Hovedrapport fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge

Hovedrapport fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge

NORSKOG Postboks 123, Lilleaker, N-0216 OSLO Tlf: +47 22 51 89 00 Fax: +47 22 51 89 10 www.norskog.no NORSKOG-rapport 2014-1 TITTEL Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge FORFATTERE Erling Bergsaker (red.) UTGIVER NORSKOG ANTALL SIDER 174 DATO Februar 2014 ISBN 10: 82-92442-18-9 SAMMENDRAG / ABSTRACT Denne rapporten beskriver en analyse av situasjonenen og utviklingsmulighetene i skognæringen i vid forstand, definert fra avvirkning via industriell prosessering til endelig produkt. I rapporten er næringen brudt ned i ulike verdikjeder. Her analyseres kostnadsstruktur og markedsmuligheter, samt angivelse av tiltak for forbedring. STIKKORD / KEYWORDS Skognæring Skogsdrift. Virkestransport Trelastnæring Treforedling Bioenergi ISBN 13: 978-82-92442-18-0 This report contains analyses of the current status of the Norwegian forest sector, including harvesting operations, log transport, sawmilling, pulp milling and production of wood based bio energy. The cost structure and market possibilities are analysed, as well as suggestions for improvements. Forest business Forest operations Log transport Sawmilling Pulp industry Bio energy

Forord Denne rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe sammensatt av Norsk Institutt for Skog og Landskap, Damvad, NORSKOG, Glommen Skogeierforening, Norges Skogeierforbund, Norsk Treteknisk Institutt og Institutt for Naturforvaltning ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap ved UMB. Prosjektet har pågått over 10 måneder fra April 2013 til januar 2014. Første del av prosjektet dreide seg om innhenting av aktuell bakgrunnsinformasjon og foreløpige vurderinger basert på denne informasjonen. Dette er fulgt opp videre gjennom intervjuer med representanter fra ulike ledd i verdikjedene. Resultatene fra dette arbeidet ble utfylt med innsamlet erfaringsmateriale og systematisert med tilleggsinformasjon og ytterligere analyser for å få etablert et mest mulig komplett bilde av situasjonen. Det samlede datagrunnlaget med tilhørende analyser av verdikjeden viser behov og muligheter for skognæringen i Norge. Utgangspunktet for dette prosjektet er den helt spesielle situasjonen norsk skognæring har kommet i, som følge av de siste års reduksjoner i treforedlingsindustrien. Prosjektet har som følge av dette hatt hovedfokus på muligheter og utfordringer knyttet til å sikre en fortsatt aktiv skognæring i skogstrøka. Kystskogbruket har spesielle utfordringer som vi ikke har gått inn på. Det vises for mer spesiell vurdering av muligheter og utfordringer i Kystskogbruket til Melding om kystskogbruket (2008). Arbeidet med rullering av denne er i gang og vil være ferdig i løpet av året. Det er prosjektgruppen som står bak konklusjonene i rapporten. De enkelte organisasjoner og institusjoner som deltar i prosjektet er ikke nødvendigvis enige i konklusjonene, og heller ikke på noen måte bundet av disse. Prosjektet er finansiert av Landbruksdepartementet og Skogtiltaksfondet, samt noe egenandel fra de involverte parter. Faglige bidragsytere til dette arbeidet har vært: Institusjon Norsk institutt for Skog og Landskap Norsk Treteknisk Institutt Damvad Universitetet for Miljø og Biovitenskap Norges Skogeierforbund Glommen Skog SA NORSKOG Bidragsyter Birger Vennesland Anders Quale Nyrud Rolf Røtnes Erik Trømborg Nils Bøhn Dag Skjølaas Helge Urstrømmen Yngve Holth Erling Bergsaker Even Bergseng Gaute Nøkleholm Arne Rørå Oslo 5. mars 2014 3

Innhold Sammendrag og hovedkonklusjoner... 9 1 Utgangspunkt... 13 1.1 Skognæringen i Norge... 14 1.2 Langsiktig behov for skogprodukter... 20 2 Verdikjeder... 25 2.1 Råstoffleveranse... 25 2.2 Treindustri i Norge... 48 2.3 Treforedlingsindustri i Norge... 54 2.4 Bioenergi i Norge... 57 2.5 Eksport av virke... 67 3 Etterspørselsdrivere nasjonalt og globalt... 70 3.1 Trelast- og byggevareindustri potensialet for vekst... 70 3.2 Markedet for treforedlingsprodukter... 76 3.3 Bioenergi liten næring, men mulig del av løsningen på klimautfordringene... 88 4 Markedsaktører og markeder... 91 4.1 Utviklingen av norsk tømmermarked.... 91 4.2 Det Nordeuropeiske tømmermarkedet... 97 4.3 Treindustrien i Nord-Europa... 104 5 Mulige utviklingsbaner mot 2020... 116 5.1 Endringer i tømmermarkedet... 116 5.2 Aktørene i virkesmarkedet... 117 5.3 Økt konkurranse om virket... 118 5.4 Økt avvirkning... 118 5.5 Betydning for virkespriser... 119 5.6 Konkurranse om tjenesteleveranse til skogeierne... 120 5.7 Færre og større virkesomsettere... 121 5.8 Evnen til å reise kapital til ny industri... 122 5.9 Sagbrukenes betydning blir viktigere... 122 5.10 Råvareutfordringer for norsk industri... 122 5.11 Skogeierne har nøkkelen til fremtidig organisering av tømmeromsetningen.... 123 5.12 Mer krevende FoU finansiering.... 123 6 Spesielle muligheter og utfordringer i hvert ledd av verdikjedene... 124 6.1 Råstoffleveranse... 124 Trebearbeidende industri... 129 Treforedling... 132 Energiproduksjon... 135 Eksport av virke... 137 Prioriterte aktuelle tiltak, virkemidler... 139 Vedlegg A... 141 Vedlegg B... 145 Vedlegg C... 148 Gradvis, men utflatende produksjonsvekst... 148 Saging, høvling og impregnering av tre (16.100)... 148 Produksjon av finer-, bygnings- og møbelplater av tre (16.210)... 150 Produksjon av monteringsferdige hus (16. 231)... 153 Produksjon av bygningsartikler (16.232)... 155 Produksjon av treemballasje ( 16.240)... 158 Diskusjon... 160 4

Vedlegg D... 166 Strekninger i fylkesvegnettet som utgjør flaskehalser for skognæringa... 166 Østfold 166 Tjekk også Trøsken bru, Kroksund bru... 166 Akershus... 166 Hedmark... 167 Oppland... 167 Buskerud... 167 Vestfold 167 Aust-Agder... 168 Vest-Agder... 169 Hordaland... 169 Sogn og Fjordane... 170 Møre og Romsdal... 172 Sør-Trøndelag... 172 Nord-Trøndelag... 172 Figurliste Figur 1-1. Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 1970-2012. Kilde: SSB... 15 Figur 1-2. Årlig produksjonsverdi for skogindustrien. Kilde: SSB.... 15 Figur 1-3. Landsammenligning skogavvirkning. målt i 1000 kubikkmeter. Kilde: Eurostat (2011)... 16 Figur 1-4. Årlig avvirkning utenom ved til salg, årlig tilvekst og avvirkning som andel av tilvekst. 1000 m3. 1980-2011. Kilde: Statistisk sentralbyrå.... 18 Figur 1-5. Skjematisk fremstilling av tømmerflyt og virkeforbruk i Norge i 2012.... 18 Figur 1-6. Hovedstrømmer i global handel med tømmer- og papirprodukter i 2006. Kilde: FAO.... 20 Figur 1-7. Endringer i skogareal i perioden 1990 2005. Kilde: FAO.... 21 Figur 1-8.Global virkesbalanse i henhold til Johnsom og Whiteman (2008).... 23 Figur 2-1. Kostnader for avvirkning og videretransport, Kr/m3fub. Kilde: KlimaTre.... 26 Figur 2-2. Driftskostnader inkludert lønnskostnader fordelt på fylker, år 2010. Kilde: KlimaTre.... 28 Figur 2-3. Kostnadsfordeling for hogstmaskin i foryngelseshogst, ved 2 000 timer/år.... 29 Figur 2-4. Kostnadsfordeling for lassbærer i foryngelseshogst, ved 2 000 timer/år.... 32 Figur 2-5. Kostnadsfordeling for tømmerbil, 80 000 km/år. Kilde:?.... 37 Figur 2-6. Ombygging og nybygging av skogsbilveier i perioden 2002-2011. Kilde:?... 39 Figur 2-7. Nybygging av skogsbilveier i km, 1950 2012. Kilde: SSB... 40 Figur 2-8. Jernbaneterminaler og ønsker om etablering av nye terminaler i 2010. Kilde: SLF & JBV, 2011... 46 Figur 2-9 Produksjon, verdiskaping og sysselsetting i treindustrien. 1990-2012. Produksjon og verdiskaping målt i mrd. 2012-kroner (venstre akse) og sysselsatte målt i 1000 (høyre akse). Kilde: Statistisk Sentralbyrå, nasjonalregnskapet, sysselsetting, DAMVAD.... 49 Figur 2-10 Sysselsetting i treindustri. Antall personer. 2007 2012. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, industristatistikk, DAMVAD... 50 Figur 2-11 Verdiskaping i skogbaserte industrier. Målt i bruttoprodukt. I faste 2012-priser. 1990-2012.Kilde: Statistisk Sentralbyrå, nasjonalregnskapet, DAMVAD... 50 Figur 2-12 Import og eksport av bygningsartikler. Faste 2012-kroner. Millioner kroner. 1988-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå... 51 Figur 2-13 Utviklingen i totalfaktorproduktivitet. Indeksert. 1990-2012. Kilde: SSB. Produktivitetsutviklingen har tatt utgangspunkt i nasjonalregnskapssektoren som inngår i SSBs modell MODAG. Nasjonalregnskapssektorene er presisert ved nummeret foran næringsbetegnelsen.... 53 Figur 2-14 Kostnadsfordeling etter bedriftenes størrelse, andel (%) av totale kostnader for alle bedrifter i hver gruppe.... 54 Figur 2-15 Utvikling i årsverk (i 1000) og verdiskaping i norsk treforedling. 1990 2012. Verdiskapingen er målt i mill. 2005-kr. Kilde: SSB. Nasjonalregnskapet. Biokjemianlegget til Borregaard er ikke hensyntatt. Anlegget utgjorde anslagsvis om lag 20 prosent av verdiskapingen i 2012.... 55 5

Figur 2-16 Eksport av papir, papp og papirvarer fra Norge. 2011. Kilde: SSB handelsstatistikk... 56 Figur 2-17 Produksjon av papir, papp og papirvarer i land tilsluttet the Confederation of European Paper Industries (CEPI). 1992-2012. Kilde: CEPI 2013.... 57 Figur 2-18. Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. 1999-2011. GWh. Bioolje inkludert fra 2010. Kilde: ssb.no... 59 Figur 2-19. Potensialet for uttak av landbasert biomasse til energiformål. Basert på KanEnergi 07 og Langerud et al. 2007.... 60 Figur 2-20. Potensialet for økt uttak av biomasse til energiformål i 2020 ved avvirkning på hhv 12 og 17 mill. m 3.... 61 Figur 2-21. Nasjonal tilgang på energiflis i 2020 fra hogstavfall som funksjon av energipris, hogstnivå og maskinkostnad. Kilde: Bergseng et al. (2012)... 63 Figur 2-22. Økonomisk potensial for biomasse fra skog til energiformål i 2020 ved ulike flispriser levert anlegg. Fom 24 øre/kwh er det forutsatt at økt tilgang på rundvirke gir en tilsvarende økning i tilgangen på GROT... 64 Figur 2-23. Teknisk potensial for økt bruk av biomasse i fjernvarmeanlegg og lokale varmesentraler. Kilde: Trømborg et al. (2011).... 64 Figur 2-24. Utviklingen i fjernvarmeprisen i Norge og kostnader for varmeproduksjon basert på skogråstoff i Norge. Kilder: SSB fjernvarmestatistikk og Trømborg & Sjølie (2011).... 65 Figur 2-25. Etterspørselen etter energiflis ved ulike priser levert anlegg og ved ulike energiprisscenarier. I basisscenariet er prisen på fyringsolje 58 øre/kwh og el-spot 36 øre/kwh eks mva, i Low-el scenariet er kraftprisen 25 øre/kwh, mens i High CO2 scenariet er oljeprisen 75 øre/kwh og kraftprisen 47 øre/kwh.... 66 Figur 2-26. Fordeling av kostnader på enkeltelementer ved eksport av virke med båttransport.... 68 Figur 3-1 Bruttoprodukt i trelast og trevareindustri, samt igangsatte boliger. Faste 2012-priser. Millioner. 1980-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå... 72 Figur 3-2 Boligprisindeksen fordelt etter region og KPI. Indeks. 2005=100. 1. kv. 2005-3. kv. 2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå... 74 Figur 3-3 Produktmix produksjon av papir, papp og papirvarer i Europa og Norge, 2011.... 76 Figur 3-4 Utvikling i Europeisk (CEPI-Land) konsum av papir, papp og papirvarer. 2001-2012. Indeks 2001=100. Kilde: Key Statistics 2012 CEPI (The Confederation of European Paper Industries) basert konsum for CEPI land, dvs. Vest-Europa + Norge og Sveits)... 77 Figur 3-5 Global produksjon over tid målt i mill. tonn (ikke kontinuerlig). Kilde: Key Statistics 2000-2012 CEPI (The Confederation of European Paper Industries) basert konsum innrapportert global produksjon. Vi mangler tall for 2002 og har antatt at veksten mellom 2001 og 2003 fordelte seg jevnt. For 1985-1999 har vi bare tall for 5 års intervaller.... 78 Figur 3-6 Import av gjenvinningspapir og papirmasse til Norge. 1999 2011. Tonn. Kilde: SSB, handelsstatistikk.... 83 Figur 4-1. Årlig avvirkning for salg til industri i Norge. Kilde: SSB.... 92 Figur 4-2. Norsk virkeimport med fordeling på sortiment. Kilde: SSB.... 93 Figur 4-3. Norsk virkeeksport med fordeling på sortiment. Kilde: SSB.... 93 Figur 4-4. Utvikling i eksportandel (%) 1998-2012. Kilde: SSB.... 94 Figur 4-5. Andel skogeiendommer med avvirkning i forskjellige størrelseskategorier. Kilde: SSB.... 95 Figur 4-6. Innenlands forbruk av industrielt virke i Norge fordelt på produksjon, import og eksport. Kilde: Eurostat.... 98 Figur 4-7. Tømmervolum eksportert fra Norge fordelt på destinasjonsland. Land med volum over 10 000 m 3. Kilde: Faostat. Tallene er justert for restledd i statistikken.... 99 Figur 4-8. Tømmervolum importert til Norge fordelt på opprinnelsesland. Land med volum over 10 000 m 3. Kilde: Faostat. Tallene er justert for restledd i statistikken.... 99 Figur 4-9. Eksport av rundtømmer fra noen Nordeuropeiske land (utenom Russland) i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat.... 100 Figur 4-10. Import av rundtømmer til noen Nordeuropeiske land i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat. 101 Figur 4-11. Verdien av importert tømmer for landene i den definerte regionen i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat.... 102 Figur 4-12. Verdien av eksportert tømmer fra landene i den definerte regionen i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat.... 102 6

