Karakterisering Kvitsøy Dokumentet går gjennom alle vannforekomstene i kommunen. Alle data er hentet fra Vann- Nett (http://vann-nett.nve.no/saksbehandler/). Under ligger en kort forklaring av begrepene brukt for hver vannforekomst. En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Avgrensingen til vannforekomsten skal være hensiktsmessig, og med ensartet vanntype og miljøtilstand. De viktigste kategoriene er elv, innsjø, kyst- og grunnvann. Typifisering går ut på å dele inn vannforekomster etter fastsatte fysiske og kjemiske kriterier. Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. Vedlegg 2 i vannforskriften angir de kriteriene som skal vektlegges ved typeinndeling. Ved Inndeling i vanntype, vil miljømålene for vannforekomsten komme opp automatisk. Miljøtilstand er en samlebetegnelse for økologisk og kjemisk tilstand for overflatevann. For grunnvann er det betegnelsen på den samlede kjemiske og kvantitative tilstanden. Miljøtilstanden kan settes til svært dårlig dårlig moderat god svært god. Miljømålet for vannforekomsten er god eller svært god miljøtilstand. ksmvf = kandidat til sterkt modifisert vannforekomst. Risikovurderingen er en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke skal oppnå vannforskriftens mål om minst god miljøtilstand innen 2021. Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data og lokalkunnskap. Registrerte påvirkninger som anses vesentlige i forhold til miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle påvirkninger som fører til avvik fra miljøtilstanden skal registreres i Vann-Nett. Påvirkning graderes etter hvor stor konsekvens denne har på vannmiljøet, fra svært stor til uvesentlig. Her ønsker vi at kommunen kommer inn med relevante data til karakteriseringsarbeidet. Her ønsker vi at momenter som ikke allerede er nevn, men som kan ha påvirkning på vannforekomsten formidles. Sier kommuneplaner for eksempel noe om planlagte inngrep, eller forbedrende tiltak? 1
Håsteinsfjorden-indre (0242010101-3-C) God (bunndyr: god; klorofyll a: svært god) Liten grad Spredt bebyggelse Liten grad Kapasitiet > 150.000 personekvivalenter Miljøundersøkelse av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, 2001-02. Rogalandsforskning. Stasjon HB 8 er brukt for bunndyrsmålinger, og stasjon HB 9 for klorofyll a. 2
Jærensrev nord (0242000030-C) Åpen eksponert kyst Svært god (klorofyll a: svært god; tungmetaller: oppnår god) Liten grad Annen landbrukskilde Liten grad Søppelfyllinger (Sele) Liten grad Kapasitet 2000 personekvivalenter (Ølberg < 50 pe, sesongdrift) Liten grad Kapasitet 1000 personekvivalenter (Bore) Miljøundersøkelse av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, 2001-02. Rogalandsforskning. Resipientundersøkelse i sjøen ved Sele avfallsplass 2009. IRIS. 3
Boknafjorden-ytre (0242000031-C) Åpen eksponert kyst God (påvirkningsanalyse) - - 4
Boknafjorden (0242031500-C) Svært god (bunndyr: svært god) Liten grad - Fiskeoppdrett MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Hestholmen, Kvitsøy kommune i 2008. SAM e-rapport nr 14-2008. Stasjon Bokn 1. MOM-C undersøkelse frå lokaliteten Lauplandsholmen i Boknafjorden, Bokn kommune i 2008. SAM e-rapport nr 12-2008. Kalver har blitt syke i Bokn pga ukjent bakterie, ant fra ballastvann. 5
Kvitsøy Sparholmane (0242010102-C) God (påvirkningsanalyse) Liten grad Fiskeoppdrett Liten grad - Husholdninger Havbruksplan for Kvitsøy. Rapport RF-2001/188 ver. 02. Rogalandsforskning. Muligens ikke optimale bunnforhold i Ystabøhamn og Leiasund jf rapport s 13. 6
Håsteinsfjorden mot Kvitsøy (0242010101-2) Svært god (bunnfauna: svært god) Liten grad Fiskeoppdrett Liten grad Kapasitet > 150.000 personekvivalenter MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Hestholmen, Kvitsøy kommune i 2008. SAM e-rapport nr 14-2008. Snitt av de to grabb-prøvene fra stasjon Kvit 1 (nærsonen). 7
Kvitsøyfjorden (0242010401) God (bunndyr: god, klorofyll a: god) Liten grad Kapasitet > 150.000 personekvivalenter Miljøundersøkelse av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, 2001-02. Rogalandsforskning Stasjon HB 2. 8