6. Historisk metode MEVIT2800 6. mars 2012 Tanja Storsul Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: Et medie. En genre. Et fenomen. Mediehistorie 1
Mediehistorie Forget television, in three years there won t be any. Andrew Lippman, MIT Media Lab 1998 "I'm stunned how people aren't seeing that with TV, in five years from now, people will laugh at what we've had." Bill Gates, Davos, 27 jan. 2007 Prediksjon: Historisk perspektiv: betrakte nåtid (og framtid) ut fra fortidige erfaringer om liknende hendelser. Kontekst: Historisk kontekst: Er fenomenet så originalt? Hvordan ble tilsvarende fenomen vurdert før? Mediehistorie 2
Fantes medier før? Begrepet medier som kollektivt uttrykk for presse, film, radio, tv osv er et nytt fenomen (60-tallet). Mediepolitikk er et nyere begrep (80-tallet). Men fenomenet kan studeres som kollektivt fenomen også før de oppsto begrepsmessig Vekt på forandring Nesten all historie handler om hendelser som innebærer en forandring - og gjør den ikke det, vil fraværet av endring påkalle spesiell forklaring. Følgelig krever historien mer enn andre fag tilgang til et bredt tilfang av variabler, som den så behandler på en sammenhengende, integrert måte Dahl 2004: 40 3
Historisk metode innebærer (ofte): 1. Forholdet som studeres er avsluttet. 2. Det foreligger bare svake eller ufullkomne erindringer om det. 3. Dokumentasjonen kan ikke hentes inn bare ved å spørre aktørene eller deltakere, men man er henvist til å oppsøke det materialet aktørene har etterlatt seg. (men historiske intervjuer) 4. Materialet er ufullstendig og ofte mangelfullt dekkende. 5. Enhver form for kontrollert eksperiment med forsøk, testpaneler eller kontrollgrupper, er utelukket. (Dahl 2004: 44) Hermeneutisk metode Fra teksten (materialet) til konteksten (de omkringliggende omstendighetene) og tilbake igjen til teksten (materialet)... hver gang med litt større forståelse. Hermeneutisk sirkel (el spiral) 4
Prosess Etablere kronologi med stadier/etapper. Identifisere forløp og årsaksforhold Avleder hypoteser Tester deduksjoner (hypotetisk deduktiv metode) Revidere stadier/etapper (prøves kontinuelrlig Film Dagbøker Intervjuer Avisklipp Eksempler på kilder Årsberetninger Offentlige dokumenter 5
Kildekritisk analyse - beretning En beretning er en meddelelse om et saksforhold. Kilden forteller om noe som har vært eller har skjedd. For å stole på en kilde som en beretning er kildens troverdighet viktig. Idealet for å utnytte en kilde som beretning er at flere innbyrdes uavhengige, detaljerte og på stedet nedskrevne beretninger fra kompetente og nøytrale, eller motsatt engasjerte vitner forteller det samme. Kildekritisk analyse - levning En levning forteller ikke om et saksforhold, men kan gi noen svar på kildens opphavssituasjon. Poenget er ikke om kildens budskap er sant eller troverdig, men hvorfor kilden ble til. Mens alle kilder kan utnyttes som levninger er det kun de som forteller om et saksforhold som kan utnyttes som beretninger. 6
Ref fra Stortinget 26.2.2004 - Knudsen (FrP): stortinget.no Kildekritisk analyse: Beretning om hva som ble sagt i Stortinget Levning om FrPs standpunkter Beretning om konsekvenser for breibånd, husstanders utgifter + økonomiske erfaringer fra andre land??? Kildekritikk i historisk metode Når kilden er en levning: Vurdere autensitet Når kilden er en beretning: Vurdere troverdighet. 7
Levning? Beretning? Generalisering? Undersøkelsens formål er ikke generalisering. Det unike er like (mer?) interessant enn det typiske. Resultater har gyldighet ut fra det materialet som er undersøkt. 8
Pressehistorisk forskning Pressen som opinionsfaktor Kvantitativ innholdsanalyse Tekstanalyse Utf: sensur, selvsensur Pressen som system Dokumentanalyser Arkivstudier Intervjuer Pressen som tekst Tekstanalyse Fjernsynshistorisk forskning Forskning på fjernsynets programmer Tekstanalyser Kvantitative innholdsanalyser Intervjuer om intensjoner osv 9
Det historiske intervju Muntlige kilder fyller ut de skriftlige. Utfordringer: Subjektive oppfattelser. Hukommelsen er skrøpelig. Kronologi og tidfesting er ekstra vanskelig. Etterpårasjonalisering. Erindringer fra ungdommen er ofte best. Vi husker begivenheter bedre enn forestillinger. (Mer om intervjuer neste uke) Arkiver Nasjonalbiblioteket Alle typer offentlig tilgjengelige dokumenter (trykte, visuelle, auditive og databaserte) gjelder fra 1990 Inkluderer Norsk Lydarkiv, Billedarkivet, Norsk Musikksamling, Filmarkiv, Håndskriftsamling Norsk filminstitutt Filmsamling tilbake til 1955. Norsk Teknisk Museum, Norsk Telemuseum Riksarkivet Arkiv for sentraladministrasjon og offentlige myndigheter + mange privatarkiver inkl Pressearkivet. NRK (Mer om dokumentanalyser om to uker.) 10