Figur 4-13. Total import og eksport for Nord-Europa (samme land som i figurene over) i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat.... 103 Figur 4-14. Total verdi import og eksport rundtømmer for Nord-Europa (samme land som i figurene over) i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat.... 103 Figur 4-15 Produksjon av avvirket tømmer og trelast (Høvlet og uhøvlet). 2011. Mill. m3. Kilde: Eurostat Production of Sawn wood and Round wood, 2014. DAMVAD.... 104 Figur 4-16 Produksjon av tømmer og trelast (høvlet og uhøvlet). 2011. Mill. m3. De 20 største land i Europa. Sortert etter produksjon av trelast. Kilde: Eurostat Production of Sawn wood and Round wood, 2014. DAMVAD.... 105 Figur 4-17 Samlet produksjonsverdi i treindustrien, 2011.Kilde: Eurostat Enterprise for Industry. DAMVAD.... 106 Figur 4-18 Samlet produksjonsverdi i treindustrien, fordelt på hhv. Produksjon av sagbruk og trelast (til venstre) og produksjon av trevarer (til høyre). 2011. Kilde: Eurostat Enterprise for Industry. DAMVAD... 107 Figur 4-19 Import og eksportandel for trelast. 2012. Kilde: Eurostat Swanwood production and Roundwood production. DAMVAD.... 108 Figur 4-20 Summen av eksport og import i EU28, fordelt på trelast, kryssfiner mv. og trevarer. Løpende priser. Mrd. euro. Kilde: Eurostat. DAMVAD... 109 Figur 4-21 Eksport og import av trelast, trevarer og bygningsartikler. Målt i faste 2012-kroner. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. Basert på HS tollklassifiseringssystem. Bearbeidet av DAMVAD.... 110 Figur 4-22 Import av trelast, trevarer og bygningsartikler, fordelt på sentrale land. 1990-2012. I faste-2012 priser. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. DAMVAD... 111 Figur 4-23 Import av bygnignsartikler (karmer, lister, dører mv.) fordelt på sentrale land. 2000-2012. Indeks, 2000=100 i faste-2012 priser. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. Basert på HS tollklassifiseringssystem. Bearbeidet av DAMVAD.... 112 Figur 4-24 Eksport av trevarer til Norge som andel av landets samlet eksport. Verdi. Prosent. Kilde: Eurostat COMEX handelsstatistikk. DAMVAD.... 112 Figur 4-25 Eksport av trelast til Norge som andel av handelspartneres samlede eksport. I verdi. i prosent. Kilde: Eurostat COMEX handelsstatistikk. DAMVAD... 113 Figur 4-26 Norsk eksport av trelast og trevarer, fordelt på sentrale land. 1990-2012. I faste 2012-priser. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. DAMVAD... 114 Figur 4-27 Import av trevarer fra Norge som andel av samlet import. Prosent av verdi. Kilde: Eurostat COMEX handelsstatistikk. DAMVAD... 114 Figur 4-28 Import av trelast fra Norge som andel av samlet import. Prosent av verdi. Kilde: Eurostat COMEX handelsstatistikk. DAMVAD... 115 7

Tabelliste Tabell 1-1. Årlig prosentvis endring i skogareal fordelt på ulike regioner.... 21 Tabell 1-2. Totalt skogareal, areal for skogproduksjon og areal plantet skog.... 21 Tabell 1-3. Årlig prosentvis endring i areal for skogproduksjon fordelt på regioner.... 22 Tabell 1-4. Avvirkningsscenarier fra The European Forest Sector Outlook Study II (FAO 2011).... 23 Tabell 2-1. Avvirkning, tømmerpris, trestørrelser og avvirkningsproduktivitet fordelt på fylker, år 2010. Kilde: KlimaTre.... 27 Tabell 2-2. Driftskostnader inkludert lønnskostnader fordelt på fylker, år 2010. Kilde: KlimaTre.... 27 Tabell 2-3. Fordeling av timekostnader ved ulik kjøretid per år. Kroner.... 29 Tabell 2-4. Fordeling av timekostnader ved ulik kjøretid per år.... 31 Tabell 2-5. Transportstatistikk sagtømmer (2010). Kilde: KlimaTre.... 35 Tabell 2-6. Transportstatistikk massevirke og bioenergi (2010). Kilde: KlimaTre.... 35 Tabell 2-7. Tidsforbruk og kostnader per lass ved ulike kjørelengder.... 36 Tabell 2-8. Tømmertransport med tømmerbil og henger ved ulike kjørelengder. Kr/km.... 36 Tabell 2-9 Faktiske kostnadstall for næringsgruppe 16.100, gjennomsnittskostnad og samlet kostnad for alle bedrifter med mer enn fire ansatte.... 53 Tabell 2-10. Anvendelse av biobrensler i Norge i 2010.... 58 Tabell 2-11. Kostnader for energiflis basert på rundvirke.... 62 Tabell 2-12. Økonomiske forutsetninger for beregning av kostnader for produksjon av energiflis fra hogstavfall. Energiinnholdet er ca 800 kwh/lm 3. Kilde: Bergseng et al (2012).... 62 Tabell 2-13. Kostnader for stasjonær bioenergi basert på skogråstoff i Norge. Øre/kWh. Kilde: Trømborg & Sjølie (2011).... 65 Tabell 2-14. Fordeling av eksportvolum på sortiment og transportform.... 67 Tabell 2-15. Sammenlikning av kostnader ved transport med båt og jernbane.... 68 Tabell 3-1 Produksjon, kapasitet og konsum av papir, papp og kartong i Europa (CEPI land). 1000 tonn. Med unntak av sysselsetting, omfatter tabellen ikke produksjon av papirmasse. Kilde: CEPI (2013)... 79 Tabell 3-2 Norsk eksport av papir, papp og kartong basert på region. Tonn. 2008 2013. Kilde: SSB handelsstatistikk. Avrundet til nærmeste 100 tonn.... 81 Tabell 3-3 Bruk av gjenvinningspapir i Norge. I 1000 tonn. Kilde: Innspill til Arbeidsgruppen fra Treforedlingens bransjeforening (2012)... 82 Tabell 4-1. Antall skogeiendommer i forskjellige størrelseskategorier. Kilde SSB.... 94 Tabell 4-2. Antall bedrifter og selskaper i forskjellige grupper med tømmerkjøpende industri. Kilde:Treindustrien og Norsk Industri.... 96 Tabell 4-3. Norsk virke fordelt på kjøpergruppe. Kilde: SSB.... 96 8

Sammendrag og hovedkonklusjoner Bruk av trevirke er dynamisk. For 200 år siden ble skogen i Norge i hovedsak anvendt som energikilde (ved og trekull til industrien) og som konstruksjonsvirke til bygninger og skip. Det var skog nær kysten og havnene som hadde størst verdi. For 100 år siden begynte cellulose- og papirindustrien å forbruke en stor del av virket, samt at virkesflyten til skipsbyggingen for en stor del ble erstattet av en stadig større etterspørsel fra en voksende sagbruksindustri. For 50 år siden avtok skogens betydning som energiråvare og ble erstattet først og fremst av olje. I dag får skogen igjen en renessanse innen energisektoren, og profileres som et klima-nøytralt bygningsmateriale og som råvarebase for trebaserte kjemiske produkter. Den fornybare råvaren finner hele tiden nye anvendelsesområder. Eksport av trevirke blir stadig viktigere, og skog nær havner og jernbane får igjen økt betydning. Som følge av de siste års endringer og utfordringer for skognæringen har vi i dette prosjektet sett på hva som nå og framover, synes å være utviklingen og hovedutfordringene for norsk skognæring. Vi har analysert kostnadsstruktur, markedsutvikling, muligheter og begrensinger for de ulike verdikjeder. Kap 1 Utgangspunkt Her beskrives norsk skognæring som en helhet, bestående av ulike verdikjeder. Rapporten tar for seg skognæringen i Norge, og hvordan denne inngår i det internasjonale bildet. Skogbruk med tilhørende foredlingsindustri opererer uten tollbarrierer i et globalt marked. Utviklingsmulighetene for skognæringen i Norge er derfor helt avhengig av internasjonale utviklingstrekk. Vi har derfor sett på langsiktige internasjonale utviklingstrender for skog og skogprodukter. Norge er et lite skogbruksland i det markedet den samlede verdikjeden opererer. Dette gir muligheter. Tilpasningen i norsk skogbruk og skogindustri vil i liten grad kunne påvirke noe internasjonalt marked. Dette innebærer at det er plass til norsk skognæring. De langsiktige analysene viser at det vil være etterspørselsvekst etter skogprodukter i Europa og internasjonalt så lenge alminnelig økonomisk vekst i verdenssamfunnet opprettholdes. Etterspørsel etter trevirke til bio-energi vil være en ekstra driver i dette og vil på lengre sikt kunne bidra til å øke prisene på trevirke og skogprodukter. Kap 2 Verdikjeder I dette kapittelet analyseres hver enket verdikjede eller ledd i verdikjedene, strukturert på: Råstoffleveranse Trelastindustri Treforedlingsindustri Energiproduksjon Eksport 9

For hver komponent har vi i den grad det er vurdert som relevant, sett på kostnadsstruktur, kostnadsdrivere og hva som kan være aktuelle tiltak for å bedre situasjonen. Utgangspunktet for analysen her har vært tilgjengelig statistikk, resultater fra andre FoU-prosjekter og egne tall. For råstoff-forsyningen er kostnadene i større grad avhengig av produktiviteten på utstyret når dette er i bruk, enn at det går flest mulig skift pr. døgn. Produktivitetsutvikling må da fremmes gjennom tiltak som kan øke produksjonen pr driftstime. Alle tiltak som kan bedre infrastruktur og forenkle transport enten det er i skogen eller på offentlig vei, peker seg ut som sentrale områder for forbedringer. Med endringene i industristruktur og økende eksportandel, øker betydningen av tilrettelegging for rasjonell langtransport av rundtømmer og flis. Kap 3 Etterspørselsdrivere Her analyseres etterspørselsdriverne for skogprodukter. Analysene indikerer at utviklingen vil variere i de ulike markedssegmenter, og at det vil være en utfordring å orientere seg mot produkter som opprettholder sin etterspørsel på sikt. Analysen er gjort spesifikt for de ulike produktgrupper. For trelastprodukter påpekes den sterke koblingen mot boligbygging. Den sentrale problemstillingen blir derfor hva som driver aktivitet og etterspørsel etter nye boliger, samt eventuelle trender i retning av bruk av mer treprodukter i boliger. Norsk trelastindustri har nærhet både til råstoff og et voksende hjemmemarked for trelast. Treforedlingsindustrien forholder seg i større grad til et internasjonalt marked, med eksportandeler på over 90 %. Utviklingen her er mer sammensatt. Klassiske papirprodukter blir rammet av både generell vekst i økonomien og tilsynelatende negativ langtidstrend i papirforbruk. Det er først og fremst trykkpapir som har en svak volumutvikling i det europeiske marked. Verdens befolkning blir mer velstående, dette bidrar generelt til sterkere etterspørsel etter alle typer papirprodukter utenfor Europa. Øvrige treforedlingsprodukter har mer positiv utvikling enn trykkpapir. Kap 4 Markedsaktører og markeder Her analyserer vi hvordan markedene fungerer for trevirke og enkelte ferdigvarer. Vi har lagt en del vekt på å beskrive og analysere det norske tømmermarkedet, ettersom dette historisk har vært preget av sterk stabilitet, men nå viser klare tegn til endringer. Selv om eiersituasjonen til skogarealene har vært tilnærmet uendret de siste 10-år, har leverandørstrukturen de enkelte år endret seg i den forstand at antallet leverandører hvert år er halvert i løpet av de siste 20 år, og gjennomsnittsleveransen pr. leverandør doblet. Virkesmarkedet er i sterk endring, med sterk økning i virkeseksporten, sterkt økende konkurranse blant omsetningsleddene, konkurranse også mellom andelslagene som tradisjonelt har holdt seg til sine geografiske områder, og klart fallende marginer i omsetningsleddet. Det er overskudd av tømmer også i det nordeuropeiske markedet. Overskuddsvirket selges særlig til land lenger sør i Europa og andre Middelhavsland. Når en ser på treindustrien pr land i Europa, og sammenlikner med produksjon av trelast og høvellast, ser vi at Norge ikke har spesielt høy industriell produksjon sett i forhold til avvirkning. Land som utpeker seg i motsatt retning er 10

Tyskland og ikke minst Østerrike med høy produksjon av trelast sett i forhold til avvirkning. Dette indikerer mulighet for vekst også i Norge. Kap 5 Mulige utviklingsbaner mot 2020 Her vurderes utviklingen framover, med fokus på områder hvor endringer synes sannsynlige. Her analyseres endringene med årsaker, utvikling og sannsynlige konsekvenser. Vesentlige endringer i tømmermarkedet fremstår som både sannsynlige og allerede pågående. Markedene regionalt er i ulik grad preget av sterkere konkurranse en tidligere, marginene presses, markedsandelene mellom aktørene endres og nye aktører kommer. Utviklingen forventes å fortsette. Det ser så langt ut til at et er aktører som har tradisjon for å operere under sterk konkurranse som klarer seg best. Konkurransen fører til pressede marginer og bedre virkespriser, spesielt på volumer som er lokalisert relativt nært til industri. De pressede marginer påvirker også maktforholdene. Omsetningsaktører blir presset til å følge markedsmulighetene, og kan i mindre grad enn tidligere prioritere leveranse til lokal industri eller driven noen form for prisutjevning. Aktørenes mulighet for å bygge opp kapital fra gode tømmer-marginer vil bli vesentlig redusert, og evnen til å bygge opp kapital for investering i industri, slik andelslag historisk har kunnet gjøre, blir eliminert eller kraftig svekket. Det vil allikevel fortsatt være behov for engasjement fra skogeiersiden for å bidra med risiko-kapital for industrisatsing, for å sikre avsetning for tømmeret. Med svekket mulighet for dette fra andelslagenes side, er det naturlig å se på muligheter for bruk av tømmerkapital direkte fra skogeiersiden. Vi beskriver en mulighet for bruk av skogfond for dette formålet. Kap 6 Spesielle muligheter og utfordringer i hvert ledd i verdikjeden I dette kapittelet beskrives hver av verdikjedene på nytt med fokus på analyser av utviklingstrekk, utfordringer og aktuelle tiltak, hvor vi også trekker inn informasjon og innspill fra intervjuer med utøvere. Kapittelet fungerer på mange måter som en oppsummering for hver verdikjede. Formålet er å påpeke og utdype både det som ser ut som spesielle utfordringer og aktuelle tiltak for forbedringer. Verdikjedene beskrives etter samme struktur som i kapittel 2. For hvert ledd er det en kortfattet beskrivelse av kostnadskomponentene, og en beskrivelse av aktuelle tiltak for å bedre situasjonen. Vi har strukturert tiltak i forhold til hva næringen selv må ta seg av og hva som kan gjøres for bedring av de offentlige rammebetingelser. Hovedvekt er lagt på offentlige rammebetingelser. For vurderte offentlige tiltak er det gjort estimat på kostnadsnivå. De anbefalte tiltak fremgår av kapittel 7. Kap 7 Prioriterte tiltak og virkemidler Dette kapittelet inneholder konklusjonene på analysene som gjøres med hensyn til aktuelle tiltak. Her er de ulike tiltak som oppfattes som mest effektive beskrevet, spesielt med tanke på offentlige rammebetingelser. Ved prioriteringen av tiltak er det lagt vekt på tiltak som forventes å ha nytte for flere ledd i verdikjedene, og tiltak som oppfattes å være robuste i forhold til effekt, selv om utviklingen i næringen endres. 11

Infrastrukturtiltak Bedre veidekningen for å redusere terrengtransporten. Punktutbedring av skogsbilveier, for å fjerne flaskehalser for bruk av effektive tømmerbiler. Fjerning av flaskehalser i offentlig veinett for bruk av lastebiler med 10 tonn akseltrykk og 60 tonn totalvekt. Tiltakspakke for økt bruk av jernbane for virkestransport Tiltakspakke for kaiutbygging Kostnadsreduserende tiltak for skogindustrien Ny avtale om el-avgift for skogindustrien Permanent aksept for bruk av modulvogntog Fjerning av eiendomsskatt for produksjonsutryr Avskrivingssatser på produksjonsutstyr på 30 %. for hele avkskrivingsperioden. Industriutviklingstiltak Økt ramme og støtteandel for FoU til produkt- og produktivitets-utvikling i skogindustrien. Løfte taket for bruk av Skattefunnsordningen. Mulighet for bruk av skogfond til investering i skogindustri Forutsigbare regler påbud eller avgiftsmessig favorisering av biodrivstoff. Byggforskrifter som bidrar til bruk av klimanøytrale byggematerialer og klimagunstig fjernvarme Langsiktig strukturforbedrende tiltak Reduksjon i gevinstbeskatning ved eiendomssalg Fjerning av prisregulering ved kjøp av skog 12

