EIBI. Anbefalinger til førstelinjen og foreldre. Informasjonsmøte. Samarbeidsavtale. Oppstart. Ukentlig veiledning. Evaluering Evaluering Evaluering

EIBI Anbefalinger til førstelinjen og foreldre Informasjonsmøte Kartlegging i hjem og barnehage Samarbeidsavtale Oppstart Foreldreopplæring Tjenester til barnet Personalopplæring Første 3 måneder Aktiv deltager i opplæringen Ukentlig veiledning Fokus på behandlingsintegritet Evaluering Evaluering Evaluering 3 måneder Deltagelse i foreldreprogram Veiledning hver 14. dag Nettverkssamling om opplæringsprosedyrer Evaluering Evaluering 6 måneder Deltagelse i foreldreprogram Veiledning hver 14. dag Nettverkssamling om aktuelle tema Evaluering Evaluering Evaluering 6 måneder Aktiv deltager i opplæringen, samt veiledning i hjemmet basert på behov Veiledning hver 14. dag Nettverkssamling om aktuelle tema Evaluering Evaluering Evaluering Gjentas frem til siste år før skolestart 12 måneder før skolestart Deltagelse i foreldreprogram. Mal for skolestart Veiledning hver 14. dag Mal for skolestart Nettverkssamling om forberedelse til skolestart Evaluering Evaluering Evaluering 6 måneder før skolestart Deltagelse i foreldreprogram. Mal for skolestart Veiledning hver 14. dag Mal for skoleskart Overføring av kompetanse Første skoleår Første semester Aktiv deltager i opplæringen. Veiledning hver 14. dag Gradvis avtrapping Nettverkssamling om tilrettelegging på skole Evaluering Evaluering Evaluering Andre semester Aktiv deltager i opplæringen. Veiledning etter fastsatt plan. Gradvis avtrapping Sikring av kompetanse Andre relevante dokumenter

TIDLIG OG INTENSIV OPPLÆRING (EIBI) RELEVANTE DOKUMENTER: Forord Om fagprosedyren Fagprosedyren som kunnskapsbasert praksis Evaluering og revidering av fagprosedyren Avbrytelseskriterier Definisjoner i fagprosedyren Kort beskrivelse av EIBI Oppsummeringsartikler og rapporter Kompetansekrav til veiledere fra spesialisthelsetjenesten Sjekkliste kompetanse i spesialisthelsetjenesten Sjekkliste EIBI

FORORD Det er evidens for at Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) kan være til nytte som strategi for etablering av viktige grunnleggende ferdigheter hos barn innenfor autismespekteret. Den foreliggende fagprosedyren er utarbeidet for å beskrive EIBI og de ulike sidene ved denne behandlingen. EIBI er en kunnskapsbasert behandlingsform som kan anvendes ved behandling og opplæring av førskolebarn med autismespekterforstyrrelser Det foreligger også andre kunnskapsbaserte tilnærminger til opplæring og behandling av barn innenfor autismespekteret. Denne fagprosedyren tar ikke mål av seg til å inkludere og å beskrive disse. Fagprosedyren er laget fordi det meldes om stor variasjon i innhold, omfang og gjennomføring mellom norske helseforetak og helseregioner når det gjelder EIBI. Kompetansebakgrunn varierer også hos både veiledere for og utførere av behandlingen. Fagprosedyren kan bidra til at førskolebarn med autismespekterforstyrrelser får tilgang til tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling (EIBI) av samme gode kvalitet uavhengig av hvor de bor i landet. Fagprosedyren (EIBI) for barn med autismespekter forstyrrelser er resultat av et flerregionalt arbeid igangsatt høsten 2014 av Regionalt fagnettverk for autisme, ADHD og Tourettes syndrom i Helse Nord (R-FAAT Helse Nord), Regional Kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Helse Sør-Øst (RKT Helse Sør-Øst), Glenne regionale senter for autisme, kompetansetjenester i HSØ, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest (RFM Helse Vest) og Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Midt (RFM Helse Midt). Arbeidsgruppen har bestått av følgende deltagere fra de regionale fagnettverkene for tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling for barn med autisme (TIOBA) og brukerrepresentant fra Autismeforeningen i Norge: Sven Olav Vea, leder autismeteamet Nordland, arbeidsgruppens leder Kenneth Larsen, rådgiver RKT Helse Sør-Øst Janne Mari Akselsen, Autismeteamet Helse Stavanger Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme, Helse Sør-Øst Joachim Svendsen, Autismeforeningen i Norge Styringsgruppen har bestått av: Kari Anne Pedersen, leder R-FAAT/leder styringsgruppen Hege Ramsøy Halle, koordinator RFM Helse Midt Ellen Munkhaugen, leder RKT Helse Sør-Øst Bente Ubostad, leder RFM Helse Vest Tom Rørby, leder Glenne regionale senter for autisme Rune Sandberg Autismeforeningen Sven Olav Vea, leder autismeteamet Nordland/ leder arbeidsgruppen for fagprosedyren

Arbeidet har ikke hatt en fast referansegruppe, men arbeidsgruppen har fått innspill fra fagpersoner i de regionale og nasjonale fagnettverkene for TIOBA underveis i arbeidet. Fagprosedyren har også vært gjort til gjenstand for en høringsrunde i landets helseforetak og brukerforeningen, og relevante innspill fra høringen er tatt til følge ved sluttføringen av dokumentet. Om fagprosedyrer Fagprosedyren er utarbeidet i tråd med prinsippene for utarbeidelse av fagprosedyrer. Fagprosedyrer er i denne sammenheng prosedyrer som beskriver medisinske og helsefaglige aktiviteter og prosesser. En fagprosedyre er således ikke en retningslinje, men retningslinjer kan omarbeides til fagprosedyrer idet disse representerer mer detaljerte beskrivelser av de overordnete punktene i en retningslinje. For at en fagprosedyre skal være gjeldende i et helseforetak må denne godkjennes i lederlinjen og legges i foretakets kvalitetshåndbok. Det gis i Helsebiblioteket anbefalinger om at man tar i bruk eksisterende fagprosedyrer der disse er utarbeidet i tråd med den etablerte metoden og publisert i Helsebiblioteket. For nærmere informasjon om hva som kjennetegner en fagprosedyre, herunder forarbeid, utarbeidelse og implementering, vises til : http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/lage-ogoppdatere-fagprosedyrer/metode

SPESIALISTHELSETJENESTENS FAGPROSEDYRE FOR TIDLIG OG INTENSIV ATFERDSANALYTISK BEHANDLING FOR BARN MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER I ALDEREN 0 TIL 6 ÅR. Tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling, internasjonalt beskrevet som EIBI (Early Intensive Behavioral Intervention) er en evidensbasert intervensjon for barn med autismespekterforstyrrelser. Denne fagprosedyren beskriver gjennomføring av EIBI og kvalitetsstandarder for spesialisthelsetjenesten sin implementering av intervensjonen i samhandling med det kommunale tjenestetilbudet. Fagprosedyren beskriver hovedrammene for forløp og prioriteringer. Heterogeniteten i pasientgruppen stiller store krav til individuelle kliniske vurderinger fra spesialisthelsetjenesten ved implementering av EIBI. Spesialisthelsetjenestene bør til enhver tid ha fokus på å finne de mest effektive strategiene innenfor atferdsanalytisk behandling når det gjelder barn med ASD. Dette stiller krav til at spesialisthelsetjenestene er oppdatert på den nasjonale og internasjonale utviklingen av fagfeltene med hensyn til både ASD og atferdsanalytiske behandlingsstrategier, og deltar aktivt i kompetansebyggende tiltak på disse områdene. Fagprosedyren oppdateres hvert fjerde år, eller ved ny kunnskap som fordrer endring i fagprosedyren.

