Samordning av forskningsinfrastruktur/ kjernefasiliteter innen medisinsk forskning. - en oppdatering fra arbeidsgruppa 11.

Like dokumenter
Oppdraget hva er gjort? Samordning av forskningsinfrastruktur/ kjernefasiliteter innen medisinsk forskning

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

Laboratorieinfrastruktur: leiesteder, statsstøtte og samarbeid med eksterne partnere.

Oppstart av felles kjernefasiliteter ved Helse Midt-Norge og NTNU

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

SUHS-konferansen 2013 workshop MVA onsdag 30. oktober

Prinsipper for etablering av kjernefasiliteter

Søknadsstøtte. ved eksternfinansiering ved MOF

Status og videre arbeid med kliniske studier

Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes

Referat fra BMS NO møte på Park Inn, Gardermoen, 5. september 2012

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/ Geir Vangen

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

TDI-/Leiestedsmodellen

Better health by harvesting biobanks HARVEST. Gun Peggy Knudsen Direktør Infrastruktur for kunnskap Folkehelseinstituttet

Kliniske studier forventninger til NorCRIN

Foreløpig versjon Oppfølgingsutvalgets rapport - evalueringen av humanmedisin og helsefag

Post-FUGE v/uib. Nina Langeland, dekan MOF Dag Rune Olsen, dekan MNF

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Ny forskningsstrategi Helsefak

KDs regionale økonomiseminarer 2013

Nasjonal vs lokal informasjon - NFR arbeidsgruppens erfaringer og arbeid

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR nr 1706):

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv

Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren

Oppstart av felles kjernefasiliteter - Helse Midt-Norge og NTNU. Nasjonalt forskningsdekanmøte 16. mars 2012 Svanhild Schønberg

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Veikart livsvitenskap

INVITASJON; hydrogeologiens framtid

RHFenes strategigruppe for forskning

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Handlingsplan for

Veikart for forskningsinfrastruktur status for arbeidet primo oktober 2019

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Workshop for prosjektledere for nasjonal forskningsinfrastruktur Hell, mai 2013

Hvordan kan Helse Vest og Det medisinsk-odontologiske fakultet samarbeide om undervisning og forskning? Ernst Omenaas

Referat Nasjonalt forskningsdekanmøte, 11. mars 2015

Innføring av ny personvernforordning (GDPR) på universitetet

Forskningsinfrastruktur som tilbyder av tjenester til forskningen. Svein Stølen Prodekan, Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet

Merverdiavgift. 1. Innledning. Tema: Samarbeid med Sintef Sist endret: Økonomiavdelingen. universitet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Prosjekt Teknisk metodiske funksjoner - Etablering av kjernefasiliteter

Nettverksarbeidet ved OUS

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Opplæringsbehov etter helseforskningsloven

Oslo universitetssykehus

Helsedatautvalget. Marta Ebbing, leder. HelseOmsorg21-rådet, 23. januar 2017

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

UNIVERSITETET I BERGEN

Prosjekt Tekniske metodiske funksjoner (TekMed) Informasjonsmøte DMF 19. og 20. januar 2011

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Leiestedsorganisering av forskningsinfrastruktur i Universitets- og høyskolesektoren

Oppsummering og veien videre

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Handlingsplan forskning

St. Olavs Hospital - FORSKNING

KARTLEGGING AV IKT- NÆRINGEN I HORDALAND MARIT WARNCKE / EINAR VAAGE

Leiestedsmodellen ved kjernefasiliteten Molecular Imaging Center, UiB.

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

NorCRIN. Norwegian Clinical Research Infrastructure Network Nettverk mellom forskningsstøtteenheter ved de 6 universitetssykehusene i Norge

Helseforskningsloven konsekvenser for ansvarsdeling mellom UNN og UiT

Det integrerte universitetssykehuset

Kliniske studier hos barn i et Europeisk perspektiv Ansgar Berg

Innføring av ny totalkostnadsmodell i BOA-prosjekter (TDImodellen)

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:

Delinstruks for merverdiavgiftsområdet FORSKNINGSTJENESTER

Biofagevalueringen. Kommentarer fra Det nasjonale fagråd for biologi 29. februar Anders Goksøyr leder, Biofagrådet

Oppsummering Evaluering av NSG

Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning

Budsjettrundskriv BOA Det helsevitenskaplige fakultet

Idépoliklinikken Oslo universitetssykehus «Å smi mens jernet er varmt»

UiB og Uni Research utredning

RETNINGSLINJER FOR BEREGNING AV INDIREKTE KOSTNADER VED EKSTERNT FINANSIERT VIRKSOMHET

Veikart for forskningsinfrastruktur

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg

Odd Stokke Gabrielsen. Å huse en nasjonal forskningsinfrastruktur institusjonenes rolle og ansvar. Kunsten å prioritere

SAKSFREMLEGG. Strategi for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Samlet, men delt: nasjonal infrastruktur med distribuerte enheter. Kay Gastinger Leder NorFab

hva betyr loven for den enkelte forsker?