1 Utgangspunkt I dette kapittelet beskrives skognæringen, strukturert i verdikjeder. Vi ser på skognæringen i Norge, og hvordan denne inngår i det internasjonale bildet. Skogbruk med tilhørende foredlingsindustri er en internasjonal næring. Utviklingsmuligheten for skognæingen i Norge er helt avhengig av utviklingen internasjonalt. Vi har derfor sett på de langsiktige utviklingstrender internasjonalt for skog og skogprodukter. Vi ser at Norge er et lite skogbruksland internasjonalt. Tilpasningen i norsk skogbruk og skogindustri vil ikke ødelegge noen internasjonale markeder. Dette gir muligheter. Det er plass til norsk skognæring. De langsiktige analyser viser at det på lang sikt vil være etterspørselsvekst etter skogprodukter i Europa og internasjonalt, så lenge alminnelig økonomisk vekst i verdenssamfunnet opprettholdes. Etterspørsel etter trevirke til bio-energi vil være en ekstra driver i dette, som på lengre sikt kan bidra til å øke prisene på trevirke og skogprodukter. Norsk skognæring er konkurranseutsatt og lever med direkte påvirkning fra utviklingen i et verdensmarked for skogprodukter. Dette er et marked i kraftig endring. Etterspørselen etter trelast synes å være relativt stabilt knyttet til byggeaktivitet og svinger med dette, mens etterspørselen etter klassiske treforedlingsprodukter som avis- og trykkpapir er klart synkende. Dette påvirker skognæringen totalt sett i Norge, både med hensyn til volum og lønnsomhet innenfor de klassiske segmentene og med hensyn til behov for innovasjon og tilpasning for å utnytte de muligheter som finnes for videre utvikling. Norsk treforedlingsindustri sin sterke fokusering på avispapir og trykkpapir har ført til at Norge er spesielt hardt rammet av markeds utviklingen innen treforedlingsindustrien. Avispapir og trykkpapir er markeder med svake fremstidsutsikter. Emballasje og mykpapir, tissue, viser langt bedre fremtidsutsikter, men ingen norsk industri er etablert i disse markedssegmenter. En vedvarende utvikling av denne situasjonen uten tilpasninger og nyvinninger, vil medføre at Norge går i retning av å bli et marginalmarked for råvare. Man ser allerede en posisjonering blant større utenlandske aktører for en slik utvikling. Konsekvensene av dette er et 1 eller 0 tømmermarked, der tilnærmet all hogst foregår i gode tider. Slike svingende betingelser kan et fåtall av foretak akseptere, og det vil etter all sannsynlighet medføre en omfattende avskalling av tilbydere av et stort utvalg skogbaserte tjenester. Samtidig vil det være liten tilgang på utenlandske entreprenører i tider med internasjonal høykonjunktur, og avvirkningsgraden kan forventes ytterligere redusert i forhold til dagens allerede lave nivå. Norsk skogbruk er økonomisk en viktig næring, spesielt i ellers næringssvake områder. Konsekvensene av et potensielt vesentlig fall i skogbruksaktiviteten vil være betydelig. Mulige alternative og lønnsomme næringer er ofte ikke åpenbare. Med svekkede marginer er skogbruket i større grad enn tidligere avhengig av riktige rammebetingelser. Samtidig ser vi et gryende marked for nye produkter fra skogen. FAO forventer betydelig vekst i etterspørsel etter trevirke i hele Europa, selv på kort sikt. Den bakenforliggende årsaken er europeiske ambisjoner om en mer bærekraftig byggebransje, forbruk og energiforsyning. Den vedvarende veksten blant økonomier som er knyttet til den østlige del av verden utløser også nye store behov. Befolkningsvekst og økt kjøpekraft i en voksende andel av befolkningen i disse landene utløser høyst sannsynlig behov som er drevet av både miljøbehov og økonomi. Kina og 13

India er eksempler på dette, der produksjon har hatt prioritet, men der miljøkonsekvensene nå vektlegges stadig sterkere. Et stort spekter av forbruksvarer og energibærere som i dag dekkes av petroleumsindustri og bruk av matproduserende arealer, kan forsynes med produkter fra skog. Disse alternativene øker sin konkurransekraft i takt med tiltakende råvarepriser på tradisjonelle stoffer og materialer (eksempelvis bomull og biodrivstoff). Kombinert med et voksende behov for matproduksjon i en verden der 1 mrd. mennesker allerede i dag lever i sult, kan man anta at arealressursene vil underlegges en mer kritisk prioritering enn tilfellet er i dag. Det bør derfor kunne forventes at den såkalte bioøkonomien vil få en mer sentral rolle i både nasjonale og overnasjonale prioriteringer som påvirker global handel på sikt. Plantasjeskogbruket som i dag dekker en betydelig andel av fiberbehovet kan antas å påvirkes av dette, noe som vil virke inn på markedet også i vår del av verden. Mulighetene for å aktivt ta del i denne utviklingen er betinget av riktig bruk av kompetanse, kapital og råvaretilgang. Utviklingen i næringen de nærmeste 10- årene kan bli alt fra betydelige reduksjoner til en ny vekstepoke. I dette prosjektet er formålet å gi en faktabasert analyse av hvordan skogbaserte næringer påvirkes av endringer i norske og internasjonale rammebetingelser. Analysen skal gi informasjon om hvordan politiske veivalg påvirker norske skogbaserte verdikjeder på kort og lang sikt. Problemstillinger vi i denne sammenheng har ønsket å se på er: Hvordan er det sannsynlig at den internasjonale etterspørselen vil utvikle seg? Hva er kostnadsdriverne i de norske verdikjedene? Hva er etterspørselsdriverne for ulike produktgrupper? Hvilke faktorer som vurderes ved etablering og avvikling av kapasitet, og hvordan Norge kan påvirke sin attraktivitet som fortsatt vertsland for skogbasert næringsvirksomhet. Hvilke konsekvenser nedleggelse av treforedlingsindustri får for tremekanisk industri, for entreprenører, for virkespris og drivverdig skogareal etc. Kan det norske virket ved eventuell redusert etterspørsel fra norsk industri replasseres i andre markeder? Eventuelt hvor og i hvilke kvanta, hvordan dette virket i så fall kan transporteres, kostnadsøkninger, konkurransekraft og hva som kan gjøres politisk for å sikre avsetning for norsk massevirke, samferdselspolitikk (jernbane, terminaler, veier og havner). 1.1 Skognæringen i Norge Skogen i Norge dekker ca. 30 % av landets areal, og har gjennom de siste 200 år dannet grunnlag for en industriproduksjon som historisk sett har vært blant de mest sentrale eksportnæringer i landet, med vesentlig bidrag til landets velstandsutvikling. Den relative betydningen av næringen har i nasjonal målestokk sunket vesentlig, men det er fortsatt en betydelig næring og er både regionalt og lokalt svært sentrale kilder til verdiskaping og sysselsetting. Norsk skognæring kan grovt deles inn i følgende hovedgrupper: Primærskogbruk, og tjenester tilknyttet skogbruk. Trelast og trevareindustri. Treforedling med produksjon av papir og papirvarer. Næringen sysselsetter i dag ca. 30 000 personer, og har en årlig samlet brutto produkt på ca. 13 mrd NOK. 14

1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 5,0 % Produksjon av papir og papirvarer 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Skogbruk 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Skognæringenes andel av BNP for Fastlands- Norge, unntatt offentlig forvaltning, i prosent. Verdiskapingen i treindustrien holder seg bedre opp enn treforedling og utgjør 48 pst av skognæringene. Figur 1-1. Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Prosent. 1970-2012. Kilde: SSB Til tross for at Skognæringenes andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlige forvaltning, har sunket ned til ca. 1 % siste år (se Figur 1-1), er dette fortsatt en betydelig næring. Absolutt nivå i produksjonsverdi er langt mer stabilt enn andel av BNP (Figur 1-2). Årlig produksjons-verdi for norsk skogindustri har vært relativt stabil de siste år. Den største produksjonsverdien genereres i norsk trelast og trebearbeidende industri, men områdene er gjensidig avhengige av hverandre. Figur 1-2. Årlig produksjonsverdi for skogindustrien. Kilde: SSB. 1.1.1 Norge er ikke et stort skogland men vi har vekstpotensial Selv om skog- og treforedlingsindustriene har lange tradisjoner i Norge, er Norge en liten skognasjon i internasjonal sammenheng. Dette gir likevel muligheter i et internasjonalt marked. Selv små nisjer blir da interessante. FAO anslår at det er totalt 4 033 millioner hektar skog på 15

verdensbasis. De største skogkontinentene er Europa med 1 016 millioner hektar, Nord Amerika med 705 millioner hektar og Sør Amerika med 864 millioner hektar. 1 Russland besitter omkring 80 pst. av de europeiske skogressursene. Foruten Russland, er Sverige, Spania og Finland de landene med størst ressurser i Europa, med henholdsvis 31 millioner hektar, 28 millioner hektar og 23 millioner hektar. Norge har under halvparten så mye skog som Sverige, med 12,8 millioner hektar, men litt mer enn Tyskland med 11,1 millioner hektar. 2 Mens store deler av tysk skog er tilgjengelig for avvirkning, er bare drøyt halvparten av den norske skogen regnet som produktiv og tilgjengelig. Ser vi på årlig avvirkning i Europa og USA, Russland og Canada, ligger Norge langt nede på listen (Figur 1-3). Land som Sverige, Tyskland, Finland, Spania og Frankrike har langt større avvirkning enn Norge. Norsk avvirkning er liten i global og europeisk målestokk. Vi avvirker 10 15 % av normal svensk avvirkning og ca. 20 % av finsk nivå. Ressursgrunnlaget for bærekraftig volumvekst er imidlertid større i Norge enn i mange andre land. Figur 1-3. Landsammenligning skogavvirkning. målt i 1000 kubikkmeter. Kilde: Eurostat (2011) Selv om Norge er en liten skognasjon i industriell sammenheng, er ikke norsk treforedlingsindustri begrenset av mangel på råstoff (skog), snarere tvert imot. Som tidligere nevnt er tilveksten langt høyere enn avvirkningen. Det er gjort flere ulike beregninger som viser anslår at det kan være praktisk mulig å øke årlig avvirkning fra om lag 8 til 12-15 millioner m 3 i året. Det er utvilsomt ressursmessig potensial for økt avvirkning i Norge. I dette prosjektet har vi ikke gått inn på nærmere kvantifisering av dette potensialet. 1.1.2 Ressursgrunnlag er ikke begrensende faktor for vekst Fra et ressursperspektiv må norsk skogpolitikk de siste 80 år betraktes som vellykket, i den forstand at ressursgrunnlaget i vesentlig grad er styrket. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det 1 Food and Agriculture Organisation of United Nations (FAO) (global fra, 2010) gjengitt i Forestry in the EU and the world a statistical portrait fra Eurostat. 2 Eurostat 16

stående volumet i landet nesten har tredoblet seg fra 1933 til 2011, fra hhv. 322,6 mill. til 877,7 mill. kubikkmeter. Mens tilveksten i norske skoger har steget, har avvirkningen ligget relativt stabilt de siste 80 årene. Som et resultat av dette har avvirkningens andel av den årlige tilveksten vært synkende. I 2011 ble det avvirket om lang 35 prosent av den årlige tilveksten, jf. Figur 1-4. Til sammenlikning lå andelen i 1980 på omlag 55 prosent. Mye av skogen i Norge har nå nådd den mest produktive fasen, og årlig tilvekstrate har begynt å avta. Det skyldes skogens alderssammensetning. I tillegg har investeringer i etablering av skog over en lengre periode vært lavere enn tidligere. 3 Norske skogeieres manglende avvirkning av tømmersett i forhold til tilveksten indikerer at avvirkningen ikke begrenses av ressursmangel, men heller av markedsmessige forhold. Den relative stabiliteten i avvirkningen (sammenlignet med økningen i tilveksten) indikerer at avvirkningen i stor grad følger etterspørselen fra norsk treindustri og at industriens produksjonskapasitet samlet har vært relativ stabil. Det er særlig tre-industrien som har vært stabil. Treforedling har historisk hatt større kapasitet og råstoff-forbruk enn innenlands avvirkning skulle tilsi. Dette har vært løst gjennom import, tilsvarende opp til 30 % av forbruket. Norge skiller seg fra mange øvrige skogland, også i Europa, ved at ressursgrunnlaget ikke er noen begrensende faktor for vekst i skognæringen. I hvor stor grad vil avhenge av utvikling i virkespris og driftskostnader. 30000 Avvirkning Tilvekst Andel avvirkning (høyre akse) 60% 25000 50% 20000 40% 15000 30% 10000 20% 5000 10% 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 0% 3 Vista Analyse, 2011 17

Figur 1-4. Årlig avvirkning utenom ved til salg, årlig tilvekst og avvirkning som andel av tilvekst. i1000 m3. 1980-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1.1.3 Hvordan kan norsk skognæring beskrives i verdikjeder Verdiskaping med basis i skogressurser har tradisjonelt manifestert seg som produksjon av treprodukter til bruk i bygninger (treindustri) og møbler og som papir og papp (treforedling). I takt med økende oljepriser og bekymring for global oppvarming som følge av CO2-utslipp, har interessen vokst for energi basert på fornybare biologiske materiale (bioenergi). Samtidig utvikles nye skogbaserte alternativer til petroleumsprodukter og, energikrevende forbruksvarer. Stadig flere ser at skog kan være en kilde til betydelig produksjon av både varme (ved, pellets, forbrenning av flis, greiner, topper og rundvirke), strøm (basert på forbrenning av (skogressurser) og biodrivstoff (bio-diesel og bio-etanol) basert på omdanning av fiber. Man ser også trekjemi brukt i matvarer, høyteknologiske komponenter, som element i betongindustri, nedbrytbare plastprodukter, vekstforbedring i jordbruket mm. Omfanget av slike nye verdikjeder er ennå små sammenlignet med treindustri og treforedling, men aktiviteten, investeringsviljen og innovasjonen er økende. For vår analyse har vi definert eksport av rundvirke som en egen verdikjede. Dette er teoretisk sett ikke er en egen verdikjede, ettersom dette bare er spørsmål om hvor en videreforedling innenfor de mer tradisjonelle verdikjeder skal skje rent geografisk. Grunnen til at vi likevel har definert dette slik, er at økt eksport kan fremstå som et alternativ til industriell foredling i Norge, og det er interessant å se på konkurransekraften for norsk virke innenfor en slik mulighet. Vi får følgende forenklede skisse for de verdikjedene vi har analysert: Figur 1-5. Skjematisk fremstilling av tømmerflyt og virkeforbruk i Norge i 2012. Virkesforbruket i 2012 for verdikjedene fordeler seg grovt sett som fremstilt i Figur 1-5. De ulike skogbaserte verdikjedene starter likt. Anvendelsene og verdikjedene er imidlertid svært ulike. Høykvalitetsvirke, sagtømmer, omdannes i treindustrien til materiale for bygg, møbler o.a. Mindre verdifulle deler omdannes i treforedlingsindustri til masse til papp- og papirprodukter eller de 18