FAGPROSEDYREN FOR EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION (EIBI) SOM KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS. Kunnskapsbasert praksis har sitt utspring fra Evidence based medicine og har som kunnskapsbasert spredt seg til alle deler av helsetjenesten og andre samfunnsområder (Kunnskapssenteret, 2016). Kunnskapsbasert praksis og evidence based practice hviler på samme definisjon og understreker at praksis baseres på flere kilder enn forskningsbasert kunnskap. Innen kunnskapsbasert praksis tas faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, sbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. EIBI har gjennom forskning vist seg å være potensielt effektiv behandling og opplæring for barn med ASD (1-12). Flere kunnskapsoppsummeringer har også konkludert med at Tidlig, intensiv og helhetlig atferdsanalytisk intervensjon er potensielt effektivt for en stor gruppe barn med ASD. Fagprosedyren baserer seg i likhet med andre, som Eldevik (13), på Green, Brennan og Fein (14) sin liste av karakteristika når deg gjelder definisjonen av hva som utgjør EIBI. Disse karakteristika er som følger; 1. Intervensjonen er bred og helhetlig. Dette inkluderer at intervensjonen retter seg mot alle utviklingsområder og individualiseres basert på barnet med ASD sine styrker og utfordringer. 2. Det benyttes et bredt spekter av atferdsanalytiske prosedyrer for å etablere et funksjonelt repertoar og redusere forstyrrende atferd. 3. Fagpersoner med høy kompetanse i atferdsanalyse og med opplæring av barn med ASD er ansvarlige for intervensjonen. 4. Foreldrene deltar aktivt i behandlingen av barna. 5. Normalutvikling er retningsgivende for målsettinger på både kort og lang sikt. 6. Behandlingen starter som hovedregel med individuell opplæring og overføres til større grupper i henhold til barnets mestringsnivå. 7. Intervensjonen starter hjemme og overføres til andre arenaer basert på tilgjengelige prosedyrer og barnet mulighet til å mestre betingelsene. 8. Behandlingen er intensiv. Dette innebærer 20 40 timer i uken med strukturerte opplæringsøkter, kombinert med mer uformell opplæring gjennom de resterende timene. 9. Behandlingen har en varighet på minimum 2 år. 10. Behandlingen starter tidlig i utviklingsperioden. EIBI er en intervensjon som er i stadig utvikling og ny kunnskap tilkommer kontinuerlig behandlingsformen gjennom forskning, sbasert kunnskap og brukerer. Med bakgrunn i dette beskrives kort det kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for fagprosedyren knyttet til de ulike karakteristika som er listet over. En bred og helhetlig tilnærming har fra de første studiene preget det vi forstår som EIBI. Nyere forskning og har dog endret noe på kategoriseringen av utviklingsområder og

i prioritering av utviklingsområder. Det er i dag større fokus på grunnleggende sosiale interaksjonsferdigheter, som felles oppmerksomhet og sosiale initiativ. Dette sammen med brukernes ønsker spesifisert og effektivisert forståelsen av utviklingsområder som ligger til grunn for EIBI slik fagprosedyren er utformet i dag. I tillegg til en kontinuerlig operasjonalisering og effektivisering innen utviklingsområder, kommer kontinuerlig nye kunnskap til feltet når det gjelder å kartlegge barnet styrker og utfordringer på ferdighetsområder og forutsetninger for å lære. Fagprosedyren har dermed tatt inn flere ulike systemer og verktøy som kan bistå i utøvelsen av klinisk skjønn i dette arbeidet. Anvendt atferdsanalyse er et fagfelt i kontinuerlig utvikling (15) hvor grunnleggende prinsipper knyttet til læring og utvikling stadig effektiviseres og utvikles. Innen dette fagfeltet har flere prosedyrer endret seg siden de første studiene på EIBI ble publisert og nye prosedyrer har blitt publisert innen atferdsanalytisk forskningslitteratur. Som en kunnskapsbasert behandling tar EIBI opp i seg de forskningsbaserte nye og endrede prosedyrene i sin utvikling av en bred og omfattende behandling, hvor et bredt spekter av disse benyttes (16). Studier har også vist effekt av å tillegge andre atferdsanalytiske prosedyrer, som Naturalistiske utviklingsbaserte atferdsanalytiske intervensjoner, til et høyt antall timer med EIBI (17) Fagprosedyren har derfor beskrevet flere forskningsbaserte prosedyrer som Discrete Trial Teaching, Free-operant prosedyrer, Incidental Teaching, Precision Teaching, Prosedyrer fra Pivotal Response Treatement (PRT), Tegnøkonomi med flere som utgangspunkt for å individuelt tilpasse en effektiv opplæring. I fagprosedyren er PRT anvendt som en Naturalistisk utviklingsbasert atferdsintervensjon, da denne operasjonaliserer prosedyrene. Fagprosedyren forutsetter ikke eventuell formell sertifisering i noen tilnærming, men understreker kompetanse i planlegging, implementering og evaluering. Oppstilling og sjekklister for kunnskap hos personale som gjennomfører opplæringen og ansatte i spesialisthelsetjenesten har fagprosedyren operasjonalisert den kunnskap som ligger til grunn for det tredje kjennetegnet på EIBI nevnt over. Det finnes i dag flere verktøy for å kartlegge ferdigheter for ulike prosedyrer i implementeringen av EIBI, disse er beskrevet i fagprosedyren. Dog oppfattes ingen av disse å inkludere bredden i behandlingen som helhet og det er derfor etablert et utgangspunkt gjennom fagprosedyrens operasjonalisering. Inkluderingen av foreldre og foresatte i opplæringen har siden de første studiene vært fremholdt som en viktig del av intervensjonen. Forskning gjennomført de siste tiårene har understreket dette. Fagprosedyren tar opp i seg dette og systematiserer opplæringen i ulike atferdsanalytiske prosedyrer gjennom foreldreprogram som har vist seg som et effektivt format gjennom forskning og i klinisk praksis (18, 19). Fagprosedyren understreker den individuelle tilpasningen som må gjøres for hvert barn som mottar EIBI, det er dog satt inn forslag på oversikter over kartleggingsstøtte som kan brukes når man utarbeider behandlingsmål. Det individuelle fokuset tydeliggjøres også i fagprosedyren gjennom i hvilket format (individuelt eller i gruppe), opplæringen og behandlingen gis i fagprosedyren. Fagprosedyren har dog basert på klinisk med den typisk norske konteksten fokusert på at opplæringen startes på samme tid både hjemme og i barnehagen.

