Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune 2011-2014 Rapport Et sammendrag av mål, aktiviteter og resultater i fase 1 av programmet
Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Rapportens oppbygning... 3 3. Bakgrunn... 3 4. Hovedmål 1 - boligpolitikk... 4 4.1 Kommuneplan... 4 5. Hovedmål II Boliger og tjenester... 5 5.1. Organisering... 6 5.1.1 Boligkontor tjenestedesign... 6 5.1.2 Flerfaglig ambulant bo-oppfølgingsteam... 6 5.1.3 Rådgivningsfunksjon privat kjøp av samlokaliserte boliger... 7 5.2 Tjenesteutvikling... 7 5.2.1 Prosjekt «Ung i bolig»... 8 5.2.2 Offensiv bruk av Startlån og tilskudd... 8 5.2.3 Prosjekt Bolighjelpen... 10 3.2.4 Oppsøkende forvaltning... 10 5.2.5 Områdeutvikling Gudolf Blakstadsvei... 10 5.3 Boligutvikling... 11 5.3.1 Differensiert bolig- og tjenesteplan... 11 5.3.2 Differensiert boligkjede... 12 5.3.3 Status for utvikling av boliger til vanskeligstilte... 12 5.3.4 Omsorgsboliger til funksjonshemmede/utviklingshemmede... 12 5.4 Kompetanseutvikling... 12 5.4.1 Læringsagent Startlån... 13 5.5 Brukermedvirkning... 13 6. Husbankens oppsummering av programarbeidets resultater... 14 7. Veien videre... 14 Vedlegg 1: Oversikt over tiltaksområder og prosjekter i Boligsosialt utviklingsprogram Vedlegg 2: Oversikt over byggeprosjekter, samt status for hvert prosjekt Vedlegg 3: Oversikt over kompetansetilskudd statlige aktører Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 1
1. Oppsummering Gjennom 3 ½ med Boligsosialt utviklingsprogram har Asker kommune oppnådd gode resultater. Kommunen har valgt å igangsette tiltak og rette innsatsen inn mot fem hovedområder: Boligpolitikk, organisering, tjenesteutvikling, boligutvikling og kompetansehevning. Det er igangsatt tiltak parallelt innenfor alle disse fem områdene for å oppnå best mulig måloppnåelse i programmet. I Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram av 12. juni 2012 ble det definert to hovedmål: 1. Asker kommune har innen 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som danner grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen 2030. 2. Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper som definert i boligsosial handlingsplan, er bedret innen 2015. Kort oppsummert har kommunen oppnådd følgende resultater innenfor de fem tiltaksområdene: Boligpolitikk: I Kommeplan 2014-2016 er boligpolitikk og boligsosiale utfordringer viet sentral plass. Et av tiltakene er at det i årene fremover skal bygges ca 50 rimelige boliger årlig i Asker. I løpet av første halvår 2015 vil det bli fremlagt en boligpolitisk strategi som blant annet skal omhandle hvordan dette målet skal nås. Organisering: Den 15. november 2014 ble Brukertorget faset inn. I denne virksomheten er tjeneste- og boligtildeling samlet, etter prinsippet om «en dør inn» til kommunen for brukere med behov for tjenester og/eller bolig. Organiseringen danner grunnlag for at boligtildeling og tjenester til den enkelte kan sees i nær sammenheng slik at kommunen kan tilby mest mulig treffsikre og effektive tjenestetilbud. Asker kommune er midt inne i et tjenestedesignprosjekt hvor tjenestedesign benyttes som metode for å utvikle et konsept for boligsosiale tjenester i Asker kommune. Videre har Asker kommune etablert og styrket et flerfaglig booppfølgingsteam som skal møte brukernes behov for ambulante booppfølgingstjenester. Teamets mål er å forhindre bostedsløshet, og bidra til at flest mulig kan bo trygd og godt i sin bolig. Tjenesteutvikling. Det er satt i gang flere prosjekter som alle har til hensikt å bidra til at brukere får en egnet bolig, og kan bli boende over tid. Til sammen har om lag 85 brukere i tidsperioden 2013-2014 fått bistand til å fremskaffe privat leid bolig gjennom Bolighjelpen eller gjennom prosjektet Ung i bolig. I tillegg har prosjektet Startlån, leie før eie bidratt til at særskilt vanskeligstilte på boligmarkedet har fått kjøpt bolig ved å benytte Startlån Dette arbeidet er med på å frigjøre kommunale boliger, samt bidra til å forhindre at flere søker kommunal bolig. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 2
