LOPPA KOMMUNE PSYKIATRIPLAN FOR LOPPA KOMMUNE Vedtatt 15.12.2006 sak 034/06 1
INNLEDNING 3 MÅLSETTING 4 Hovedmålsettinger for planen 4 Mål og visjoner for psykisk helsevern i Finnmark 5 MÅLGRUPPE 5 Behovet for tilbud fra psykisk helsevern 5 Områder som trenger styrking: 6 ANSVARSFORDELING OG ORGANISERING PÅ ULIKE FORVALTNINGSNIVÅER 6 Kommunens ansvar og organisering: 6 Helseforetaket ansvar og organisering: 7 UNN- Psykiatrisk avdeling Tromsø: 8 KOMMUNENS HJELPEOMRÅDER 8 Boliger 8 Tilbud i sykehjem/ demensavdeling / omsorgsbolig / kommunal bolig 9 Bistand i boligen 9 Brukermedvirkning 9 Dagtilbud 10 Fritidstilbud 10 Tilbud til familie / pårørende 10 Støtte til barn og barnefamilier 10 Allmennlegetjenesten 11 Tiltak for akuttsyke 11 Beredskap ved kriser 11 Lokal kompetanseutvikling 12 Allment opplysningsarbeid 12 2
INNLEDNING Psykiatriplanen for Loppa Kommune ble rullert for et år siden, og ble vedtatt i kommunestyret den 04.11.05, sak 042/05 (Psykiatriplan 2005-2008). På grunn av nye krav fra sentrale myndigheter er psykiatriplanen blitt rullert igjen, og planen med tiltaksdelen skal dekke planperioden 2007 2010. Det er blitt stilt som vilkår for utbetaling av øremerket tilskudd 1. termin 2007 at den enkelte kommunen har en oppdatert og politisk vedtatt plan for sitt samlede psykiske helsearbeid. Kommunene må blant annet planlegge hvordan psykisk helsearbeid skal driftes etter opptappingsperioden, det vil si fra 2009. Sosial- og helsedirektoratet er kommet med en presisering og gitt holdepunkter og føringer for det psykiske helsearbeid i kommunene (Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet 27.06.06). Handlingsplan /-program for kommunens psykiske helsearbeid skal framgå i tilknytning til økonomiplanen for 2007 2010. Den enkelte kommunen skal sørge for å integrere den oppdaterte planen i kommunens økonomiplan, jfr. Kommunelovens 44 nr 3 og nr 5 samt merknadene til sistnevnte bestemmelse der planer som må presenteres som vilkår for statlige tilskudd er nevnt eksplisitt. Sosial- og helsedirektoratet understreker at det er viktig å få fram den varige styrkingen som de øremerkede midlene og kommunens egenfinansiering gir rom for. Som planforutsetning for 2009 og 2010 legges til grunn den generelle forventede veksten i kommunenes inntekter for disse to årene. Dette innebærer at veksten for psykisk helsearbeid antas som for øvrige tjenester som finansieres gjennom frie inntekter. Da psykiatriplanen akkurat er blitt rullert og vedtatt, har administrasjonen valgt å ikke sende denne nye utkasten ut på høring hos de aktuelle referansegruppene. Planen er blitt evaluert og rullert administrativt, og utgangspunktet har vært den vedtatte psykiatriplanen 2005 2008. Administrasjonen har hentet uttalelser muntlig fra ansatte i kommunen og spesielt fra ansatte som jobber innenfor psykiatritjenesten. Uttalelser er også blitt hentet fra brukere for å sikre brukermedvirkning. Blant annet følgende lover og andre dokumenter har gitt holdepunkter og føringer for dette planarbeidet: Sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, spesialhelsetjenesteloven, lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2006: Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene; Rundskriv IS 1/2006. Veileder for Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene ; IS-1332 Veileder, Sosial- og helsedirektoratet desember 2005. St.prp.nr.1 (2005-2006) for budsjettåret 2006, Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 30.september 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) St.prp.nr.1 (2006-2007) for budsjettåret 2007, Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 15.september 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Opptrappingsplanen for psykisk helse. Oppdatering av kommunens planer for deres samlede psykiske helsearbeid Føringer for kommunenes planarbeid; Rundskriv fra Sosialog helsedirektoratet 27.06.06 3