Flerregional fagprosedyre EIBI v1.2

EVALUERING OG REVIDERING Bakgrunnen for utarbeidelsen av flerregionale fagprosedyrer for EIBI er store ulikheter i praksis Helseforetak og helseregioner i mellom. For at fagprosedyren skal kunne bidra til å gjøre disse forskjellene mindre, er det viktig at revidering og endring skjer koordinert. Lederne for de regionale kompetansetjenestene for ASD er ansvarlig for at evaluering og revidering blir gjennomført. Revideringsarbeidet utføres av en nedsatt arbeidsgruppe bestående av sentrale fagpersoner innen EIBI, fra alle helseregioner. Hyppighet: Hvert fjerde år, eller ved store faglige eller organisatoriske endringer.

AVBRYTELSE AV BEHANDLING I noen tilfeller kan det være behov for å avbryte behandlingen. Dette kan være utfordringer knyttet til samarbeidsavtale og organisering, og/eller utfordringer knyttet til barnet. Det er viktig at vurderingen om avbrytelse av behandlingen gjøres i henhold til kriterier listet opp under. KRITERIER: Tilknyttet samarbeidsavtale/organisering: o Ikke timer nok o Personalressurs mangler o Følger ikke inngåtte avtaler o Foresatte følger ikke opp o Mangelfull implementeringsintegritet over tid Tilknyttet barnet: o Manglende progresjon de siste tre måneder o Ujevnt læringsbilde o Alle elementer i diskriminasjonsprosedyrene utprøvd. Sjekkliste over hva en tenker bør være utprøvd o Tydelig mistrivsel over tid o Forstyrrende komorbiditet Kriterier tilknyttet barnet vurderes under forutsetning av at alle forhold som omfattes av samarbeidsavtalen fungerer etter intensjonen. Dette gjelder også at opplæringsteamet fremviser trenerferdigheter som er i henhold til kravet i sjekklisten for EIBI Vurdering om avbrytelse av behandlingen må drøftes i eget møte og ikke i veiledningsmøtet. Det er viktig at denne vurderingen gjøres i et samarbeid med andre i spesialisthelsetjenesten for å kvalitetssikre avgjørelsen.

DEFINISJON AV BEGREPER SOM ER BRUKT I FAGPROSEDYREN Veiledning: I fagprosedyren vil begrepet veiledning bli benyttet om de tjenestene spesialisthelsetjenesten tilbyr. Tjenestene innebefatter opplæring, rådgivning, drøfting, coaching og samarbeid med andre instanser. Behandling og opplæring: Spesialisthelsetjenesten anvender betegnelsen behandling på tilbudet til barn med autismespekterforstyrrelser i alderen 0 6 år. I primærtjenesten vil denne behandlingen bli omtalt som opplæring, siden aktiviteten der hjemles i opplæringsloven. Behandling referer til EIBI, mens behandlingsstrategier er ulike teknikker som benyttes i intervensjonen. Opplæringsplan: Plan som definerer spesifikke målsettinger og beskrivelse av prosedyre for innlæring. Opplæringsplanen er mer detaljert og spesifikk enn IOP/arbeidsark, og er et styrende arbeidsverktøy i den daglige opplæringen av barnet. Opplæringsplanen justeres fra uke til uke avhengig av barnets progresjon og er opplæringsteamets ansvar etter de tre første månedene av behandlingen. Evidensbasert: Behandlingstilnærming der metoden er utviklet på bakgrunn av vitenskapelig arbeid og evidens. ABA: Anvendt atferdsanalyse (applied behavior analysis) EIBI: Early, intensive behavioral intervention. Behandlingsform basert på ABA. Læringsmulighet: En læringsmulighet består av a) presentasjon av en foranledning som det forventes at barnet responderer til; b) barnets respons; c) kontingent feedback. Opplæringsteam: Opplæringsteamet består av barnets foresatte og de som er involvert i opplæringen i barnehagen. Kartlegging: Kartlegging benyttes her som et samlebegrep og omfatter både standardiserte tester og ulike kartleggingsverktøy av mer praktisk karakter. Kompetansemål: I denne sammenhengen brukes begrepet kompetansemål for å beskrive den kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre opplæringen med barnet. Foreldreopplæring: Tiltak for å etablere ferdigheter hos foresatte til å delta i, og gjennomføre opplæring med barnet.

EIBI (EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION) Internasjonalt anbefales det at det tilrettelegges for omfattende behandlingstilbud for små barn med autismespekterforstyrrelser (20, 21) fordi slike tilbud har bred effekt på kjernevanskene ved diagnosen (10, 22). Studier dokumenterer at tidlig og intensiv behandling basert på anvendt atferdsanalyse har best effekt for denne gruppen barn (1, 20, 21, 23). Tilnærmingen sammenfattes ofte under akronymet EIBI (Early Intensive Behavioral Interventions). ANVENDT ATFERDSANALYSE (ABA). Analysen av atferd omfatter både det å ta hensyn til biologiske forutsetninger, omgivelser for atferd og konsekvensene av det vi gjør. Kunnskap om slike forhold er nødvendig for å kunne si noe om hvilke sammenhenger som er med på å opprettholde atferd. Analyse av atferd er en av grunnsteinene i EIBI. Bear, Wolf og Risley (24) beskrev forhold som må fokuseres når behandling og behandling skal tilrettelegges; Det barnet lærer skal være anvendelig for barnet selv og må være effektivt der han eller hun er. Tilrettelegging og behandling tar utgangspunkt i hva barnet mestrer som grunnlag for videre behandling Analyser som avdekker funksjonelle relasjoner mellom atferd og omgivelser. Behandlingsteknikkene må beskrives presist og nøyaktig. Begrepene som benyttes må være tydelig gjort rede for slik at sannsynligheten for misforståelser reduseres. Effekten av behandlingen må være så stor at innsatsen og omkostningene kan godtgjøres. At behandlingen gir varige og generaliserte effekter. INVOLVERING AV NÆRPERSONER Foresattes aktive deltakelse i tiltak og tilrettelegging vektlegges i alle former for behandling av barn med autismespekterforstyrrelser (25, 26, 27, 28, 29). Dette øker effekten av behandling og har innvirkning på familiens livskvalitet (26, 30). TIDLIG BEHANDLING Behandling bør starte så tidlig som mulig (20, 31, 32). Flere studier har vist god effekt ved start før 24 måneders alder (31, 32). Fenske et al. (33) viste at barn som mottok behandling før 60 måneders alder hadde bedre utbytte av behandlingen enn barn som startet behandlingen etter fylte 5 år. Flere av disse barna kunne ved endt behandling motta undervisning under normale læringsbetingelser, eller med svært redusert hjelpebehov. Nyere studier (34, 35), underbygger lignende effekter. INTENSIV BEHANDLING

