ERFARINGSKONFERANSEN BODØ 12.02.2013 BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE
OVERORDNET OM OPPDRAGET Følgeevaluering av forsøksordning i 12 kommuner Todelt oppdrag; styring og læring
OVERORDNET MANDAT HVORFOR GJØR VI DETTE? Satsingen skal bidra til å gi kunnskap om bolig som et virkemiddel i distriktspolitikken Hvilke muligheter ligger det i å få flere kommuner til å drive en helhetlig boligpolitikk? Satsingen er også et svar på kommuners reelle utfordringer med å få til ønsket vekst både i innbyggertall og næringsutvikling Hvilke tiltak på boligsiden kan avhjelpe de enkelte kommunenes identifiserte utfordringer? Det ble lagt vekt på å velge deltakerkommuner med ulike utfordringer, men der fellesnevneren er et dysfunksjonelt boligmarked Hvilke enkelttiltak kan overføres kommuner i mellom for å svare på ulike utfordringer i dysfunksjonelle boligmarkeder?
TRE SENTRALE MÅLGRUPPER Deltakere: Kunnskap skal gi mulighet for å justere kurs og gi resultater på lang sikt Distriktskommuner: Skal kunne annvende erfaringerne fra deltakere til inspirasjon KRD og Husbanken: Skal ha informasjon om målrealisering og om ordningens viderføring
MÅL PÅ PROGRAMNIVÅ Deltakerkommunene har forpliktet seg til å jobbe mot følgende mål: Forankring av boligpolitisk arbeid i kommunens administrative og politiske ledelse, samt i kommunalt planverk herunder utarbeide boligpolitisk plan Kunnskapsutvikling ved gjennomføring av tiltak og mer helhetlig bruk av virkemidler for å bidra til økt boligetablering i distriktene Kompetanseheving gjennom å dele erfaringer innad i kommunen og med øvrige lokale/ nasjonale aktører Gjennomføre aktiviteter i kommunen som skaper økt engasjement hos aktører og innbyggere i kommunen Øke tilbudet av ulike typer boliger som samsvarer med etterspørselen i markedet
RAMBØLLS OPPDRAG
HOVEDFORMÅL MED EVALUERINGEN Balanse mellom styring og læring Innhente kunnskap fra deltakerkommunene og sikre at kunnskapen kan anvendes av andre kommuner Gi styringsinformasjon til Husbanken og KRD for å beslutte om en slik tilskuddsordning skal videreføres eller termineres Kunnskap skal brukes Resultatene skal i størst mulig omfang deles for å gi inspirasjon, bidra til å justere tiltak for å oppnå ønsket resultat og finne beste praksis Erfaringskonferansen en av de viktigste læringsarenaene Tett kobling til kommunenes eksisterende prosesser Samspill med eksisterende tiltak for å undersøke hvordan forsøket kan virke som et konstruktivt tillegg til eksisterende initiativer/ prosjekter
VEKTING I OPPDRAGET Vekting i 2012 og 2013 Vekting i 2014 Styring Læring Læring Styring
SUKSESSKRITERIER For å lykkes med et helhetlig boligpolitisk arbeid må kommunene: Få til gode samarbeidsrelasjoner internt og eksternt, samt samordne kommunens ressurser på en god måte Oppnå forankring i organisasjonen og i relevante planer Ha kompetansen til å utføre de nødvendige oppgavene Ha ressurser som sikrer gjennomføring Ha en solid strategi for måloppnåelse
FUNN SÅ LANGT Varierte, men like utfordringer blant deltakerkommunene i tilgang på boligmasse Vilje og handlingskraft blant deltakerkommunene
NULLPUNKTANALYSEN Nullpunktanalysen ble gjennomført innledningsvis for å beskrive kommunenes situasjon ved forsøksordningens oppstart Analysen brukes som sammenligningsgrunnlag for å måle utviklingen Beskriver fellestrekk mtp utfordringer og behov blant de 12 forsøkskommunene, men også særlige egenskaper ved den enkelte kommune
