Epidemiologisk studie av risiko knyttet til CT av barn (EPI-CT)

Like dokumenter
Strålevernets behov for datainnsamling. EPI CT prosjektet. Status og planer for norsk deltagelse

Nasjonal innrapportering av representative doser

Representative doser ved bildediagnostiske undersøkelser i

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Heldigitalisert radiologi. Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering

Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

EPI-CT Datainnsamling fra RIS og PACS

Velkommen til Novembermøte 2013

Datainnsamling fra RIS og PACS for rekonstruksjon av stråledoser i CT HelsIT 2013

Datainnsamling fra RIS og PACS for rekonstruksjon av stråledoser i CT Novembermøtet 2013

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Gruppe 3: Radiologimeldingen

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Etablering av et nasjonalt system for overvåkning av medisinsk strålebruk

Nasjonal innrapportering av representative doser

Representative doser - et verktøy for optimalisering

Hvilke stråler er det viktigst å verne mot?

Internasjonal workshop

Velkommen til Novembermøte 2014

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Inntrykk fra Strålevernets tilsyn av CT bruken

Nordisk kartlegging av nasjonale krav og forvaltningspraksis for dental CBCT

Erfaringer fra godkjenning og tilsyn

Representative doser i Norge

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

Strålevern som integrert del av nasjonal IKT-strategi eller isolert parallelløp?

Tanker rundt diverse tema

Bildediagnostikk ved traumemottak

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø.

Relevant og dokumenterbar kompetanse i CBCT virksomheter

Tilsynsrapport. Tilsyn ved Betanien sykehus Bergen

BRUK AV CBCT I NORGE

Sammendrag. Nøkkelord: Organdoser, barn, CT-undersøkelser, leukemi, hjernekreft, risiko

Tilsynsrapport. Tilsyn ved Medi 3 AS, Kristiansund

IKT i hverdagen. Jon Haakon Malmer-Høvik Avd. sjef, radiolog, Bildediagnostikk VV-HF

ERFARINGER FRA TILSYN TEMA: Røntgendiagnostikk

Praktisk strålehygiene Pasient Personale. Radiolog Ingrid Haavde Strand Klinikk for Bildediagnostikk St. Olavs Hospital HF

StrålevernRapport 2010:12. Radiologiske undersøkelser i Norge per Trender i undersøkelsesfrekvens og stråledoser til befolkningen

Stråledoser ved undersøkelser av abdomen Nasjonalt strålevernsmøte 5. november 2013

Strålevern - Barn. Hovedpunkter. Strålefølsomhet er avhengig av alder

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

1 i1sirrsrapport. Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority. Tilsyn ved Sykehuset i Vestfold 2. AKTUELT REGEL VERK FOR TILSYNET

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Henvisning til radiologisk undersøkelse

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Automatisk dosemodulering CT

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

Strategi EPJ-relaterte bilder, video og annen multimediainformasjon

Høringsuttalelse fra Helse Stavanger HF på forslag til endringer i strålevernforskriften.

Høringssvar revidert Strålevernforskrift og endringer i

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Hva sier strålevernloven og forskriften om berettigelse?

Hvordan unngå gjentatte radiologiske undersøkelser? Tora Fjeld Strålevernkoordinator

Revisjon av strålevernforskriften

Tilsynsrapport. Tilsyn ved Radiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg

Møtearena for diagnostisk fysikk

Kompetanse i SV og SB

Analyse av variasjon i representative doser ved Computed-tomografi undersøkelser

Stråledoser til befolkningen

CT doser i stråleterapien. Noe å bekymre seg for?

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

Momenter. Dosimetri og bildekvalitetsparametre. Støy

Indikasjoner. Generelt. CT nevroendokrin tumor. Parameter Teknikk Kommentar. Nevroendokrin tumor.

Computer-tomografi ved norske sykehus Undersøkelsesteknikk og stråledose til pasient

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven

AUTOMATISK DOSEREGISTERING

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Tilsynsrapport. Tilsyn med tema berettigelse ved radiologiske undersøkelser ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar

Hvilke krav stiller Folkehelseinstituttet ved søknad om data fra helseregistrene?