Det optimale behandlingstilbudet innebærer 35-40 timer målrettet behandling pr uke (36, 37, 2, 33, 27, 38, 39). Behandlingen bør foregå både i hjemmet sammen med foresatte og i barnehagen. Dette bidrar til at behandlingen kan gjøres variert og motiverende for barnet, og at ferdighetene som øves i større grad kan tilpasses de behov som barn og familie har i en naturlig sammenheng (22, 40). Like sentralt som antall timer med behandling, er hvor mange læringsmuligheter barnet presenteres for. Målet er å tilrettelegge for flest mulig planlagte situasjoner der læring og utvikling fremmes, og der en sikrer bredde i behandlingsfokus (22). Antall læringsmuligheter et barn har behov for må tilpasses individuelt. Dersom behandlingsformen er konsentrert til repetisjoner i avgrensede forsøk (discrete trial teaching) bør det tilstrebes at det gjennomføres 7-12 repetisjoner pr minutt avhengig av forutsetninger hos barnet og ferdigheten som øves (41). Når behandlingen foregår i mer dagligdagse aktiviteter bør man søke å skape 2 eller flere læringsmuligheter hvert minutt. INDIVIDUELT TILPASSET BEHANDLING Behandling må ta utgangspunkt i det enkelte barns ferdighetsnivå, hva som er viktig å lære for hvert enkelt barn og hvordan barnet lærer mest effektivt (14). Barnets ferdigheter og forutsetninger undersøkes blant annet ved bruk av standardiserte evnetester, funksjonskartlegging og redskaper for vurdering språk og sosial tilpasning. Barnets motivasjon og interesser må behandles spesifikt, ved at det gjennomføres systematiske og mindre systematiske kartlegginger av hva barnet er opptatt av for tiden. Motivasjon varierer med en rekke ulike forhold og det er ingen selvfølge at det som virket motiverende den ene dagen også har lignende effekt neste dag. I tillegg til barnets ferdighetsnivå, må behandlingsmålene ta utgangspunkt i de ferdighetene som jevnaldrende mestrer. De skal omfatte alle relevante sider ved barnets fungering og de må operasjonaliseres slik at gradvise endringer mot mestring kan måles. Behandling gjennomføres slik at den best ivaretar barnets interesser og forkunnskaper. BEHANDLINGSMÅL Bruk av atferdsanalyse gjør at læringsmål defineres i konkrete og målbare enheter, slik at sannsynligheten for effektiv behandling økes (42). Eikeseth og Jahr (43) beskriver atferdsanalytisk behandling som en byggesteinsmodell. Enkle ferdigheter utgjør byggesteiner og forutsetninger for at barna senere skal kunne mestre mer komplekse ferdigheter senere i behandlingen. Behandlingsmålene omfatter alle sider ved barnets fungering slik som: Samarbeidsferdigheter Felles oppmerksomhet Grunnleggende ferdigheter Språk og kommunikasjon Lek og sosiale ferdigheter Selvhjelpsferdigheter Førskoleferdigheter

Forskning indikerer at dersom man tidlig retter behandlingen inn mot kjerneområdene innen autismespekteret som sosial motivasjon og interaksjon, kommunikasjon og fleksibilitet i atferdsrepertoaret kan man øke effektiviteten (15) FOKUS PÅ VARIASJON I BEHANDLINGEN Valg av behandlingsstrategi avhenger av barnets ferdigheter, aktuelle behandlingsmål og barnets preferanser. Variasjon i behandlingen har vist seg å være en viktig faktor når det gjelder å styrke barnets motivasjon for å lære (1, 15). Den vanligste og kanskje mest anvendte behandlingsstrategien er discrete trial teaching (DTT), som er voksenstyrt og består i at man avgrenser hver repetisjon til en instruksjon, en atferd og en konsekvens (41). Ved bruk av DTT blir ferdigheter som deles i målbare enheter innlært ved hjelp av gjentatte repetisjoner frem til mestring (44). Andre atferdsanalytiske behandlingsstrategier tar også utgangspunkt i barnets eksisterende atferdsrepertoar. Barnets initiativ følges tett i naturlige situasjoner, den voksne følger opp barnets initiativ ved å hjelpe barnet til å lykkes med det som det er tatt initiativ til og den voksne formidler tydelige positive tilbakemeldinger. Behandling i naturlige situasjoner har vist seg å øke mulighetene for at barnet bruker sine nye ferdigheter spontant og sammen med andre personer i andre omgivelser (21, 45). Lindsley (46) tar utgangspunkt i å følge barnets initiativ slik at barnet påkaller den voksnes oppmerksomhet om en hendelse eller et objekt. Utforsking og interesse for omgivelsene har vist seg avgjørende ved oppstart av intensiv behandling hvor fokus er å styrke barnets felles oppmerksomhet (47). En fjerde behandlingsstrategi tar utgangspunkt i å bruke andre barn som støttespillere, med fokus på sosiale ferdigheter, det å lese signaler i miljøet og å gi positive tilbakemeldinger til andre barn for å påvirke sosial interaksjon (48). Dette har vist seg å være effektive prosedyrer for å bedre sosial fungering hos barn med autismespekterforstyrrelser. Fokus på tempo og flyt er en femte behandlingsstrategi som benyttes. Strategiene baserer seg på korte økter med mål om å etablere automatiserte ferdigheter, som anses som raske og presise responser (45). Presisjon og flyt anses som viktige egenskaper ved det å mestre en ferdighet, og bør trenes etter at ferdigheter er mestret. Dette kan enten administreres av en lærer eller av barnet selv og har vist seg svært effektiv i forhold til læring av blant annet lesing, skriving og annen faktakunnskap.

