Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( )

Like dokumenter
Årsrapport 2014 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Programrapport SAMRISK

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.

Årsrapport 2012 Praksisrettet utdanningsforskning (PRAKUT)

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Satsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( )

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2012 Program for folkehelse/folkehelse ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2012 Demokrati, styring og regionalitet - DEMOSREG ( )

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT)

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk ( )

Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2013 Program for klinisk forskning/klinisk ( )

Årsrapport 2013 SMARTRANS ( )

Årsrapport 2012 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL ( )

Årsrapport 2013 Program for samisk forskning II/P-SAMISK ( )

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

Årsrapport 2013 Helse- og omsorgstjenester/helseomsorg ( )

Programrapport Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE)

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning ( )

Programrapport 2016: KULMEDIA

Transport Samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov. Samfunnsutfordringer som krever nye løsninger. Øke verdiskapningen i næringslivet

Porteføljegjennomgang Program Demokrati, styring og regionalitet (DEMOSREG)

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Programrapport 2017: DEMOS ( )

Årsrapport 2015 Sykefravær, arbeid og

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2013 Miljøpåvirkning og helse/milpaahel ( )

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

Programrapport 2018 PROFESJON

Årsrapport 2010 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Programrapport 2016 Samfunnsvitenskapelig forskning knyttet til petroleumssektoren/petrosam2 ( )

Programrapport 2018: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning DEMOS ( )

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Årsrapport 2012 Bioteknologi for verdiskaping/biotek2021 ( )

Årsrapport 2013 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Årsrapport 2011 SMARTRANS ( )

Årsrapport 2015 Fri prosjektstøtte/fripro

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )

Årsrapport 2014 Samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning PETROSAM2 ( )

STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Programrapport Skatteøkonomisk forskning/skatt

Programrapport 2018 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL

Årsrapport 2013 Psykisk helse

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Årsrapport 2012 PETROSAM ( )

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Årsrapport 2011 Kulturell verdsetting - KULVER ( )

Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff

Årsrapport 2007 Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (UTISØR)

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Årsrapport 2014 Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger/samkul ( )

Årsrapport 2012 Norsk utdanningsforskning fram mot 2020/UTDANNING2020 ( )

Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Årsrapport 2015 Europa i endring/europa ( )

Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Årsrapport 2007 Klinisk forskning/kliniskforskning ( )

ENERGIX Birgit Hernes, 25.oktober 2013 Om Nye konsepter- erfaringer

To milliarder til nye FRIPRO-prosjekter

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?

VAM-utlysning med frist 9. september2015. Informasjonsmøte 20. april 2015

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Hva betyr det at vi har en petroleumsdrevet økonomi?

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Programrapport Maritim virksomhet og offshore operasjoner - MAROFF

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

Transkript:

Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS (2015-2024) Året 2015 har vært det første året for programmet DEMOS. Det har vært et innholdsrikt år, med oppstart av programmet, etablering av programstyre og hele fire utlysninger. Som et resultat av utlysningene er ti nye prosjekter innvilget under programmet. Disse er forholdsmessig større enn under det foregående programmet DEMOSREG (2005-2014), med en gjennomsnittlig bevilgning på 10 mill. kroner. Dette er store prosjekter som skal bygge kompetente forskningsmiljøer rundt godt synlige forskere. DEMOS overtok også de pågående prosjektene fra DEMOSREG. Dette gjaldt ti forskerprosjekter, hvorav to ble avsluttet dette året. To av de fire utlysningene har vært spesialutlysninger med midler fra KMD. Den ene var gjennomført for å lage en konkurransearena for videreføringen av Stortingsvalgundersøkelsen og legge denne som et prosjekt under DEMOS, den andre for å igangsette et forskerprosjekt på Kommunereformen. Programmets overordnede mål/formål Programmets faglige mål: DEMOS er et handlingsrettet program som skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. DEMOS skal fremme nivå- og sektorovergripende forskning som grunnlag for en kunnskapsbasert politikk for offentlig sektor. Programmet vil være et viktig bidrag til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for innovasjon i offentlig sektor. Programmets strukturelle mål: Gjennom DEMOS skal det bygges kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor de temaområdene programmet omhandler. Programmet skal bidra i den løpende samfunnsdebatten. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: 42,7 mill. kr Forbruk i 2015: 11,7 mill. kr Programmets finansieringskilder i 2015: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Antall og type prosjekter i 2015: 17 1