omdannes i biologiske kjemiske raffinerier til en rekke kjemiske ingredienser/produkter. Skogsprodukter kan også brennes og slik rett og slett omdannes til ren energi. Trelast- og trevareindustrien retter seg i hovedsak mot det norske bygg- og anleggsmarkedet og konkurrerer der med andre materialleverandører. Næringen er i økende grad utsatt for utenlandsk konkurranse, både gjennom betydelig import og ved at deler av treindustrien også eksporterer. Treforedlingsindustrien (både papp og papirprodukter og kjemiske produkter) eksporterer så godt som all produksjon og er følgelig helt avhengig av å være globalt konkurransedyktig. Selv om produktmarkedene er internasjonale, er faktormarkedene i stor grad preget av norske og nordiske forhold, hvor kraftkostnad og tømmerkostnad (inkludert transport) er de viktigste kostnadskomponentene. Bioenergi er en voksende energikilde i mange land, spesielt i Sverige. I Norge er omfanget mer beskjedent, men i utvikling. Markedet er primært norske husholdninger og norsk industri. Alternativet til bioenergi er i Norge i hovedsak elektrisk kraft, som er integrert i et nordisk kraftmarked. Sluttmarkedene for treforedlingsproduktene er til dels fullstendig globale, hvor prisene dannes utfra global etterspørsel og tilbud. Kostnadene ved internasjonal handel varier imidlertid mye og flere markeder er derfor i stor grad begrenset til Norge og nabolandene. Det viktige byggemarkedet er primært norsk, men med stor grad av import. Uforedlet tømmer handels også på tvers av landegrenser. Uavhengig av etterspørselen etter skogsbaserte sluttprodukter, konkurrerer norsk trevirke direkte med utenlandsk virke. I de senere årene har også opplevelsestilbud basert på aktiv bruk av skogen vokst fram som en egen næring, både i form av tilrettelegging for jakt, fiske og mer organiserte turistopplevelser tilknyttet hyttegrender og skianlegg. Slike tilleggsnæringer utløser ofte et kapitalbehov og en mer aktiv bruk av skogressurene på eiendommen. Dette gjelder også små vannkraftverk, som har blitt forholdsvis utbredt de siste 10 årene. Denne måten å bruke skogen på, kan sies å representere en egen verdikjede med basis i skogen, men er ikke analysert nærmere i dette prosjektet. Her har vi begrenset oss til verdikjedene basert på trevirket som råstoff. I tidsforløp har vi avgrenset verdikjedene til å se på prosessen fra avvirkning til marked. All innsats knyttet til dyrking av trær er ikke analysert. De ulike skogbaserte verdikjedene har til sammen vesentlig betydning for regional og nasjonal verdiskaping og sysselsetting. Den samfunnsmessige betydningen rommer imidlertid flere aspekter enn næringens bidrag til samlet verdiskaping og sysselsetting. Næringene baserer seg på videreforedling av fornybare ressurser som gir mulighet til innovasjon. Eierne av primærressursene skogen er også forvaltere av meget store biologiske og landskapsmessige ressurser og et tungt element i nasjonens bio-økonomi. Forvaltningen av norske skogressurser skjer normalt i et svært langsiktig perspektiv. Usikkerhet om framtidig rammebetingelser gir derfor behov for grundig analyse av mulighetsrommet for alle aktører tilknyttet skogen. 19

1.2 Langsiktig behov for skogprodukter Utgangspunktet for denne delen av analysen er å få klarlagt om skogbruk er en næring i solnedgangen, eller om det er en næring med fremtidsmuligheter, som det er verd å kjempe for. Det er de siste 10 år gjort en rekke analyser, spesielt internasjonalt, som belyser dette. Våre analyser her bygger på litteraturgjennomgang og analyser av rapporter utarbeidet av FAO, University of Hamburg, USDA, (US Department of Agriculture). Spesielt FAO står bak mange ulike analyser. Aktuelle problemstillinger og avklaringsbehov har vært: Hvordan utvikler skogareal og skogproduksjonen seg på lang sikt? Hvordan er utviklingen i ulike deler av verden? Er det sannsynlig at vi får råstoffmangel eller råstoff-overskudd i fremtiden? Hvordan er de langsiktige etterspørselstrender i grove trekk, og hva vil de eventuelt avhenge av? 1.2.1 Skogbruk er internasjonalt Skogbruk og handel med skogprodukter er internasjonalt. Dette har vært og er situasjonen. Vi ser ingen tegn til at dette vil endre seg. Med den sterke økonomiske veksten vi de siste år har sett i Øst-Asia, er det sannsynlig at denne situasjonen vil bli forsterket. Skal en analysere fremtidige virkes-situasjonen må vi følgelig se på hele det globale bildet. Hovedtrendene i global handel med tømmer- og papirprodukter er fremstilt i Figur 1-6. Figur 1-6. Hovedstrømmer i global handel med tømmer- og papirprodukter i 2006. Kilde: FAO. 1.2.2 Skogareal i endring De siste år har det vært mye fokus på avskoging, ikke minst sett i klimasammenheng. Verdens skogareal var i 2010 målt til 4.033 millioner Ha. Dette er 135 mill. ha lavere enn det var 20 år tidligere. I perioden fra 1990 til år 2000 sank skogarealet med i gjennomsnitt 8,3 mill. ha årlig, som 20

er litt mer enn Norges samlede produktive skogareal. I perioden fra år 2000 til 2010 sank skogarealet med 5,2 mill. Ha pr år. Reduksjonen i skogarealet er følgelig fortsatt stor, men har likevel avtatt vesentlig de siste år sammenliknet med perioden 1990 2000. Fordelingen av reduksjonen i skogareal fremgår av kartet nedenfor (Figur 1-7). Figur 1-7. Endringer i skogareal i perioden 1990 2005. Kilde: FAO. Den prosentvise årlige reduksjon i skogarealene er fortsatt stor (Tabell 1-1), men viser en fallende tendens. Siste 10 år er fallet i skogareal knyttet til Afrika og Sør-Amerika. I Europa øker skogarealet, som i Norge. Tabell 1-1. Årlig prosentvis endring i skogareal fordelt på ulike regioner. Region 1990-2000 2000-2010 Afrika -0,56-0,49 Asia & Pacific -0,1 0,19 Europa 0,09 0,07 Sør-Amarika -0,47-0,46 Nord-Amerika 0 0,03 Nære Østen -0,42 0,07 Totalt -0,2-0,13 Det er ikke gitt at skogproduksjonen målt i virke for næringsmessig bruk, har samme utvikling. Når vi ser på areal for skogproduksjon er det relativt sett et tilsvarende fall i arealet, men en klar økning i plantasje-areal (Tabell 1-2). Denne økningen må en forvente produksjonsmessig vil kompensere for en stor del av fallet i areal. Tabell 1-2. Totalt skogareal, areal for skogproduksjon og areal plantet skog. Areal-kategori 1990 2000 2010 Skogareal totalt 4 168 399 4 085 063 4 032 905 Areal for skogproduksjon 1 181 576 1 160 325 1 131 210 Areal plantet skog 178 307 214 839 264 084 21

Årlig prosentvis endring i areal for skogproduksjon og årlig prosentvis endring i areal for plantet skog fordelt på ulike regioner fremgår av Tabell 1-3. Tabell 1-3. Årlig prosentvis endring i areal for skogproduksjon fordelt på regioner. Areal skogproduksjon Areal plantet skog Region 1990-2000 2000-1,06 1,75 2010 Afrika -0,4-0,85 2,02 2,85 Asia & Pacific 0,41 1,17 1,01 0,6 Europa -0,65 0,04 1,79 3,23 Sør-Amerika 0,64 0,62 4,13 2,46 Nord-Amerika 0,83 1,05 1,27 1,49 Nære østen -0,59 0,01 1,88 2,09 Totalt -0,18-0,25 1,06 1,75 Vi ser at arealene plantet skog øker i alle deler av verden og særlig i regioner hvor plantasjer gir vesentlig høyere produksjon enn naturlig skog. Vi kan i Sør-Amerika, Afrika og Asia & Pacific regne med at plantasjer produserer 2 4 ganger mer pr år enn naturlig skog. Når vi da også tar hensyn til at en da utelukkende produserer det eller de treslag en ønsker, må vi regne med at den globale virkesproduksjon for salg, snarere vil øke enn reduseres i fremtiden, forutsatt at det er etterspørsel og betalingsvillighet for virket. 1.2.3 Avvirkningsanalyser Det er gjort flere avvirkningsanalyser som ser på hvordan potensiell avvirkning balanserer mellom ressurstilgang og etterspørsel. Dette er analyser som: Real potential for changes in growth and use of EU-forests, Euwood. (University of Hamburg, FAO, EFI, Probos, Metla 2010). The European Forest Sector Outlook Study II (2010 2030) (UNECE, FAO 2011) Outlook to 2060 for World Forest and forest industries. (Joseph Buongiorno m.fl. 2012) The second ASIA-PACIFIC forestry sector outlook study (FAO 2010) Forest products. Annual Market Review 2011 2012. (FAO 2012) Felles for disse analysene er at de gjennomføres med ulike scenarier, som blir nødvendig for å gi sannsynlige bekrivelser av etterspørselen. Grundige analyser er gjort for Europa. Tabell 1-4 viser resultater for antatt fremtidig avvirkning i mill. m3 fordelt på 4 ulike scenarier fra The European Forest Sector Outlook Study II (FAO 2011). Alle scenariene med unntak av scenariet med styrket fokus på bioenergi, viser balanse mellom avvirkning og etterspørsel. Bioenergialternativet gir mangel på tilgjengelig virke i Europa i 2030. Uansett ser vi at alle alternativ i ulik grad forutsetter økt avvirkning i Europa i 2013, sammenliknet med 2010. De ulike scenariene er: Referanse Ingen vesentlige endringer strategi eller policy for skogforvaltning og trebruk, sammenliknet med dagens praksis. Bioenergi Tar utgangspunkt i oppfyllelse av de målsettinger for økt bruk av bioenergi som landene som landene har vedtatt. 22

CO2 binding Maksimering av CO2 lagring i de europeiske skoger ved tilpasning eller endring av metoder for skogkultur, uten vesentlig påvirkning av avvirkningskvantumet. Biomangfold Legger til grunn at hensyn til biologisk mangfold blir prioritert i skogforvaltningen, når det er konflikt mellom interessene. Tabell 1-4. Avvirkningsscenarier fra The European Forest Sector Outlook Study II (FAO 2011). Antatt avvirkning ved ulike scenarier med fokus: Faktisk Virkeskategori avvirkning Referanse Bioenergi CO2-binding Bio mangfold År 2010 2030 2030 2030 2030 Ordinær hogst 595 685 701 685 600 Uttak inkl. grot og stubber 683 783 805 787 691 Ulike analyser med tilsvarende tilnærming er gjort for de øvrige regioner i verden. Totalt Sør-Amerika Nord-Amerika Russland Europa, eksl. Russland Østasia og Australia Vest og sentral Asia Afrika -100-50 0 50 100 Nivå 2020, høy vekst Nivå 2020, lav vekst Nivå 2005 Denne analysen utført av Johnson og Whiteman i 2008 viser den utvikling vi så langt har sett enda tydeligere de etterfølgende år, med sterk forbruksvekst i Øst-Asia, og tilsvarende importbehov. Analysen indikerer at dette vil bli dekket opp fra andre regioner, først og fremst Russland. Figur 1-8.Global virkesbalanse i henhold til Johnson og Whiteman (2008). Virkesbalansen vil i økonomisk teori alltid bli løst. Det er et spørsmål om pris. Det vil bli etablert et prisleie som sørger for at det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Vel så interessant som å se på kun den fysiske balansen blir da å se på analyser hvor dette aspektet trekkes inn. Dette er gjort i den amerikanske analysen «Outlook to 2060 for World Forests and forest industries» utført av United States Department of Agricurlure (USDA, Joseph Buongiorno m.fl. 2012) I denne analysen har en sett på forventet volum- og prisutvikling for ulike virkesortimenter og skogprodukter fram til 2060, innenfor 4 ulike scenarier for økonomisk utvikling. Scenariene kan i korthet beskrives ved: 23

A1 B A2 B2 A1 B Low fuelwood Fortsatt globalisering med høy intektsvekst og begrenset befolkningsvekst. Høyeste inntekt pr. Capita i 2060 av alle analyserte scenarier. Høy etterspørselsvekst etter virke til bioenergi, og 5 ganger høyere i 2060 enn i 2006. Nedkjøling av globaliseringsutviklingen, med tilsvarende styrking av regionale interesser. Lavere inntekstvekst enn i alt. A1 B, høyere befolkningsvekst og tilsvarende lave inntekt pr. capita. Vekst i etterspørsel etter virke til bioenergi vokser saktere enn i A1 B, men fortsatt vesentlig, og med et forbruk i 2060 2,7 ganger nivået i 2006. Dette alternativet er en mellomsituasjon mellom A1 B og A 2 beskrevet ovenfor. Global etterspørsel etter virke til bioenergi er her for 2060 kalkulert til å bli 2,9 ganger nivået i 2006. Dette alternativ bygger på de samme forutsetninger som A1 B, med unntak av en forutsetning om ingen endring i etterspørsel etter trevirke til energiformål sammenliknet med dagens nivå. Figurer som viser utviklingen i pris på tømmer og cellulosefiber er samlet i vedlegg A. Analysene utført av USDA bekrefter mye av inntrykket fra de øvrige analysene. Etterspørsel og betalingsvillighet etter skogprodukter er sterkt knyttet opp mot den globale økonomiske utviklingen, og at internasjonaliseringen av økonomien fortsetter. Dette er naturlig etter som dette i lang tid har vært en viktig internasjonal handelsvare, og misforholdet med hensyn til hvor råstoffene produseres og hvor forbruket vil finne sted, ser ut til å forsterke seg. Vi ser også at de klassiske skogprodukter i form av papir og cellulose-baserte produkter, vil møte en fallende trend i etterspørsel og betalingsvillighet, men ikke dramatisk. Dersom vi får en økt etterspørsel etter trevirke til energiformål, vil dette bildet endre seg, selv med en moderat økt etterspørsel til bioenergi. I en slik situasjon vil også cellulose-prisene holde seg, eller få en svak økning, avhengig av styrken på etterspørsel til bioenergi. Også trelastprisene framover vil være følsomme for eventuelt økt etterspørsel til bioenergi. Uten noen økning på til slik anvendelse i forhold til 2006 nivået, vil også trelastprisen kunne få en viss realprisnedgang på lang sikt. 1.2.4 Oppsummering Det er relativt godt samsvar mellom de ulike analysene. Det samlede utvalget av analyser viser at det er sannsynlig at vi i fremtiden vil ha stor etterspørsel etter trevirke, men det er ikke er gitt at vi i fremtiden vil ha noen stor mangel på trevirke. Etterspørselen etter skogprodukter vil være avhengig av at fokuset på bioenergi opprettholdes, alternativt andre produkter. Om en i fremtiden kun tenker seg trevirke benyttet til dagens kjente produkter i form av trelast og papir, er det sannsynlig at prisene på lang sikt avta noe. Både det eksisterende fokus på økt bruk av skogbasert bioenergi i Europa og USA, samt økt fokus på generelt mer klimavennlig produksjon basert på fornybare ressurser, gjør det overveiende sannsynlig at vi vil oppleve en utvikling i tråd med de scenarier som bygger på økt bruk av trevirke til disse formål. 24

2 Verdikjeder I dette kapittelet analyseres hver enket verdikjede eller ledd i verdikjedene, strukturert på: Råstoffleveranse Trelastindustri Treforedlingsindustri Energiproduksjon Eksport For hver komponent har vi i den grad det er relevant, sett på kostnadsstruktur, kostnadsdrivere og hva som kan være aktuelle tiltak for å bedre situasjonen. Utgangspunktet for analysen her har vært tilgjengelig statistikk, resultater fra andre FoUprosjekter og egne tall. For råstoff-forsyningen er kostnadene i større grad avhengig av produktiviteten på utstyret når det er i bruk, enn at det går flest mulig skift pr. døgn. Produktivitetsutvikling må da fremmes gjennom tiltak som kan øke produksjonen pr driftstime. Alle tiltak som kan bedre infrastruktur og forenkle transport enten det er i skogen eller på offentlig vei, peker seg ut som sentrale områder for forbedringer. Med endringene i industristruktur og økende eksportandel, øker betydningen av tilrettelegging for rasjonell langtransport av rundtømmer og flis. 2.1 Råstoffleveranse 2.1.1 Kostnadsbildet totalt Vi vil i denne delen av rapporten konsentrere oss om kostnadsbildet for arbeidsoperasjonene fra avvirkning til leveranse på industritomt og framkjøring av tømmer til velteplass, samt transporten videre til industritomt. Figur 2-1 illustrerer kostnadene ved de enkelte operasjoner som finner sted for å få fram en stokk levert industri. Det være seg et sagbruk, cellulosefabrikk eller flisfyringsanlegg. 25

kr/m 3 fub 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Kostnader for avvirkning og videretransport Figur 2-1. Kostnader for avvirkning og videretransport, Kr/m3fub. Kilde: KlimaTre. De store kostnadsdriverne vil naturlig finne sted innenfor hogst og framkjøring av tømmer til velteplass, i tillegg til transport av rundtømmer fra velteplass og fram til industritomt. Som et utgangpunkt for gjennomsnittstreet i Norge sier vi at halvparten av volumet går til sagbruk, mens den andre halvparten benyttes til massevirke. Vi har også noe utnyttelse av greiner og røtter (GROT) til energi. Det er også mulig å benytte massevirke som stammeflis i energiproduksjon. Det store volumet og det som virkelig betyr noe for skogeierne er kostnader knyttet til hogst og framkjøring, samt transport fram til industri. For hogsten er det trestørrelsen som betyr mest for produktiviteten. For terrengtransporten er det kjørelengde fram til velta som betyr mest for produktiviteten. Følgende tabell illustrerer de regionale ulikheter i Norge gjeldende avvirkning, tømmerpris, trestørrelse, avstand terrengtransport og avvirkningsproduktivitet. 26