FOKUS PÅ GENERALISERING Tilegnelse av en ny ferdighet gjennom behandling er av liten verdi om den ikke blir generalisert, dvs. overført til hverdagslivet og opprettholdt over tid. Barn med autismespekterforstyrrelser kan ha problemer med å overføre en ferdighet som er lært i én situasjon til annen og har også ofte vanskeligheter med å variere og kombinere innlærte ferdigheter på nye måter. Generalisering er derfor et fokusområde i EIBI. SPESIELT TILRETTELAGTE BEHANDLINGSARENAER Et av de viktigste målene for behandlingen er å lære barna ferdigheter som de kan benytte under lek, samhandling og læring sammen med andre barn. For å lykkes med dette er det nødvendig at barna er i et miljø med andre barn, og at opplæringen gis der barnet til daglig befinner seg; i hjemmet, i barnehagen og i andre aktuelle miljøer. Det anbefales derfor at barnet går i vanlig barnehage i sitt lokale miljø. Behandlingen gjennomføres av et opplæringsteam som får veiledning i de ulike behandlingsstrategiene, og den gis i samsvar med empirisk validerte standarder, lovverk og etiske retningslinjer. Barnet må disponere et eget rom som er tilgjengelig og tilpasset det enkelte barn, der deler av behandlingen kan gjennomføres uten forstyrrelser (14, 44). Opplæringsteamet bør bestå av foresatte og minimum 3 ansatte i barnehagen. Evaluering, justering og planlegging skjer i jevnlige samarbeidsmøter mellom opplæringsteamet og veileder fra spesialisthelsetjenesten. Et fellestrekk ved best outcome studiene er hyppig veiledning av personer med kompetanse og knyttet til atferdsanalytisk behandling. Veiledere fra spesialisthelsetjenesten skal sammen med opplæringsteamet evaluere progresjonen og behandlingsstrategiene, samt evaluere teamets opplæringsferdigheter, for å oppnå best mulig kvalitet på behandlingen (1). Studiene indikerer at veiledning ikke bør finne sted sjeldnere enn hver 14 dag. HYPPIG EVALUERING Kort tid mellom evalueringene bidrar til økt individualisering og øker presisjonen i målvalgene. Det øker også motivasjonen til de involverte når fokus på fremgang knyttes til små konkrete mål i tillegg til større og mer abstrakte mål som er tilfelle ved langsiktige planleggings- og evalueringssystemer som individuelle behandlingsplaner og halvårsrapporter (Lovaas, 2003). DOKUMENTASJON Dokumentasjon er en stor og viktig del av atferdsanalytisk behandling og skjer på flere nivåer. Barnets progresjon dokumenteres i hver behandlingsøkt, og innenfor hvert enkelt utviklingsområde. Dette gjøres gjennom kontinuerlig innsamling av data og jevnlige kartlegginger av ferdighetsnivå. I tillegg til samles det dokumentasjon om endring i generell fungering med standardiserte kartleggingsverktøy.

REFERANSER 1. Eikeseth S. Outcome of comprehensive psycho-educational interventions for young children with autism. Res Dev Disabil. 2009;30(1):158-78. 2. Eldevik S, Hastings RP, Hughes JC, Jahr E, Eikeseth S, Cross S. Meta-analysis of Early Intensive Behavioral Intervention for children with autism. J Clin Child Adolesc Psychol. 2009;38(3):439-50. 3. Howlin P, Magiati I, Charman T. Systematic review of early intensive behavioral interventions for children with autism. Am J Intellect Dev Disabil. 2009;114(1):23-41. 4. Kasari C, Lawton K. New directions in behavioral treatment of autism spectrum disorders. Curr Opin Neurol. 2010;23(2):137-43. 5. Maglione MA, Gans D, Das L, Timbie J, Kasari C, HRSA Autism Intervention Research Behavioral (AIR-B) Network. Nonmedical interventions for children with ASD: recommended guidelines and further research needs. Pediatrics. 2012;130 Suppl 2:S169-78. 6. Makrygianni MK, Reed P. A meta-analytic review of the effectiveness of behavioural early intervention programs for children with Autistic Spectrum Disorders. Research in Autism Spectrum Disorders. 2010;4(4):577-93. 7. Prior M, Roberts JM, Rodger S, Williams K, Dodd S, Ridley G, et al. A Review of the Research to Identify the Most Effective Models of Practice in Early Intervention for Children with Autism Spectrum Disorders. 2011. 8. Reichow B, Barton EE, Boyd BA, Hume K. Early intensive behavioral intervention (EIBI) for young children with autism spectrum disorders (ASD). Cochrane Database Syst Rev. 2012;10:CD009260. 9. Reichow B, Wolery M. Comprehensive synthesis of early intensive behavioral interventions for young children with autism based on the UCLA young autism project model. J Autism Dev Disord. 2009;39(1):23-41. 10. Rogers SJ, Vismara LA. Evidence-based comprehensive treatments for early autism. J Clin Child Adolesc Psychol. 2008;37(1):8-38. 11. Virués-Ortega J. Applied behavior analytic intervention for autism in early childhood: meta-analysis, meta-regression and dose-response meta-analysis of multiple outcomes. Clin Psychol Rev. 2010;30(4):387-99. 12. Warren Z, McPheeters ML, Sathe N, Foss-Feig JH, Glasser A, Veenstra-Vanderweele J. A systematic review of early intensive intervention for autism spectrum disorders. Pediatrics. 2011;127(5):e1303-11. 13. Eldevik S, Hastings RP, Hughes JC, Jahr E, Eikeseth S, Cross S. Using participant data to extend the evidence base for intensive behavioral intervention for children with autism. Am J Intellect Dev Disabil. 2010;115(5):381-405. 14. Green G, Brennan LC, Fein D. Intensive Behavioral Treatment for a Toddler at High Risk for Autism. Behavior Modification. 2002;26(1):69-102. 15. Schreibman L, Dawson G, Stahmer AC, Landa R, Rogers SJ, McGee GG, et al. Naturalistic Developmental Behavioral Interventions: Empirically Validated Treatments for Autism Spectrum Disorder. J Autism Dev Disord. 2015. 16. Smith T. What Is Evidence-Based Behavior Analysis? The Behavior Analyst. 2013. 17. Goods KS, Ishijima E, Chang Y-C, Kasari C. Preschool based JASPER intervention in minimally verbal children with autism: pilot RCT. J Autism Dev Disord. 2013;43(5):1050-6. 18. Minjarez MB, Williams SE, Mercier EM, Hardan AY. Pivotal response group treatment program for parents of children with autism. J Autism Dev Disord. 2011;41(1):92-101.

