Helhetlig leseplan Hordvik skole

Like dokumenter
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

Årsplan i norsk 7. trinn

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Årsplan i Norsk 2. trinn

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Årsplan i Norsk 2. trinn

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4.trinn 2017/18

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Kunnskapsmål Konkretisering av kunnskapsmål Metode Vurdering/kartlegging

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Læreplan i norsk Sira skole

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3.trinn 2017/18. Læreverk: Zeppelin språkbok og lesebok, Damms leseunivers, simsalabim lesehefter

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3. og 4. trinn A - plan

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder:

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i Norsk 4.trinn

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Fagplan i norsk 6. trinn

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

Årsplan i Norsk 4.trinn

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

Halvårsplan for: 3. trinn høst 2017

ÅRSPLAN. Skoleåret: Trinn: 4. Fag: Norsk. Utarbeidet av: Berit Michaelsen & Ida Løwø Antonsen

NY KROHNBORG SKOLE HELHETLIG LESEPLAN

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017

HELHETLIG LESEPLAN FOR HAUKÅS SKOLE

Fagplan i norsk 5. trinn

«Forstår du det du leser?»

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan i norsk for 3. klasse Skoleåret: Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer)

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

lære om dramatisering samhandle med andre gjennom dramatisering skrive lærelogg og utforme egne læringsmål

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

jeg vet hva en setning er. Jeg vet at setninger begynner med stor bokstav. Jeg kan finne punktum i ensetning.

Fagplan i norsk 3. trinn

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse. Lesestrategier og skriving

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan i norsk

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Halvårsplan 3. trinn våren 2019

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

Fra Kunnskapsløftet LÆREPLAN I NORSK

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

Læreplan i norsk - kompetansemål

Årsplan «Norsk»

Hvorfor satse på lesing?

Årsplan Norsk Årstrinn: 5. årstrinn Lærere: Tonje Skarelven, Brita Skriubakken, Eirin S Hammerstad

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

Årsplan i norsk, 2. trinn

Jeg kan si lyden og navnet til

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Halvårsplan norsk høst 7.trinn Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

Årsplan «Norsk»

Halvårsplan, 6. trinn. Norsk, vår 19

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s s.34-39

Transkript:

Helhetlig leseplan Hordvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1

Å lese - en basis for livslang læring Elevene kommer med klare forventninger til det å begynne på skolen. Ved å starte lese og skriveopplæringen med en gang, ivaretas barnas iboende interesse og motivasjon for å lære. Elevene må bli møtt på deres ståsted og de må få være aktive i hele læringsprosessen. Vi tror at elever er nysgjerrige av natur og vil utforske nye områder om de får muligheten, samtidig må de få ha selvstendige meninger basert på egne erfaringer. Læring skjer i fellesskap og i samhandling med andre. Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. I Kunnskapsløftet er lesing definert som en grunnleggende ferdighet som skal integreres i alle fag. Norskfaget er blitt styrket. Derfor har både skolen og foresatte et stort ansvar i forhold til å overføre denne ferdigheten til dem som skal mestre en stadig med komplisert hverdag. Hordvik skole har ambisjoner om at alle som går ut av skolen er gode lesere og har glede av lesingen. Å være gode lesere innebærer både å kunne lese med flyt og ha god leseforståelse av det som blir lest. Denne helhetlige leseplanen skal sikre at lesingen har en sentral plass i alle fag ved skolen. I arbeidet med lesingen må foresatte involveres og de må også få informasjon og oppgaver knyttet til elevens leseutvikling. Vi ønsker å skape en kultur der elevene kan mestre og glede seg over ulike former for lesing. Nytteverdien av lesingen gir grunnlag for ny læring og nye opplevelser. En variert, strukturert og engasjert leseopplæring der den enkelte elev får bruke sine sterke sider, vil legge et solid grunnlag for en god leseutvikling. Hordvik skole utarbeider derfor en helhetlig leseopplæringsplan. Vi vil slik forsikre oss om at vår skole har en felles forståelse av lese/skriveopplæringen. Planen skal være et faglig styringsredskap for personalet og ledelsen ved skolen. Den skal danne grunnlag for kvalitetsutviklingen i skolen. Planen må være dynamisk for å fange stadige endringer i det moderne samfunnet. Dette krever kursing og kompetanseheving i hele det pedagogiske personalet. De fem hovedmålene skal gå igjen som en rød tråd gjennom all undervisning. 2

