Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT ECON 3 Eksamensoppgave høsen 2 Ved sensuren illegges alle oppgavene lik vek For å beså eksamen, må besvarelsen i hver fall: gi mins re rikige svar på oppgave, kunne see opp virkningen på BNP og på landes sparing ved en økning i eksporen, forklare dee resulae, og vise noe forsåelse av hvordan modellen virker, sam ha med noen rikige momener/resonnemener på oppgave 3 og på oppgave 4. Svakere besvarelse på e eller o av disse punkene kan oppveies hvis helhesinnrykke u fra resen av besvarelsen er klar bedre. Oppgave Er følgende usagn rikige eller gale? Gi en kor begrunnelse for svare. a) Høyere rene fører il serkere krone b) Høyere rene fører il øk arbeidsledighe c) Øk arbeidsledighe fører il høyere rene d) Høyere lønninger fører il høyere priser e) Øk bruk av oljeinneker fører il øk konkurranseusa sekor f) Øk norsk ekspor fører il en syrking av den offenlige budsjebalansen. Svar: a) Rikig høyere rene gir øk avkasning på norske kroner, og eerspørselen eer norske kroner øker b) Rikig -høyere rene fører il lavere konsum- og inveseringseerspørsel, slik a BNP faller, sysselseingen faller, og ledigheen øker c) Feil høyere arbeidsledighe fører vanligvis il lavere lønnsveks, noe som gir lavere prisveks, slik a senralbanken senker renen for å få opp inflasjonen og simulere økonomien d) Rikig høyere lønninger gir øke kosnader for bedrifene slik a de vanligvis hever prisene e) Feil øk bruk av oljeinneker øker eerspørselen i økonomien, noe som gir øk produksjon i skjerme sekor. Dee fører il øk eerspørsel eer arbeidskraf, lønningene øker, og konkurranseusa sekor får lavere lønnsomhe og lavere produksjon. f) Rikig øk norsk ekspor gir øk BNP og dermed øke skaeinneker. (vil også goda svar som sier a med den norske handlingsregelen er underskudde på sasbudsjee besem ved handlingsregelen, og vil derfor ikke øke. En kan også hevde a
handlingsregelen sier a budsjebalansen skal syrkes i en høykonjunkur, f.eks. når eksporen øker. Men e slik svar godas bare med begrunnelse) Oppgave 2 Veiledning I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men de er ikke men a du skal bruke id på å forklare modellen uover de som blir spur om i oppgaven. Oppgave: Ta ugangspunk i modellen () YC I G X Q, (2) C c cy T, c, c, (3) T Y, < < (4) Q=aY < a < der Y er bruonasjonalproduke (BNP), C er priva konsum, I er privae realinveseringer, G er offenlig kjøp av varer og jeneser (som kan deles i offenlig konsum C off og offenlige realinveseringer I off, slik a G = C off + I off ), X er eksporen, Q er imporen, T er neoskaer (skaer og avgifer minus rygder og andre overføringer), er "skaesasen", er skaer som er uavhengige av BNP. c, c og a er paramere som beskriver hvordan økonomien virker. Vi anar a disse paramerene har kjene verdier. Myndigheenes virkemidler er G, og. De endogene variablene er Y, C, T og Q. Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y ( c c I G X) (i) Hva blir virkningen på BNP, landes sparing og offenlig sparing av følgende endringer? a. Øk ekspor b. Redusere skaer uavhengig av BNP Svar a) Fra (5) får vi a virkningen på BNP blir (6) Y X BNP øker. Øk ekspor fører il øk samle eerspørsel, slik a BNP øker. Høyere produksjon gir øke inneker il husholdningene, slik a de øker si konsum yerligere, dvs. samle eerspørsel og BNP øker. Denne virkningen kalles muliplikaoreffek. Effeken blir dempe ved a noe av inneksøkningen innebærer øke skaer, noe som demper økningen i disponibel innek og dermed demper økningen i konsume. Effeken blir også dempe ved a øk BNP gir øk imporeerspørsel, slik a noe av økningen i eerspørselen rees mo ulande. 2
