Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen



Like dokumenter
Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Drøv Kraftfôr til melkekyr

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Forord. Forord. En siste takk går til hestene mine som har fått meg ut i all slags vær for litt frisk luft og en nødvendig avkobling fra lesesalen.

Innledning og problemstilling

Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem.

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Karbohydrat feitt protein Innhaldet i fôret

NorFor Plan - NorFor IT

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Kapittel 2: Næringsstoffene

Effekt av proteinnivå i rasjonen på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet, tyggeatferd og aktivitet hos melkekyr med ulik fôreffektivitet

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Bruk av alkalisk korn i kraftfôr til drøvtyggere - effekt på vommiljø og fordøyelighet

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Kløver i fôrproduksjonen

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

Forord. Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap Ås, mai Maria Risdal

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

Forord. Ås, 14 mai Victoria Ollila

Bacheloroppgave. Effekt på sammensetning av melk ved bruk av matavfall som tilleggsfôr til NRF melkekyr.

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Fôring med lite grovfôr til geit

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Merkingsopplysninger 4. Dyreart eller -kategori. - Kalsium - Fosfor - Kalium - Natrium - Innhold av essensielle fettsyrer dersom tilsatt

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Økologisk. Småskrift. Nr Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Fôring med lite grovfôr

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge

Kompendium. Optimal produksjon av kalv. Hanne Solheim Hansen Aud Sakshaug John Fløttum. 2. utg. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Klimagasser fra jordbruket

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Forord. Tusen takk alle sammen for deres støtte og tålmodighet. Ås, august Kine Anethe Grøndahl

Sammenhengen mellom innholdet av palmitinsyre og frie fettsyrer i melk

JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Høstetid og fôrkvalitet

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

Transkript:

Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen

Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse næringsstoffene Kua bidrar også: Mekanisk bearbeiding gjennom tygging Innblanding av spytt (bufring)

Bilde: http://www.umb.no/iha/artikkel/omsetningen-i-kuvomma/

Mikrobene Løselige karbohydrater N-forbindelser /protein Cellulose og hemicellulose VFA (flyktige fettsyrer): -Eddiksyre -Propionsyre -Smørsyre N-Forbindelser CO 2 CH 4

Mikroorganismene Lever av karbohydrater og proteiner Kan benytte cellulose og hemicellulose som energikilde Bryter ned fôrpartikler og bruker disse til å bygge opp egen biomasse

Næringsstoffer Avfallsproduktene fra den mikrobielle fordøyelsen er flyktige fettsyrer: eddiksyre, propionsyre og smørsyre (+ metan og CO 2 ) De flyktige fettsyrene absorberes over vomveggen og er den viktigste energikilden til drøvtyggeren I tillegg fordøyer kua mikrobene og ikkenedbrutt fôr som passerer ut av vomma på samme måte som enmaga dyr

Overgangsfôring Mikrobene bruker tid på å omstille seg 3 uker overgangsfôring som en tommelfingerregel

Karbohydrater Ca. 75 % av rasjonen til drøvtyggere er karbohydrater. Viktigste energikilde, både for drøvtyggeren og mikrobene. Forholdet mellom celleveggstoffer (NDF) og celleinnholdet (sukker og stivelse) har betydning for vommiljøet.

«Gammelt» system NorFor Lignin Trevler NDF Cellulose Potensielt nedbrytbart Totalt ufordøyelig Hemicellulose NFE Stivelse Sukker Løselig Potensielt nedbrytbart Totalt ufordøyelig Gjæringsprodukter Råprotein Råprotein Løselig Potensielt nedbrytbart Totalt ufordøyelig Råfett Råfett Aske Aske

Grovfôr NDF er fiberandelen i grovfôret (celleveggene/reisverket i plantene). Fordøyelsen av NDF gir eddiksyre og smørsyre. Eddiksyre står som utgangspunkt i De Novosyntesen av fett i juret. Mye grovfôr = mye fett i melka! Minimum NDF i rasjonen er 30-36 % av TS.