Boligutvikling. Kommunestyret har vedtatt årlig 30 mill. i investeringsmidler for perioden 2013-2017 til etablering av 60 boliger for målgruppene psykisk helse og rus, flyktninger og sosialt vanskeligstilte. I løpet av 2014-2015 vil til sammen 28 boliger være etablert. I tillegg kommer boligene på Fusdal med 14 boliger, (netto økning på to boliger grunnet flytting/reetablering fra Kraglund). Slik planen foreligger, vil kommunen ha etablert ca. 60 nye boliger i løpet av 2017. I HP 2015-2018 er det vedtatt ytterligere 30. mill. kr. i investeringsmidler for 2018. Det blir rapportert halvårlig til komite på ventelister. Kompetanseutvikling: For å kunne møte brukernes behov og tilby gode tjenester er det behov for kompetanseutvikling innenfor sentrale områder av Boligsosialt arbeid. Det er igangsatt et kompetanseutviklingsprogram for utvalgte avdelinger i kommunen. Husbanken benytter Asker kommune som Læringsagent overfor andre kommuner når det gjelder bruk av Startlån. Asker kommune har mottatt årlig kompetansetilskudd fra Husbanken til programledelse, samt til å igangsette enkeltprosjekter i løpet av programperioden. I tillegg har Asker kommune fått økt ramme til Startlån i løpet av programperioden. 2. Rapportens oppbygning Denne rapporten tar for seg bakgrunnen for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune og målene fastsatt i første fase av programmet. Videre blir alle aktiviteter i programmet beskrevet, samt hvilke resultater kommunen har oppnådd. Første fase av programperioden spenner seg for årene 2011-2014. 3. Bakgrunn I kommunestyrevedtak av 23. mars 2010 vedtok Asker kommune å inngå avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Dette for å sette Asker kommune bedre i stand til å løse utfordringene kommunen stod overfor med hensyn til boligsosiale problemstillinger. Våren 2011 gjennomførte NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, en foranalyse av det boligsosiale området i Asker. Analysen viste at boligsituasjonen for de aller mest hjelpetrengende var utfordrende, noe det også ble pekt på i kommunens eget Boligsosiale handlingsplan 2010-2013. Anbefalingene fra NOVA og fra kommunens egen boligsosiale handlingsplan ble retningsførende for hvordan kommunen innrettet sitt boligsosiale utviklingsarbeid. Samtidig som kommunen inngikk programavtale med Husbanken registrerte man at pågangen av nye vanskeligstilte på boligmarkedet var økende. Innbyggere som i et annet boligmarked ville vært selvhjulpen, men som i en kommune med høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse, ble avhengig av offentlig bistand på grunn av boligsituasjonen. Også innbyggere Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 3
med svekket helse og lav, men stabil inntekt, opplevde å være hindret fra å skaffe egen bolig i et homogent høykostnadsmarked som Asker. Løsningen på de boligsosiale utfordringene i et lengre perspektiv ble dermed ansett å ligge i samvirket mellom rene boligsosiale tiltak og den generelle boligpolitikken. Med andre ord, i utviklingen av en boligstrategi som kan bidra til robust boligstruktur for hele Askersamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte. En slik helhetlig strategi samsvarer både med nasjonale føringer for boligpolitikken og med Asker kommunes lokale boligpolitiske interesser. Som følge av den helhetlige strategien har kommunen i Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram av 12. juni 2012 vedtatt to likestilte hovedmål for det boligsosiale arbeidet. Hovedmål I - Boligpolitikk Asker kommune har innen 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som danner grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen 2030. Hovedmål II Bolig og tjenester Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper som definert i boligsosial handlingsplan, er bedret innen 2015. Boligpolitikken og det boligsosiale området er komplekst. For å tøyle kompleksiteten kreves variasjon og bredde i tiltakene, på flere nivåer og innen ulike områder. Vedlegg 1 til denne rapporten viser hvordan Asker kommune har rammet inn utviklingsarbeidet i fem hovedområder: Boligpolitikk, Organisering, Tjenesteutvikling, Boligbygging og Kompetanseutvikling. Området Boligpolitikk svarer på programplanens hovedmål I mens de fire andre omfatter hovedmål II. I Asker har man satset samtidig innen alle fem områder. Delene påvirker hverandre og endringer ett sted skaper aktivitet et annet. Som vedlegg 1 til denne rapporten vises en oversikt over alle prosjekter og aktiviteter som har vært igangsatt innenfor de fem hovedområdene. 