Tabell 2-1. Avvirkning, tømmerpris, trestørrelser og avvirkningsproduktivitet fordelt på fylker, år 2010. Kilde: KlimaTre. Årlig avvirkning Tømmerpris (veid) Terrengtransportavstand Trehøyde Diameter i brysthøyde Trevolum Produktivitet avvirkning Produktivitet terrengtransport m³ kr/m³ meter meter cm m³ min/m³ min/m³ Fylke Østfold 559 564 349 369 17,9 22,9 0,312 2,35 3,62 Akershus, Oslo 718 223 362 428 18 22,6 0,336 2,18 3,85 Hedmark 2 426 890 364 443 16,8 21,6 0,268 2,74 3,91 Oppland 1 029 265 359 470 16,5 21,4 0,268 2,74 4,02 Buskerud 1 040 449 360 495 17 21,8 0,289 2,54 4,12 Vestfold 348 739 351 543 19,3 23,2 0,387 1,89 4,31 Telemark 605 827 335 636 16,2 22,2 0,289 2,54 4,68 Aust-Agder 311 608 345 420 16,2 23,4 0,311 2,36 3,82 Vest-Agder 207 395 340 541 15,3 22,3 0,267 2,75 4,30 Rogaland 94 084 290 793 14,7 20,8 0,21 3,49 5,31 Hordaland 121 215 301 848 15,5 22,8 0,29 2,53 5,53 Sogn og Fjordane 38 514 300 590 15,4 22,4 0,267 2,75 4,50 Møre og Romsdal 107 205 331 546 13,7 20,9 0,193 3,80 4,32 Sør-Trøndelag 285 281 317 541 15,1 21,2 0,248 2,96 4,30 Nord-Trøndelag 447 884 319 550 13,5 17,8 0,148 4,95 4,34 Nordland 148 987 311 848 12,7 17,1 0,135 5,43 5,53 Troms 29 532 363 918 11,2 15,2 0,101 7,26 5,81 Sum / gj.snitt 8 520 662 332 587 15,6 21,2 0,254 3,25 4,49 I denne analysen skiller vi mellom hogst og framkjøring, men som en oversikt kan følgende tabell illustrere samlede (hogst og framkjøring) driftskostnader fordelt mellom fylker. Tabell 2-2. Driftskostnader inkludert lønnskostnader fordelt på fylker, år 2010. Kilde: KlimaTre. Fylke Inkl. lønnskostnader Driftskostnader avvirkning Driftskostnader terrengtransport Sum driftskostnader Aggregerte driftskostnader per fylke Verdiskaping Total verdiskaping per fylke kr/m³ kr/m³ kr/m³ kr kr/m 3 kr Østfold 41,5 46,4 87,9 49 196 678 261,4 146 286 227 Akershus, Oslo 38,5 49,4 88,0 63 191 429 273,8 196 617 271 Hedmark 48,3 50,2 98,5 239 131 457 265,4 644 189 969 Oppland 48,3 51,6 99,9 102 844 277 259,3 266 879 874 Buskerud 44,8 52,9 97,7 101 643 097 262,6 273 196 785 Vestfold 33,5 55,3 88,8 30 970 203 262,0 91 364 891 Telemark 44,8 60,1 104,9 63 569 167 229,9 139 273 646 Aust-Agder 41,6 49,0 90,7 28 253 855 254,0 79 145 578 Vest-Agder 48,5 55,2 103,7 21 516 359 236,5 49 053 291 Rogaland 61,7 68,2 129,8 12 216 723 160,5 15 098 019 Hordaland 44,7 71,0 115,7 14 019 447 185,1 22 432 205 Sogn og Fjordane 48,5 57,8 106,3 4 092 541 194,0 7 471 227 Møre og Romsdal 67,1 55,5 122,6 13 143 610 208,6 22 366 455 Sør-Trøndelag 52,2 55,2 107,5 30 656 973 209,5 59 754 788 Nord-Trøndelag 87,5 55,7 143,2 64 142 973 175,3 78 522 052 Nordland 95,9 71,0 166,9 24 871 626 144,0 21 447 555 Troms 128,2 74,6 202,8 5 989 964 160,2 4 730 254 Sum / gj.snitt 57,4 57,6 118,6 869 450 379 213,8 2 117 830 087 En grafisk framstilling av denne tabellen ser ut som i Figur 2-2. 27

kr/m 3 fub 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Figur 2-2. Driftskostnader inkludert lønnskostnader fordelt på fylker, år 2010. Kilde: KlimaTre. 2.1.2 Nærmere om foryngelseshogst Foryngelseshogsten, eller sluttavvirkningen som den også kalles, danner avslutningen på bestandets produksjonsfase, og forbereder starten på neste omløp. Det finnes ulike former for foryngelseshogst, blant annet flatehogst, småflatehogst, frøtrestillingshogst og skjermstillingshogst. Nesten all foryngelseshogst i Norge i dag utføres med hogstmaskin og lassbærer. Kun et mindre kvantum avvirkes med taubane eller traktor med vinsj. Forutsetning for kostnadsberegning med tanke på produktivitet og drivstofforbruk: - Det forutsettes ett trevolum på 250 liter. - Prestasjon: 17 m 3 /time eller 0,06 time/m 3 - Dieselforbruk hogst: 0,85 liter/m 3 - Dieselforbruk maskinforflytning: 0,01 liter/m 3 - Dieselforbruk persontransport: 0,03 liter/m 3 Kostnad Vi forutsetter at vi ikke regner timekostnad til arbeideren som kjører fram og tilbake til jobb/felt. Timekostnadene er anført i Tabell 2-3 og den prosentvise fordelingen er vist i Tabell 2-3. 28

Tabell 2-3. Fordeling av timekostnader ved ulik kjøretid per år. Kroner. Timer/år Kroner Prosent 2000 3000 2000 3000 Kapitalkostnad kr 287,37 kr 268,44 27,1 % 26,7 % Forsikring kr 20,00 kr 13,33 1,9 % 1,3 % Olje kr 13,50 kr 13,50 1,3 % 1,3 % Kjede kr 21,25 kr 21,25 2,0 % 2,1 % Sverd kr 7,65 kr 7,65 0,7 % 0,8 % Service kr 15,00 kr 15,00 1,4 % 1,5 % Reparasjoner kr 150,00 kr 150,00 14,1 % 14,9 % Dekk kr 3,33 kr 3,33 0,3 % 0,3 % Kjetting kr 11,88 kr 11,88 1,1 % 1,2 % Administrasjon kr 87,50 kr 58,33 8,3 % 5,8 % Lønn kr 302,25 kr 302,25 28,5 % 30,1 % Kontor kr 6,00 kr 4,00 0,6 % 0,4 % Diesel kr 87,00 kr 87,00 8,2 % 8,7 % Flytte kr 47,60 kr 47,60 4,5 % 4,7 % Sum kr/time kr 1 060,33 kr 1 003,56 100,0 % 100,0 % Sum kr/m3 kr 62,37 kr 59,03 Kontor 1 % Flytte 5 % Diesel 8 % Administrasjon 8 % Lønn 29 % Kjetting 1 % Kapitalkostnad 27 % Reparasjoner 14 % Dekk 0 % Forsikring 2 % Figur 2-3. Kostnadsfordeling for hogstmaskin i foryngelseshogst, ved 2 000 timer/år. Kostnadsdrivere: Lønn, Kapitalkostnad, Reparasjoner, Administrasjon, Diesel, Flytte = 91 % Gjennomsnittsdimensjon for virket. Økt gjennomsnittsdimensjon = økt prestasjon. Reparasjoner og innkjøp. Produksjon pr arbeidstime. Størrelse på drifter. Drivstoff-forbruk og pris. Kapitalkostnad (27 %) Klimaforandringer kan kreve mer planlegging og mer flytting? Mer kjøreskader og høyere kostnader? 29 Olje 1 % Sverd 1 % Kjede 2 % Service 1 %

Mulige tiltak for å bedre lønnsomheten Prisdifferensiering Mer riktig prising mellom gode og dårlige drifter. I dag er situasjonen preget av at gode og enkle drifter prises for høyt og mer krevende drifter prises for lavt. Med økende konkurranse i drifts markedet er det sannsynlig at vi får en prisstruktur som i større grad reflekterer de faktiske kostnader. Dette vil neppe føres til lavere priser generelt, men høyst sannsynlig riktigere priser, og brattere priskurve, med lavere priser for enkle og godt tilrettelagte drifter. Organisering for bedre innkjøpsavtaler En stor andel av dagens entreprenører er en- eller to mannsbedrifter. Mulighetene for å få til gode leveranseavtaler på verkstedtjenester, materiell og drivtstoff er begrenset. Her kan det ved bedre organisering være muligheter for noe bedre avtaler. Bedre planlegging av driftene Bedre planlegging av driftene slik at maskinene får økt utnyttelse og bedret produktivitet og reduserte flyttekostnader er sentralt, og sannsynlig vis det viktigste tiltaket for reduserte produksjonskostnader knyttet til hogstoperasjonen. Større drifter og bedre planlegging reduserer administrasjon og flyttekostnadene (13 % i sum), samt at det bør bidra til å øke produktiviteten når maskinen er i drift. Her har vi allerede sett en utvikling, men den kan høyst sannsynlig forbedres ytterligere. Det registreres tilbakemeldinger fra entreprenører om at det fortsatt er mye å hente på dette området. Med den eiendomsstruktur vi har i Norge blir dette et spesielt viktig område. Det er behov for en bedre kommunikasjon mellom oppdragsgiver ved hogst og entreprenørene som utfører selve hogsten. Med økt konkurranse i tømmer- og entreprenørmarkedet blir dette ytterligere viktig. Den økte konkurransen kan også bidra til oppsplitting av drifter, som følge av at naboer selger til ulike kjøpere med koblinger mot ulike entreprenører. Dieselkostnader I tillegg til innkjøpsordninger som entreprenørene selv kan etablere, påvirkes drivstoffkostnadene vesentlig av offentlige avgifter. Økningen i mineraloljeavgiften blir for skogbruket et skritt i feil retning. Sammen med CO2-avgiften gir dette en kostnadsøkning på 0,81 kr per liter. Dette påvirker driftskostnaden totalt sett med ca. 0,6 %. Nyere maskiner har lavere lavere drivstoffforbruk. Forbruket er også avhengig av kjøremønsteret. Dette er ett av flere fokusområder i de etablerte entreprenørkurs som nå er tilgjengelig. Kapitalkostnader Kapitalkostnadene er påvirket av kapitalslit og rentenivå. Med dagens relativt lave rentenivå, er kapitalslit, eller avskrivingene, det mest vesentlige. Denne delen av kapitalkostnaden reduseres ikke med økt kjøretid pr uke, men med bedre produktivitet pr. kjøretime. Den del av kapitalkostnadene som gjelder selve rente- eller leasing-kostnaden, kan påvirkes av gunstigere finansieringsordninger og isolert sett økt kjøretid per uke. De analysene som er gjort på om det totalt sett er lønnsomt å kjøre maskinene på flere skift, gir ingen klare indikasjoner på at dette er lønnsomt. Den sparte leasing-leie eller rentekostnad pr m3 produsert, blir spist opp av redusert produktivitet pr. arbeidstime. 30

2.1.3 Terrengtransport ved foryngelseshogst Til terrengtransport ved foryngelseshogst benyttes mellomstore eller store lassbærere (bilde 9). Enkelte maskiner har breddbart lasterom, noe som sikrer full utnyttelse av lastekapasiteten selv ved transport av lette sortimenter med lave fastmasseprosenter. De største maskinene benyttes som oftest ved lange transportavstander (> 1 km) og i krevende terreng. Forutsetning for kostnadsberegning med tanke på produktivitet og drivstofforbruk: - Vi setter midlere kjøreavstand til 500 meter - Prestasjon: 4,14minutter/m 3 eller 0,07 time/m 3 = 14,3 m 3 /time - Dieselforbruk hogst: 0,82 liter/m 3 - Dieselforbruk maskinforflytning: 0,01 liter/m 3 - Dieselforbruk persontransport: 0,03 liter/m 3 Vi forutsetter at vi ikke regner timekostnad til arbeideren som kjører fram og tilbake til jobb/felt. Timekostnadene er anført i Tabell 2-4 og den prosentvise fordelingen er vist i Figur 2-4. Tabell 2-4. Fordeling av timekostnader ved ulik kjøretid per år. Timer/år 2000 3000 2000 3000 Kapitalkostnad kr 169,38 kr 155,06 22,01 % 21,11 % Forsikring kr 15,00 kr 10,00 1,95 % 1,36 % Olje kr 13,50 kr 13,50 1,75 % 1,84 % Service kr 15,00 kr 15,00 1,95 % 2,04 % Reparasjon kr 100,00 kr 100,00 12,99 % 13,61 % Dekk kr 11,20 kr 11,20 1,46 % 1,52 % Kjetting kr 15,83 kr 15,83 2,06 % 2,16 % Administrasjon kr 43,75 kr 29,17 5,68 % 3,97 % Lønn kr 268,67 kr 268,67 34,91 % 36,58 % Kontor kr 3,75 kr 2,50 0,49 % 0,34 % Diesel kr 66,00 kr 66,00 8,57 % 8,99 % Flytte kr 47,60 kr 47,60 6,18 % 6,48 % Sum kr/time kr 769,68 kr 734,53 100,00 % 100,00 % Sum kr/m3 kr 53,82 kr 51,37 31

Kontor Flytte 0 % Diesel 6 % 9 % Lønn 35 % Figur 2-4. Kostnadsfordeling for lassbærer i foryngelseshogst, ved 2 000 timer/år. Kostnadsdrivere: Lønn, Kapitalkostnad, Reparasjoner, Administrasjon, Diesel, Flytte = 87 % Driftsveilengde Kjørehastighet Lasstørrelse. Antall sortimenter Ellers som for hogstmaskin Mulige tiltak for å bedre lønnsomheten Kapitalkostnad 22 % Reparasjon 13 % Forsikring 2 % Bygging av skogsbilveier I Norge har vi i gjennomsnitt 7 m skogsbilvei pr. ha. Dette er relativt lite, og lavere enn hva som anses optimalt. Til sammenlikning har Sverige 9 m til tross for at de har enklere forhold for terrengkjøring. Finland har samme veitetthet som i Norge. Energiforbruket for transport av virket er i henhold til Skogsstyrelsen 40 50 ganger høyere pr m ved terrengtransort sammenliknet med transport på skogsbilvei. Dette reflekterer også kostnadsforskjellen. I deler av landet, ikke minst kyststrøkene er veitettheten vesentlige lavere enn landet gjennomsnitt, og klart lavere enn hva som anses optimalt. Variasjon i veidekning i de ulike fylker fremgår av oversikten nedenfor. Vi står foran en tid med stadig økende driftsveilengde, inntil kulturskogen blir hogstmoden. Dette som følge av at de lettdrevne arealer har vært prioritert for hogst. Bygging av skogsbilveier er et langsiktig og sikkert tiltak for å redusere driftskostnaden. Kostanden ligger gjennomsnittlig på nivå 400 kr/m3. (jfr. SLF), men med store regionale og lokale forskjeller. Stedvis går kostnadene opp mot 1000 kr/m Olje 2 % Service 2 % Dekk 1 % Kjetting 2 % Administrasjon 6 % 32

