Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv Jorunn Høiberg, R, og Linda Sletten Heistad, AP. Steinar Gundersen foreslås som utvalgsleder. Tormod Eidet, A, fremmet følgende forslag: Som utvalgsleder oppnevnes Liv Jorunn Høiberg. Liv Jorunn Høiberg, R, fremmet følgende forslag: Liv Jorunn Høiberg utnevnes som nestleder. Tormod Eidet trakk deretter sitt forslag. Votering: Forslag fra Karl Wilhelm Nilsen og Liv Jorunn Høiberg ble enstemmig vedtatt. Følgende varamenn ble enstemmig vedtatt: Tormod Eidet for Linda Sletten Heistad og Liv Jorunn Høiberg. Karl Wilhelm Nilsen som 1. vara for Steinar Gundersen og Lill Jorunn B. Larsen. Janita-Helen Brocklin som 2. vara for Steinar Gundersen og Lill Jorunn B. Larsen Vedtak: I adhocutvalg for omsorgsplan 2015 utnevnes: Steinar Gundersen, leder (vara: Karl Wilhelm Nilsen/Janita-Helen Brocklin) Liv Jorunn Høiberg, nestleder (vara: Tormod Eidet) Lill Jorunn B. Larsen (vara: Karl Wilhelm Nilsen/Janita-Helen Brocklin) Linda Sletten Heistad (vara: Tormod Eidet)
RISØR KOMMUNE Enhet for omsorgstjenester Arkivsak: 2009/736-0 Arkiv: F00 Saksbeh: Per Christian Andersen Dato: 05.08.2009 Oppnevnelse av adhocutvalg for omsorgsplan 2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Rådmannens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og omsorg oppnevner følgende fire personer til adhocutvalg for omsorgsplan 2015: Leder..
Kort resymé Bystyret vedtok i møte 18.06.09, sak nr. 39/09, at det nedsettes et adhocutvalg, bestående av fire politikere fra hovedutvalg for oppvekst og omsorg, hvorav en velges som leder, som i tett samarbeid med hovedutvalget legger premissene for fremtidens omsorgstjenester. Hovedutvalget gis fullmakt til å oppnevne adhocutvalget. Rådmann/enhetsleder omsorg bistår planarbeidet. Saksopplysninger St.meld.25 fremhever nødvendigheten av en klarere politisk forankring og en mer aktiv brukermedvirkning i utformingen av fremtidens omsorgstjenester slik at man utvikler tjenester som sikrer at alle brukere uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne kan leve et aktivt liv basert på egne ønsker og premisser. Vurderinger Omsorgsplan 2015 skal skissere en strategi og gi føringer for hvordan kommunen skal møte dagens og morgendagens omsorgsutfordringer. Planen forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetanseutvikling og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Rådmannens konklusjon Hovedutvalg for oppvekst og omsorg oppnevner et adhocutvalg bestående av fire medlemmer, hvorav en velges som leder, som i tett samarbeid med hovedutvalget legger premissene for framtidens omsorgstjenester.
Saksprotokoll i Bystyret - 18.06.2009 Hovedutvalget for oppvekst og omsorgs innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det nedsettes et adhocutvalg, bestående av fire politikere fra hovedutvalg for oppvekst og omsorg, hvorav en velges som leder, som i tett samarbeid med hovedutvalget legger premissene for fremtidens omsorgstjenester. Hovedutvalget gis fullmakt til å oppnevne adhocutvalget med varamedlemmer. Adhocutvalget bør se på omfang og utforming av tjenestene, kvalitet, kompetanse, rekruttering og økonomi. Økt satsing på forebygging, dagtilbud og avlastning utredes. Det legges opp til bred medvirkning fra berørte grupper og medarbeidere. Representant fra brukerorganisasjonene inviteres med i utvalget med møte og forslagsrett. Rådmann/enhetsleder omsorg bistår planarbeidet. Det må settes av midler til konsulenttjenester, dialogmøter m.m. Sekretærfunksjonen ivaretas av enhet for plan og utvikling. Omsorgsplanen legges fram for Hovedutvalg for oppvekst og omsorg og Bystyret i løpet av våren 2010. Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 10.06.2009 Forslag fra Liv Jorunn Høiberg (R) om tilføyelse i siste setning, 1. avsnitt i rådmannens innstilling: med varamedlemmer. Rådmannens innstilling med tillegg foreslått av Liv Jorunn Høiberg ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Steinar Gundersen (V). Hovedutvalg for oppvekst og omsorgs innstilling til bystyret: Det nedsettes et adhocutvalg, bestående av fire politikere fra hovedutvalg for oppvekst og omsorg, hvorav en velges som leder, som i tett samarbeid med hovedutvalget legger premissene for fremtidens omsorgstjenester. Hovedutvalget gis fullmakt til å oppnevne adhocutvalget med varamedlemmer. Adhocutvalget bør se på omfang og utforming av tjenestene, kvalitet, kompetanse, rekruttering og økonomi. Økt satsing på forebygging, dagtilbud og avlastning utredes. Det legges opp til bred medvirkning fra berørte grupper og medarbeidere. Representant fra brukerorganisasjonene inviteres med i utvalget med møte og forslagsrett.