4. Hovedmål 1 - boligpolitikk 4.1 Kommuneplan I Kommuneplan 2014 2026 blir både boligpolitiske og boligsosiale utfordringer viet spesiell og samtidig oppmerksomhet. Følgende nevnes spesielt: Asker kommune skal: Være en offensiv eiendomsaktør som gjør strategiske eiendomsdisposisjoner for å ivareta en helhetlig samfunnsutvikling og boligpolitiske hensyn Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 4
Tilrettelegge for ca. 50 rimelige boliger pr. år, inklusive boliger definert i Boligsosialt handlingsprogram, bl.a. ved bruk av kommunens egne tomter. Bruke plan- og bygningslovens virkemidler for å styre boligantall, boligstørrelse og boligstandard, samt benytte utbyggingsavtaler i samarbeid med private utbyggere der dette er hensiktsmessig Sikre et variert og mangfoldig boligmiljø ved å unngå konsentrasjon av kommunale og kommunalt disponible boliger Det boligsosiale feltet er på denne måten forankret i kommunens mest sentrale planverk og første del av programplanens hovedmål I, utformingen av en boligpolitikk som også ivaretar det boligsosiale området, er oppnådd. Innen første halvår 2015 skal det legges frem en Boligpolitisk strategi som skal beskrive hvordan kommunen skal nå tiltak og strategier definert i kommuneplanen. Strategien skal blant annet beskrive kommunens handlingsrom knyttet til ål om bygging av 50 rimelige boliger årlig. Under følger en oversikt som viser forholdet mellom Kommuneplan, Boligpolitisk strategi og Boligsosialt utviklingsprogram. Et differensiert og fungerende boligmarked, bestående av ulike former for boliger, både når det gjelder, størrelse, beliggenhet og pris vil også komme vanskeligstilte til gode. Den Boligpolitiske strategien og kommunens boligpolitikk er derfor av avgjørende betydning for BOSO programmet, samtidig som erfaringene i programmet, benyttes inn i arbeidet med å utvikle strategien. 5. Hovedmål II Boliger og tjenester Vanskeligstilte på boligmarkedet er en uensartet gruppe mennesker men varierende behov for tjenester. Kompleksitet møtes best ved variasjon. Asker kommune har derfor valgt å sette i gang tiltak innenfor ulike områder samtidig for å øke boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte. Disse områdene er organisering, tjenesteutvikling, boligutvikling og kompetanseutvikling. Under gis det en redegjørelse for ulike tiltak innenfor disse fire områdene. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 5
5.1. Organisering 5.1.1 Boligkontor tjenestedesign Asker kommune organiserer det boligsosiale arbeidet ut fra prinsippet om helhetlige og koordinerte tjenester. Brukertorget ble faset inn i november 2014. Denne organiseringen skal sikre brukerne «en dør inn» til kommunen knyttet til boliger og tjenester. Videre skal Brukertorget sikre at bolig og tjenester sees i sammenheng slik at brukere sikres riktig tjeneste, til riktig tid og til riktig nivå. Husbanken, med Asker kommune som pilotkommune, er midt i gjennomføringen av et tjenestedesignprosjekt i regi av Norsk Design- og Arkitektursenter. Tjenestedesignfirmaet Livework, samt Socentral har fått oppdraget å designe et konsept for de Boligsosiale tjenestene i kommunen. Prosjektets overordnede mål er å fremme nytenking og innovasjon i utformingen av boligsosiale tjenester. I tjenestedesignmetodikken står brukeren i fokus. Metoden tar utgangspunkt i brukerens opplevelse av tjenesten og brukerens «reise» gjennom kontakten med kommunen. Asker kommune vil være en av de første kommunene i landet som bruker denne metoden i praksis for å tenke nytt