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Haukeland og Haraldsplass

Konsortieskolen - oversikt. 1. Generell introduksjon 2. Ressursene 3. Rutiner 4. Prisberegning 5. Spørsmål

Årsrapport Året 2014

Transkript:

Samordning av forskningsinfrastruktur/ kjernefasiliteter innen medisinsk forskning - en oppdatering fra arbeidsgruppa 11. mars 2015 ved Janne Østvang, NTNU (arbeidsgruppeleder) Medlemmer i arbeidsgruppen: Ingrid Sogner, UiO Ørjan Hauge, UiB Ståle Liljedal, UiT Ressurspersoner: Edvin Johannesen, UiO Oppdraget hva er gjort? Kartlegge kjernefasiliteter/infrastrukturer Identifisere nasjonale samarbeid Helsesektoren var ikke direkte involvert i arbeidet 1. september 2014- case til Nina Langeland Beskrive hvilke som har potensiale/ kan dra nytte av et nasjonalt samarbeid. Identifisere gode modeller for nasjonal samordning Bedre utnyttelse av utstyr Unngå urimelig priskonkurranse Arbeidsgruppens nytteverdi: Felles forståelse av regelverk Aktiviteter: To telefonmøter, kartlegging pr epost, to workshop 2 1

Kartlegging og grupperinger 1 Bioinformatikk (ELIXIR) 2 In-vivo avbilding (NORMOLIM) 3 Genomics/sekvensering (NGC, NSC) 4 Mikroskopi (NorMIC) 5 Proteomikk og metabolomikk (NorProteomics) 6 Dyrestudier og modeller (Ansvarshavende,uformelt nettverk) 7 Fysiologi (Cardiopump) 8 Biobanker og registre (Biobank Norge/BBMRI) 9 Hjerneforskning (NorBRAIN) 10 Klinisk forskning (NorCRIN, ECRIN) 11 Nanoteknologi (NorFAB) 12 Cellestudier og -assays 13 Kirurgi og intervensjon 14 Molekylære studier (NorSTRUCT) 3 Nasjonal samordning - fordeler Bedre forskning Nettverksbygging Utveksling av kunnskap Nasjonal arbeidsdeling ved behov Felles forståelse for/kunnskap om regelverk Flere bidragsprosjekter kan få bidragspris (eierskap til resultater må sjekkes ut) Unngår MVA innad i et samarbeid/konsortie (må formaliseres) Løser ikke økonomiske utfordringer for kjernefasiliteter 4 2

Bidragspris vs oppdragspris - en nytolking Bidragspris ved bruk av en kjernefasilitet når et prosjekt har samarbeidspartner fra samme institusjon som kjernefasiliteten Trenger ikke være samarbeidspartner med kjernefasiliteten Eierskap til prosjektresultater retningsgivende Gjelder ikke oppdragsprosjekter 5 MVA - avhengig av at eierskap til prosjektresultater tilfaller institusjonen kjernefasiliteten tilhører Forekommer samarbeidsformer mellom ulike juridiske subjekter f.eks i form av konsortium som taler for at det ikke er omsetning Felles ansvar ovenfor oppdragsgiver Hver partner får eiendomsrett/eierskap til prosjektresultater MVA på alt (i konsortiet) som faller utenfor avtalt samarbeid Salg av avgiftspliktige tjenester til eksterne (ikke konsortiedeltaker), utleie av utstyr, salg av tjenester til forskere fra andre universitet, høyskole eller sykehus mot "brukerbetaling" er omsetning. 6 3

Nasjonal samordning ulemper/risiko Mer behov for administrasjon Samarbeids/sameie avtaler Brukeravtaler Regnskapsrapportering Initiering av samordning må komme nedenfra og opp Mindre fleksibelt for forskeren? 7 Nasjonale samordninger - modeller Lage mal for samarbeid (NORMOLIM) mal for sameie (Genomics core facility + Forsøksdyravdelinger Oslo) mal for brukeravtale (NORMOLIM) Bør maler avklares mot skattedirektoratet for å få presedens? 8 4

Bedre utnyttelse av utstyr INFRA program god hjelp Bør være forsker initiert Økonomiske dis-insentiver Faglige begrensninger Arbeidsgruppas konklusjon: Samordning av utstyr og nasjonal arbeidsdeling kan fungere, men bør være forsker initiert. Arbeidsgruppa bidrar med en nasjonal oversikt over eksisterende fasiliteter, men kan ikke gi råd om samordning på instrumentnivå. Det krever større faglig kunnskap og vil tidsmessig være for ambisiøst. 9 Oppsummering Kartlegging - synliggjør infrastrukturer på tvers av institusjonene Nasjonal samordning 1. Lage gode maler for samarbeid/sameie (arbeidsgruppa) 2. Initiere konsortium (bottum-up) Gjøre det lettere for forskningsprosjekter å kunne bruke KF > økt bruk. Ikke nødvendigvis enklere økonomisk situasjon for KF på grunn av at mange prosjekter krever at institusjonene legger inn egeninnsats. Hvordan involvere helseforetakene Rapport foreløpig ikke offentlig (?) Ulikt regelverk begrenser hva/hvordan vi kan samarbeide Arbeidsgruppas forslag: Gode avtaler som gjøres med helseforetak bør spres til de andre institusjonene Nasjonal database for forskningsinfrastruktur Ny vri: WEB: Lenke til andre institusjoners fasiliteter Arbeidsgruppas nytteverdi utveksler mer informasjon mellom institusjonene enn tidligere. Gir felles forståelse for regelverk. 10 5

Spørsmål Ønskes en rapport fra arbeidsgruppa? Til hvilken tidsfrist? Evt: Kort sammenfatning over erfaringsutvekslingen som er gjort med vedlegg over resultater -> maler og liste over KF s 11 6