- Kreftpoliklinikken opprettet -95, - Kraftig økning i ant pasienter. - Alle cyt.kurer alle kurer produseres av sykehusapoteket og gis på kreftpol - ca 2,5 årsverk spl. - 5 pasienter kan få beh samtidig, planlagt utvidelse til 7 plasser - ingen ventetid på beh. - 20 40 beh. pr uke - Til enhver tid ca 40 60 pas i beh Hittil i år: 139 pasienter og 1018 kurer Fra sept-11 hatt tilbud om onkolog x 1 pr uke, i høst x 2 pr uke. 2013: planlagt annenhver uke med henholdsvis 1 og 2 dager Viktig kompetanse for kreftpol, pas kan få gjort kontroller/ evaluering av beh. her. Avlaster de andre legene som har mange andre arb oppgaver Arb. oppgaver på kreftpol.: - Alle oppg. i forb. m/ cytostatika - Koordinere evalueringer/ kontroller/ rtg.undersøkelser. - Blodtransfusjoner/ trombocytt inf - Bestille og kontr. blodprøver - Samtaler med pas/pårørende - Opplæring til komm i diverse prosedyrer - Godt samarb med kreftspl/ spl i kommunene, hyppig telefonkontakt - Viktig å være tilgjengelig for pas. Vi er en liten poliklinikk med få ansatte og har god kjennskap til pas og deres beh. - Formidle kontakt med kreftspl i komm., enklere å ta direkte kontakt med den som skal følge opp pasienten enn å ta kontakt med brukerkontor - Skylling av sentralevenøse kateter - Væskebeh. - Andre med. i forbindelse med kreftbeh. o Sandostatin LAR i.m o Bifosfonat iv. o Gammanorm s.c Fortsatt slik at kurer skal prod av apotek og adm i sykehus Store avstander, reisetid på 2-3 timer en veg for pas. v/ blodprøver: ønskelig at flere legekontor har utstyr til å analysere hematologiske prøver (maskindiff) slik at prøvene kunne tas så nært inntil kur som mulig og svar ringes oss. Dette for å sikre at blodverdiene holder krav til minimumsverdi på kurdagen og at pas ikke må reise heim m/ uforrettet sak. Eks på at pas har måttet reise fra Namsskogan, Bindal til sykehuset for å få tatt nadirprøver og få svar på ønsket dag 1
Kjemoterapi - omfang og type med. beh. varierer med tumorgrupper og stadier av sykd. - hormonell behandling til høydosekjemoterapi med stamcellestøtte. - som adjuvant, kurativ og livsforlengende og av og til som symptomlindrende behandling. - adjuvant beh. som tilleggsbehandling etter kirurgi og/eller strålebeh. -> red. risiko for tilbakefall (brystkreft, colorectalcancer) Nye med. -> store pas. grupper med inkurabel kreftsykd. beh. og lever lenger med sykd. (prostata-, bryst-, tykk- og endetarmskreft) Flest pas m/colo/rectalcancer til beh. på kreftpol - den enkelte pasienten går lenger i beh, - flere beh alternativ, mange får 1. 2. og 3. linjes beh. Nye med. er ofte kostbare og dette har medført en kraftig økning av med. utgiftene innen kreftomsorgen. Flere og flere får kreft og overlever kreft -Syv av ti kreftrammede overlever -Bedre overlevelse pga av økt oppmerksomhet rundt kreft, screening, nye medikamenter/økt kvalitet i behandlingen. -medisinske framskritt fører til at mange som ikke blir friske, kan leve lengre med kreft enn tidligere med langt høyere livskvalitet. Selv om langt flere kreftpasienter overlever, er andelen personer som får kreft i løpet av livet blitt betydelig høyere. 2010: 28271 nye krefttilfeller i Norge. 50 prosent økning siden siste halvpart av 1980-tallet. Viktigste årsakene er at en stadig større andel av befolkningen er eldre mennesker. Tidlig diagnose er forutsetning for overlevelse 5 års overlevelse er høy for de fleste hvor det ikke er metastaser Store forskjeller mellom ulike kreftformer. få pas m/kreft i bukspyttkjertel, spiserør, lever og lunge lever etter 5 år. I sykehus: mer poliklinisk beh, færre senger, kortere liggetid -> flere og flere oppg. for komm. i fht kreftomsorg. Pas etterspør: Informasjon, kontinuitet, støtte og tilgjengelighet. Økt krav til god kompetanse i komm. ca 28000 kreftrammede i Midt-Norge. Behovene for pas og pårørende er variert, sammensatt og vare ofte over lang tid. God smertebehandling viktig for funksjonsnivå/ livskvalitet. Fortsatt er mange pas skeptisk til bruk av Morfinprep. Viktig med god oppfølging hjemme for å kunne gjøre nødvendige tiltak i fht endring/opptrapping v/ behov. Ofte henv til sykehus for smertebeh. Beh som kan gis i kommunene: Bifosfonater, blodtransfusjoner, væskebeh/ parenteral ernæring. Opplæringsprogram for blodtrans. E-læringsprogram på nettet 2