rundt kommunale boligsosiale tjenester. Husbanken vil bruke erfaringen fra Asker som grunnlag for kompetanseoverføring til andre kommuner. Resultater Prosjektet avsluttes januar 2015 og designteamet skal legge frem et konsept for et helhetlig fremtidig boligsosiale tjenester i Asker kommune. Et hovedmål i perioden etter dette, er å sikre en vellykket operasjonalisering og implementering av dette konseptet. Målet med kommunens fremtidige boligkontor, er å sette boligsosialt arbeid i et system som fører til helhetlige og effektive opplevelser for brukerne, og som bidrar til at brukerne kan leve mest mulig selvstendige og verdifulle liv og skape økt verdi for både sluttbruker og kommunens som tjenesteleverandør. Kometansetilskudd Finansiert av: Hva Kr pr år Periode Husbanken Prosjektleder. Tjenestedesign og kompetanseutvikling Kr 240.000 2014-2015 5.1.2 Flerfaglig ambulant bo-oppfølgingsteam For å forhindre bostedsløshet, og for å møte behovet for booppfølging, er det våren 2014, etablert et Flerfaglig booppfølgingsteam for å møte behovet for en flerfaglig kompetanse innenfor rus og psykisk helse. Flerfaglig booppfølgingsteam følger opp brukere i deres miljø, og har kontakt med brukere med store og omfattende hjelpebehov. Teamets mål er å forebygge bostedsløshet. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 6
Ved utgangen av november 2014 består teamet av seks ansatte. Om lag 50 brukere mottar oppfølging fra teamet, og hovedvekten av brukere har samtidig utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Resultater Asker kommune har klare mål på kvalitet i tjenesteytingen. Dette gjelder også Flerfaglig boppfølgingsteam. Det er formulert følgende BMS mål. «Opplevd tilfredshet med booppfølgingsteamet» I 2013 oppnådde teamet resultat over måltall på tilfredshet blant brukerne. I tillegg rapporterer ansatte i kommunen, samt eksterne samarbeidspartnere at teamet oppnår kontakt og «når frem» med sine tjenester til brukere som for andre instanser er utfordrende å komme i kontakt med. Videre oppleves det også at kontakt med teamet i flere situasjoner er konfliktdempende, eksempel mellom brukere og tjenesteutøvere, eller brukere og naboer. Kometansetilskudd Finansiert av: kr Periode Kommentar Delfinansiering Fylkesmannen 550.000 9:2013 12:2015 6 faste stillinger og 1 prosjektstilling, finansiert av Fylkesmannen 5.1.3 Rådgivningsfunksjon privat kjøp av samlokaliserte boliger Asker kommune innledet i juni 2013 et løpende samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) avdeling Asker, vedrørende boligframskaffelse til utviklingshemmede. Hensikten med møtene har vært å få til et godt samarbeid mellom NFU og Asker kommune for å sikre flere, bedre og billigere boliger til utviklingshemmede i Asker. Resultatet Det er opprettet en koordinerings- og veiledningsfunksjon plassert på Brukertorget. Denne funksjonen skal veilede og koordinere kommunens tjenester, innbyggerne og andre aktører. Hensikten er å sikre tidlig innsats og helhetlig ivaretakelse av prosessen mot bolig, utvikle rutiner og operative metoder for måloppnåelse og samle/ nyttiggjøre erfaringer Teamet vil bli videre omtalt i Temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015-2018. Planen kommer til politisk behandling juni 2015. I løpet av 2014 er det etablert to boligkomplekser, Bondistranda og Borgenfaret, med til sammen 21 boliger, hvorav den ene boligen er etablert på privat initiativ. Kompetansetilskudd Finansiert av: Hva kr Periode Husbanken Rådgiverfunksjon 80.000,- 2014 5.2 Tjenesteutvikling Kommunen har lovpålagt ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte. Dette er lovhjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 7