Rådmann/enhetsleder omsorg bistår planarbeidet. Det må settes av midler til konsulenttjenester, dialogmøter m.m. Sekretærfunksjonen ivaretas av enhet for plan og utvikling. Omsorgsplanen legges fram for Hovedutvalg for oppvekst og omsorg og Bystyret i løpet av våren 2010.
RISØR KOMMUNE Enhet for omsorgstjenester Arkivsak: 2009/736-0 Arkiv: F00 Saksbeh: Per Christian Andersen Dato: 30.05.2009 Omsorgsplan 2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Bystyret Rådmannens innstilling: Det nedsettes et adhocutvalg, bestående av fire politikere fra hovedutvalg for oppvekst og omsorg, hvorav en velges som leder, som i tett samarbeid med hovedutvalget legger premissene for fremtidens omsorgstjenester. Hovedutvalget gis fullmakt til å oppnevne adhocutvalget. Adhocutvalget bør se på omfang og utforming av tjenestene, kvalitet, kompetanse, rekruttering og økonomi. Økt satsing på forebygging, dagtilbud og avlastning utredes. Det legges opp til bred medvirkning fra berørte grupper og medarbeidere. Representant fra brukerorganisasjonene inviteres med i utvalget med møte og forslagsrett. Rådmann/enhetsleder omsorg bistår planarbeidet. Det må settes av midler til konsulenttjenester, dialogmøter m.m. Sekretærfunksjonen ivaretas av enhet for plan og utvikling. Omsorgsplanen legges fram for Hovedutvalg for oppvekst og omsorg og Bystyret i løpet av våren 2010.
Kort resymé Omsorgsplan 2015 skal skissere en strategi og gi føringer for hvordan kommunen skal møte dagens og morgendagens omsorgsutfordringer. Planen forutsetter langsiktig planlegging av bygningsmessige investeringer, personellinnsats, kompetanseutvikling og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Saksopplysninger St.meld.25 (2005-2006) fremhever nødvendigheten av en klarere politisk forankring og en mer aktiv brukermedvirkning i utformingen av framtidens omsorgstjenester slik at man utvikler tjenester som sikrer at alle brukere uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsevne kan leve et aktivt og verdig liv basert på egne ønsker og premisser. Utviklingen av omsorgstilbudet er styrt i retning av desentralisering, integrering og avinstitusjonalisering. Dette betyr at en rekke oppgaver er overført fra fylke og stat til kommune. Utviklingen har gått fra særomsorg til fellesløsninger og fra institusjon til hjemmetjenester. I 2005 hadde omsorgstjenestene på landsbasis 200 000 brukere. 40 000 av disse fikk tjenester i sykehjem, 160 000 mottok hjemmetjenester. Tallet på brukere under 67 år er fordoblet siste 10 år og utgjorde 50 000. 110 000 var sysselsatt i tjenestene. Halvparten i sykehjem og halvparten i hjemmetjenester og i omsorgsboliger. Risør skiller seg ikke nevneverdig fra dette. Risør kommune har gjennom diverse planer utviklet et omsorgstilbud som er i tråd med sentrale føringer og anbefalinger. De siste 20 årene har omsorgstjenestene på landsbasis og lokalt gjennomgått flere store reformer. Her nevnes reform for utviklingshemmede, handlingsplan for eldre og opptrappingsplan for psykisk helse. Samtidig er tallet på yngre brukere av de kommunale omsorgstjenestene nær fordoblet de siste ti årene. Vurderinger St.melding.nr.25 belyser framtidens hovedutfordringer for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. De nye brukergruppene stiller krav til nye arbeidsformer og endret kompetanse og veksten i tallet på eldre vil kreve en betydelig utbygging av tjenestetilbudet. Den største behovsveksten kommer imidlertid først rundt 2020. Det er viktig å utnytte perioden fram mot 2020 til å forberede og gjennomføre en gradvis utbygging av