19. Bearss K, Johnson C, Smith T, Lecavalier L, Swiezy N, Aman M, et al. Effect of parent training vs parent education on behavioral problems in children with autism spectrum disorder: a randomized clinical trial. JAMA. 2015;313(15):1524-33. 20. Council NR. Educating Children with Autism. Committee on Educational Interventions for Children with Autism. Lord C, McGee GG, editors. Washington, DC: National Academy Press; 2001. 21. Center NA. Findings and conclusions: National standards project, phase 2. Randolph, MA: Author; 2015. 22. Koegel RI, Koegel LK. The PRT Pocket Guide: Pivotal Response Treatment for Autism Spectrum Disorders: Brookes Publishing; 2012. 23. Wong C, Odom SL, Hume KA, Cox AW, Fettig A, Kucharczyk S, et al. Evidence-Based Practices for Children, Youth, and Young Adults with Autism Spectrum Disorder: A Comprehensive Review. J Autism Dev Disord. 2015;45(7):1951-66. 24. Baer DM, Wolf MM, Risley TR. Some current dimensions of applied behavior analysis. J Appl Behav Anal. 1968;1(1):91-7. 25. Schopler E, Reichler RJ. Parents as cotherapists in the treatment of psychotic children. Journal of Autism and Childhood Schizophrenia. 1971;1(1):87-102. 26. Lovaas OI, Koegel R, Simmons JQ, Long JS. Some generalization and follow-up measures on autistic children in behavior therapy. J Appl Behav Anal. 1973;6(1):131-65. 27. Lovaas OI. Behavioral treatment and normal educational and intellectual functioning in young autistic children. J Consult Clin Psychol. 1987;55(1):3-9. 28. Dawson G, Osterling J. Early intervention in autism. The effectiveness of early intervention. 1997:307-26. 29. Stahmer AC, Pellecchia M. Moving towards a more ecologically valid model of parentimplemented interventions in autism. Autism. 2015;19(3):259-61. 30. Koegel RL, Bimbela A, Schreibman L. Collateral effects of parent training on family interactions. Journal of Autism and Developmental Disorders. 1996;26(3):347-59. 31. Estes A, Munson J, Rogers SJ, Greenson J, Winter J, Dawson G. Long-Term Outcomes of Early Intervention in 6-Year-Old Children With Autism Spectrum Disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 2015;54(7):580-7. 32. Steiner AM, Gengoux GW, Klin A, Chawarska K. Pivotal response treatment for infants at-risk for autism spectrum disorders: a pilot study. J Autism Dev Disord. 2013;43(1):91-102. 33. Fenske EC, Zalenski S, Krantz PJ, McClannahan LE. Age at intervention and treatment outcome for autistic children in a comprehensive intervention program. Analysis and Intervention in Developmental Disabilities. 1985;5(1):49-58. 34. Harris SL, Handleman JS. Age and IQ at Intake as Predictors of Placement for Young Children with Autism: A Four- to Six-Year Follow-Up. Journal of Autism and Developmental Disorders. 2000;30(2):137-42. 35. Granpeesheh D, Dixon DR, Tarbox J, Kaplan AM, Wilke AE. The effects of age and treatment intensity on behavioral intervention outcomes for children with autism spectrum disorders. Research in Autism Spectrum Disorders. 2009;3(4):1014-22. 36. Anderson CM. Social Communication and Infants At-Risk for Autism Spectrum Disorder: University of Connecticut; 2014. 37. Birnbrauer JS, Leach DJ. The Murdoch Early Intervention Program after 2 years. Behaviour Change. 1993. 38. Perry R, Cohen I, DeCarlo R. Case study: deterioration, autism, and recovery in two siblings. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 1995;34(2):232-7.

39. Sallows GO, Graupner TD. Intensive behavioral treatment for children with autism: four-year outcome and predictors. Am J Ment Retard. 2005;110(6):417-38. 40. Lovaas OI. Teaching Individuals With Developmental Delays: Basic Intervention Techniques. Austin, TX: PRO-ED; 2003. 41. Smith T. Discrete trial training in the treatment of autism. Focus on autism and other developmental disabilities. 2001;16(2):86-92. 42. Maurice CE, Green GE, Luce SC. Behavioral intervention for young children with autism: A manual for parents and professionals: Pro-ed; 1996. 43. Olaff H, Eikeseth S. Variabler som kan påvirke effekter av tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (EIBI/TIOBA). Norsk Tidskrift for Atferdsanalyse. 2015;42:39-48. 44. Leaf R, McEachin J. A work in progress: Behavior management strategies and a curriculum for intensive behavioral treatment of autism: Drl Books; 1999. 45. Lindsley OR. Precision teaching: Discoveries and effects. Journal of Applied Behavior Analysis. 1992;25(1):51-7. 46. Isaksen J, Holth P. An operant approach to teaching joint attention skills to children with autism. Behavioral Interventions. 2009;24(4):215-36. 47. McConnell SR. Interventions to facilitate social interaction for young children with autism: Review of available research and recommendations for educational intervention and future research. Journal of autism and developmental disorders. 2002;32(5):351-72.

OPPSUMMERINGSARTIKLER OG RAPPORTER. META-ANALYSER Eldevik, S., Hastings, R. P., Hughes, J. C., Jahr, E., Eikeseth, S., & Cross, S. (2009). Metaanalysis of Early Intensive Behavioral Intervention for children with autism. J Clin Child Adolesc Psychol, 38(3), 439-450. doi:10.1080/15374410902851739 Eldevik, S., Hastings, R. P., Hughes, J. C., Jahr, E., Eikeseth, S., & Cross, S. (2010). Using participant data to extend the evidence base for intensive behavioral intervention for children with autism. Am J Intellect Dev Disabil, 115(5), 381-405. doi:10.1352/1944-7558-115.5.381 Makrygianni, M. K., & Reed, P. (2010). A meta-analytic review of the effectiveness of behavioural early intervention programs for children with Autistic Spectrum Disorders. Research in Autism Spectrum Disorders, 4(4), 577-593. doi:10.1016/j.rasd.2010.01.014 Peters-Scheffer, N., Didden, R., Korzilius, H., & Sturmey, P. (2011). A meta-analytic study on the effectiveness of comprehensive ABA-based early intervention programs for children with Autism Spectrum Disorders. Research in Autism Spectrum Disorders, 5(1), 60-69. doi:10.1016/j.rasd.2010.03.011 Reichow, B., Barton, E. E., Boyd, B. A., & Hume, K. (1996). Early intensive behavioral intervention (EIBI) for young children with autism spectrum disorders (ASD). Reviews. doi:10.1002/14651858.cd009260.pub2 Reichow, B., & Wolery, M. (2009). Comprehensive synthesis of early intensive behavioral interventions for young children with autism based on the UCLA young autism project model. J Autism Dev Disord, 39(1), 23-41. doi:10.1007/s10803-008-0596-0 Reichow, B. (2012). Overview of meta-analyses on early intensive behavioral intervention for young children with autism spectrum disorders. J Autism Dev Disord, 42(4), 512-520. doi:10.1007/s10803-011-1218-9 Spreckley, M., & Boyd, R. (2009). Efficacy of applied behavioral intervention in preschool children with autism for improving cognitive, language, and adaptive behavior: a systematic review and meta-analysis. J Pediatr, 154(3), 338-344. doi:10.1016/j.jpeds.2008.09.012 Strauss, K., Mancini, F., & Fava, L. (2013). Parent inclusion in early intensive behavior interventions for young children with ASD: A synthesis of meta-analyses from 2009 to 2011. Res Dev Disabil, 34(9), 2967-2985. doi:10.1016/j.ridd.2013.06.007 Virués-Ortega, J. (2010). Applied behavior analytic intervention for autism in early childhood: meta-analysis, meta-regression and dose-response meta-analysis of multiple outcomes. Clin Psychol Rev, 30(4), 387-399. doi:10.1016/j.cpr.2010.01.008 Wong, C., Odom, S. L., Hume, K. A., Cox, A. W., Fettig, A., Kucharczyk, S.,... Schultz, T. R. (2015). Evidence-Based Practices for Children, Youth, and Young Adults with Autism