MÅLSETTING Helse- og sosialtjenester til mennesker med psykiske lidelser utgjør hovedtyngden i kommunens psykiske helsearbeid og omfatter forebygging, utredning og behandling, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning. Målsettingen med denne planen er å sikre at mennesker med psykiske lidelser får den tjenesten de har krav på. Målsettingen er også å forebygge psykiske vansker og lidelser i lokalsamfunnet. Hovedmålsettinger for planen «Gi bedre levekår for mennesker med psykiske lidelser» I Veileder for Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (IS-1332 Veileder, Sosial- og helsedirektoratet desember 2005) understrekes det at den satsing som har vært gjort de siste årene har frembrakt resultater, men at dette ikke er nok. Det er fortsatt behov for sterkere og mer målrettet innsats framover i opptrappingsperioden og årene etter opptrappingsperioden for psykisk helsevern. I denne sammenheng framheves følgende målsettinger for det videre arbeidet: Styrke forebyggende arbeid rettet mot psykiske lidelser. Mestring av egen sykdom. Gjøre tjenester til mennesker med psykiske lidelser mer tilgjengelig. Samhandling / Tverrfaglighet. Øke kompetansen blant personell og samfunnet for øvrig. Forbedre kvaliteten og effektiviteten i tjenestene. Brukermedvirkning; tilpasse tjenestene bedre til pasientenes behov, gi pasienter og pårørende større innflytelse over tjenestene. Følgende mål er oppnådd i Loppa kommune: Lønn for støttekontakter er blitt hevet, kurs og veiledning til støttekontakter. En del kompetanseheving blant ansatte, utdanning av 2 psykiatriske sykepleiere, kompetanseheving i rus/psykiatri, KID kurs og andre mindre kurs innen psykisk helsevern. Prosjektet Du Bestemmer har blitt gjennomført på Høgtun og ved Bergsfjord skole. Kriseteam er blitt opprettet og prosedyrer er under utarbeiding. Kommunalt psykiatriteam er blitt opprettet. Tverrfaglige møter. Reiser i distriktet. Oppstart av dagsenter Prosedyrer for Individuelle plan er blitt utarbeidet. Tverrfaglig samarbeid i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Jevnlig veiledning til ansatte. En viktig mål vi har nådd de siste årene, er oppstart av dagsenter på Nerstranda omsorgsbolig med kafé og tombola. Det har arrangert siden vår 2005 en gang pr. uke og er blitt svært populært. Det bruker å være innom ca 15-20 besøkende hver gang. Vi har samarbeidet med Loppa demensforening om kafeen. Brukere er delaktige ved kafédriften og forskjellige arrangementer, for eksempel når det arrangeres grillfest om sommeren og julebord ved adventstiden. 4
Mål og visjoner for psykisk helsevern i Finnmark Visjonene for psykisk helsevern i Finnmark kommer til uttrykk i følgende målsetting: «Et kvalitativt godt psykisk helsevern tilpasset Finnmarks befolkning, kultur og bosetting» Finnmark fylkeskommune har utarbeidet en plan for psykisk helsevern i Finnmark. I planen er mål og visjoner for tjenesten i Finnmark trukket opp og følgende målformuleringer er konkret nedfelt i planene: Større vekt på forebyggende arbeid i kommunene. Arbeidet rettes inn mot målgrupper som lever i helsetruende miljø (primær forebygging), og mot enkeltpersoner som står i fare for å utvikle psykiske lidelser (sekundær forebygging). Tjenestene organiseres slik at nødvendig tilbud kan gies nærmest mulig den enkeltes bosted, etter prinsippet om lavest mulig effektive omsorgsnivå. Dette forutsetter et nært og forpliktende samarbeid mellom og innen forvaltningsnivå. Behandlingstilbudet må holde en god faglig standard i forhold til behovet, slik dette til enhver tid kommer til uttrykk i form av synlige helseproblemer i befolkningen. Behandlingstilbudet må tilpasses de kulturelle forskjellene i befolkningen som har sammenheng med etnisk bakgrunn. Tilfredsstillende kvalitetssikring av tjenestene, med vekt på utvikling av metoder for internkontroll. Målsettingen for det lokale tilbudet for mennesker med psykiske lidelser er