5.2.1 Prosjekt «Ung i bolig» Tall fra 2012 viste at Asker kommune har en særskilt utfordring knyttet til bostedsløshet blant unge voksne. For mange av disse ungdommene er en kommunal bolig ikke en foretrukket løsning. Mange av ungdommene i denne gruppen kan, med bistand fra kommunen, bo i privat leid bolig. Høsten 2012 ble det igangsatt et prosjekt hvor målgruppen var bostedsløse i alderen 17-25 år. Prosjektet har hatt som mål å bidra til at bostedsløse unge får en egnet bolig. Resultater Under følger en tabell som viser hvor mange brukere som har fått bistand gjennom dette prosjektet, for å fremskaffe bolig, fortrinnsvis i det private leiemarkedet. Antall brukere Leier privat bolig Leier kommunal bolig Totalt andel i egen bolig 78 54 1 71 % Tabellen viser at prosjektet har hatt kontakt med 78 brukere, og 55 av disse har fått permanent bolig med bistand fra prosjektet. Prosjektet har benyttet ulike tiltak for å bidra til å skaffe boliger til bostedsløse unge. Dette er blant annet, samarbeid med private utleieaktører, praktisk hjelp knyttet til å finne frem annonser på Finn.no, ringe avtale visning, gå på visning osv, fremskaffelse av midlertidig bolig ved behov, praktisk hjelp i flytteprosessen, samt tett samarbeid med øvrige tjenesteapparat for å sikre effektive tjenester til den enkelte bruker. kometansetilskudd Finansiert av: Hva kr Periode Kommentarer Husbanken Ung i bolig 250.000 10:2012-12:2014 Avsluttes desember 2014. metodikken videreføres blant annet i nyopprettet prosjekt Helsedirektoratet Boligfremskaffelse og 550.000 01:2015 - Sannsynligvis 3-årig Husbanken booppfølging Kartlegging av bostedsløse ungdommer i Asker kommune 240.000 11:2014-07:2015 prosjekt Asker kommune har fått FOU midler for å gjennomføre en kartlegging blant bostedsløse unge i Asker 5.2.2 Offensiv bruk av Startlån og tilskudd Asker kommune har over lengre tid vektlagt startlån som et viktig virkemiddel for bosetting av vanskeligstilte og ble omtalt i en rapport fra NOVA «Eieretablering blant hushold med lave inntekter». Asker er nevnt i rapporten som en av fire kommuner som gjennom en offensiv og kreativ bruk av de økonomiske virkemidlene klarer å balansere risiko for både kommunen og startlånsmottakere. Det legges også til at Asker kommune er benyttet som «Læringsagent» via Husbanken, det vil si at Asker har hatt en sentral rolle i erfaringsutveksling og kompetansehevning knyttet til bruk av Startlån i andre kommuner. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 8
Gjennom BOSO programmet i Asker ble det høsten 2012 etablert et prosjekt med navn, «Startlån, leie til eie» med mål om å få til en enda bedre utnyttelse av startlån. Dette skulle oppnås gjennom å gi tettere individuell rådgivning og bistand til lånesøkere som har vansker med å gjennomføre låneprosessen på egen hånd. Kommunen erfarer at mange med forhåndstilsagn på startlån ikke får benyttet lånetilsagnet, da visning, budrunder, kontrakter etc. virker uoverkommelig Et sentralt mål i prosjektet har vært å rette seg sørskilt mot lånesøkere som leier kommunal bolig. Hensikten var å finne ut om helhetlig og langsiktig oppfølging, vil bidra til at særskilt vanskeligstilte kan kjøpe seg bolig. Resultater Under følger en tabell som viser kommunens samlede bruk av Startlån over de siste fem årene. Type saker 2011 2012 2013 Pr. 1.12 2014 Antall utbetalte startlån/tilskudd 81 87 75 73 Utbetalt startlån (ca) i hele mill 74 87 101 110 Antall leietakere i kommunal bolig som har kjøpt 9 4 14 9 bolig Tabellen over viser at antall utbetalte Startlån økte i 2012, for deretter å gå noe ned. Samtidig har den totale utbetalingen av Startlån økt i hele perioden. Nedgangen i antall utbetalte Startlån, skyldes endringer i retningslinjene for tildeling av Startlån. I 2012 kom Finanstilsynet med endringer i blant annet egenfinansieringskravet, som også førte til endringer for tildeling av Startlån. Det ble fra Husbankens side, understreket at Startlån ikke skulle erstatte egenfinansieringskravet, men være et boligsosialt virkemiddel, samt at kommunen skulle prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med Startlån. Det ble også tydeligere definert at formålet med Startlån er å hjelpe de som sannsynligvis verken nå eller senere, vil kunne få finansiere et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen. Husbanken la videre vekt på at kommunen skulle dreie bruk av Startlån mot varig vanskeligstilte i kommunen. Dette har