HOVEDUTFORDRINGER IDENTIFISERT I NULLPUNKTSANALYSEN For få egnede boliger Boligene er ikke tilgjengelig for salg - mange boliger benyttes som fritidsboliger etter generasjonsskifter Mange tomme boliger reduserer bokvaliteten i nabolag Tilgjengelige boligers beliggenhet og standard matcher ikke etterspørselen Utleiemarkedet fungerer ikke For få boliger til leie, gjerne kombinert med feil standard/ beliggenhet Spesielt unge og arbeidsinnvandrere får i liten grad muligheten til å «prøvebo» Risiko for fallende boligpriser Spesielt ved nybygg mange tilfeller der man ikke vil få igjen kostnadene ved å bygge bolig dersom man vil/ må selge Kommunene har like hovedutfordringer, men påvirkes ulikt grunnet ulike egenskaper ved den enkelte kommune
BEFOLKNINGSUTVIKLING I KOMMUNENE Befolkningsutviklingen er ulik mellom forsøkskommunene: Hitra og Seljord har lenge opplevd oppgang Flatanger, Grong, Herøy, Hasvik og Ullensvang har nylig fått en markert oppgang Sørfold, Balestrand, Gildeskål, Tolga har stagnert en negativ trend Granvin har fortsatt en negativ utvikling knyttet til befolkningstall Arbeidsinnvandringen har særlig spilt en rolle for kommunene Hitra og Herøy I mange tilfeller ser vi et misforhold mellom næringsliv (antall arbeidsplasser) og boligbehov
SAMARBEID OG SAMORDNING Flere gode eksempler på etablerte samarbeidsrelasjoner og korte bånd innenfor kommunegrensen Mellom kommunegrensene er det derimot færre konkrete samarbeidsprosjekt innen boligpolitiske satsinger Noe deltakelse i regionråd, men her mangler det konkretiseringer og tiltak mtp det boligpolitiske De fleste kommunene oppgir å jobbe godt med Husbanken, IMDi og Fylkesmannen om boligpolitikk Mange deltakerkommuner deltar også i andre utviklingsprogram som Bolyst Overlapper og/ eller understøtter samme mål som denne satsingen, noe som åpner for positivt samspill programmene i mellom
SAMARBEID OG SAMORDNING Konkrete samordningsgrep i kommunen: Ved nullpunktsanalysen var det fem kommuner som ikke hadde gjennomført konkrete samordningsgrep internt i kommunen Blant de resterende ble følgende grep identifisert: Opprettelse av felles boligkontor Opprettelse av kommunalt boligselskap Opprettelse av lokalutvalg/ arbeidslag
FORANKRING I ORGANISASJON OG PLANVERK For å være med i satsningen er det et krav at kommunene skal utarbeide en egen boligpolitisk plan Flere kommuner har lignende planer fra før, mens de øvrige er i gang med utvikling av slike planer.
FORANKRING I ORGANISASJON OG PLANVERK I dagens eksisterende areal- og samfunnsplaner er det varierende i hvilken grad kommunen trekker på boligpolitiske elementer De aller fleste kommuner har en økende befolkning som et viktig satsningsområde i kommuneplanen, men i begrenset grad er det gjort strategiske vurderinger knyttet til boligmarkedet for å nå disse målene Vi finner likevel strategiske tomtereguleringer i arealplaner som tiltak hos noen, som tilgjengeliggjøring av de mest attraktive tomtene for boligbygging Viktig å få på plass tiltak og benytte virkemidler som er tilpasset den enkelte kommunes situasjon
KOMPETANSE OG RESSURSER Kompetanseutvikling i prosjektet skjer gjennom utvikling av konkrete prosjekter med gode erfaringer og kompetanseheving Noe forskjell i opplevd tilgang på ressurser og kompetanse mellom forsøkskommunene Sårbarhet blant småkommuner med få ansatte med spesialkompetanse Viktig med klare mål og strategier som sikrer ivaretakelse av arbeidet
SATSINGER, MÅLSETTINGER OG STRATEGIER I flere av søknadene er strategiene i begrenset grad tydelig definert De sier likevel noe om hvor kommunene ønsker å rette innsatsen: Bygge flere boliger Konkrete samarbeidsstrategier, som OPS, eller styrke eksisterende samarbeidsrelasjoner Bruk av økonomiske virkemidler, tomtepolitikk Markedsføring av boliger internt i kommunen