å gi for den enkelte i målgruppen et tilbud i samsvar med statlige og fylkeskommunale målsettinger. MÅLGRUPPE I 1998 var planens målgruppe pasienter over 18 år og kriteriene for å komme innom psykisk helsevern var strenge. Da planen ble rullert 2001 var det satt størst fokus på barn og unge, samt at tilbudet til voksne ble utvidet. Målgruppen omfatter nå både barn, ungdom og voksne. Behovet for tilbud fra psykisk helsevern Behovet for et kommunal psykiatri tilbud kommer klart til uttrykk gjennom nasjonal helseplan der statistikken for 1998 henviser til følgende forhold: 7 % av befolkningen opplever nedsatt psykisk velvære Ca 50 % av alle kvinner og 25 % av alle menn opplever depresjoner En av tre voksne har psykiske plager på et gitt tidspunkt Mentale lidelser utgjør 25 % av samfunnets sykdoms- og uførekostnader 1-3 % lider av langvarige psykiske lidelser Antallet selvmord i Norge har økt betydelig, særlig blant menn I Loppa kommune er forholdene små og gjennomsiktige. Hjelpeapparatet har til enhver tid en rimelig god oversikt over antallet personer med ulike typer psykiske lidelser. Vi vet at depresjon og sosial angst er tett knyttet til rusproblematikken, samt at gruppen med angst og depresjon er større enn tidligere antydet. En del brukere tar allerede imot tilbud fra psykiatrisk helsetjeneste. Andre problemområder som ofte er representert i klientgruppen er utbrenthet, mobbing, adferdsvansker og spiseforstyrrelser. Vi har ikke mange konkrete tall å vise til, men vi vet at en del barn i kommunen har fått diagnosen AD/HD. Her er det viktig å satse på å styrke kunnskapen om AD/HD i skolen og 5
ellers i barne- og ungdomsmiljøer. Dette kan gjøres blant annet ved kursing og ved å arrangere temada /kveld for både voksne og barn. Områder som trenger styrking: Loppa Kommune har et relativt stort og omfattende tjenestetilbud når det gjelder helse. Dette gjelder også for psykiatrisk helsearbeid. Vi mener likevel at følgende områder trenger styrking: - Arbeid til personer med psykisk lidelse, kommunale arbeidsplasser til rus/psykiatri i samarbeid med sosialkontor og Alta produkter. Samarbeid er i gang, men her trenges det mer presiseringer av bl.a. ansvarsområder og arbeidsmetoder. - Kompetanseheving av personell. Spesielt i barnehagen, skolene og oppvekstssentre med tanke på forebygging blant barn og ungdom. - Dagsentertilbud for mennesker med demens og andre psykiske lidelser. ANSVARSFORDELING OG ORGANISERING PÅ ULIKE FORVALTNINGSNIVÅER De ulike forvaltningsnivåene har ansvar for ulike deler av tilbudet til mennesker med psykiatriske lidelser. Det har i de siste 20 årene skjedd en drastisk nedbygging av psykiatriske døgninstitusjoner, noe som har gjort det vanlig at psykiatriske pasienter bor i sitt hjem/ nærmiljø. Forutsetting for nedbygging av institusjonene har vært at det skulle bygges opp alternative hjelpetilbud i kommunene. Det vil i praksis si en ansvarsforskyving fra fylkeskommunalt/statlig til kommunalt nivå. Psykiatrisk enhet i Loppa består for tiden av en 100 % psykiatrisk sykepleier og 50 % miljøarbeider stilling. I tillegg har vi en del støttekontakter. Det er blitt opprettet en 20 % sosiallærer stilling (prosjektstilling) med arbeidssted Høgtun skole. Denne stillingen skal veiledes av psykiatrisk sykepleier. Avdelingsleder i pleie og omsorg er nærmeste leder for ansatte i psykiatritjenesten, og har ukentlige møter med psykiatrisk sykepleier. Det er ønskelig at en ansatt i kommunen skal ta en videreutdanning innen rus/psykiatri dersom kommunens økonomiske rammer tillater det. I tillegg skal det opprettes en til 50 % miljøarbeiderstilling i hjemmetjenesten. Kommunens ansvar og organisering: Kommunen bygger opp og utvikler tjenester som både skal forebygge psykiske lidelser og gi tilbud til mennesker som har utviklet slike lidelser. Tjenestene gis som individuelt tilpassede tilbud. Psykisk helsearbeid i kommunene er i tillegg rettet mot