Fylkesråd for Redegjørelse Regionreformen Mo i Rana, 06. juni 2016 Redegjørelse fra fylkesrådsleder Tomas Norvoll om regionreformen Den 14. januar 1837, på dagen 23 år etter at Norge ble overdratt fra den danske kongen til den svenske gjennom Kielfreden, fikk kommunene sin egen forfatning i Norge. Formannskapslovene gjorde det mulig med en gradvis overgang fra embetsstyre til folkestyre. Daværende statsminister Løvenskiold mente at folket ikke hadde kunnskap og dannelse nok til å klare oppgaven som formannskapsloven påla dem, og tok derfor dissens under stortingsbehandlingen. Fylkesordfører; på mange måter går det en linje fra statsminister Løvenskiold til dagens regionreform. Regionreformen anno 2017 må bidra til å flytte makt fra den regionale staten og direktorater til regional folkevalgt styring. Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget avga sin innstillingen til stortingsmeldingen om nye folkevalgte regioner torsdag 2. juni. Jeg vil bruke mye av denne redegjørelsen til å omtale viktige deler av denne innstillingen. Et viktig premiss i komiteens konklusjoner er at regjeringen nå får i oppdrag å vurdere regioninndelingen av statlige etater i lys av det nye regionale folkevalgte nivået. Hvordan dette oppdraget løses vil være helt avgjørende for om denne reformen lykkes. Næringspolitisk direktør i NHO, Ingebjørg Harto, har uttalt at; «For næringslivet er det avgjørende at det skapes forutsigbare rammebetingelser. Vi ønsker en offentlig sektor som er en kompetent medspiller, slik at næringslivet påføres færrest mulig tids- og kostnadsbyrder. Vårt håp er at en slik reform også må gi en mer effektiv og enhetlig offentlig forvaltning.» Det er en viktig presisering. For å nå den målsettingen fullt ut, fylkesordfører, må staten forplikte deltakelse og 1
oppfølging av regionale planer gjennom avtaler og formaliserte dialogarenaer. Jeg merker meg også at komiteen mener at regional planlegging må bli mer forpliktende. Da vil vi som regioner i større grad sikre en strategisk styring av samfunnsutviklingen. Gunn Marit Helgesen, styreleder av KS, har påpekt at det må legges til rette for innsigelsesadgang for folkevalgte regioner overfor regionale statsetater som ikke følger opp sine forpliktelser etter planen. Avgjørelsesmyndighet for innsigelser må samtidig flyttes fra fylkesmannen til folkevalgte regioner. Det ville sikre politisk vurdering av det statlige oppfølgingsansvaret. Det er derfor uheldig at stortinget ikke har vektlagt innsigelsesadgangen. På dette fylkestinget behandler vi Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029. Det er et av de viktigste dokumentene vi har for å utvikle næringslivet og bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylkene. Men vi er kun en høringsinstans. Akkurat som kommunene. Det kan, i ytterste konsekvens, føre til at Stortinget fatter vedtak om infrastruktur som bryter med hva vi har vedtatt i fylkesplanen. Det er vanskelig å se at vi fyller rollen som regional utviklingsaktør eller samfunnsutvikler fullt ut med dagens system. Det er derfor viktig at stortinget nå har åpnet opp for at den regionale planen skal bidra til å avklare regionale prioriteringer for samfunnsmålene for nye store infrastrukturtiltak. Og se disse i sammenheng med arealspørsmål i et bredere perspektiv. I 2010 vedtok Europakommisjonen en Europa 2020 strategi. Her står tanken om regional samordning helt sentralt. Når EU skal styrke sin internasjonale posisjon er det de nasjonale regionene som er avgjørende virkemiddel, påpekes det i vekststrategien. Det er regionene som skal bidra til å skape nye arbeidsplasser, utvikle konkurransedyktige bedrifter, øke veksten, bidra til bærekraftig utvikling og legge til rette for at innbyggerne skal kunne leve meningsfylte liv. Et instrument EU bruker for å nå denne målsettingen er det såkalte cohesion policy. Til dette har de satt av svimlende 351.9 milliarder euro om lag 1/3 av EUs totale budsjett for perioden 2014 til 2020. Det forteller oss noe om hvor viktig regionene er i europeisk politikk. Det er langt fra Brussel til Glomfjord. 2