Veidekning med skogsbilveier, fordelt på fylker Lengde i Produktiv km skogareal Veilengde m/ha. Østfold 1584 2353854 6,7 Akershus og Oslo 2833 3279921 8,6 Hedmark 11607 12731205 9,1 Oppland 6843 6496627 10,5 Buskerud 6030 5530200 10,9 Vestfold 1206 1276614 9,4 Telemark 4909 5211834 9,4 Aust-Agder 2337 3562533 6,6 Vest-Agder 646 2474226 2,6 Rogaland 372 1388169 2,7 Hordaland 896 2602656 3,4 Sogn og Fjordane 585 2236468 2,6 Møre og Romsdal 1073 2790161 3,8 Sør-Trøndelag 2396 3930155 6,1 Nord-Trøndelag 3333 6596271 5,1 Nordland 316 4484636 0,7 Troms 936 2670328 3,5 Finnmark 260 635491 4,1 Sum 48162 70251349 6,9 Avledet fra SSB Om vi spesielt ser på de fylker som har veidekning lavere enn landsgjennomsnittet, og ønsker å øke veitettheten opp til dagen gjennomsnitt, så gir dette behov for nybygging av vei med 10 273 km. Med en gjennomsnittlig kostnad til veibygging på 400 kr/m får vi et samlet investeringsbehov på 4,1 mdr kr. Uten å gå nærmere inn på hva som bør være den optimale veitetthet ser vi at det er behov for å gjøre et løft i veibyggingen, og det det er behov for å styrke virkemiddelbruken for økt veibygging. Tiltak for å øke byggingen av skogsbilveier er både forenkling av godkjenningsprosedyrene og ikke minst styrking av tilskuddsordningene for skogsbilveibygging, slik at både tilgjengelige støttemidler og støtteandel kan økes. I en situasjon med klimaendring i form av økt middeltemperatur og periodevis økt nedbør, blir terrengkjøring mer krevende, spesielt når en ønsker å minimalisere terrengskader. Økt veibygging, både traktorveier og bilveier, vil være et tiltak for å redusere dette problemet, og gjøre skogbruket mindre følsomt for de sannsynlige klimaendringene. Bygging av traktorveier Traktorveier er et tiltak som ikke reduserer omfanget av terrengtransport, men øker fremkommelighet og produktivitet vesentlig. Mengden traktorvei i Norge er 8 m per ha. Ytterligere bygging av traktorveier vil være et effektivt tiltak for å øke produktiviteten, og tilsvarende redusere driftskostnaden. I tilfeller hvor den hoggbare skogen ligger mer fragmentert, vil bygging av traktorveier være et kostnadseffektivt tiltak. Nytten av traktorveier er knyttet til: Økt fremkommelighet, større arealer blir tilgjengelige. Bedre fremkommelighet, i form av at kjørehastigheten kan økes. Økt bæreevne, med mindre kjørespor og tilgjengelighet større del av året. 33

Bygging av traktorveier koster i gjennomsnitt 130 kr/m, men også her er det store regionale forskjeller. Et aktuelt tiltak er å øke statsstøtten for slik bygging. Økt lasskapasitet på maskinene Med økende lønnskostnader og relativt lave kapitalkostnader, blir det relativt sett mer lønnsomt å øke lasskapasiteten på lastetraktorene. Vi ser allerede i dag en tendens til at entreprenørene tilpasser seg dette ved å gå opp i størrelse på maskinene. Det skjer en produktutvikling for å øke lass-størrelsen, med ulike tilnærminger. Dette bør følges opp, eventuelt med egen FoU på området i Norge, da norske forhold avviker noe fra Sverige og Finland. Færre sortimenter Produktiviteten knyttet til lesse og losse-operasjonene påvirkes av antallet sortiment. Reduksjon i antallet sortiment, kan være en vei å gå, for å redusere kostnadene. Gevinsten ved dette må veies mot den gevinst som oppnås i virkespris ved bedre sortering i skogen. 2.1.4 Transport fra velteplass og fram til industri Transport foregår enten på tømmerbil, jernbane eller tog. Det aller meste av transporten foregår på tømmerbil. Tømmer som transporteres på jernbane og båt må også transporteres ut av skogen og fram til jernbaneterminal eller kai på tømmerbil. For året 2010 ble det totalt fraktet 7. mill kubikk på lastebil, 1.2 mill kubikk på jernbane og 0,4 mill kubikk på båt. Andelen av volumet som deler av strekningen blir transportert med jernbane og båt har økt etter 2010. I 2013 ble 2 mill m3 transportert med jernbane og 1 mill. m3 på båt. Økningen i jernbane og båttransport skyldes økt eksport av virke. Transport på tømmerbil Følgende oversikt viser fordelingen av tømmertransport mellom fylkene i Norge. Vi har her skilt mellom sagtømmer og massevirke. 34

Tabell 2-5. Transportstatistikk sagtømmer (2010). Kilde: KlimaTre. År Fylke Fylkesnavn Kr Volum Transport Transportarbeid Avstand 2010 01 Østfold 16 037 504 235 274 15 838 870 67 2010 02 Akershus 17 325 035 295 442 14 813 818 50 2010 03 Oslo 752 690 16 684 467 513 28 2010 04 Hedmark 55 470 655 1 072 264 56 378 508 53 2010 05 Oppland 24 690 439 414 283 22 312 126 54 2010 06 Buskerud 28 160 297 404 518 28 692 146 71 2010 07 Vestfold 6 243 753 138 138 4 475 495 32 2010 08 Telemark 20 754 224 255 094 20 340 850 80 2010 09 Aust-Agder 8 101 047 138 858 7 012 488 51 2010 10 Vest-Agder 5 806 252 86 358 5 509 448 64 2010 11 Rogaland 1 359 231 21 162 699 573 33 2010 12 Hordaland 4 233 401 44 528 1 121 415 25 2010 14 Sogn og Fjordane 1 183 535 14 020 541 284 39 2010 15 Møre og Romsdal 4 137 461 42 748 3 522 518 82 2010 16 Sør-Trøndelag 8 041 479 120 712 8 133 054 67 2010 17 Nord-Trøndelag 9 968 617 178 239 9 561 880 54 2010 18 Nordland 4 519 931 48 798 4 804 850 98 2010 19 Troms 7 161 105 4 731 45 Sum: 3 527 225 Average: 55 Tabell 2-6. Transportstatistikk massevirke og bioenergi (2010). Kilde: KlimaTre. År Fylke Fylkesnavn Kr Volum Transport Transportarbeid Avstand 2010 01 Østfold 14 436 844 237 551 12 354 455 52 2010 02 Akershus 27 114 987 327 655 27 068 011 83 2010 03 Oslo 1 627 902 40 228 1 750 833 44 2010 04 Hedmark 55 425 933 962 989 50 158 556 52 2010 05 Oppland 36 440 346 437 537 38 632 471 88 2010 06 Buskerud 35 774 264 485 399 34 413 759 71 2010 07 Vestfold 12 899 356 148 968 11 973 664 80 2010 08 Telemark 21 988 855 230 211 22 168 878 96 2010 09 Aust-Agder 8 760 049 103 587 8 086 244 78 2010 10 Vest-Agder 4 939 003 67 015 3 639 206 54 2010 11 Rogaland 2 362 105 39 296 1 126 880 29 2010 12 Hordaland 3 459 840 42 177 1 407 067 33 2010 14 Sogn og Fjordane 1 020 991 13 315 400 324 30 2010 15 Møre og Romsdal 2 663 967 36 841 1 637 773 44 2010 16 Sør-Trøndelag 10 607 514 133 315 11 629 970 87 2010 17 Nord-Trøndelag 14 927 527 206 185 16 544 468 80 2010 18 Nordland 2 615 615 69 756 3 510 168 50 2010 19 Troms 2 105 982 12 351 1 952 361 158 Sum: 3 594 377 Average: 67 35

Tømmertransport med tømmerbil med henger Generell analyse I Norge er maksimal tillatt lengde for tømmervogntog 24 m, og maksimal totalvekt 60 tonn. Fram til mai 2013, var maksimal tillatt lengde 22 m og fram til oktober 2013 var maksimal tillatt totalvekt 56 tonn. På de aller fleste strekninger har tillatt lengde og totalvekt likevel vært betydelig lavere enn de rammene som er satt i regelverket. Dette gjelder spesielt fylkesveier og kommunale veier. I 2010 ble det transportert 3 594 377 m 3 massevirke og bioenergi. Transportavstanden varierte fra 29 km i Rogaland til 158 km i Troms. Midlere veid avstand var 69 km. Sagtømmer som ble transportert var 3 527 225 m 3. Her var korteste transportlengde 25 km i Hordaland og lengste 98 km i Nordland. Midlere transportavstand var 58 km. Forutsetninger for produktivitet og drivstofforbruk: - Lasstørrelse 37 m 3 - Forbruk tomkjøring 5,1 liter per mil - Forbruk lasskjøring 6,4 liter per mil - Forbruk ved lessing/lossing 10 liter per time - Hastighet ved transport 55 km/time Tabell 2-7 viser tidsforbruk per lass, kroner per lass og kroner per kubikkmeter. Kilometerkostnadene er anført i Tabell 2-8. Figur 2-5. viser den prosentvise fordelingen av kostnadene. Tabell 2-7. Tidsforbruk og kostnader per lass ved ulike kjørelengder. Transportdistanse, km(en vei) 30 40 50 60 70 80 Sum tid per lass (min.) 131,3 153,1 175,0 196,8 218,6 240,4 Sum kroner per lass 1994 2325 2656 2988 3319 3650 Sum kr/fm3 53,9 62,8 71,8 80,7 89,7 98,7 Tabell 2-8. Tømmertransport med tømmerbil og henger ved ulike kjørelengder. Kr/km. Km/år 80 000 110 000 80 000 110 000 Kapitalkostnad 5,55 5,64 22,13 % 23,25 % Forsikring 0,63 0,45 2,49 % 1,87 % Service 0,80 0,80 3,19 % 3,30 % Dekk 0,75 0,75 2,99 % 3,09 % Administrasjon 2,13 1,55 8,47 % 6,37 % Lønn 6,72 6,72 26,77 % 27,68 % Kontor 0,63 0,45 2,49 % 1,87 % Diesel 5,40 5,40 21,52 % 22,26 % Reparasjoner 2,50 2,50 9,96 % 10,30 % Sum kr/km 25,09 24,26 100,00 % 100,00 % 36

Reparasjoner 10 % Kontor 2 % Diesel 22 % Lønn 27 % Kapitalkostnad 22 % Forsikring 3 % Service 3 % Dekk 3 % Administrasjon 8 % Figur 2-5. Kostnadsfordeling for tømmerbil, 80 000 km/år. Kilde:?. Som det fremgår er transportkostnaden i relativt liten grad påvirket av bilens årlige kjørelengde. Dette er en konsekvens av relativt lave rentekostnader. Det er kapitalslitet (avskrivningene) som utgjør den største del av kapitalkostnadene, og kapitalslitet er en funksjon av brukstid, ikke tid alene. Kostnadsdrivere: Lønn, Kapitalkostnad, Reparasjoner, Administrasjon, Diesel = 89 % Bedre standard på skogsbilveiene øker hastigheten og derigjennom produktiviteten. Bedre standard på skogsbilveiene reduserer også reparasjonsbehovet, og derigjennom kostnadene. Bedre standard på offentlig veinett, har samme effekt som standardheving på skogsbilveiene. Bedre standard på offentlig veinett vil også bidra til aksept for høyere akseltrykk, og derigjennom høyere lass-størrelse og bedre produktivitet. Fjerning av flaskehalser på offentlig og privat veinettet bidrar til økt lass-tørrelse og kapasitetsutnyttelse på bilen. Økt vogntoglengde og økt totalvekt øker prestasjonene Bedre planlegging av transporten med større andel returlast 2.1.5 Mulige tiltak for å bedre lønnsomheten Endring av bestemmelser om lengde på vogntogene Vegmyndighetene endret i 2013 bestemmelsene om vekter og dimensjoner på tømmervogntog. Det ble da åpnet for bruk av 24 m vogntoglengde på deler av vegnettet. Istedenfor å øke tillatt lengde på hele det tidligere 22-metervegnettet, valgte man å splitte dette vegnettet slik at deler fikk 24 m og resten 22 m som tillatt vogntoglengde. For skognæringen ble dette et unødig komplisert regelverk som ikke gir en optimal løsning. Transportører som kjører i områder der det finnes vegstrekninger med 22 m lengdebegrensning, må bygge sine vogntog etter denne lengdegrensen. Så lenge de kjører på veger med 22 m lengdebegrensning vil de fortsatt kunne få problemer med å få lastet lovlig innenfor 37

lengdebestemmelsene. Hvis de skal utnytte den økte lengden når de kjører på veger med 24 m lengdegrense, vil de få unødig mye utstikkende last. Derfor ville denne forskriftsendringen fått større positiv effekt dersom hele 22 m-vegnettet ble oppklassifiserte til 24 m. Så lenge vogntog med 22 og 24 m lengde har samme sporingskrav, ville det vært forsvarlig. En norsk tømmerbil frakter i gjennomsnitt 37 m3 mot 44 m3 i Sverige. Denne forskjellen skyldes i all hovedsak ulike vekt og lengdebestemmelser. I Sverige har de mulighet til å kjøre 24 m vogntog med maksimalvekt på 60 tonn stort sett på hele vegnettet. De årlige transportkostnadene for trelast, tømmer, flis og bark ville i Norge vært 3 400 mill. kr lavere om vi i Norge hadde hatt svenske rammebetingelser for vekt og lengde. Bare for tømmertransporten ville forskjellen vært 100 120 mill. kr. (jfr, Ove Bergfjord, Skog og Tre 2013). Ut over vekt og lengde-bestemmelsene er det små forskjeller i rammebetingelsene for biltransport i Norge og Sverige. Effektivitetsmessig er det også liten forskjell. Om gevinstpotensialet her i sin helhet utlignes på levert rundvirke til industrien, representerer dette et potensial på 40 50 kr/m3. Endring i regler om totalvekt Forslaget om økt totalvekt på tømmervogntog til 60 tonn er nå vedtatt. Den tilhørende aksellastbestemmelsen er 10 tonn. Dette er positivt sett fra skognæringen sin side. Utfordringen nå er at enkelte veistrekninger og bruer ikke tåler disse vektene, slik at vi får flaskehalser i systemet, som hindrer oss i å få full utnyttelse av denne oppmykningen i regelverket. Utforming av generelle kjøretøybestemmelser for andre typer vogntog Næringa har uttrykt ønske om å bruke vanlige vogntog med lengde 24 m og totalvekt 60 tonn til transport av flis, trelast og andre produkter. Her er det EUs regler som hindrer norske myndigheter å innføre tilsvarende regler i Norge som EU-medlemmene Sverige og Finland har på dette området. Både Sverige og Finland forhandlet seg fram til unntak fra EUs regler om lengde og totalvekt da de meldte seg inn i EU. Siden EU-regelverket hindrer innføring av 24 m og 60 tonn som generelle bestemmelser i Norge, ligger næringas muligheter for å effektivisere transporten i bruk av modulvogntog. I EUregelverket er modulvogntog et unntak på samme måte som tømmertransport. Åpning av mest mulig av det offentlige vegnettet for modulvogntog vil da bidra til rasjonalisering av transport av biprodukter og ferdigvarer. Det er nå åpnet for bruk av modulvogntog, som en prøveordning. Ulempen med å ha dette som en prøveordning er at få transportører tør å investere i dette, før en er sikre på at det blir en permanent mulighet for bruk av slikt utstyr i Norge. Som det ligger i navnet er modulvogntog lastebiler som frakter moduler eller containere som kan lastes over til båter og tog. Dette gjelder særlig for transporten av ferdigvare fra industrien. For disse er det behov for lengde på 25,25 meter. Utbedring av flaskehalser på vegnettet Skogsbilveiene Store deler av skogbilveinettet er bygget i en tid da den normale tømmerbilen var 18 m og hadde aksellast opp til 8 tonn. Deler av veinettet fyller heller ikke kravet for slike biler. Det er de siste år lagt ned betydelige ressurser i oppgradering av skogsbilveier for å møte tidens krav, men fortsatt er det bare 15 % av skogsbilveinettet som er bygget for, eller ombygget til de vegnormaler som kom i 1997, som blant annet innebærer at veiene skal tåle 10 tonn akseltrykk generelt på veiene og 13 tonn på bruene. Veier bygget etter eldre krav er ikke tilpasset 22 eller 24 m vogntog, og kan ha flaskehalser i forhold til bruk av denne størrelse på bilene eller fullt ut å utnytte 38