Genetiske undersøkelser av biologisk materiale

StrålevernRapport 2007:2. Representative doser i Helse Øst

Eksempel fra helseregistre

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

Tilsynsrapport. Tilsyn ved Oslo Akutten

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin

Deres ref Vår ref Saksbehandler Dato 16/ Sissel Ranveig Steffensen

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Kvalitetskontroll MR

Det juridiske rammeverket for helseregistre

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Barnediabetesregisteret

Persontilpasset medisin

Generell utredning og kontroll av abdominale tilstander der mer organspesifikk prosedyre ikke er indisert.

Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1.

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

Kvalitetssikringsprosjekter og kvalitetsregistre - etablering på en trygg måte

Transkript:

Epidemiologisk studie av risiko knyttet til CT av barn (EPI-CT) Høsting av dosedata fra RIS og PACS Eva G. Friberg Seksjonssjef, Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern

Radiologi i Norge per 2008 4,27 millioner undersøkelser StrålevernRapport 2006:6 0,9 undersøkelser per innbygger Befolkningsdose: 1,1 msv/innbygger CT står for 80% av befolkningsdosen men kun 21% av undersøkelsene Årlig dose per innbygger (msv)- 2002-2008 0,6 0,3 0,3 2 Medisin: 25% 0,05 Typiske pasientdoser: 1-100 msv 1,1 Radon Radioaktiv forurensning Stråling fra verdensrommet Medisinsk stråling Naturlig radioaktivitet i kroppen Naturlig ekstern stråling fra miljøet Største menneskeskapte strålekilden

Bruk av ulike modaliteter: 2002-2008 Prosent av total antall, % 80 70 60 50 40 30 20 10 Dobling i bruk av CT og MR Andel barn ikke kjent i vår kartlegging 0 RG CT UL MR 2002 70 11 12 7 2008 53 21 12 14 Ned 26% Opp 185% Ned 3% Opp 207%

Nasjonal oversikt representative doser per 2010: Doser fra CT undersøkelser DLP [mgycm] Mottok kun data for voksne. Ingen oversikt over doser på barn. Undersøkelse # labber Gj.snitt LRD (max/min-ratio) Effektiv dose [msv] * (min-max) Caput (axial) 78 868 (3,9) 1,8 (1,0-3,7) Thorax 70 335 (7,8) 4,7 (1,8-14) Lumbalcolumna 36 375 (6,9) 5,6 (2,2-15) Abdomen (inkl. bekken) 75 635 (6,8) 9,6 (3,6-25) Bihuler 33 127 (61) 0,3 (0,02-1,3) Hals 18 500 (5,6) 3,1 (1,3-7,4) Cervicalcolumna 13 331 (4,7) 2,0 (0,9-4,1) Urografi (utredning) 11 1043 (4,0) 16 (7,5-30) Urografi (stein) 25 230 (5,3) 3,5 (1,5-8,1) Colon 24 570 (3,6) 8,7 (3,6-13) * ICRP60 Stort optimaliseringspotensial!!! Typiske doser fra CT: 1-16 msv

Er ioniserende stråling farlig? Deterministisk effekt Akutte skader på hud/organ/celler som inntrer med sikkerhet over en viss terskeldose Graden av skade øker med økende dose Stokastisk effekt Mutasjon i celler som fører til kreft og arvelige effekter Tilfeldig prosess, ingen terskeldose (?) Risikoen øker med økende dose

Doserespons kurver for stråleindusert kreft Utgangspunkt: A-bombene Ulike modeller Lineær ikke-terskel (A) brukt av Strålevernet og ICRP terskel (C) Lineærkvadratisk ikke-terskel (B) terskel + hormese (C) Målepunkter - Hiroshima - Nagasaki - Chernobyl Formen er avgjørende for risikoestimat for kreft Stort behov for epidemiologiske undersøkelser for å gi empirisk kunnskap innen lavdoseområdet!

EU-prosjekt: EPI-CT Hensikt: Epidemiologisk studie for å bestemme kreftrisikoen ved pediatrisk CT og optimalisering av doser Multinasjonal cohort Initiativtaker: Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC) i Lyon Deltakere: 18 institusjoner fra rundt 11 land To norske partnere: Statens strålevern og Kreftregisteret Omfang: 5 år, Oppstart: 01.01.2011, Avsluttes: 31.12.2015 Kick-off møte i Lyon i februar 2011 Finansiering: Norsk Forskningsråd (ikke fra EU)