Planen skal si noe om: 1) Å skape engasjement og ambisjoner for lesingen 2) Å utvikle språklige ferdigheter 3) Å ivareta og utvikle elevenes kodingsferdigheter 4) Å lese med forståelse 5) Å vurdere og kartlegge Å skape engasjement og ambisjoner for lesingen Med dette mener vi undervisningsgrep for å få elevene til å bli glade i litteratur og nysgjerrige på tekster. Mål K- 06: - Uttrykke egne meninger i diskusjoner, lytte til andre og vurdere hva som er saklig argumentasjon. Alle trinn: Daglig lesestund frilesing/ høytlesing Leseaksjon følge Bergen Kommunes leseaksjon Bibliotekbesøk på Åsane Bibliotek for 2. og 5.kl Forfatterbesøk for 3. og 6.kl. Bruk av Den Kulturelle skolesekken Klassebibliotek med variert lesestoff Lesing som tema på foreldremøter og utviklingssamtaler Lese for hverandre. Lese tekster på ulike måter også med veiledning. Vil vite besøk:4.kl og 7.kl.Lage værmelding, lese grafer og lignende. Å utvikle språklige ferdigheter Med dette mener vi hvordan vi vil arbeide for å stimulere og videreutvikle det muntlige språket. Språket har tre dimensjoner: form (sjanger), innhold og bruk. MÅL K- 06 - Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Alle trinn: Arbeid med ordforråd og begreper i all fag Lese for hverandre, veiledet lesing og delta i leseprosjekt Vurdere egne og andres muntlige fremføringer (etter gitte kriterier) Diskutere tekster Arbeide med ordkjeder og høyfrekvente ord satt i system. 3

Bruke ulike lesestrategier Ivareta og utvikle elevenes kodingsferdigheter Med dette mener vi å kode om fra muntlig til skriftlig språk og til det å kunne lese ulike sjangrer på ulike måter. Mål K- 06: -Lese og skrive tekster i ulike sjangre, både skjønnlitterære og saktekster Begynneropplæringen: Elevene skal være i et skriftspråkstimulerende miljø Elevene skal få økter med systematisk opplæring i språklig bevisstgjøring 3-4dager i uken (språkleker og sansemotorisk arbeid) Elevene skal bli lest for hver dag Elevene skal presenteres for bokstavene på en systematisk måte (lyd og bokstav i rekkefølge etter fast program og på sitt nivå) Elevene skal få sjangerkunnskap: Fagbøker og annen litteratur Elevene får hjertelekse (Tilpasset leselekse) Bruk av Aski-Raski Tekstskaping på pc Alle trinn: Tilpasset leselekse Sjangerkunnskap i alle fag, for eksempel oppskrifter i Mat og helse, tekstoppgaver, grafer, tabeller i matematikk, logg, rapporter, værmelding i naturfag, kart og orientering i samfunnsfag og kroppsøving, telefonkatalog og lignende. Veiledet lesing Å lese med forståelse Med dette menes den forståelse eleven tilegner seg gjennom bruk av ulike lesestrategier. Lesestrategi: En planlagt og systematisk lesing tilpasset teksten, hensikten og målet med lesingen. Mål: K-06: - Vurdere egne tekster og egen skriveutvikling ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. Alle trinn: Ulike leseteknikker og strategier Skrive nøkkelord/setninger for å strukturere ny kunnskap Lage ordbank for å tilegne seg et rikere ordforråd 4

Bildeord, ordbilder og skjermtekst Skumlesing (5 7.trinn) Punktlesing (margtekst) Tankekart VØL skjema Læresamtalen Leserytme Kartlegging av leseferdigheter Interne kartleggingsprøver: høst og vår v/ kontaktlærer (Carlsten) Kommunale kartleggingsprøver: vår (1., 2., 3. og 7. trinn) Nasjonale prøver 5.trinn Alle teller Ordkjedetester Vurdering Med dette menes elevens engasjement og ambisjoner for lesing, de språklige ferdighetene, kodingsferdighetene og hvordan de forstår og bruker ulike tekster. Observasjon og vurdering må skje kontinuerlig for å kunne sikre elevenes leseutvikling. Alle trinn: Lesing med tilbakemelding ( Hjertelesing) Vurdering av leseforståelse (Lesehefte til Safari) Vurdering av leseferdighet Observasjon og vurdering kontinuerlig Nivåvurdering Elevvurdering Elevsamtaler Vurdering av leseferdighet og forståelse etter kartleggingsprøvenes kriterier - indikatorskjema 5

Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Med utgangspunkt i LESELOS er de overordnede områdene for lesing i alle fag: Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon Oversikt over materiell og organiseringsformer som støtter skolens metodevalg: Materiell: Safari lesebok, Leselyst på tre ulike nivå, Damms leseunivers, Simsalabim vi leser, Fagbøker i de ulike fag. Biblioteket. Språkleker. Bøker på ulike nivå Tilpassete ukeplaner Organiseringsformer: Klasse og gruppenivå. Bruk av digitale verktøy og medier som understøtter leseopplæringen Alle trinn har tilgang til pc og kanon. Tekstskaping Nettsider Aski Raski Vurdering og kartlegging av elevenes leseferdighet/lesekompetanse Lesetest hver høst og vår (Carlsten) Obligatoriske kartleggingstester Kåre Johnsons 40 ordsdiktat Nasjonale prøver Leselos Strategi for sikring,utvikling og deling av kompetanse Alle lærere kurses i LESELOS Kurs i veiledet lesing fra fagavd. Foreldrekveld med tema «hvordan kan du hjelpe barnet ditt å lese fagtekster?» fra fagavdelingen. 6

Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Samfunnsfag For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. 7

1.TRINN Kompetansemål etter 2. trinn. Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Uttrykke egne følelser og meninger. Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst. Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing. Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. 1. trinn (nedbrutte mål) Leke med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. Vise egne følelser og meninger. Fortelle om opplevelser og erfaringer. Samtale om og gi eks. på stemmebruk. Lytte til andre i samtale og ved høytlesing. Samtale om personer i eventyr og fortellinger. Når elevene er ferdig med 1. trinn, er målet at de skal ha lært følgende: * Koble lyd og bokstav, kjenne alle lydene, kunne lytte * Oppdage at språket består av lyder, stavelser, ord og setninger * Kunne alle bokstavene i alfabetet og gjenkjenne de små bokstavene * Bli språklig bevisste, fonologisk bevissthet (språkleker) * Kunne riktig lese/skriveretning * Lese/gjøre seg kjent med enkle tekster/bøker * Kunne gjengi egne inntrykk av leste tekster via tegning * Kunne et utvalg av rim og regler utenat * Kunne lage tankekart med tegning og ord * Kunne «lese» bilder 8

2.TRINN Kompetansemål etter 2.trinn Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Uttrykke egne følelser og meninger Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst Lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Når elevene er ferdig med 2. trinn, er målet at de skal ha lært følgende: * Kunne lese en sammenhengende tekst. Skal kunne både avkode og forstå innholdet * Kunne fortelle sammenhengende om erfaringer, opplevelser og følelser ut fra en lest tekst * Kunne skille vokaler og konsonanter * Kunne kjenne diftongene * Kunne vite hva en setning er * Kunne arbeide med ordkjeder og sammensatte ord * Kunne lage et tankekart med ord. * Lesehastighet min. 25 ord pr. minutt. 9

3.TRINN Kompetansemål etter 4. trinn. 3.trinn nedbrutte mål Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktiske regler for gruppesamtaler. Samtale med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner. Fortelle, forklare, gi og ta mot beskjeder. Forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre. Begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV programmer. Framføre tekster for medelever. Gjengi, forklare, gi og ta imot beskjeder. Snakke om hvordan språk kan krenke andre. Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer dataspill og TV programmer. Framføre tekster for medelever. Når elevene er ferdig med 3. trinn, er målet at de skal ha lært følgende: * Ha god avkoding: lese en tekst med god intonasjon og flyt * Ha god leseforståelse: Lese en tekst og ha forståelse av hva som står der * Ha lært strategier for å lære nye ord, utvidet ordforråd * Kunne høyfrekvente småord (100 ordslisten) * Videreutvikle strategier for leseforståelse (utvidet tankekart, bison) * Kunne fremføre egne tekster * Lese min.50 ord i minuttet * Skolen skal følge Leselos sine prinsipper for leseopplæring 10