familier og nettverk rundt mennesker med psykiske lidelser. Målsettingen med psykisk helsearbeid i kommunene er også å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser. Det legges vekt på at mennesker med psykiske lidelser skal integreres i lokalsamfunnet. Kommunene har bygd opp (og skal i det videre arbeidet enda større grad bygge opp) samarbeid med spesialisthelsetjenesten, statlige etater som trygdeetaten og Aetat (framtidige NAV etaten), frivillige organisasjoner og brukernes egne organisasjoner. Kommunen har ansvar for: Anskaffelse av bolig Bistand i bolig Dagaktivitet 6
Opplæring og utdanning Rehabilitering Allmennlegetjeneste Koordinering av tjenestetilbud Forebyggende arbeid Individuelle planer Brukermedvirkning For å kunne ivareta det ansvaret kommunen er pålagt i forhold til mennesker med psykiske lidelser er det blitt bygget opp følgende organisering av tjenesten: Det er blitt opprettet: Kommunalt psykiatri team - med hovedansvar for planlegging og utforming av tiltak. Teamet består av: Psykiatrisk sykepleier Avdelingsleder pleie og omsorg Kommunelege 1 Sosialleder Andre interne og eksterne samarbeidsparter kan innkalles etter behov. Målsettingen er at disse skal utgjøre en faglig enhet som kan bygge opp kompetanse innen fagfeltet og hindre faglig isolering og utbrenthet. Det innkalles til tverrfaglige møter etter behov. Psykiatrisk sykepleier tillegges følgende oppgaver: Dagsenterdrift Miljøterapi / Støttesamtaler Organisering av konsultasjonsdager m. 2.linjetjenesten. Koordinering av psykiatrisk tjenestetilbud Forebyggende arbeid med barn, ungdom og voksne/eldre. Oppfølging av psykiatriske pasienter i distriktet. Veiledning til andre ansatte Helseforetaket ansvar og organisering: Poliklinisk virksomhet Behandling i døgnenhet Dagtilbud Rehabilitering Veiledning og kompetansestøtte Sykehus For Loppa kommune blir dette ivaretatt av: DPS for Vest-Finnmark Døgnenheten Jansnes VPP - Voksenpsykiatrisk Poliklinikk i Alta - BUP - Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Alta - 7
UNN- Psykiatrisk avdeling Tromsø: Behandling av særlig vanskelige pasienter Akuttbehandling, skjermet avdeling Korttidsbehandling, åpen avdeling Langtidsbehandling /rehabilitering Alderspsykiatri, Ambulerende team fra Alderspsykiatrisk Poliklinikk kommer til kommunen 2 ganger årlig. Behandling av lettere psykiske lidelser Psykiatriske tiltak for flyktninger / asylsøkere Psykiatriske tilbud til rusmisbrukere Selv om hvert nivå i hjelpeapparatet har sine oppgaver og ansvarsområder er det en del av oppgavene i forhold til planen å gjennomgå og klargjøre grenseoppganger og samarbeidsrutiner innenfor og på tvers av nivåer. KOMMUNENS HJELPEOMRÅDER Den enkelte kommune er i henhold til St.melding 25 pålagt ansvaret for å ivareta bestemte oppgaver i forhold til mennesker med psykiske lidelser. Planen skal være tilpasset de lokale behov, og for Loppa kommune sin del vil planen inneholde følgende tiltak: Boliger Tilbud i sykehjem/ demensavdeling / omsorgsbolig / kommunal bolig Bistand i boligen Brukermedvirkning Dagtilbud Fritidstilbud Tilbud til familie / pårørende Støtte til barn og barnefamilier Allmennlegetjeneste Tiltak overfor akuttsyke Beredskap ved kriser Lokal kompetanseheving Allment opplysningsarbeid Utdanning og opplæring Arbeid Forebyggende arbeid Tverrfaglig samarbeid Boliger Tilbud om egen bolig er et basisbehov i forhold til å gi den enkelte mennesket med psykiske lidelser et tilbud utenom institusjon. I dag søker denne gruppen om bolig på lik linje med andre innbyggere i kommunen, men man erkjenner et særlig ansvar for denne gruppen jfr. Sosialtjenesteloven 3-4, Boliger til vanskeligstilte. Bolignemnda tildeler kommunale boliger, sosialsektoren har fast representant i Nemnda og anbefalinger herfra vektlegges. Pleie og omsorg tildeler trygdeboliger og omsorgsboliger ut fra det individuelle pleie- og omsorgsbehovet. 8