Hvorfor CT? Hvorfor barn? CT: Lave doser vs. A-bombene Høye doser innen diagnostikk Organdoser: ~ 50-100 msv Høye doserater DNA-skader/feilreparasjon? Barn: Strålefølsomme individer Høyere aktivitet av celledeling Lengre forventet levetid Overlever latenstiden http://rileychildrenshospital.com/parents-andpatients/programs-and-services/radiology/ct-scan.jsp Gjentagende undersøkelser Høye akkumulerte doser

Prosjektets arbeidsgrupper (WP) 1. Koordinering og ledelse 2. Epidemiologiske metoder - KR 3. Datainnsamling (obligatorisk) NRPA, KR 4. Beregning av stråledoser - NRPA 5. Biologiske mekanismer (pilot) 6. Dataanalyse og tolkning NRPA, KR 7. Optimalisering av pediatrisk CT - NRPA 8. Spredning av resultater - NRPA NRPA = Statens strålevern KR = Kreftregisteret http://rileychildrenshospital.com/parents-andpatients/programs-and-services/radiology/ct-scan.jsp

WP 2: Epidemiologiske metoder Søknad til REK Prosjekt godkjent (29.04.2011) Metode for å etablere nasjonal cohort inklusjonskriterier, pasient- og undersøkelsesdata, etc. Rutiner for å ivareta datasikkerhet og personvern Rutiner for sikker oppkobling til andre registre (kreftregisteret, dødsårsaksregister, medisinsk fødselsregister, statistisk sentralbyrå, etc.) Rutiner for avidentifisering av data for doseestimat og analyse

Utdrag fra REK-godkjenning (29.04.2011) Komiteen mener studien søker å belyse et viktig medisinsk og samfunnsmessig spørsmål, som til nå har vært gjenstand for lite forskning REK har besluttet å gi dispensasjon fra taushetsplikt. Helseopplysninger kan gis fra helsepersonell uten hinder av taushetsplikt (jf. helseforskningslovens 35) REK er enige i at det ikke trengs å innhente samtykke REK finner etter en samlet vurdering å kunne godkjenne de ovennevnte registerkoblingene, og sammenstilling av forskningsfilen (jf helseforskningsloven 33)

WP 3: Datainnsamling obligatorisk Etablere en nasjonal cohort (fra RIS) Barn 0-20 år, > 1 CT undersøkelse Inkludere alle sykehus/institutter, ikke bare barneradiologiske avdelinger Mål: 20.000 barn Multinasjonal cohort: over 1 million barn Innsamling av pasientdata og eksponeringsparametre Manuell (?) høsting fra RIS og automatisk høsting fra PACS (DICOMheader) ved bruk av PerMoS Planlegger både retrospektiv og prospektiv innhøsting av data (1990?- 2014) Innsamling av kreftforekomst (leukemi), dødelighet og sosialøkonomisk status Data vil lagres i nasjonal database for videre analyse

Programvaren PerMoS datahøsting fra PACS PerMos = Performance Monitoring Server for Clinical Data PerMos består av to programmer Data Collector kjøres på sykehus for å høste PACS data Data Manager brukes til å arbeide med overførte data i databasen Hvilke data blir overført? Kun DICOM-header, ingen bilder Avidentifisert, ingen pasient informasjon sendes ut av sykehuset Skal virke på PACS-systemer fra samtlige leverandører

PerMoS hvordan programvaren fungerer IDliste PerMoS 1. 3. ID? Undersøkelser? CT og alder<20? ja/nei? Sender bilder 5. PerMos lagrer kun header, sletter bilder - Avidentifisert Navn: Radiologi 7, Bursdag: 10,5 år, ID: nøkkel 2. 4. SQL PACS Kritiske data lagret lokalt ID, nøkkel 6. Lagrer ID og nøkkel i lokal SQL-database 7. Oversendelse av data til PerMos-server - sletting av filer lokalt Server Ukritiske data lagret på server

WP 4: Beregning av stråledoser - sentralt Mål: Beregne individuelle organdoser for alle barna i cohorten Metode: Utvikle enhetlig protokoll for doseberegning Utvikle nye pediatriske voxel-fantomer (mange aldre) Utvikle programvare for Monte Carlo simuleringer (NCICT) Ivareta ny CT teknologi og forbedret beinmargsdosimetri (leukemi) Utvikle programvare for automatisk doseberegning (PerMos manager) Eksponeringsparametrene innsamlet under WP3 (PerMos collector) Resultat: Individuelle dosedata lagres i nasjonal database for videre analyse Voxel phantom series B created at the University of Florida.