Kraftfôr Stivelse og sukker Brytes raskt ned i vomma med propionsyre som restprodukt fra fermenteringen. Rask energi til mikrobene, men reduserer ph drastisk ved store mengder kraftfôr En ph under 6-6,2 gir redusert mikrobeeffektivitet

Grovfôrutnyttelsen påvirkes av kraftfôr Bare grovfôr-> Sakte nedbryting av fôret, lite energi i fôret gir lite energi til mikrobene. Mindre effektiv nedbryting Godt tilpasset kraftfôr -> Effektiv og kjapp nedbryting av grovfôret. Best mulig fôrutnyttelse, fôropptak, produksjon og trivsel for både mikrobene, kua og bonden. For mye kraftfôr -> For mye syreproduksjon, surt miljø i vomma. Reduserer mikrobeeffektiviteten og utnyttelsen av grovfôr. Kua kan bli syk, produksjonen, fôrutnyttelsen, fôropptaket går ned.

Godt vommiljø Et godt vommiljø et viktig for en god utnyttelse av fôret, god ytelse og god dyrehelse Et samspill mellom: Stivelse+sukker og fiber -Forholdet mellom disse bør ikke være over 0,6

Grovfôret- Tyggetid Tyggetid -> viktig for spyttproduksjon, men fôropptaket reduseres om tyggetiden blir for høy. 80 min per kg TS i grovfôret er en ok normalverdi. 32 min per kg TS totalt i fôrrasjonen er minimum. Sinkyr kan fint ha lengre tyggetid som sysselsetting.

Grovfôr- Fylleverdi Forteller om fôrets oppholdstid i vomma. Jo lengre grovfôret er i vomma. Jo bedre tid får mikrobene til å jobbe med det. Men det tar opp plass slik at totalt fôropptak reduseres. 0,52 pr kg TS er en god middelverdi.

Selektiv tilbakeholdelse i vom Figur fra: Physiology of Domestic Animals, Sjaastad et.al

Spørsmål Er det noe som er uklart med fordøyelsen av karbohydrater hos drøvtyggeren?

Proteinfordøyelsen Proteinfordøyelsen er viktig for produksjonen og økonomien Det er flere måter kua får tilført protein på By-pass protein -> Potensielt nedbrytbart Mikrobeprotein -> Løselig protein/potensielt nedbrytbart protein/npn H NH2 - C COOH R- gruppe

Proteinfordøyelse hos drøvtyggere Fôrmidlene Vomma Tarmen Surfôr og kraftfôr Nedbryting og oppbygging av protein, men noe bypass protein Nedbryting og absorbsjon av mikrobeprotein og bypass protein

Mikrobe Proteinet brytes helt ned til aminosyrer, ammoniakk og karbonskjelett og bygger opp eget kroppsprotein 50 % av en mikrobe består av protein Kua tar opp mikrobeprotein i tynntarmen og fordøyer dette Mikrobeprotein dekker 60-80 % av proteinbehovet til ei ku 50%

PBV PBV = Protein Balanse i Vom En positiv PBV angir et overskudd av protein i forhold til energi En negativ PBV angir et underskudd av protein i forhold til energi

PBV PBV bør ligge på ca 20 til ei ku i laktasjonen. En negativ PBV bør unngås. PBV forteller hvor mye av det proteinet som brytes ned i vomma som brukes til å bygge opp mikrobeprotein. Høy ureaverdi kommer oftest av for mye løselig protein, men kan også komme av energiunderskudd i vomma. Urea i melk bør ligge mellom 3 og 6.

AAT AAT- Aminosyrer absorbert i tarm Det proteinet som faktisk blir tilgjengelig for dyret. Mikrobeprotein + by-pass protein

Spørsmål om proteinfordøyelsen til drøvtyggere?

Fett Umettet fett fra fôr mettes i vomma. Dette gjør at kjøtt og melk fra drøvtyggere inneholder mye mettet fett. Mye fett i rasjonen kan «pakke inn» fôrpartikler og gjøre disse utilgjengelige for mikrobiell fordøyelse. Max 4-5 % fett i rasjonen til en drøvtygger