelse partnerskap p Hva person faktisk mener og opplever. Forebygging og behandling ved helsefremming 21.06.2010 32

Pathogenic approach is the only game in town; Salutogenic healthcare is the new kid in town. Keyes, 2007

Takk for meg- Lykke til videre! Eva Langeland ela@hib.no 34