Spectrum Disorder: A Comprehensive Review. J Autism Dev Disord, 45(7), 1951-1966. doi:10.1007/s10803-014-2351-z EFFEKTSTUDIER. Akshoomoff, N., Stahmer, A. C., Corsello, C., & Mahrer, N. E. (2010). What happens next? Follow-up from the children's toddler school program. Journal of positive behavior interventions. Anan, R. M., Warner, L. J., McGillivary, J. E., Chong, I. M., & Hines, S. J. (2008). Group intensive family training (GIFT) for preschoolers with autism spectrum disorders. Behavioral Interventions, 23(3), 165-180. Arick, J. R., Young, H. E., Falco, R. A., Loos, L. M., Krug, D. A., Gense, M. H., & Johnson, S. B. (2003). Designing an outcome study to monitor the progress of students with autism spectrum disorders. Focus on Autism and Other Developmental Disabilities, 18(2), 75-87. Baker-Ericzén, M. J., Stahmer, A. C., & Burns, A. (2007). Child demographics associated with outcomes in a community-based pivotal response training program. Journal of Positive Behavior Interventions, 9(1), 52-60. Beglinger, L., & Smith, T. (2005). Concurrent validity of social subtype and IQ after early intensive behavioral intervention in children with autism: A preliminary investigation. Journal of Autism and Developmental Disorders, 35(3), 295-303. Ben-Itzchak, E., & Zachor, D. A. (2007). The effects of intellectual functioning and autism severity on outcome of early behavioral intervention for children with autism. Res Dev Disabil, 28(3), 287-303. doi:10.1016/j.ridd.2006.03.002 Ben-Itzchak, E. B., Lahat, E., Burgin, R., & Zachor, A. D. (2008). Cognitive, behavior and intervention outcome in young children with autism. Research in developmental disabilities, 29(5), 447-458. Ben-Itzchak, E. B., & Zachor, D. A. (2009). Change in autism classification with early intervention: Predictors and outcomes. Research in Autism Spectrum Disorders, 3(4), 967-976. Bibby, P., Eikeseth, S., Martin, N. T., Mudford, O. C., & Reeves, D. (2002). Progress and outcomes for children with autism receiving parent-managed intensive interventions. Research in Developmental Disabilities, 23(1), 81-104. Boyd, R. D., & Corley, M. J. (2001). Outcome Survey of Early Intensive Behavioral Intervention for Young Children with Autism in a Community Setting. Autism, 5(4), 430-441. doi:10.1177/1362361301005004007 Cohen, H., Amerine-Dickens, M., & Smith, T. (2006). Early intensive behavioral treatment: replication of the UCLA model in a community setting. J Dev Behav Pediatr, 27(2 Suppl), S145-155 Dawson, G., Rogers, S., Munson, J., Smith, M., Winter, J., Greenson, J.,... Varley, J. (2010). Randomized, controlled trial of an intervention for toddlers with autism: the Early Start Denver Model. Pediatrics, 125(1), e17-23. doi:10.1542/peds.2009-0958

Diggle, T. T., & McConachie, H. H. (2002). Parent-mediated early intervention for young children with autism spectrum disorder. The Cochrane Library. Dipietro, E., Luiselli, J. K., Campbell, S., Cannon, B. O. M., Ellis, J. T., & Taras, M. (2002). A parent survey approach to evaluate public school education of children with autism/pervasive developmental disorder following center-based behavioral treatment. Special Services in the Schools, 18(1-2), 119-131. Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2002). Intensive Behavioral Treatment at School for 4- to 7-Year-Old Children with Autism: A 1-Year Comparison Controlled Study. Behavior Modification, 26(1), 49-68. doi:10.1177/0145445502026001004 Eikeseth, S., Smith, T., Jahr, E., & Eldevik, S. (2007). Outcome for children with autism who began intensive behavioral treatment between ages 4 and 7: a comparison controlled study. Behav Modif, 31(3), 264-278. doi:10.1177/0145445506291396 Eikeseth, S., Klintwall, L., Jahr, E., & Karlsson, P. (2012). Outcome for children with autism receiving early and intensive behavioral intervention in mainstream preschool and kindergarten settings. Research in Autism Spectrum Disorders, 6(2), 829-835. doi:10.1016/j.rasd.2011.09.002 Eikeseth, S., Hayward, D., Gale, C., Gitlesen, J.-P., & Eldevik, S. (2009). Intensity of supervision and outcome for preschool aged children receiving early and intensive behavioral interventions: A preliminary study. Research in Autism Spectrum Disorders, 3(1), 67-73. doi:10.1016/j.rasd.2008.04.003 Eikeseth, S., Klintwall, L., Jahr, E., & Karlsson, P. (2012). Outcome for children with autism receiving early and intensive behavioral intervention in mainstream preschool and kindergarten settings. Research in Autism Spectrum Disorders, 6(2), 829-835. Eldevik, S., Eikeseth, S., Jahr, E., & Smith, T. (2006). Effects of low-intensity behavioral treatment for children with autism and mental retardation. J Autism Dev Disord, 36(2), 211-224. doi:10.1007/s10803-005-0058-x Eldevik, S., Jahr, E., Eikeseth, S., Hastings, R. P., & Hughes, C. J. (2010). Cognitive and adaptive behavior outcomes of behavioral intervention for young children with intellectual disability. Behav Modif, 34(1), 16-34. doi:10.1177/0145445509351961 Eldevik, S., Hastings, R. P., Hughes, J. C., Jahr, E., Eikeseth, S., & Cross, S. (2010). Using participant data to extend the evidence base for intensive behavioral intervention for children with autism. Am J Intellect Dev Disabil, 115(5), 381-405. doi:10.1352/1944-7558-115.5.381 Eldevik, S., Hastings, R. P., Jahr, E., & Hughes, J. C. (2012). Outcomes of behavioral intervention for children with autism in mainstream pre-school settings. Journal of autism and developmental disorders, 42(2), 210-220. Fava, L., Strauss, K., Valeri, G., D Elia, L., Arima, S., & Vicari, S. (2011). The effectiveness of a cross-setting complementary staff- and parent-mediated early intensive behavioral intervention for young children with ASD. Research in Autism Spectrum Disorders, 5(4), 1479-1492. doi:10.1016/j.rasd.2011.02.009