Det er ikke behov for et eget boligprogram for denne gruppen. Hvis personer i målgruppen ønsker å eie egen bolig vil disse få nødvendig bistand i forhold til planlegging og gjennomføring fra sosialkontoret og teknisk etat til dette. Tilbud i sykehjem/ demensavdeling / omsorgsbolig / kommunal bolig Det tilbud som i dag gies er en ordinær sykehjemsplass og en plass på demensavdelingen, denne med noe personalforsterkning, eller leilighet på en omsorgsbolig eller en trygdebolig med mulighet for daglig tilsyn. Bistand i boligen I dag disponeres en del av hjelp til personer med behov for bistand i boligen fra pleie- og omsorgs- avdelingen. Det tilbud som i dag gies er: Hjemmehjelp Matombringing Hjemmesykepleie Miljøarbeider Støttekontakt Psykiatrisk sykepleie Dette vil være hovedelementene i bistanden den enkelte vil få tilbud om også framover. Det er imidlertid nødvendig å se på organisering av det tilbudet som den enkelte i målgruppen gies, og vi tenker at det personell som settes til oppgaven bør ha gjennomgått en grunnopplæring og være organisert slik at man unngår utbrenthet. Veiledning vil bli gitt. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste / et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjenesten / tiltaksutformingen. Brukermedvirkning i Loppa kommune: - Samarbeid med Loppa demensforening; planlegging av tjenestetilbudet, samarbeid ved kafédriften og forskjellige arrangementer, økonomisk støtte. (Mental Helse har ikke lokallag i Loppa) - Tilbud til brukere om å delta på kurser, seminarer, sommerfest på Jansnes. - Rutiner og retningslinjer for Individuell Plan. Det er blitt opprettet et inntaksteam for individuell plan. Sosialleder er leder for dette teamet, kommunelege1 og pleie- og omsorgsleder er de øvrige medlemmer for gruppen. - Ansvarsgruppemøter. - Kafédriften har brukermedvirkning, men er ikke brukerstyrt. - Markering av Verdensdagen for psykisk helse i samarbeid med barnehagen, skoler, helsesøsteren, fysioterapeuten, legen, ungdomskonsulenten, sosiallæreren, sanitetsforeningen, kulturskolen, demensforeningen, Alta Produkter og brukere. - Temakveld noen ganger pr. år for å spre kunnskap om psykisk helsevern. - Planverk sendes ut på høring til foreninger og brukere, og disse kan komme med innspill og uttalelser. 9
Dagtilbud Bærebjelken i dagtilbudet til den voksne delen av målgruppen er dagsentret med tilrettelagte aktiviteter. Dagsentret er lokalisert til Nerstranda og har vært en suksess hittil. Fritidstilbud Sosial fungering og integrering er ofte en uoverstigelig terskel for mange psykiatriske pasienter. Dette kan være sykdomsrelatert, men manglende kunnskap om psykiske lidelser kan gjøre det vanskelig å få innpass i enkelte aktiviteter for en del fra målgruppa. Dagsenteret vil gi tilbud til en del av gruppa, men mange vil ha behov for støtte når isolasjonen skal brytes. Her vil følgende tiltak være aktuelt Støttekontakter Miljøarbeidere Tilbud om turer/utflukter Samarbeide med lokale foreninger om aktiviteter og informasjon om/ for psykisk syke og pårørende. Dagsenteret kan være en arena også på kveldstid. Tilbud til familie / pårørende Familien er en viktig ressurs for mennesker med psykiske lidelser. Når målsettingen er integrering i nærmiljøet vil dette for mange i vår kommune bety mye kontakt med pårørende. Noen vil bo hjemme, dette vil i første rekke gjelde eldre pasienter. For de nærmeste kan det å være pårørende til personer med psykiske lidelser være både slitsomt og dramatisk. Et godt tilbud til pårørende vil være nødvendig for at den enkelte pasient skal ha det bra. På dette området tenker man følgende tiltak: Beredskap ved kriser /akuttinnleggelser (se eget punkt) Legge til rette for oppstart av pårørende-gruppe Tilbud om samtale for nye pasienter og deres familie Støtte til barn og barnefamilier Ved behandling av statsbudsjettet for 2001 sluttet Stortingets sosialkomite seg til at i lys av de økonomiske måltallene i