lastekapasiteten på slike biler. Det nytter lite å kunne kjøre med 24 meter og 60 tonns tømmerbiler med 10 tonns akseltrykk på offentlige veier, om vi ikke har skogsbilveier som tåler de samme bilene. Tømmerbiler på 24 m sporer omtrent like bra som dagens biler på 22 m. Den siste endringen i tillatt vogntoglengde vil da i liten grad medføre behov for bredere veier. Mange eldre veier er likevel for smale, spesielt i svingene, som følge av at de opprinnelig er bygget for 18 m vogntog. Det vil også være behov for utvidelse av enkelte snuplasser. De fleste skogsbilveier vil tåle 10 tonns akseltrykk på det meste av sine strekninger, men økt akseltrykk kan skape problemer enkelte steder, hvor veiene har svakere bæreevne. Spesielt gjelder dette gamle bruer. Et tiltak i form av støtte til punkt-utbedring av skogsbilveier vil i denne situasjonen være målrettet. Dette innebærer at det åpnes for bruk av skogfond med skattefordel og statsbidrag til utbedring av konkret svake punkt på skogsbilveiene, som oppgradering av bruer, utvidelse av snuplasser og eventuell styrking av bæreevne eller veibredde på andre svake områder på en veistrekning. De siste 10 år har 2.903 km av landets samlede skogsbilvei nett på ca. 47.500 km blitt ombygget til bedre standard. Om en ser nybygging og ombygging av skogsbilveier under ett er det siste 10-årsperiode bygget 3.780 km, hvorav 77 % er ombygging. Figur 2-6. Ombygging og nybygging av skogsbilveier i perioden 2002-2011. Kilde: SLF En full oppgradering av skogsbilveinettet med hensyn til å tåle akseltrykk på 10 tonn og ha snuplasser til 24 m vogntog, er av transportører anslått til å bidra til å redusere transportkostnadene med ca. 3 5 %, jfr. O. Bergfjord, (Tansportfellesskapet Østlandet AS) Skog og tre 2013). Dette anses som en forsiktig vurdering. 39

1950 1954 1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Dagens skogbilveinett er suksessivt bygget opp etter at tømmerfløtingen, spesielt på de mindre vassdrag, ble avviklet etter siste krig. Spesielt var det stor aktivitet i veibyggingen i perioden fra 1950 til 1970. (må sjekkes ut). Nybyggingen etter 1995 har historisk sett ligget på et svært lavt nivå. Figur 2-7. Nybygging av skogsbilveier i km, 1950 2012. Kilde: SSB. Deler av skogsbilvegnettet er bygget for andre kjøretøyer enn de som brukes til tømmertransport i dag. Fram til 1980 ble vegnettet bygget for 8 tonns aksellast, men etter at det kom nye vegnormaler i 1980 skal skogsbilvegene være bygget for 10 tonns aksellast. Men også etter 1980 ble mange veger bygget med for dårlig drenering og med stedegne morenemasser med for liten bæreevne. Dette kan henge sammen med at mye av hogsten tidlig på 1980-tallet fortsatt foregikk om vinteren, og at man derfor ikke hadde tatt inn over seg hvilke endringer som var nødvendige. Konsekvensen er at vi har større andel veier som ikke tåler 10 tonns akseltrykk, enn byggeår og gjeldende veinormal skulle tilsi. Først i vegnormalene fra 1997 ble kravene til breddeutvidelse i kurver tilpasset vogntog med 22 m lengde. Det er riktig at forskjellen mellom vogntog med 22 og 24 m er marginal, men noe av problemet er at vegnettet aldri har blitt ombygd til veger for vogntog med langhenger (22 m). Derfor er mange veger fortsatt for smale, spesielt i svingene. I tillegg til endringer på kjøretøyene, har også bruken endret seg. Mer av hogsten foregår i sommerhalvåret. Driftene har blitt større, og utkjøringen foregår mer intenst. Derfor har belastningen på vegnettet blitt større. I tillegg til dette har klimaendringer ført til flere bløte perioder der vegnettet har redusert bæreevne pga. mye vann. Det er fortsatt behov for nybygging av skogsbilveier, selv om veinettet stedvis kan betraktes som ferdig utbygget, med tanke på nybygging. Nybygging av skogsbilveier er kostbart, og vil som en konsekvens av vår eiendomsstruktur ofte involvere flere skogeiere, om veien skal bygges der den er mest kostnadseffektiv, og traseen legges slik at miljø-ulempene blir begrenset. Som anskueliggjort i eksempelberegningen nedenfor er investering i skogsbilveibygging ofte lønnsomt, men avkastningen ligger ofte på et relativt lavt nivå før en tar hensyn til dagens virkemiddelbruk. Før skatt, tilskudd og effekt av skogfond, kan avkastningen ligge på i størrelsesorden 1 3 % avhengig av forholdene. Med avkastning på dette nivået er det spesielt 40

vanskelig å få aksept for felles veiprosjekt som berører flere eiendommen og nytten på kort sikt varierer mellom eiendommene. Etter skatt, bruk av skogfond og et statsbidrag på 30 40 % som ofte er vanlig vil forvantet avkastning på veiinvesteringen stige til nivå 4 5 %. Virkemiddelbruken blir for de fleste anlegg avgjørende for tilstrekkelig lønnsomhet på nyanlegg. For nyanlegg vurderes dagens rammebetingelser som tilfredsstillende for at tilstrekkelig lønnsomme nyanlegg blir iverksatt, så fremt bevilgningsrammer opprettholdes. Nytten av nybygging av skogsbilvei vil for skogeier være: Redusert kostand til terrengtransport. Redusert sårbarhet for skiftende værforhold, som følge av kortere terrengtransport. Redusert kostnad til administrasjon og skogkultur på eiendommen som følge av økt tilgjengelighet til arealene. Eksempelberegning: Lønnsomhet av skogsveianlegg. Aktuell ny veitrase på 2 km. Veien vil ha et areal på ca. 4 000 da som primært dekningsområde, hvor terrengtransportavstanden blir redusert med i gjennomsnitt 1 km, og et areal på ca. 500 da hvor terrengransportavstanden reduseres med 500 m. Spart kostnad pr 100 m redusert terrengtransport settes til 2 kr/m3. 30 % av dekningsarealet forventes å kunne avvirkes i løpet av de første 20 år. Gjennomsnittlig nyttbart volum ved avvirkning settes til 20 m3/da. Etter 20 år forutsettes at det årlig kan avvirkes tilsvarende 0,2 m3/da. Nytten i forhold til skogkultur og administrasjon forutsettes å tilsvare den årlige vedlikeholdskostnaden på veien. Lønnsomhet beregnes for veikostnad på 400 kr/m, alternativt 600 kr/m. Beregnet nåverdi av nytten av veianlegget blir med ulike avkastningskrav: Avkastningskrav (reelt) 4 % 3 % 2 % År 1 20 347 000 380 000 418 000 År 21 - > 187 000 300 000 561 000 Sum før skatt 534 000 680 000 979 000 Sum etter skatt 331 000 422 000 607 000 Investeringskostnad Byggekostnad 400 kr/m 600 kr/m Før skatt 800 000 kr 1 200 000 kr Etter tilskudd (30 %) 560 000 kr 840 000 kr Etter skatt og skogfond 177 000 kr 265 000 kr Skattenivå på 38 % er lagt til grunn. 41

Veitettheten i Norge er i gjennomsnitt 7 m pr Ha. Dette er en veitetthet med varierende kvalitet og egnethet for tidsmessige tømmerbiler. Bare 15 % av veiene er bygget etter standarder som legger til rette for 24 m vogntog og 60 tonn totalvekt. Flere veier tåler likevel slike biler, men en stor del vil ha ulike typer svake punkter som ikke tåler slike vogntog. Det er behov for opprusting av skogsbilveiene, med spesiell fokus på å bli kvitt flaskehalser i forhold til bruk av nye rasjonelle biler. Dette er totalt sett lønnsomt for næringen men ikke nødvendigvis for skogeier isolert sett, jfr kalkylen nedenfor. Et ha skog vil årlig produsere i gjennomsnitt ca. 2 m3 nyttbart virke. Dårlig kvalitet på veiene vil skogeier medføre risiko for «kippetillegg», som er på ca 10 kr/m3. Om veien oppgraderes vil skogeier for ett ha oppnå en årlig besparelse på 20 kr. Kapitalisert verdi av en slik innsparing for all fremtid vil være: Rentefot Kapitalisert verdi før skatt Kapitalisert verdi etter skatt. 2 % 1000 kr 620 kr 3 % 667 kr 413 kr 4 % 500 kr 310 kr Skattenivå på 38 % er lagt til grunn. Sannsynlig oppgraderingskostnad ved full oppgradering vil koste opp i mot det samme som å bygge ny vei, ca 400 kr/m. For ett ha med 7 m vei blir dette 2800 kr. Denne investeringen vil ha følgende kostand for skogeier etter normalt statsbidrag, skatt og skogfond: Brutto kostnad 2800 kr Etter 30 % tilskudd, skatt og skogfond. 620 kr Etter 50 % tilskudd, skatt og skogfond 442 kr Etter 70 % tilskudd, skatt og skogfond 266 kr Som det fremgår vil slik opprusting med 30 % statstilskudd og bruk av skogfond ha lav lønnsomhet for skogeier. Heves tilskuddet til 50 % er det vesentlig mer lønnsomt. Denne type arbeid kan målrettes mot det som er de svake punktene, som veibredde i svinger, bæreevne på bruer, størrelse på snuplasser mv. Kostnaden kan da holdes noe nede. Erfaring fra fylker som har forsøkt dette viser at bidrag på 50 % utløser en del interesse for å gjennomføre dette. For samfunnet eller næringen totalt vil dett e være viktige tiltak. De utløser nytteverdier for hele transporten fram til industri, en nytteeffekt som skogeier ikke får full uttelling for direkte. Et øket tilskudd til forbedring av infrastrukturen på dette punktet her vil bidra til at det blir bedre samsvar mellom skogeiers nytte og nytten i hele verdikjeden. Det offentlige veinettet På veger der tillatt lengde er 22 eller 24 m og tillatt aksellast er 10 tonn, er det bare bruer som begrenser bruk av vogntog med 60 tonn totalvekt. Når bruer som begrenser bruken av vogntog med 60 tonn totalvekt, blir benevnt flaskehalser innebærer det at bilene ikke har anledning til å utnytte sin lastekapasitet når de skal passere disse bruene. Bilene må da enten velge en annen og lengre vei, eller redusere lasstørrelsen. Begge alternativer medfører økte kostander. Riksveger Gjennom tiltak som vil bli gjennomført for de 90 mill. kr som ble bevilget til utbedring av flaskehalser for tømmertransport gjennom revidert nasjonalbudsjett 2013, vil Vegdirektoratet kunne fjerne de fleste flaskehalsene på riksvegnettet som skognæringa har prioritert. Deler av arbeidet er gjennomført i 2013. Når dette arbeidet blir ferdigstilt i 2014, vil det gjenstå utbedring 42

av flaskehalser på hovedvegene i Trøndelag bl.a. på E6 og E39. Tiltak på E6 ved Sokndal ligger inne i Nasjonal transportplan i perioden 2018-2023. Oversikten over mulige flaskehalser på riksveiene er noe mangelfull for Region Vest og Region nord. Statens veivesen har bedt de ulike veiregioner (Vest og Nord) fremskaffer oversikt over mulige flaskehalser også i disse regioner. Fylkesveger På samme måte som for riksvegnettet er det laget lister over flaskehalser på fylkesvegnettet. Listene er utarbeidet av Norske Skog, Transportfelleskapet Øst (TFØ), Transportselskapet Nord (TSN) og de regionale skogeierandelslagene i samarbeid med Norges Skogeierforbund (se Vedlegg D). Disse listene inneholder både reelle flaskehalser der bruene er styrkeberegnet og funnet for svake, og strekninger som står med redusert totalvekt i fylkesveglistene som følge av usikkerhet om hva bruene faktisk tåler. Den foreløpige listen angir at det er ca. 2 mill. m3 som årlig skal passere en av de angitte flaskehalser. Samme transport kan berøres av mer enn en flaskehals. Uansett ser en at flaskehalsene på fylkesveiene berører en betydelig andel av årlig virkestransport, størrelsesorden 25 %. I revidert nasjonalbudsjett 2013 ble det bevilget 10 mill. kr til arbeidet med kontroll og styrkeberegning av hvilke bruer på fylkesvegnettet som kan oppskrives til 56 eller 60 tonn totalvekt. Når resultatene fra dette arbeidet foreligger, vil man få klarhet i hvilke bruer som kan skrives opp administrativt, og hvilke bruer som krever fysiske tiltak som forsterkning eller utskiftning. I den grad det blir nødvendig å skifte ut lange bruer, vil dette utløse et betydelig investeringsbehov som det i dag er usikkert om fylkeskommunene er i stand til å møte. For å unngå at økonomien i fylkeskommunene blir en stor begrensning for utbedring av flaskehalser, kan Samferdselsdepartementet opprette en tilskuddsordning som fylkeskommunene kan støtte seg på for å få skiftet ut større bruer på fylkesvegnettet. Kommunale veier Virkestransport må ofte innom kommunal vei. Både standarden, klassifiseringen og den rutinemessige gjennomgangen av status og tåleevne for det kommunale veinettet er variabel. I prinsippet er det samme utfordring med flaskehalser på kommunale veier som på fylkesveier. Det er imidlertid få bruer på det kommunale veinettet som er så lange at totalvekten blir begrensende. Derfor vil flaskehalser på det kommunale veinettet først og fremst være strekninger med begrensninger knyttet til kurvatur og bredde som gjør det vanskelig å komme fram med lange vogntog. I tillegg kommer strekninger med lav bæreevne. Kommunene skal med jevne mellomrom gjennomgå klassifiseringen av veiene og vurdere muligheten for å åpne for økte vekt. Næringen oppfatter generelt at denne gjennomgangen er noe varierende fra kommune til kommune. Kommunene er ansvarlige for vedlikeholdskostnadene, noe som kan motivere til forsiktighet i forhold til å bruke veinettet fullt ut. Også her vil det være behov for en innsats for å få en oversikt over problemet. Støtteordninger overfor kommunene med formål å oppgradere svake punkter på veinettet, kan være aktuelt for å få en raskere utvikling. Her har vi også en utfordring i å klarlegge problemets størrelse, et arbeid som er igangsatt. Optimal utnyttelse av eksisterende vegnettet For at de investeringer som legges ned i vegnettet skal gi størst mulig avkastning, er det viktig at vegnettet utnyttes best mulig. I praksis betyr dette at ei bru som blir styrkeberegnet og funnet sterk nok for 60 tonn bør åpnes for fulle lass så snart beregningene er gjennomført. Når ei ny bru erstatter ei gammel svak bru, bør den nye brua åpnes for fulle lass med én gang. 43