4.TRINN Kompetansemål etter 4. trinn. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale, diskusjoner og praktiske regler for gruppesamtaler. Fortelle, forklare, gi og ta imot beskjeder. Forklare hvordan man gjennomspråk kan krenke andre. Begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV programmer. Framføre tekster for medelever. Når elevene er ferdig med 4.trinn, er målet at de skal ha lært følgende: * Kunne bruke ortografisk lesestrategi i stadig større grad (lese stadig flere ord som ordbilder). * Sjanger- lesing: les ulike typer tekst, videreutvikle strategier for Leseforståelse (nøkkelord og BISON, utvidet tankekart). * Kunne hente informasjon fra ulike medier. * Kunne legge fram prosjektarbeid for medelever * Lese og kunne formidle dikt/eventyr og sangtekster gjennom dramatisering og framføring. * Tilpasse lesestrategier etter behov. * Kunne bruke skolebiblioteket/læringssenteret på en målrettet måte. * Lese min. 60 ord i minuttet. 11

5.TRINN Kompetansemål etter 7. trinn Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer. Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. 5.trinn (nedbrutte mål) Bli kjent med ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Få kjennskap til hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster Gi en respons på andres muntlige framføringer. Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Presentere et fagstoff muntlig. Når elevene er ferdig med 5. trinn, er målet at de skal ha lært følgende: * Automatisert komplekse grafemer (skj-, kj-, hj-, -ng) * Kunne høyfrekvente ord (200- ordlisten) * Kunne lese 80 ord i min. * Skal kunne lese enkle tekster og svare på spørsmål, «tenke selv» og «let ogfinn» spørsmål. * Skal kunne skumlese for å finne fakta i en tekst. * Skal kunne oppsummere og gjenfortelle innholdet i en tekst. * Skal kunne lese med god rytme og leseforståelse. * Kunne gjøre nytte av oppskrifter. * Skal kunne reflektere over tekster. * Skal kunne delta i responsgrupper * Gi elevene et rikt utvalg av skjønnlitterære tekster og barnelitteratur. * Videreutvikle strategier for leseforståelse (BISON og VØL). 12

6.TRINN Når elevene er ferdig med 6. trinn, er målet at de skal ha lært følgende: * Målrettet lesing: Skal ha kjennskap til ulike lesemåter alt etter formålet med lesingen (lesestrategier- skumlesing, letelesing, nærlesing, opplevelseslesing) * Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med vekt på innhold. * Mestre å lese ulike sjangre for hverandre (koding). * Kunne oppsummere tekster, samt gjøre erfaringer med å reflektere skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig (Skrive leselogg) * Kunne forstå oppskrifter, bruksanvisninger og lignende. * Delta i responsgrupper og kunne lytte til hverandre. * Legge fram prosjektarbeid med bruk av IKT. * Bruke varierte lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen. * Lese min. 100 ord i minuttet. * Være bevisst sin egen læring: justere egen lesing etter målet med lesingen (metakognisjon). 13

7.TRINN Kompetansemål etter 7. trinn. Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner. Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer. Presentere et fagstoffmuntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler. Når elevene er ferdig med 7. trinn, er målet at de skal ha lært følgende: * Begrepsforståelse: hva betyr ordene? Kunne benytte effektive lesestrategier ved lesing av ukjente ord. Ha et utvidet ordforråd. * Økt lesehastighet på stadig vanskeligere tekster (fagtekster) utan at det går utover forståelsen. * Kunne målrette seg selv, vise leseforståelse og metakognisjon. * Begrunne egne meninger, samt å være kritisk til egne og andres meninger. * Kunne opptre i forskjellige språkroller. * Kunne drøfte skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold. * Kunne tilegne seg innholdet i leksikon, ordbøker, tabeller, kart og andre oppslagsverk (ulike lesemåter). * Bruke varierte lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen (tankekart med teikning eller ord, BISON, VØL- skjema). * lese min.120 ord pr. min. Hordvik, 15. mars 2012 14