- 12 Forskerprosjekt (11,5 mill. kr) - 5 Annen støtte Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer Måloppnåelse DEMOS er et ti-årig program som startet i 2015 og det er derfor for tidlig å vurdere hvordan programmet ligger an til å oppnå de mål og prioriteringer som er satt opp. For det foregående programmet DEMOSREG (2005-2014) viste sluttrapporten at programmet langt på vei oppnådde målene i programplanen. Sluttrapporten ble skrevet av DEMOSREG programstyre og behandlet av Divisjonsstyret for samfunn og helse. Det ble ikke foretatt en ekstern evaluering av programmet. De ti nye prosjektene som er innvilget under DEMOS i slutten av 2015 er noe større enn prosjektene under DEMOSREG, med en gjennomsnittlig bevilgning på 10 mill. kroner. Dette er store prosjekter som skal bygge kompetente forskningsmiljøer rundt godt synlige forskere. Ved innvilgelsen av prosjektene har Programstyret lagt ekspertpanelenes vurderinger til grunn, samt at prosjektporteføljen skulle dekke størst mulig del av programplanens temaområder. Det ble ikke tatt hensyn til geografi eller fagområder i utvelgelsen av prosjekter. Det er tydelige forventninger om at alle prosjektene skal ha høy relevans for programmet og at prosjektene skal innebære nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Innovasjon i offentlig sektor DEMOS skal også bidra til innovasjon i offentlig sektor, først og fremt gjennom prosjekter som omhandler utfordringer offentlig sektor står overfor, brukerkontakt og formidling. Rekruttering og bygging av kompetente forskningsmiljøer Under foregående program DEMOSREG hadde ni doktorgradsstipendiater og syv postdoktorstipendiater finansiering fra programmet. I de ti nye prosjektene under DEMOS skal det rekrutteres tre doktorgrads- og fire postdoktorstipendiater. De tre doktorgradsstillingene er innenfor hhv. statsvitenskap, økonomi og jus. Fem av prosjektene har ikke rekrutteringsstillinger, men samtlige har yngre forskere blant deltakerne i prosjektet. Tre av prosjektene vil knytte masterstudenter til prosjektet, noe som også innebærer langsiktig rekruttering til fagfeltene. Fornyelse av forskningsfeltet og fag DEMOS skal møte behovet for en satsing på tvers av ulike tema og fag som omfatter de utfordringer lokal og regional styring står overfor, men det er for tidlig å si om DEMOS-forskningen har bidratt til fornyelse av dette forskningsfeltet. De fleste prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som flerog/eller tverrfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner. Fagene er i hovedsak 2

statsvitenskap, samfunnsgeografi, planlegging og økonomi. Humaniora og rettsvitenskap er også representert. Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer 17 9 8 18 10 8 Dr. gradsstipendiater - årsverk 0,9 0,2 0,7 1,8 0,8 1,0 Dr. gradsstipendiater - personer 2 1 1 Postdoktorstipendiater - årsverk 2,6 1,0 1,6 1,9 0,9,0 Postdoktorstipendiater - personer 2 1 1 Avlagte doktorgrader Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier 15 27 Publisert artikkel i antologi 6 26 Publiserte monografier 3 6 Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser 95 74 rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/ 4 8 -artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) 12 5 Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige DEMOS har gjennomført 4 utlysninger i 2015: a. Valgforskning: Stortingsvalgundersøkelsen (Inntil 36 mill. kroner til ett forskerprosjekt) Søknadsfrist: 27.05.2015 b. Forskning om demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning (Inntil 65 mill. kroner til forskerprosjekter) Søknadsfrist: 09.09.2015 c. Kommunereformen (Inntil 16 mill. kroner til ett forskerprosjekt) Søknadsfrist: 09.09.2015 3

d. Forprosjektmidler til prosjekter med brukermedvirkning Søknadsfrist: 09.09.2016 Responsen på utlysningene og tildelingene er oppsummert i tabellen under. År / utlysning Søkt antall Bevilget antall % innvilget Søkt beløp Bevilget beløp 2015(a) 1 1 100 % 18 mill. kr 18 mill.kr.(36 mill.kr.) 2015(b) 34 8 23 % 299,5 mill.kr. 65 mill.kr. 2015(c) 2 1 50 % 32 mill.kr. 16 mill.kr. 2015(d) 2 1 50 % 0,2 mill.kr. 0, 1 mill.kr. Sum 39 11 349,7 mill.kr. 99,1 mill.kr. (a) Spesialutlysning Stortingsvalgundersøkelsen (b) Hovedutlysning DEMOS programplan (c) Spesialutlysning om kommunereformen (d) Utlysning forprosjekter til prosjekter med brukermedvirkning Antall innkomne søknader og kvaliteten på disse viser en relativt stor forskningskapasitet som styrkes gjennom programsatsingen. Internasjonalt samarbeid Samarbeid på prosjektnivå Internasjonalt samarbeid er et krav til alle prosjekter finansiert under DEMOS. Programplanen oppmuntrer til komparativ forskning som trekker inn utviklingen i andre land. Samarbeid på programnivå Programstyret vedtok i Programstyremøte 1/2015 å avsette en ramme på 4 mill. kroner til deltakelse i Joint Programming Initiative Urban Europes utlysning "ERA-NET Smart Urban Futures" (ENSUF). ENSUF utlysningen ble offentliggjort i desember og har tre tema: Concepts and strategies for smart urban growth and shrinkage New dynamics of public services Vibrant and accessible urban communities I ENSUF-utlysningen bidrar Horisont 2020 ved Societal challenge 6 Europe in a changing world - Inclusive, innovative and reflective societies med inntil 5 mill.. Søknadsfristene (for hhv. skisse og full søknad) er i 2016. Deltakelsen i ENSUF skal bidra til DEMOS mål om å støtte internasjonalt forskningssamarbeid generelt, og spesielt gjennom å finansiere norsk deltakelse i europeiske prosjekter under programplanens tema Regioner og urbanisering. 4