Landes sparing er lik summen av neorealinvesering og neofinansinvesering, og i vår modell er neofinansinveseringen lik handelsbalansen. Vi har dermed S T = I + I off + X - Q Realinveseringene er uendre, slik a virkningen på landes sparing blir dermed: a ST X QX Y X X X X Landes sparing øker fordi handelsbalansen syrkes. Offenlig sparing S off = T C off. Offenlig konsum er uendre, slik a virkningen på offenlig sparing blir Soff T Y X Offenlig sparing øker fordi økningen i BNP gir øke skaeinneker il de offenlige. b) I vår modell fanger vi opp redusere skaer ved Δ <. Fra (5) får vi a virkningen på BNP blir c Y BNP øker (siden muliplikaoren er negaiv og Δ < ). Redusere skaer fører il øk disponibel innek for husholdningene, slik a deres konsumeerspørsel øker. Dermed øker samle eerspørsel, slik a BNP øker. Dereer er effekene som i pk a). Realinveseringene og eksporen er uendre, slik a virkningen på landes sparing blir: ac ST QY Landes sparing reduseres fordi øk impor gir svekke handelsbalanse. Offenlig sparing S off = T C off. Offenlig konsum er uendre, slik a virkningen på offenlig sparing blir c Soff T Y c c c 3
Offenlig sparing reduseres selv om den direke skaereduksjonen blir noe dempe ved a BNP øker som isoler se gir øke skaeinneker. Oppgave 3 De alvorlige gjeldsproblemene i mange indusriland har medfør forslag om finanspoliiske regler for å minske risikoen for a offenlig gjeld blir for høy. Berak følgende regel: Finanspoliikken må innrees slik a den offenlige budsjebalansen er lik null i hver enese år. Med ugangspunk i modellen i oppgave 2, vis hva denne regelen ville innebære dersom de innreffer en reduksjon i landes ekspor. Ana a myndigheene vil skjerme offenlige kjøp, og derfor velger å jusere skaene. Drøf kor fordeler og ulemper med regelen, og foreslå en endring i loven som kan gjøre den bedre. Svar Den offenlige budsjebalansen er B = T G. Dersom de innreffer en reduksjon i landes ekspor ΔX < vil den direke virkningen på budsjebalansen være BT X Budsjebalansen svekkes. Dee beyr a i følge regelen må myndigheene sramme inn i finanspoliikken. Myndigheene ønsker nå å endre skaene, dvs. velge, slik a svekkelsen av budsjebalansen blir movirke, dvs B =. Med andre ord, den samlede virkningen av endringen i og Y på budsjebalansen skal være lik null B Y Skaeendringen vil også ha en virkning på BNP, slik a endringen i BNP når både ekspor og skaer endres er Y c X Dee urykke for ΔY sees inn i urykke for ΔB: B Y c X Vi løser sise likheen i dee urykke ved å muliplisere med -c(-)+a på begge sider av likhesegne, slik a vi eer en del mellomregning kan løse for Δ. 4
c X ccc X c X X c Vi ser a skaene må økes, Δ >, (siden ΔX < ). Den samlede virkningen på BNP, av redusere inveseringer og øke skaer, finner vi ved å see inn for Δ i urykke for ΔY, som gir oss c c Y X X X c c c c X c c c c X c X X c c Vi ser a skaeøkningen fører il a reduksjonen i BNP blir forserke i forhold il den direke negaive virkningen av reduser ekspor. Vi ser a muliplikaoren blir som i en økonomi uen offenlig sekor, og uen skaer, og dermed sørre enn dersom myndigheene lar de auomaiske sabilisaorene virke. Den foreslåe