opptrappingsplanen bør 20 % av tilskuddene rettes mot barn og unge. Arbeidet rettet mot barn og unge er fortsatt en viktig satsingsområde. Helsestasjonstjenesten, barnehagen og skolen har de største kontaktflatene i forhold til denne gruppen. Helsesøster møter så og si alle foreldre og barn gjennom sine tilbud, og er et viktig kontaktledd til barn og barnefamilier. For å styrke det primærforebyggende arbeidet har vi følgende tiltak: Helsesøster bruker foreldreveiledningsprogrammet i sine konsultasjoner med nybakte foreldre. Dette skal øke fokus på tidlig samspill mellom foreldre og barn. Starte prosjekt i skole/barnehage som tar for seg psykiatri i skolen. Prosjekt regnbuen son tar for seg barn av psykisk syke kan være aktuelt. Åpen time på Høgtun skole, med målgruppe 5. 10. klasse. Tilbudet drives i samarbeid mellom skolen, helsesøster og psyk. sykepleier. Det opprettes en tverrfaglig samarbeidsgruppe, med psykiatrisk sykepleier, helsesøster og sosialleder, som en tenker seg skal jobbe opp mot personalet i barnehager og skoler i kommunen. 10
Det er blitt opprettet 20 % prosjektstilling som sosiallærer med lokalisasjon på Høgtun skole (fra skoleår 2006-2007). Sosiallæreren skal bistå hele distriktet og få veiledning av psykiatrisk sykepleier. Allmennlegetjenesten Fastlegens medisinske arbeid er en viktig del av det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen. De aller fleste som har psykiske lidelser og trenger medisinsk utredning og behandling, kommer først til fastlegen. Fastlegen henviser til spesialhelsetjenesten dersom det er behov for det, i tillegg informerer og henviser til den kommunale psykiatritjenesten. Fastlegen er med på ansvarsgruppemøter. Særlig for denne pasientgruppen er det viktig med kontinuitet innen allmennlegetjenesten. Det gir trygghet og gjør det lettere å henvende seg til lege. Denne pasientgruppen trenger ofte lengre tid enn andre pasienter for å skape et tillitsforhold til legen. Leger som kjenner pasienten vil også kunne fange opp signaler om forverring på et tidlig stadium. Det vil derfor virke sykdomsforebyggende for en del pasienter. Psykiatritjenesten i Loppa Kommune har legevisitt hver 14. dag. Legen er med på møter med DPS / VPP, samt Ambulerende team fra Alderspsykiatrisk poliklinikk fra UNN. Tiltak for akuttsyke I kommunen er det kommunelegen som har ansvaret i forhold til akutt syke. Lov om psykisk helsevern har klare prosedyrer ved tvangsinnleggelse jfr. Kap. 3, Tvunget psykisk helsevern. Ved behov kan medlemmer i kriseteamet tilkalles i forhold til pårørende. Dette er særlig aktuelt i forhold til første gangs innleggelse. Dette skal legen informere pårørende om. Beredskap ved kriser Kriseteamet skal bistå enkeltpersoner og familier ved personlige kriser eller akutte kriser i nærmeste familie. Teamet består av Psykiatrisk sykepleier Prest Lensmann Kommunelege1 Helsesøster(der det angår barn) Sosialleder / Sosialkurator Pu- leder Det vil være naturlig at beredskapsteamet tar kontakt med annet helse personell eller andre som familien/den enkelte ønsker å snakke med, f.eks. prest, helsesøster (særlig der det angår barn) eller andre. Teamet skal møtes minst to ganger pr år. Situasjoner der det er naturlig å tilby pårørende hjelp fra beredskapsteamet: Akutt innleggelse i psykiatrisk institusjon Alvorlig ulykke Selvmordsforsøk Forlis Plutselige dødsfall 11