medført færre toppfinansieringer og færre fullfinansieringer, og forklarer nedgangen i antall utbetalte startlån i perioden 2012-2014. Videre viser tabellen at frem til 1.12 2014 har totalt 73 kjøpt bolig med hjelp av startlån. Flere av disse boligkjøperne er særskilt vanskeligstilte. Mer konkret er 7 barnefamilier, 7 er flyktninger og til sammen 6 har vært bostedsløse i forkant av kjøpet. Prosjektet har vist at målrettet og helhetlig arbeid over tid, fører til at særskilt vanskeligstilte også kan kjøpe bolig. Tilskuddsmidler Finansiert av: Hva kr Periode Kommentarer Avsatte midler til opprettelse av boligkontor Rådgiver 600.000 2013-2014 I forbindelse med opprettelse av boligkontoret vil det vurderes om dette arbeidet kan opprettholdes. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 9
5.2.3 Prosjekt Bolighjelpen Boligmarkedet i Asker er spesielt vanskelig for mennesker med problemer i form av økonomi, psykiske lidelser, rus eller språkvansker. Støtte og bistand fra frivillige i fremskaffelse av bolig, kan for noen gjøre at de klarer å skaffe seg eid eller leid privat bolig. Om begge parter ønsker det kan den frivillige også være en «boligvenn» som kan bistå med ulike oppgave i forbindelse med tilflytting til nærmiljøet. Prosjektet startet 1. januar 2013 med mål om at flere skal klare å kjøpe egen bolig eller leie på det private leiemarkedet. Interesserte får hjelp av frivillige til å gå på visning av bolig både ved leie og ved kjøp. Prosjektet bidrar til økt gjennomstrømming i kommunal boligmasse, bredere nettverk for deltagerne og en tryggere og mer stabil bosituasjon. Resultater Antall personer deltatt i tiltaket Antall personer som Antall personer som har kjøpt bolig har leid privat bolig 65 15 30 70 % Tilskuddsmidler Finansiert av: Hva kr Periode Husbanken Prosjektleder 440.000 2013-2015 Total andel i egen bolig 3.2.4 Oppsøkende forvaltning Noen brukere har behov for at kommunen i kortere eller lengre tid, forvalter deres inntekter. I dette prosjektet, prøves det ut i større grad å arbeide oppsøkende. Målet er å stabilisere den enkeltes økonomi slik at de blant annet kan beholde boligen. Målet er også at den enkelte, i størst mulig grad, på sikt, skal bli i stand til å styre økonomien sin selv. Prosjektet startet opp høsten 2013. Tilskuddsmidler Finansiert av: Hva kr Periode Fylkesmannen Oppsøkende forvaltning og reduksjon i husleierestanser 550.000 2013-2015 5.2.5 Områdeutvikling Gudolf Blakstadsvei Leietakerne i området og ansatte i kommunens tjenesteapparat meldte bekymring for leietakernes helse og sikkerhet i et kommunalt boligområde preget av et utrygt bomiljø med utfordringer knyttet til rus, kriminalitet og en dårlig vedlikeholdt bygningsmasse. Kommunen opprettet samarbeid mellom aktuelle faginstanser og leietakerne for å bedre forholdene. Resultater På leietakernes oppfordring ble det iverksatt ulike former for tiltak, blant annet vakthold, gatebelysning, samt etablering av en bemannet «serviceleilighet». Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 10
Etter at tiltakene er igangsatt melder beboerne om et roligere bomiljø og bedre kontakt med hjelpeapparatet. Ansatte rapporterer om lavere terskel for samarbeid virksomhetene i mellom og større grad av forebygging i oppfølgingsarbeidet. Med bakgrunn i et roligere bomiljø, er flere av de iverksatte tiltakene avviklet. Finansiering Tiltakene er dekket innenfor rammen av eksiterende tjenester. 5.3 Boligutvikling 5.3.1 Differensiert bolig- og tjenesteplan Kommunestyret har gjennom Boligsosialt utviklingsprogram vedtatt å etablere en kjede av ulike boligpolitiske og sosialfaglige virkemidler. Disse er satt i system gjennom opprettelse av ulike boligtyper med varierende grad av bo-oppfølging. Boligsatsningen må også sees i sammenheng med kommuneplanens mål og strategier for boligbygging, med fokus på bygging av leiligheter av varierende størrelse, pris og beliggenhet. Differensierte boliger for mennesker med rusrelaterte utfordringer er et satsningsområde. Figuren nedenfor viser modell for en helhetlig kjede av