tjenestetilbudet, særlig i forhold til utdanning og rekruttering av helse- og sosialpersonell og investeringer i bygningsmasse og teknologi. Dette gir muligheter for å gjøre investeringer som både kan redusere behovsveksten gjennom forebyggende tiltak og effektivisere driften gjennom et langsiktig utviklingsarbeid, med fokus på kompetanse, organisasjon og ledelse. En rekke undersøkelser tyder på at det er på det sosiale og det kulturelle området dagens omsorgstjeneste kommer til kort. Dagens og morgendagens utfordringer krever økt vektlegging av tilpassede tjenester med en tverrfaglig og bred tilnærming, hvor samspillet med den enkelte bruker er i sentrum. Demografiske framstillinger viser at framtidas brukere av kommunale tjenester blir flere. Samtidig ser en at den største økningen av tjenestemottagere de siste ti årene er personer under 67 år. Morgendagens brukere vil ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottagere, men også andre ressurser til å mestre dem. Framtidas brukere vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud, de vil ha høyere utdanning, være mer ressurssterke og ha bedre helse enn dagens eldre. I større grad enn dagens eldre vil de også være vant til å bestemme over egen tilværelse. Dette vil kreve en annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Behovsvekst som følge av et økende antall eldre krever etter hvert utbygging av kapasitet og økt kompetanse på aldring med spesiell vekt på demens og sammensatte lidelser. Endringer i alderssammensetningen gir ingen vesentlig økning i tilgangen på arbeidskraft og frivillige omsorgsytere. Det offentlige må ta hele den forventede behovsveksten. Samspill med familie, frivillige og lokalsamfunn blir sentralt. Det er behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging av omsorgstjenestens hjemmetjenestemottagere og beboere i sykehjem. Dette gjelder bl.a. kroniske og sammensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre med behov for koordinerte tjenester fra både spesialisttjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten. I juni legger regjeringen fram en samhandlingsreform. Formålet med denne reformen er mer helsetjenester og behandling der folk bor og tidligere og mer helhetlig behandling. Da må man øke kompetansen og styrke økonomien i kommunene. Denne samhandlingsreformen blir en kommunehelsereform hvor framtidig vekst i større grad skal kanaliseres inn i kommunehelsetjenesten. Det skal lønne seg å forebygge. Det er en vekst i reparasjoner som er helt ute av kontroll. I 2002 utgjorde budsjettene for landets sykehus 53 mrd. kroner. I 2009 utgjorde budsjettene for de samme sykehusene 106 mrd. kroner. Altså en fordobling av sykehusbudsjettene i løpet av syv år. Dette har gitt de kommunale tjenestene enorme utfordringer de siste årene.
Bystyret bør fastsette kvalitetskrav for omsorgstjenestene og planarbeidet må foregå både på kommunalt og statlig nivå og forutsetter et tett samspill mellom statlige myndigheter og kommunen. I tråd med sentrale føringer og det som er skissert ovenfor, bør det på sikt være en målsetting at kommunens omsorgsplan tar opp i seg andre aktuelle planer, som f. eks. psykiatriplan og rehabiliteringsplan, slik at brukere, pårørende, ansatte og andre får ett plandokument for omsorgstjenestene å forholde seg til for framtiden. Rådmannens konklusjon Det nedsettes et adhocutvalg, bestående av fire politikere fra hovedutvalg for oppvekst og omsorg, hvorav en velges som leder, som i tett samarbeid med hovedutvalget legger premissene for fremtidens omsorgstjenester. Hovedutvalget gis fullmakt til å oppnevne adhocutvalget. Adhocutvalget bør se på omfang og utforming av tjenestene, kvalitet, kompetanse, rekruttering og økonomi. Økt satsing på forebygging, dagtilbud og avlastning utredes. Det legges opp til bred medvirkning fra berørte grupper og medarbeidere. Representant fra brukerorganisasjonene inviteres med i utvalget med møte og forslagsrett. Rådmann/enhetsleder omsorg bistår planarbeidet. Det må settes av midler til konsulenttjenester, dialogmøter m.m. Sekretærfunksjonen ivaretas av enhet for plan og utvikling. Omsorgsplanen legges fram for Hovedutvalg for oppvekst og omsorg og Bystyret i løpet av våren 2010.