WP 4: Pasientdosimetri Innspill fra Norge Bruk av RIS data alene for doseestimat (før PACS) Økt statistisk styrke for EPI-CT prosjektet (større cohort) Data: Strålevernet har informasjon om CT protokoller brukt på 90-tallet for voksen (nasjonal survey) Studien inkluderer 49 CT rom, 7 undersøkelser, 12 kliniske indikasjoner, alle leverandører og scannermodeller (GE, Siemens, Toshiba and Philips) Antakelse: Voksenprotokoller ble brukt på barn på 90-tallet Metode: Estimere pediatriske organdoser vha. programvaren NCICT basert på voksenprotokollene Resultat: Doseestimat for pediatriske pasienter for typiske CTundersøkelser utført på 90-tallet for ulike CT-scannere Aldre/størrelser

WP 6: Dataanalyse og tolkning Etablere global cohort Nasjonal cohort oversendes global cohort ved IARC (avidentifisert) Analysere CT bruken Indikasjon, kroppsdel, alder, kjønn, antall CT-scann Analysere faktorer som påvirker dosen Analysere sammenheng mellom dose og kreftforekomst Leukemi og andre kreftformer Usikkerhetsanalyse, etc. Analysene blir gjort av epidemiologer

WP 7: Optimalisering av pediatrisk radiologi Mål: Optimalisere pediatriske CT undersøkelser (ALARA) Metode (utkast): Kartlegge dosereduserende teknikker/protokoller fra ulike produsenter og lokal implementering av disse på sykehuset Vurdere dose vs. bildekvalitet (subgruppe av cohorten) Fysiske målinger av støy o.l. i bildet (sentralt) Vurdering av bildekvalitet av ekspertpanel av radiologer (sentralt) Gjennomgå henvisningskriterier og etablere et klinisk revisjonsverktøy i PACS (berettigelse)

WP 7: Optimalisering Innspill fra Norge Samarbeidspartner: Tudor Research Centre, Luxemburg Visjon: Få produsert fantomet for bruk i EPI-CT Videre utvikling av fantomet for pediatrisk bruk Skaffe/utvikle programvare for automatisk evaluering av bildekvalitet og dose Nytt ICRU fantom for CT som evaluerer både bildekvalitet (CNR, MTF) dose (z-sensitivitetsprofil) Unngår problemene med CTDI vol Avventer mer info om fantomet Metode: Skanne fantomet, pediatriske protokoller, ulike CT-modeller Sammenligne resultat med studien som evaluerer kliniske bilder (sub-gruppen) Kjørt med samme protokoll

Fremdriftsplan

Motivasjon for deltagelse Stort behov for økt kunnskap om sammenhengen mellom lave stråledoser og risiko, spesielt for barn Norge del av en stor multinasjonal pediatrisk cohort Økt statistisk styrke (dose vs. risiko) Norge (dere) får tilgang til nyttige programvarer og databaser Nasjonal database: Mulighet for utarbeidelse av nasjonale DRLs og faglige anbefalinger Fokus på optimalisering innen pediatrisk CT Utgangspunkt for nasjonale felles prosjekter Mål: Etablert cohort følges opp på livstid (nasjonalt/globalt)

Nasjonale tiltak i prosjektet så langt Utarbeidet StrålevernInfo (3:2011) om EPI-CT prosjektet Infomøte med barneradiologisk forening og radiologforeningen Positive til prosjektet Møte med RIS/PACS-nøkkelpersoner Kartlegge nasjonale muligheter og utfordringer ifm. høsting av data fra RIS/PACS, bruk av PerMoS, datautsendelse fra sykehus, etc. Strålevernet på brukerkurs i PerMoS for høsting av PACS data Invitasjonsbrev til alle helseforetak via radiologisk avdeling om praktisk deltagelse i prosjektet (private neste omgang) Utpeke kontaktperson I høst: Starte høsting av RIS-data og etablering av nasjonal cohort

RiS og PACS en skattekiste automatikk Pasient ID Alder/kjønn Klinisk indikasjon Undersøkelseskoder Skann parametre Dose parametre Bilder RiS/PACS (DICOM/IEC/IHE profil) Automatikk? Undersøkelsesfrekvens Dosedata / dosemonitorering Rep.doser / nasjonale ref.verdier Kvalitetskontroll Framtiden? Sentral database

Seminar etter lunsj (13:00-16:00) Automated quality assurance and dose reporting in radiology - The EPI-CT project, PACS data harvesting and CT dosimetry