differensierte boliger til målgruppen. Trinnene illustrerer leietakers/beboers omsorgsnivå, og er en dynamisk modell hvor omsorgsnivået kan endre seg med tid og livssituasjon. For å møte brukernes varierende behov for boligtype, størrelse, beliggenhet og tjenestenivå legges det vekt på at boligtilbudene skal være differensierte og fleksible, samt ivareta målet om normalisering og integrering for hvert enkelt boligtilbud. Det legges vekt på at boligene i størst mulig grad skal spres, samtidig som det skal tas hensyn til nærhet til knutepunkter og servicetilbud. Kommen ser brukernes tjenester og boligbehov i sammenheng. De ulike brukergruppenes fremtidige boligbehov er omtalt i de ulike temaplanene. Blant annet omtales boligbehovet for brukere med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse i Temaplan psykisk helse og rus. Her er det vedtatt en dekningsgrad på til sammen 14 % for denne målgruppen. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 11
5.3.2 Differensiert boligkjede Til å realisere den boligsosiale utbyggingen er det i perioden 2014-2017 bevilget 30 mill. årlig i investeringsmidler. Utbyggingen omfatter boliger til målgrupper innen psykisk helse og rus, flyktninger og sosialt/økonomisk vanskeligstilte. Eiendom har ansvaret for kjøp og/eller bygging av omkring 60 nye boenheter innen 2017. (utvalgssak 86/14 Formannskapet). I Handlingsprogram 2015-2018 er det bevilget ytterligere 30 mill. kroner årlig for perioden 2018-2021. 5.3.3 Status for utvikling av boliger til vanskeligstilte Under følger en tabell som kort oppsummert viser status for utvikling av den differensierte boligkjeden. Som vedlegg til denne rapporten ligger en tabell som samlet viser oversikt over utbyggingsprosjektene innenfor investeringsrammen, samt status for det enkelte prosjekt. Målgruppe 2014-2015 Psykisk helse og rus 9 Flyktninger 9 Sosialt vanskeligstilte 10* *hvorav 8 enheter er midlertidige boenheter Som tabellen viser vil det etableres totalt 28 nye boliger i løpet av 2014-2015. I tillegg kommer etableringen av Fusdal hvor det er bygget totalt 14 nye boliger. Disse boligene tilsvarer en netto økning på 2 boliger. Vedlegg 2 gir en samlet oversikt over alle planlagte og Det blir rapportert halvårlig til komite på ventelister. Kompetansetilskudd Finansiert av: Hva kr Periode Husbanken Boligutvikler 350.000 10:2013-10:2015 5.3.4 Omsorgsboliger til funksjonshemmede/utviklingshemmede Kommunestyret behandlet i sak 83/11 tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Saken redegjør for behovet for å øke kapasiteten i antall omsorgsboliger til denne gruppen. Utredningen av 22 nye omsorgsboliger ble i Handlingsprogram 2013-2016 gitt en bevilgning på 2 mill. kroner i 2014. Utbygging foretas som to prosjekter. med en vedtatt total kostnadsramme på 40 mill. kroner. Første byggetrinn planlegges ferdigstilt i 2017. Den fremtidige boligutviklingen til målgruppen må i større grad differensieres og tilpasses ulike behov hos målgruppen. Ulike eierformer vil bli belyst, basert på de erfaringer kommunen har frem til nå. 5.4 Kompetanseutvikling Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og om å styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Satsingen på boligsosialt arbeid og nye grep i velferdspolitikken øker imidlertid behovet for boligsosial kompetanse i kommunen, og særlig blant alle som møter publikum direkte i førstelinjetjenesten. Mange yrkesgrupper deltar i arbeidet med vurdering av boligbehov, tilpasning av leiligheter, utvelgelse av Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 12