poliikk-regelen, som ar sike på å unngå øk underskudd på de offenlige budsjeer i nedgangskonjunkerer, vil derfor virke desabiliserende, ved å forserke konjunkursvingningene både nedgangskonjunkurer og oppgangskonjunkurer. (En annen måe å løse de samme problem på, som gir mye enklere regning, er å bruke en forenkle modell der neoskaebeløpe T sees som en eksogen variabel. En fjerner ligning (3) fra modellen, som dermed besår av ligningen (), (2) og (4). De endogene variablene er dermed Y, C og Q, dvs. re endogene variable og re ligninger, slik a modellen er deerminer eer elleregelen. Tolkningen av dee er a myndigheene må see skaesasene, eller, slik a de sikrer a skaebeløpe blir ifølge målseingen.) En fordel med regelen er a den vil movirke a offenlig gjeld øker. Imidlerid kan dee måle også nås på andre måer. Dersom man har en poliikkregel som sier a sasbudsjee skal være balanser i gjennomsni over konjunkursykelen, men a man illaer auomaiske sabilisaorer å virke. En slik regel vil innebærer a budsjebalansen svekkes i en nedgangskonjunkur, f.eks. ved reduser ekspor, uen a, eller G endres for å movirke dee. Imidlerid vil budsjebalansen syrkes, og være posiiv i en høykonjunkur, slik a de samle blir balanse. En slik regel vil forhindre a offenlig gjeld øker, uen å virke desabiliserende. En slik regel ligner på den norske handlingsregelen, og de er en av reglene i de svenske finanspoliiske rammeverke. 5
Oppgave 4 Inernasjonale sammenligninger viser a både lønns- og prisnivåe er beydelig høyere i Norge enn i de aller flese av våre naboland. Hva kan årsakene være il dee? Kommener kor fordeler og ulemper ved de høye kosnadsnivåe. Dee blir drøfe i pensumnoae hp://folk.uio.no/sholden/e3/fnoa9-illegg.pdf Hovedpoenge er a produkiviesnivåe i norsk konkurranseusa sekor er mege høy, i sor grad fordi en drar fordel av naurressurser som olje og gass. De høye produkiviesnivåe innebærer a vi kan ha overskudd på handelsbalansen selv med e mege høy lønnsnivå i konkurranseusa sekor, mål i felles valua. Dermed må lønnsnivåe være høy også i skjerme sekor, fordi ellers vil ikke skjerme sekor få ilsrekkelig med arbeidskraf. Siden produkiviesnivåe i skjerme sekor i Norge ikke er ilsvarende høyere enn i andre land, vil de høye lønnsnivåe føre il a skjermede produker er mege dyre i Norge. Dermed får vi e høy kosnadsnivå. E høy lønns- og kosnadsnivåe er en direke konsekvens a vår høye produkiviesnivå i konkurranseusa sekor og dermed vår høye inneksnivå. Så de er gunsig med e høy kosnadsnivå. Men de innebærer også ulemper ved a norske bedrifer i konkurranseusa sekor kan få problemer med å være konkurransedykige, slik a lønnsomheen kan bli dårlig og arbeidsplasser forsvinner. Hvis kosnadsnivåe blir for høy, så kan vi mise for mye a k- sekor, som kan føre il hollandsk syke med høy arbeidsledighe. En kan også bruke oljemodellen hp://folk.uio.no/sholden/e3/fnoa-oljemodellen-ok25.pdf oljepengene gjør a vi får høy samle eerspørsel i Norge. Øk eerspørsel eer skjermede produker gir øk eerspørsel eer arbeidskraf i denne sekoren, og øke lønninger. I skjerme sekor kan en samle se legge på prisene uen a produksjonen faller, fordi eerspørselen øker. Derimo vil øke priser i konkurranseusa sekor føre il a bedrifene får mindre markedsandeler, dvs. a produksjon og sysselseing faller. Samle se vil dee imidlerid gi øk pris- og kosnadsnivåe i Norge i forhold il andre land. 6