Men behovet for samordning er like stort. I Glomfjord opplevde vi en stort nedtur etter at REC ble nedlagt i 2012. Ved slike hendelser blir behovet for regional samordning svært tydelig. Vi som regionalt folkevalgt nivå bidro til å få frem en finansiell modell hvor staten, fylket og kommunen gikk sammen i et spleiselag på 100 millioner. Samtidig som vi har satt vår dyktige administrasjon inn i et systematisk omstillingsarbeid. I lag med Innovasjon Norge altså den regionale staten. Det er klart at Meløy kommune har spilt en avgjørende rolle. Like fult er det liten tvil om at det regionale samordnende folkevalgte nivået har vært en avgjørende aktør for at det har kommet 240 nye arbeidsplasser i Glomfjord etter at omstillingsarbeidet startet opp. Eksempelet med Glomfjord forteller også hvor viktig de regionale utviklingsmidlene er for samfunnsutviklingen. Hvis regionene skal bli relevante samfunnsutviklere må vi ha regionale utviklingsmidler. Da får vi også regional samordning. I 2016 overfører vi 60 millioner til Innovasjon Norge Nordland. Sammen med midlene følger våre regionale prioriteringer. Gjennom et årlig oppdragsbrev sikrer vi altså at Innovasjon Norge Nordland følger våre interesser. Eller sagt på en annen måte: Gjennom tildelingsbrevet sikrer vi at de prioriteringene fylkestinget har gjort gjennom fylkesplanen og en rekke andre saker og strategier følges opp av den regionale staten i dette tilfellet Innovasjon Norge Nordland. 23.mai 2016 er en merkedag for Nordlandssamfunnet. Det var den dagen fylkesråden for utdanning undertegnet en samarbeidsavtale med partene i arbeidslivet. En avtale som skal sikre flere læreplasser i Nordland. Jeg vil benytte anledningen til å skryte av alle partene i dette arbeidet. Det viser hvordan vi som regionalt folkevalgt nivå kan samordne regional stat og organisasjonene. For både fylkesmannen, NAV Nordland, KS Nordland, LO Nordland og NHO Nordland signerte avtalen. Skal vi utvikle regionen må vi øke gjennomføringen i den videregående opplæringen. Da må vi samordne våre strategier i regionen. 3
Med forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkene større ansvar over akvakulturforvaltningen. Det var viktig. Saksbehandlingstiden har gått ned fra 81 til 21 uker. Det er oppsiktsvekkende. Det regionale folkevalgte nivået har altså evnet å effektivisere denne forvaltningen gjennom et utstrakt samarbeid med den regionale staten. I dette tilfellet Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Slike effekter vil vi få mer av med større grad av regional samordning. En viktig prinsipiell diskusjon som for så vidt har vært med fylkene siden opprettelsene i 1837 er forholdet mellom fylkesmannens oppgaver og det regionale folkevalgte nivået. Det er derfor gledelig at komiteens flertall mener at fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap samt noen veiledningsoppgaver. Og at det presiseres at oppgaver som legger til rette for bruk av politisk skjønn som hovedregel skal legges til det regionale folkevalgte nivået. Som et ledd i å forandre transportsektoren i Norge ber komiteen om at administrasjonen av fylkesvegnettet (det som er deler av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regionene. Det vil rydde i forvaltningen av vegene. Da blir de som planlegger vegutbygging den samme organisasjon som finansierer den. Det viktig å merke seg at komiteens flertall mener at oppgaven med kjøp av innenlandske flyruter kan overføres til regionalt folkevalgt nivå. Det vil føre til at det regionale