En undersøkelse gjort av kreftforeningen: -kreftpasienter savner veiledning, spesielt etter endt behandling. -4 av 5 pasienter mener kommunen svikter når det gjelder veiledning og informasjon om hvilke rettigheter kreftpasienten har og rehabiliteringstilbud som finnes. -vanskelig for pasienten å ha oversikt over alle tilbud og rettigheter. -fastlegen og kreftkoordinator/ kreftsykepleier er viktig i dette arbeidet. 11 kommuner i vårt nedslagsfelt har kreftsykepleier: Grong, Høylandet, Lierne, Namdalseid, Namsos, Nærøy, Osen, Overhalla, Røyrvik, Verran og Vikna. Små stillingsprosenter. Viktige stikkord er organisering og ledelse. En ting er at kompetanse finnes i kommunene, noe annet er hvordan man velger å bruke den. Mange kreftspl føler seg alene med vanskelige problemstillinger og de tar ofte kontakt med oss for råd og veiledning. Oppdatering på kunnskap, mye nytt innen kreftbehandling Viktig med fleksibilitet, problemene må tas tak i der og da, kan ikke vente Kreftsykepleier bør bidra til å øke kompetansen i kommunene uavhengig av soner og distrikter. Bør være et lavterskeltilbud hvor henvendelsene kan komme fra pasient/ pårørende, fastlege eller andre tjenester i 1. og 2. linjetjenesten. Enkelte pas har lite nettverk og blir lett isolert. Behov for støttekontakt, besøkstjeneste, frivillige eller lignende. Mange alvorlig syke kreftpasienter ønske er å være hjemme eller i institusjon i hjemkommunen. Min erfaring fra kir.avd og kreftpol er at det spes. er mindre kommuner og/eller kommuner med lang avstand til sykehuset som gir best oppfølging / tilbud til pasientene. Kreftpasienter har vært hjemme m/ flere smertepumper, enteral ernæring, parenteral ernæring pr veneport eller CVK. Pumper utlånes fra avd for beh.hj.midler v/ St. Olavs Utstyr til pumper m.m skal leveres fra sykehusapoteket og kostnadene faktureres helseforetaket. Søknad om dekning av ulike ernæringsmidler fra HELFO (ca 3 ukers behandlingstid på søknad). Det finnes gode bruksanvisninger og opplæringsvideoer på enkelte pumper på nettet (Fresenius kabi). 3
Slik gjør vi det når kreftpasienter skal ha div næringsmidler hjemme: Næringsmidler pr os og til iv bruk 1. Pr os (Calogen, næringsdrikker, fortykningsmidler, sondemat) Bruk eget skjema NAV 05-14.10 Søknad om dekning av utgifter til næringsmidler etter blåreseptforskriften Pkt. 4, omsøkt næringsmiddel: skriv næringsmidler Pkt 5.1: sett ett eller flere kryss Blå resept: Skriv: Næringsmidler for 1 års forbruk (pasienten får aktuelt produkt på apoteket, Calogen, næringsrikker eller fortykningsmiddel) Bruk 6,-1 (sykeig prosesser som affiserer munn, svelg, spiserør.) og/eller -4 (behandling av kreft og immunsvikt) Kryss av for at det er sendt søknad om individuell refusjon 2. Intravenøs næring/væske Søknad om individuell refusjon for utgifter til viktige legemidler Pkt 1: fyll ut diagnose/ diagnosekode (samlekode for kreft: - 50 eller Palliativ behandling:-90) Pkt 4: skriv eks Nutriflex til infusjon med tilsetninger, eller Ringer/ NaCl eller annet produkt Hopp over pkt 5 og 6 Blå resept Skriv: eks Nutriflex lipid peri, evt lipid plus eller aktuell varenavn med tilsetninger: Tracel Soluvit Vitalipid I tillegg: Heparin + NaCl (til skylling av CVK/ veneport/venflon Skriv på diagnosekode, eks -50 og/eller -90 Kryss av for refusjonskode 3a Kryss av for at det er sendt søknad om individuell refusjon 4
Åpen retur blir praktisert for mange pasienter. Kreftforeningen bevilget i år 30 mill kr til ansettelse av kreftkoordinator i kommunene og har planer om å videreføre denne støtten i 3-4 år. Kreftkoordinator skal bidra til å skape sammenheng og helhet-habilitering og rehabilitering- noe som øker tryggheten, nærheten og livskvaliteten. 18 stillinger ble opprettet i Midt-Norge. Arbeidsoppgaver for kreftkoordinator: koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt pasienten i kommunene også ikke kommunale tilbud skal være lett tilgjengelig for pas/pårørende og spesialisthelsetjenesten skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene tverrfaglig koordinering (NAV, skole, barnehage, skole og andre aktuelle tjenester) Palliativt team enda ikke opprettet på Sykehuset Namsos Rehabilitering: Mange gjennomgår langvarig og tøff behandling. Viktig å jobbe seg tilbake til hverdagen og ikke forvente at kreftene kommer tilbake med en gang etter endt behandling. Finnes ikke så mange rehabiliteringstilbud for kreftpasienter i vår region. Det er i dag tilfeldig hvem som får vite om tilbudet. Montebello har ukekurs for ulike kreftdiagnoser Selli Rehabiliteringssenter, Klæbu: Rehab. etter bløtdelskirurgi, herunder kreft. Avtale med Helse Midt-Norge til 2013. Røros Rehabilitering: Tilbud om kreftrehab siden juni -08. Tilbudet har hittil vært forbeholdt og tilpasset de som er i yrkesaktiv alder, med målsetting om å få folk tilbake i fast jobb. Midlene er knyttet til NAV-tiltaket Raskere tilbake, arbeidsrettede tiltak i Midt-Norge. Nå er tilbudet for alle kreftsyke i Midt-Norge. TreffpunktTreffpunkt er en møteplass der barn og tenåringer som pårørende/etterlatte av noen med kreft kan møte andre som er i lignende situasjon. Samlingene har fokus på samtaler, lek og aktivitet. Tilbudet finnes på Steinkjer. Treningskompis Treningskompis er en "kom i gang hjelp" der deltagerne får støtte til å komme over dørstokkmila, ved hjelp av en frivillig treningskompis. Treningskompis er foreløpig et prøveprosjekt i Trondheim (kreftforeningen). 5