Kommunikasjons- og formidlingstiltak Det har vært ti oppslag på programmets nettsider i 2015, derav en populærvitenskapelig oppsummerende artikkel for hvert avsluttet prosjekt. Det har i regi av prosjektene vært avholdt seminarer og andre formidlingstiltak. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner I alle utlysninger under DEMOS er følgende oppført under 'Føringer og viktige forhold for utlysningen': I prosjekter med ellers lik kvalitet og relevans, skal prosjekter med kvinnelig prosjektleder prioriteres. Kjønnsperspektiver skal inkluderes der det er relevant. Av de ti prosjektene som ble innvilget i 2015 (starter i 2016) er fem av prosjektlederne kvinner. Driftsrelaterte aktiviteter Det har vært avholdt fire programstyremøter i 2015. Forskingseksempler smakebiter 1. Prosjekt 209766: Legitimitet gjennom prestasjon (Democratic legitimacy by performance?) Prosjektansvarlig: Fakultet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Nordland Prosjektleder: Professor Asbjørn Røiseland Forskerprosjekt med finansiering fra DEMOSREG. Prosjektperiode: 2011-2014 Prosjektet har undersøkt hva kommunal styring og tjenesteproduksjon betyr for legitimiteten til det lokale demokratiet. Tradisjonelt har man tenkt seg at legitimitet først og fremst er et spørsmål om demokratiske valg og beslutningsprosedyrer. Men de siste årene er det argumentert for at kvaliteten i offentlig tjenesteproduksjon og offentlig problemløsning også kan være en mulig legitimitetskilde. Prosjektet fant at demokratiske valg (input) og tjenesteproduksjon (output) må ses på som komplementære kilder til legitimitet framfor som alternative. Innbyggerne har fått medbestemmelse gjennom andre måter enn gjennom valg, nemlig gjennom valg av tjenester. Lokaldemokratiet hviler dermed på to bein: Det ene beinet er de klassiske demokratiske valgene, det andre er borgernes direkte deltakelse for eksempel gjennom frie valg av tjenester. Disse to beina er blitt gjensidig avhengig av hverandre. Et dårlig folkevalgt lokaldemokrati kan ikke kompenseres med bedre tjenester i kommunen. Misnøye med kommunale tjenester kan ikke kompenseres med lokaldemokrati. Prosjektet har sammenlignet norske og svenske kommuner. I prosjektet har norske forskere vært i Sverige, og svenske forskere vært i Norge, noe prosjektleder klassifiserer som "ekte komparativ forskning", der forskerne virkelig har blitt kjent med hverandres politiske systemer. Les mer om prosjektet her Lokaldemokratiet lever i beste velgående 2. Prosjekt 220575 Klima- og energiplanlegging i kommunene: Fra lov til gjennomføring (Climate emission and energy use planning at the local level: Top-down directives and bottom-up responses (Clean-up) 5

Prosjektansvarlig: CICERO Senter for klimaforskning Prosjektleder: Forskningsleder Hege Westskog Forskerprosjekt med finansiering fra DEMOSREG. Prosjektperiode: 2012-2015 I den nasjonale klima- og energipolitikken har kommunene og fylkeskommunene lenge blitt tillagt en sentral rolle. Som et tiltak for å realisere dette ble det i 2009 fastsatt en statlig planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging i kommunene. I følge planretningslinjen ble alle kommuner pålagt å innarbeide i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Pliktene er imidlertid av en normativ karakter; kommunene er ikke forespeilet mer konkrete mål og det er ingen eksplisitte sanksjonsmuligheter. Kommunene ble heller ikke gitt ekstra ressurser eller incitamenter for å innfri de pålagte forventningene. I så henseende er planretningslinjen en form for «soft regulation» -- dvs. en anmodning om å oppnå bestemte mål uten at det er bebudet konkrete konsekvenser dersom ingenting gjøres. Prosjektet har utredet og vurdert hvordan intensjonene i den statlige planretningslinjen har fungert og gransket flere spørsmål i forbindelse med kommunenes planprosesser og effektene av statens valg av en myk tilnærming til kommunal klima og energiplanlegging. Prosjektet gir en landsomfattende oversikt over kommunenes klima- og energiplanlegging og fant at SPRen har hatt en viss effekt på formalisering og legitimering av klimapolitikk i kommuner som er i startfasen på dette arbeidet Prosjektet identifiserer svakheter ved bruk av myke virkemidler uten støtte i hardere reguleringer og barrierer og betingelser i den lokale konteksten som påvirker mulighetene til effektiv gjennomføring samt betydningen av institusjonalisering av det lokale klimapolitiske arbeidet for oppnåelse av ambisiøse klima- og miljømål. Les mer om prosjektet her. 6