folkevalgte nivået dermed kan se transportbehovet mer i sammenheng. I den sammenheng er det underlig at Stortinget ikke ser det samme regionale samordningsbehovet i forhold til kjøp av regionale jernbanetjenester. Det er også et flertall for at regionene kan få et koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur. Det er viktig for næringslivsutvikling i Nord-Norge. Og en avbyråkratisering av dagens system. Fylkesordfører; jeg vil understreke at et premiss for et videre arbeid med disse infrastrukturspørsmålene må være at det finansielle grunnlaget for infrastrukturen ikke svekkes. Et større regionalt ansvar gjennom fylkeskommunene er mer avhengig av at staten viderefører budsjettgrunnlaget enn av størrelsen på fylkene. 4
Det er viktig at fylkestingene merker seg at Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for å videreføre kompetansemiljøene i regionale kompetansesentre og i spesialisttannhelsetjenesten. De nye regionene vil også få ansvar for utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling. Én folkevalgt region skal blir én for de regionale forskingsfondene. Det er også verd å merke seg at Stortinget ber regjeringen vurdere om det er oppgaver som i dag ligger innenfor Innovasjon Norge, som kan overflyttes til de nye folkevalgte regionene. Ansvaret for fagskolene skal fortsatt ligge i det regionale folkevalgte nivået. Dette punktet vil regjeringen komme tilbake til i stortingsmeldingen om fagskoler til høsten. Fagskolene er et viktig redskap for å utvikle kompetanse som regionen har behov for. Det er derfor viktig at Stortinget nå slår fast at det er regionene som best kjenner utfordringene og behovene i næringslivet. Nye regioner skal også håndtere oppgaver som nå ligger under kulturminnefeltet hos Riksantikvaren Samt en del av tilskuddsordningene som i dag ligger hos Fylkesmannen skal overføres til det regionale folkevalgte nivået. Stortinget ber regjeringen om å styrke nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet. Dette gjelder særlig i forbindelse med sysselsetting og utdanning/kompetanseheving, samt som bindeledd mot kommuner, næringsliv og frivillig sektor. Et viktig punkt i komiteens innstilling er fokuset på utlokalisering av statlige arbeidsplasser. Regjeringen har nå fått i oppdrag å bruke statlige arbeidsplasser som et verktøy for å bygge større kompetansemiljøer i hele landet. I Innstilingen heter det at lokalisering særlig må vurderes i nye regionsentre, også utenom de store byene. Fylkesrådet vil naturligvis arbeide med utlokalisering av statlige arbeidsplasser i tiden fremover. Det er også viktig å minne om at komiteen ber regjeringen om å revidere inntektssystemet for fylkeskommunene på nytt i lys av en regionreform. Fylkesordfører; regjeringen og Stortinget vil med denne reformen legge ned fylkeskommunene og etablere nye regioner. Det er viktig å merke seg at Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til inndeling av det nye regionale folkevalgte nivået på om lag ti regioner. 5
Stortinget gir regjeringen i oppdrag å sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå nye oppgaver til regionene. Vi vil arbeid konstruktivt ovenfor dette utvalget. Til tross for at jeg deler KS-leder Gunn Marit Helgesens kommentar om at; Det er ikke fravær av utredninger som har vært problemet når vi har diskutert oppgaveoverføring fra stat til de folkevalgte regionene. Problemet har vært fravær av politisk vilje til å gjennomføre. På bakgrunn av debatten i dette fylkestinget vil jeg ha nye samtaler med fylkesrådslederen i Troms og fylkesordføreren i Finnmark. Jeg vil også innkalle alle gruppelederne til et eget drøftingsmøtet i løpet av september. Før fylkesrådet altså fremmer en sak til fylkestinget i oktober. I denne saken vil anbefaling om regionstruktur stå sentralt. 6