boligsøkere, innflytting i kommunale leiligheter, individuell oppfølging og styrking av bomiljø. Samhandlingsreformens krav om behandling der pasientene bor forsterker behovet for felles kunnskap om ulike former for individuelt tilpasset bolig, metoder i boligsosialt arbeid, og de ulike virkemidlene for økonomisk støtte til vanskeligstilte på boligmarkedet. Av det grunn er det nødvendig å utarbeide et boligsosialt kunnskapsutviklingsprogram som en felles kompetanseplattform for ansatte innen relevante tjenesteområder i Asker kommune. Dette arbeidet har to faser. 1. Et internt kompetansehevingsprogram for ansatte, med fokus på sentrale temaområder innenfor det boligsosiale arbeidet. 2. Husbanken skal utarbeide en nasjonal veileder innen det boligsosiale arbeidet. Asker kommune har kommet med innspill til innholdet i, og formen på den nasjonale veilederen. Den nasjonale veilederen vil dekke deler av behovet for kompetansehevning blant ansatte i kommunen. Av den grunn vil Asker kommune fremover følge arbeidet med ned nasjonale veilederen tett. 5.4.1 Læringsagent Startlån Asker kommune er Husbankens læringsagent for startlån og har i den forbindelse etablert et kompetansenettverk med kommunene i Akershus, samt for BOSOs programkommuner i Region øst. Hensikten med kompetansenettverket er å skape et fagnettverk hvor deltakerne får mulighet til å dele kompetanse, få tilført kompetanse innen tema som er relevante for startlånarbeidet, samt en felles forståelse for virkemiddelet startlån i et boligsosialt perspektiv. Målgruppen for kompetansenettverket er saksbehandlere for startlån, samt ledere med beslutningsmyndighet for startlån. Husbanken benytter i tillegg prosjekter og erfaringer fra Asker kommune som gode eksempler i erfaringsdeling kommuner i mellom, samt i ulike former for fagutviklingsarbeid, eksempelvis definering av Bo-oppfølging. 5.5 Brukermedvirkning Asker kommune involverer brukere av kommunens tjenester i programarbeidet i form av kommunens ulike brukerråd, men også de som vanligvis ikke blir spurt om å dele sine erfaringer. Under følger eksempler på brukermedvirkning: Tre personer har deltatt i en refleksjonssamtaler med hensikt å få frem deres meninger om «godt og galt» i møte med tjenestene på veien til egen bolig. Deres refleksjoner om hvordan tjenestene burde gjøre mer av allerede godt arbeid eller gjøre noe annet der det svikter, samsvarte godt med tankene bak flere av programplanens planlagte og igangsatte prosjekter. Dette gir programorganisasjonen en nyttig indikator på om programarbeidet er på rett vei. En tidligere bruker har vært involvert i opprettelsen av prosjekt Bolighjelpen. Vedkommende har vært frivillig i prosjektet. Tiltakene i Gudolf Blakstadsvei er bygget på brukernes ønsker og ideer. I arbeidsgruppen for tiltaket har også en av leietakerne fungert som ressursperson og representant for beboerne i området. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 13
Brukerperspektivet er et sentralt prinsipp for tjenestedesignmetodikken som benyttes i utformingen av tjenestene i Boligkontoret. Samarbeid med Norsk forbund for utviklingshemmede. Brukermedvirkning ivaretas i hvert enkelt utbyggingsprosjekt som kommunens gjennomfører i forbindelse med realisering av den differensierte boligkjeden. 6. Husbankens oppsummering av programarbeidets resultater Husbanken har, på bakgrunn av alle programkommunene i region øst sine halvår- og årsrapporter, oppsummert resultatene av programarbeidet. Husbanken slår fast at programarbeidet har ført til: Strategiske disposisjoner og politiske beslutninger Boligsosiale mål og tiltak tas inn i ordinært planverk. Økt brukerorientert praksis for å yte bedre tjenester til innbyggere som har behov for bistand til bolig. Økte boliginvesteringer for vanskeligstilte med oppfølgingsbehov. Bedre utnyttelse av økonomiske virkemidler Kunnskap om behov har ført til gode tilpassede løsninger Forebyggende arbeid for at flere får beholde boligen sin. Økt innsats for å forebygge bostedsløshet og bedre bomiljøer. 7. Veien videre Denne rapporten viser at Asker kommune har satt i gang et omfattende og tverrfaglig arbeid på flere nivåer i organisasjonen. Samtidig er dette et omfattende arbeid som tar tid. Kommunen er ikke helt i mål innenfor satsingsområdene og det er derfor viktig å fortsette satsningene, samt videreutvikle programarbeidet. Kommunestyret vedtok derfor 18. november 2014 sak 0117/14 å søke om forlengelse av programarbeidet. Søknad er oversendt Husbanken region øst. Statusrapport Boligsosialt utviklingsprogram 2011-2014 Side 14