FØRSTE RAPPORTERING Forsøkskommunene rapporterer to ganger i året I rapporteringen vektlegges status på: Samarbeid/ samordning Plan, areal og bolig Økonomi Kompetanse/ ressurser Første rapportering hadde frist 1. desember 2012
FUNN FRA FØRSTE RAPPORTERING FLERE KONKRETE BOLIGPROSJEKTER Da første rapportering er tidlig i prosjektet, var det ikke forventinger om at det var oppnådd vesentlige resultater Flere kommuner har konkrete boligprosjekter for 2013 Grong skal etablere to nye boligområder første halvdel av 2013 Hitra skal ha 300 nye boenheter Gildeskål skal gjennomføre total revidering av arealplan for å sikre en attraktiv, bovennlig kommune Balestrand skal få på plass utleieboliger i sentrumsområdet, samt gi bort kommunale tomter i tre boligfelt til interessenter som vil bygge hus
FUNN FRA FØRSTE RAPPORTERING BRUK AV VIRKEMIDLER Blant kommunene er det også mål om bruk av virkemidler som: Økt bruk av startlån Tilskudd til privatpersoner som bygger ny bolig Fritak fra saksbehandlingsgebyr og tilknytningsavgifter
FUNN FRA FØRSTE RAPPORTERING MER INNOVATIVE TILTAK Flatanger tilbyr språkopplæring til arbeidsinnvandrere fra Schengenområdet i samarbeid med næringslivet Sørfold har jobbet tett med boligbyggelag for å oppnå privat utbygging av boliger som samsvarer med etterspørselen investerer 17 MNOK i nye boliger som annonseres i disse dager Grong kommune avholder, gjennom samarbeidsprosjektet Hoga Heim, årlige samlinger med utflyttere i Trondheim for å markedsføre kommunen for å øke antallet som flytter hjem Herøy kommune har etablert «boligbyggeskole» for alle innbyggere, men spesielt arbeidsinnvandrere lærer hvor man skal henvende seg, hvordan man går frem, språkbruk i søknader osv, samt samordner transport av materialer o.l. for å redusere byggekostnader
FØLGEEVALUERINGENS VERDI FOR ANDRE KOMMUNER Mange muligheter ligger i å få tilgang på erfaringene om hva som fungerer
ERFARINGER HVA FUNGERER? Et bredt utvalg av deltakerkommuner med både overlappende og individuelle utfordringer gir mulighet for at en større andel kommuner kan kjenne seg igjen i noen eller flere av egenskapene ved forsøkskommunene Gjennom kunnskapsdeling vil de erfaringene med hva som faktisk fungerer kunne gjenskapes i andre kommuner Må tilpasses det utgangspunktet den enkelte kommune har Her kan nullpunktsanalysen bidra til å belyse forsøkskommunenes utgangspunkt ved prosjektoppstart
HVILKE ERFARINGER VIL FØLGEEVALUERINGEN KUNNE GI? Ulike typer av samarbeid som styrker boligetableringen i distriktene: Regionalt/ interkommunalt samarbeid Offentlig-privat-samarbeid Lokale/ regionale løsninger som svarer på kompetansesårbarhet og/eller ressurssituasjonen i de små kommunene Gode målformuleringer/ strategier på kommunalt/ regionalt nivå
VIDERE MÅL FOR SATSINGEN - HVA SKAL OPPNÅS INNEN MIDTVEISEVALUERINGEN? Nasjonalt nivå 30 millioner av den totale potten er tatt i bruk ihht intensjonen Regionalt nivå Ser utvikling av gode eksempler som deles i ulike kanaler Etablert virkemiddelpakke av kunnskap Foregår kunnskapseling mellom de regionale aktørene Lokalt nivå: Minimum 50 konkrete boligprosjekter er igangsatt og tilskuddene er brukt ihht mandat Økt kompetansenivå i kommunene Kommunene har innledet samarbeid med regionale aktører Kommunen har igangsatt og forankret arbeidet med boligpolitisk plan Har startet en varig endring det boligpolitiske er del av ordinær drift i kommunen med en tydelig plass i det kommunale plansystemet, som skole, barnehage, etc
GRUPPEDISKUSJON Hva er våre regioners hovedutfordring(er) på boligområdet? Med hvem og hvordan bør vi samarbeide for å møte de(n) hovedutfordring(ene)? Etter i dag hvordan vil vi konkret arbeide for å oppnå ønsket samarbeid diskutert under punkt 2?