Fenske, E. C., Zalenski, S., Krantz, P. J., & McClannahan, L. E. (1985). Age at intervention and treatment outcome for autistic children in a comprehensive intervention program. Analysis and Intervention in Developmental Disabilities, 5(1), 49-58. Fernell, E., Hedvall, Å., Westerlund, J., Höglund Carlsson, L., Eriksson, M., Barnevik Olsson, M.,... Gillberg, C. (2011). Early intervention in 208 Swedish preschoolers with autism spectrum disorder. A prospective naturalistic study. Res Dev Disabil, 32(6), 2092-2101. doi:10.1016/j.ridd.2011.08.002 Flanagan, H. E., Perry, A., & Freeman, N. L. (2012). Effectiveness of large-scale communitybased Intensive Behavioral Intervention: A waitlist comparison study exploring outcomes and predictors. Research in Autism Spectrum Disorders, 6(2), 673-682. doi:10.1016/j.rasd.2011.09.011 Granpeesheh, D., Dixon, D. R., Tarbox, J., Kaplan, A. M., & Wilke, A. E. (2009). The effects of age and treatment intensity on behavioral intervention outcomes for children with autism spectrum disorders. Research in Autism Spectrum Disorders, 3(4), 1014-1022. Greenberg, J. H., & Martinez, R. C. (2008). Starting off on the right foot: One year of behavior analysis in practice and relative cost. International Journal of Behavioral Consultation and Therapy, 4(2), 212. Harris, S. L., Handleman, J. S., Gordon, R., Kristoff, B., & Fuentes, F. (1991). Changes in cognitive and language functioning of preschool children with autism. J Autism Dev Disord, 21(3), 281-290. Hastings, R. P., & Symes, M. D. (2002). Early intensive behavioral intervention for children with autism: parental therapeutic self-efficacy. Research in developmental disabilities, 23(5), 332-341. Hayward, D. W., Gale, C. M., & Eikeseth, S. (2009). Intensive behavioural intervention for young children with autism: A research-based service model. Research in Autism Spectrum Disorders, 3(3), 571-580. Howard, J. S., Sparkman, C. R., Cohen, H. G., Green, G., & Stanislaw, H. (2005). A comparison of intensive behavior analytic and eclectic treatments for young children with autism. Research in developmental disabilities, 26(4), 359-383. Howard, J. S., Stanislaw, H., Green, G., Sparkman, C. R., & Cohen, H. G. (2014). Comparison of behavior analytic and eclectic early interventions for young children with autism after three years. Res Dev Disabil, 35(12), 3326-3344. doi:10.1016/j.ridd.2014.08.021 Ingersoll, B., Schreibman, L., & Stahmer, A. (2001). Brief report: Differential treatment outcomes for children with autistic spectrum disorder based on level of peer social avoidance. J Autism Dev Disord, 31(3), 343-349 Klintwall, L., & Eikeseth, S. (2012). Number and controllability of reinforcers as predictors of individual outcome for children with autism receiving early and intensive behavioral intervention: A preliminary study. Research in Autism Spectrum Disorders, 6(1), 493-499. doi:10.1016/j.rasd.2011.07.009 Kovshoff, H., Hastings, R. P., & Remington, B. (2011). Two-year outcomes for children with autism after the cessation of early intensive behavioral intervention. Behavior Modification, 35(5), 427-450

Lovaas, O. I., Koegel, R., Simmons, J. Q., & Long, J. S. (1973). Some generalization and followup measures on autistic children in behavior therapy. J Appl Behav Anal, 6(1), 131-165. Lovaas, O. I. (1987). Behavioral treatment and normal educational and intellectual functioning in young autistic children. J Consult Clin Psychol, 55(1), 3-9. Luiselli, J. K., Cannon, B. O. M., Ellis, J. T., & Sisson, R. W. (2000). Home-Based Behavioral Intervention for Young Children with Autism/Pervasive Developmental Disorder A Preliminary Evaluation of Outcome in Relation to Child Age and Intensity of Service Delivery. Autism, 4(4), 426-438. Magiati, I., Charman, T., & Howlin, P. (2007). A two-year prospective follow-up study of community-based early intensive behavioural intervention and specialist nursery provision for children with autism spectrum disorders. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 48(8), 803-812. Matos, M. D. L. A., & Mustaca, A. E. (2005). Análisis comportamental aplicado (ACA) y trastornos generalizados del desarrollo (TGD): su evaluación en Argentina. Interdisciplinaria, 22(1), 59-76. McEachin, J. J., Smith, T., & Ivar Lovaas, O. (1993). Long-term outcome for children with autism who received early intensive behavioral treatment. American Journal of Mental Retardation, 97, 359-359 O Connor, A. B., & Healy, O. (2010). Long-term post-intensive behavioral intervention outcomes for five children with Autism Spectrum Disorder. Research in Autism Spectrum Disorders, 4(4), 594-604. Perry, A., Cummings, A., Geier, J. D., Freeman, N. L., Hughes, S., LaRose, L.,... & Williams, J. (2008). Effectiveness of intensive behavioral intervention in a large, communitybased program. Research in Autism Spectrum Disorders, 2(4), 621-642. Peters-Scheffer, N., Didden, R., Mulders, M., & Korzilius, H. (2013). Effectiveness of low intensity behavioral treatment for children with autism spectrum disorder and intellectual disability. Research in Autism Spectrum Disorders, 7(9), 1012-1025. doi:10.1016/j.rasd.2013.05.001 Reed, P., Osborne, L. A., & Corness, M. (2007). The real-world effectiveness of early teaching interventions for children with autism spectrum disorder. Exceptional Children, 73(4), 417-433. Remington, B., Hastings, R. P., Kovshoff, H., degli Espinosa, F., Jahr, E., Brown, T.,... & Ward, N. (2007). Early intensive behavioral intervention: outcomes for children with autism and their parents after two years. American Journal on Mental Retardation, 112(6), 418-438. Sallows, G. O., & Graupner, T. D. (2005). Intensive behavioral treatment for children with autism: four-year outcome and predictors. Am J Ment Retard, 110(6), 417-438. doi:10.1352/0895-8017(2005)110[417:ibtfcw]2.0.co;2 Sheinkopf, S. J., & Siegel, B. (1998). Home-based behavioral treatment of young children with autism. J Autism Dev Disord, 28(1), 15-23.