Andre situasjoner (for eksempel personlig krise) Det er viktig at lege, prest, politi eller andre offentlige personer som først møter pårørende i slike situasjoner er trygg på hvem de kan henvende seg når de trenger støtte og informasjon i møte med mennesker i krisesituasjoner. Det skal utarbeides informasjonsmateriell som sendes ut til legevakten, prestekontor, lensmannskontor, skoler og barnehager, brannstasjon og legestasjon. Lokal kompetanseutvikling Kunnskap om psykisk helsevern er generelt lav i det kommunale hjelpeapparatet, og ettersom utviklingen tilsier at et stadig større ansvar for denne pasientgruppen overføres til kommunene, må kompetansen lokalt heves. Dette er særlig viktig for den gruppen ansatte som skal ha dette som arbeidsfelt, men alle deler av forvaltningen trenger økt kunnskap om denne brukergruppen. I utgangspunktet skal de som utgjør kjernen i hjelpetilbudet skoleres, men også helse og sosialtjenesten generelt trenger mer påfyll av kunnskap og opplæring: Regelmessige møter for de som jobber i tjenesten Kurs for støttekontakter og veiledning av støttekontakter Tilbud om hospitering ved institusjon eller i første linjetjenesten i andre kommuner Veiledning Bruke DPS som ressurs i forhold til opplæring / gjennomgang av tema Psykiatrisk sykepleier har jevnlig veiledning med ansatte, for eksempel hjemmesykepleien, assistenter, ansatte i Alta Produkter og andre ved behov. Det har vært støttekontaktkurser i 2005 og 2006, i tillegg får støttekontakter jevnlig veiledning etter individuelt behov. Også psykiatrisk sykepleier selv får regelmessig veiledning og mulighet for faglige diskusjoner med fagpersoner. Allment opplysningsarbeid Kunnskap om psykiske lidelser er lav generelt i befolkningen. Denne pasientgruppen har vært gjemt bort i sentralinstitusjoner, og psykiske lidelser har gjennom lang tid vært beheftet med skam. Økt åpenhet om psykiske lidelser og omfanget av disse har gitt et innblikk i en ukjent og for mange en skremmende del av norsk helsevesen. Avmystifisering av psykiske lidelser kan best skje gjennom opplysningsarbeid. Det må arbeides systematisk i forhold til følgende grupper: Befolkningen generelt, informasjons møter, temakvelder f.eks. ved Mental helse, brosjyrer, markere Verdensdagen sammen med skole og lag og foreninger Kommunale etater Skoleverket, her har vi startet et prosjekt som går på psykiatri i skolen. Skoleverket blir en særlig viktig arena i forhold til å forebygge psykiske lidelser. Det er viktig at skolene har rutiner for å møte barn i kriser, og at skolen sikres nødvendig informasjon om oppståtte kriser i barnets nærmeste familie/miljø. 12
Planlagt disponering av psykiatrimidler Tiltak 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Informasjon, brosjyrer, filmer, bøker, lage 20 000 20 000 25 000 25 000 25 000 25 000 infofolder, Tverrfaglig samarbeid Brukerorganisasjoner og pårørende. 2000 2000 3000 3000 3000 3000 Kompetanseheving, div. kursing av ansatte lokalt 70 000 70 000 75 000 80 000 80 000 80 000 og eksternt, veiledning Bistand i bolig, miljøarbeidere, har en 50 % stilling, skal økes til to 50% stillinger innen 2007 190 000 220000 258 000 271 000 295 000 295 000 Aktivitets/ dagsenter, turer, innleie aktivitør 29 000 45 000 55 000 55 000 55 000 55 000 Støttekontakt til voksne 70 000 80 000 80 000 80 000 80 000 80 000 Kommunale arbeidsplasser til rus/ psykiatri i 0 30 000 50 000 100 000 100 000 100 000 samarbeid med sosialkontor Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, 343 000 345 000 360 000 360 000 360 000 360 000 Koordinering, gruppeterapi.har en 100 % psykiatrisk sykepleier stilling. Skolehelsetjeneste, helsestasjon og psykososialt 26 000 30 000 40 000 45 000 45 000 45 000 arbeid barn/unge. Åpen kontortid på skolen, samarbeid helsesøster, psyk.spl. Prosjekt i skolen, samarbeid lærere, helsesøster og psyk.spl. F.eks regnbue prosjektet. Kursing og materiell til de som skal delta i prosjektet. Annet forebyggende psykososialt og kultur/ 26 000 64 000 80 000 117 000 117 000 117 000 fritidstilbud barn unge. 20 % stilling til sosialrådgiver med arbeidssted på skolen.veiledes av psyk.spl og skal betjene hele distriktet. Støtte til forebyggende arbeid og fritidstiltak for psykisk syke barn/ unge. Støttekontakt til barn og unge 20 000 30 000 50 000 80 000 80 000 80 000 Til sammen 796 000 936 000 1 076 000 1 216 000 1 240 000 1 240 000 Beregnet opptrappingsmidler 2005-2008 796 000 936 000 1 076 000 1 216000 1 240 000 1 240 000 13
14