Når det settes opp ei midlertidig bru som tåler 60 tonn totalvekt mens arbeidet med utskifting av eksisterende bru pågår, bør vegen åpnes for 60 tonn. Etter dagens system utnyttes ikke eksisterende vegnett optimalt i slike tilfeller. Det henger sammen med at veglistene ajourføres periodisk én gang per år. Framover skal det gjennomføres en storstilt styrkeberegning av eksisterende bruer. I tillegg skal det gjennomføres forsterkning eller utskifting av eksisterende bruer, og i slike tilfeller blir det ofte satt opp midlertidige bruer i anleggsperioden som tåler 60 tonn totalvekt. Ideelt sett burde vegmyndighetene ha et system med løpende ajourføring av veglister som gjorde det mulig å nyttiggjøre seg økt totalvekt fra første dag vegen åpnes. Alternativt bør det legges opp til hyppigere ajourhold av veglistene i den perioden som styrkeberegningen pågår, for eksempel kvartalsvis. Dette kan kombineres med at styrkeberegningen gjøres fylkesvis. På den måten unngår man at det går et år fra beregningene er utført, til vegen skrives opp. Et konkret tiltak som kan bidra til bedre utnyttelse av vegnettet, er at veger åpnes for fulle lass på begge sider av bruer med nedsatt totalvekt. Dette er aktuelt der det er mulighet for omkjøring. På 22-m vegnettet for tømmervogntog er dette stort sett praktisert både på riks- og fylkesvegnettet, men i enkelte fylker ligger det her et innsparingspotensial. For modulvogntog har det så langt ikke vært vanlig å åpne vegnettet for fulle lass på begge sider av flaskehalsene. Når det blir aktuelt å bruke modulvogntog i større grad, kan myndighetene legge til rette for dette ved å åpne vegnettet på begge sider av flaskehalsene. Transport jernbane Det ble transportert 1,1 millioner m³ tømmer fra Hedmark og Oppland i 2011. 450 000 m³ av dette startet på dieselstrekning og kjøreavstanden var 130 km på diesel. I Trøndelag ble 130 000 m³ kjørt med diesellok med en middelavstand på 200 km. Fra Drammen ble det fraktet 50 000 m 3 ut av landet med elektrisk tog. Omfanget av jernbanetransport stiger og for 2013 regner en med at dette har økt til 2 mill. m3. Av dette er 1,8 mill. m3 i Hedmark og Oppland. En stor andel av jernbanetransporten i denne regionen er eksport av massevirke til Värmland i Sverige (Stora Enso). Jernbanen benyttes i stor utstrekning til transport av tømmer. Spesielt over lengre transportavstander er dette kostnadseffektivt. Underveiskostnaden med tog er 20 30 % av kostanden med tømmerbil. Mangel på egnede terminaler kan imidlertid være en flaskehals. Det samme gjelder krysningsspor for effektiv avvikling av togtrafikken. Bruk av jernbane for godstransport krever langsiktig planlegging for å få tildelt tid på strekningen, og nedprioriteres i forhold til persontransport i den løpende trafikkavviklingen. Lasting av tømmervogner krever et effektivt system for opplasting og gjøres gjerne med tømmerbiler. Apparatet som bindes opp krever derfor en punktlighet som kan være en utfordring. Jernbanen brukes i dag til transport av skogsvirke på avstander over 200-300 km, men noen volum transporteres opp mot 550 km. Beregninger gjengitt i rapporten Rammebetingelser for tømmertransport med jernbane i Norge (2002)2 viser at konkurransegrensen mellom jernbane og tømmerbil ligger rundt 130 km. Tømmertogene i Norge er normalt rundt 400 m lange og har et volum på 800-1000 m3. Dette volumet tilsvarer omtrent 30 tømmerbiler. Enkelte tog til og fra Sverige er 750 m lange med tømmervolum på mer enn 2000 m3. Dette medfører at tømmertransport med tog i Sverige er 10 15 % billigere enn i Norge. 44

Bruk av jernbane gir store miljø- og trafikkmessige gevinster. Ved Borregaard fabrikker erstatter eksempelvis togtransportene av massevirke daglig 50 60 tømmerbiler gjennom Sarpsborg (Statens landbruksforvaltning og Jernbaneverket, 2010). Tømmertransport med tog har hatt en prisreduksjon på 10 % siden 2005, mens transportprisen med bil har økt med 16 % i tilsvarende periode. De totale kostnadene for flistransport med tog fordeler seg som følger: Fraktkostnad jernbane: 45-50 % Terminal / omlastingskostnader: 15-20 % Transport inn til terminal med lastebil: 35 % Jernbanetransport er i Norge 10 15 % dyrere enn i Sverige. Forskjellene skyldes: Kortere tog i Norge, på grunn av stigninger, lengde på krysningsspor o g små terminaler. Dårligere brukstid i Norge på grunn av svakere kapasitet på jernbanesporene og at vi i Norge ikke kjørere togene 7 dager i uka 24 timer i døgnet. Kostnadsdrivere: - Størrelse på terminaler - Antall terminaler. - Flere og lengre krysningsspor, for å redusere stopptid og kunne kjøre med lengre tog. - Andel strekning elektrifisert. Elektrifisering av eksempelvis Solør- og Rørosbanen vil redusere transport-kostnaden med 10 15 kr/m3. Mulige tiltak for å bedre lønnsomheten Statens landbruksforvaltning og Jernbaneverket la i november 2010 fram rapporten «Økt virkestransport på jernbane» som ble utarbeidet i samarbeid med aktørene i næringen. I rapporten er det pekt på behovet for økt strekningskapasitet på Kongsvinger-banen, og for investeringer på noen av de viktigste terminalene, bl.a. Norsenga, Vestmo, Koppang, Formofoss og Hovemoen. Situasjonen og behovene er langt på vei den samme i dag som i 2010. Rapporten ble raskt fulgt opp med midler til de tiltak som var foreslått på terminalene. Likevel har det skjedd lite. Det eneste fysiske tiltaket som så langt er gjennomført, er forlengelse av ett av lastesporene og noe arbeid i lastegatene på Norsenga. Dessverre har dette arbeidet blitt fundamentert for dårlig, og derfor har heller ikke situasjonen på Norsenga forbedret seg så langt. Når det gjelder krysningsspor på Kongsvinger-banen, er det i Nasjonal transportplan 2014-2023 uttrykt at kapasitetsøkning på Kongsvingerbanen vil bli vurdert, men det er ikke avsatt midler til krysningsspor i første 4-årsperiode. Dette er uheldig, siden Norsenga terminalen med tilførsel representerer navet i en betydelig del av en kritisk viktig eksport til Sverige, i tillegg til at denne terminalen også er sentral for den norske treforedlingsindustrien i Østfold. 45

Kartet til venstre viser hvor vi i 2010 har jernbaneterminaler, og hvor en på det tidspunktet ønsket etablering av nye terminaler. Behovene har bare forsterket seg siden 2010. Figur 2-8. Jernbaneterminaler og ønsker om etablering av nye terminaler i 2010. Kilde: SLF & JBV, 2011. Det er uklart hva som er årsak til manglende framdrift i arbeidet med de tiltak som ble foreslått. Prioriteringen fra Jernbaneverkets side, manglende oppfølging fra skognæringen og for dårlig kontakt mellom skognæringen og Jernbaneverket kan være medvirkende årsaker. I tillegg viser det seg at planprosesser tar tid. Det siste året har tømmertransporten på jernbane økt kraftig. Da SLF og Jernbaneverkets rapport ble utarbeidet i 2010, utgjorde virkestransporten på bane 1,2 mill. m3. I 2013 vil denne øke til nærmere 2,0 mill. m3. Nedleggelsen av Tofte fører til at behovet for lange transporter har økt ytterligere. På bakgrunn av det er det nå behov for å ta en ny gjennomgang av behovet for investeringer på bane. I denne sammenheng bør følgende tiltak vurderes og prioriteres: Tidligere foreslåtte investeringer på terminalene Krysningsspor på Kongsvinger-banen Elektrifisering av Solør- og Røros-banen Utvide antallet terminaler, ikke minst i Agder, Telemark, Akershus, Buskerud og Oppland. Etablere omlastingsterminal fra jernbane til båt. 46

Båtfrakt Skip benyttes til tømmer- og flistransport langs norskekysten (bilde 18), samt ved eksport og import. Når råvarene først er lastet opp på skipet kan det kostnadseffektivt transporteres over lengre avstander. Mangel på tilfredsstillende kaianlegg kan imidlertid være en begrensende faktor enkelte steder langs kysten. I modellen er det antatt at det finnes fire skipstyper med en kapasitet på 1000 7000 m3. e. Videre antas det at i snitt kjører skipet i retur med 25 % last, noe som gir en litt lavere transportkostnad knyttet til tømmerfrakten, enn om skipet hadde kjørt helt tom tilbake. For å illustrere dette benyttes en returfaktor på 1,75. Det vil si at kostnader knyttet til distanse mellom utskipningskai og mottaksanlegg multipliseres med 1,75 (med antagelse om alltid null i returlast ville faktoren vært 2, med antagelse om alltid full returlast og annen betalende aktør ville faktoren vært 1). Kostnader er gitt i Tabell 2-9 og Tabell 2-10. Tabell 2-9 Kostnader per m3 uten retur-faktor. Kilde: SINTEF. Skipstype Km transport 200 400 600 800 Lite 30,18 43,69 57,21 70,72 Mellomlite 23,88 29,76 35,65 41,53 Mellomstort 23,41 28,02 32,62 37,23 Stort 23,07 26,80 30,53 34,26 Tabell 2-10 Kostnader per m3 med retur-faktor 1,75. Kilde: SINTEF. Skipstype Km transport 200 400 600 800 Lite 54 91 128 165 Mellomlite 34 50 67 83 Mellomstort 31 44 57 69 Stort 30 40 50 60 Kostnadsdrivere Flere kaier Internlogistikk på havner. For korte kaier. Kaifrontene må være 50 100 m for å gi rasjonell lasting. Organisering, returlast Økt fokus på båttransport - Transport av skogsvirke i kyststrøk (SINTEF rapport) Tømmertransport over kaiterminal fra kystskogfylkene kan økes fra 0,4 millioner 4 til 2 millioner kubikkmeter tømmer årlig. Ved å utnytte avvirkningspotensialet i kystskogen, vil det være økonomisk gunstig å renovere eller etablere inntil 60 tømmerkaier langs kysten, fra Rogaland til Finnmark. Basert på erfaringstall er de forventede investeringskostnadene for disse kaiene beregnet til rundt 300 millioner kroner. Innsparingspotensialet ved slik forbedring av kaiene er anslått til å være 10 15 kr/m3. 4 Gjelder 2006-10, jfr. «Kystskogbruket» 47

Tiltak for økt effektivitet Sintefs rapport «Transport av skogsvirke i kyststrøk fra Finnmark til Rogaland» beskriver optimal lokalisering av tømmerkaier langs kysten på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Gjennom tiltakspakker i revidert nasjonalbudsjett er det både i 2012 og i 2013 bevilget midler for å følge opp denne rapporten. Til sammen er det disse to årene satt av 55 mill. kr til tømmerkaier. Gjennom Nasjonal transportplan 2014-2023 er det lagt opp til at det bevilges 300 mill. kr årlig til fiskerihavner. Tømmerkaier er ikke vurdert i forbindelse med Nasjonal transportplan, og det finnes ikke poster for tømmerkaier i det ordinære statsbudsjettet. For å skape forutsigbarhet om finansieringen og legge til rette for framdrift i arbeidet med utbygging av tømmerkaier, bør det imidlertid opprettes en tilskuddsordning for slike investeringer. Den bør plasseres på LMDs budsjett. Sintefs rapport omhandler kaier langs Vestlandskysten. Nedleggelsen av treforedlingsindustri på sør- og Østlandet tilsier nå at det bør gjøres en ny vurdering av behovet og mulighetene for å etablere eksportkaier, spesielt på strekningen Drammen Kristiansand. I en slik vurdering bør mulighetene for å bruke jernbane til kai vurderes. Skal en tømmerkai fungere rasjonelt er lengde på kaifront, arealet på kaien og størrelsen på baklageret viktig. Tømmer fraktes på stadig større båter. Kaifrontens lengde og frontens tilliggende lagerareal gir direkte utslag i effektiv lasting og lossing, siden båter med kran har rekkevidde som reduserer behovet for etterfylling av tømmer. Tilstrekkelig baklager gir mulighet for å lagre tømmeret ved kai slik at tømmer raskt kan tilføres til kaifront. Lasteoperasjonen blir da rasjonell og båtene kan fylles raskt, uten å måtte vente på tilkjøring av tømmer. 2.2 Treindustri i Norge Treindustrien benytter trevirke hovedsakelig innen tre ulike kategorier; 1. Trelast benyttet som konstruksjonsmateriale (reisverk) eller bearbeidede trevarer som paneler, lister og bygningsplater. 2. Treprodukter benyttet som bygningsartikler (dører, vinder, trapper o.a.). 3. Treprodukter benyttet i produksjon av møbler og andre bruksgjenstander. I industriell sammenheng er det største forbruket av tre knyttet til de to første anvendelsene. I dette kapitlet ser vi nærmere på omfang og utvikling i norsk treindustri knyttet til de to første produsentgruppene. Treindustrien er avgrenset i henhold til næring 16 i Standard for næringsgruppering (SN2007, NACE Rev.2). Konkurransesituasjonen til norsk treindustri blir diskutert i kapittel 4 nedenfor. 2.2.1 Stabilt produksjonsnivå og fallende sysselsetting Norsk treindustri sysselsatte 14 070 personer i 2012. 5 Verdiskapingen utgjorde om lag 7,5 mrd. kr samme år, noe som tilsvarte 1 prosent av verdiskapingen i norsk industri. Produksjonen var fordelt på 1890 foretak (2012). 5 SSB. Struktur statistikk industri 48

Produksjon og verdiskapingen i treindustrien er nært knyttet til utviklingen i det norske boligmarkedet. Produksjonen steg mye i perioden før finanskrisen i 2008, for deretter å falle relativt mye. Sett over en lengre tidsperiode har likevel produksjonsnivået holdt seg relativt stabilt. Antall sysselsatte har imidlertid falt gradvis siden 1990, jf. Figur 2-9. Figur 2-9 Produksjon, verdiskaping og sysselsetting i treindustrien. 1990-2012. Produksjon og verdiskaping målt i mrd. 2012-kroner (venstre akse) og sysselsatte målt i 1000 (høyre akse). Kilde: Statistisk Sentralbyrå, nasjonalregnskapet, sysselsetting, DAMVAD. Forholdet mellom de to hovedgruppene av norsk treindustri har de siste årene hold seg stabilt. Produksjon av trevarer står for hovedtyngden av sysselsettigen med 72 prosent i produksjon av trevarer og 28 prosent i trelast (saging, høvling og imporegnering), jf. Figur 2-10. 49

18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Saging, høvling og impregnering av tre Produksjon av varer av tre Figur 2-10 Sysselsetting i treindustri. Antall personer. 2007 2012. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, industristatistikk, DAMVAD 2.2.2 Treindustrien blir stadig viktigere del av norsk skogsindustri Norsk treindustrien kjøper om lag 45 prosent av alt norskhugget tømmer og har en verdiskaping på 51 prosent av skognæringenes samlede verdiskaping. 6 Treindustriens andel av verdiskapingen både målt i produksjonsverdi og bruttoprodukt øker etter hvert som betydningen av norsk treforedlingsindustri blir lavere, jf. Figur 2-11. Både som tømmerkjøper og som selvstendig verdiskapende virksomhet er treindustrien en helt sentral kilde til verdiskaping i norsk skogbruk. Utviklingen i norsk treindustri vil følgelig bety mye for etterspørselen etter norsk tømmer. Figur 2-11 Verdiskaping i skogbaserte industrier. Målt i bruttoprodukt. I faste 2012-priser. 1990-2012.Kilde: Statistisk Sentralbyrå, nasjonalregnskapet, DAMVAD 6 Avgrenset til skogbruk, treindustri og treforedling. Borregaards bioraffinerivirksomhet i Sarpsborg er beregnet og lagt til treforedlingsindustri. 50

Kommentar: Endelige tall for primærskogbruket i 2012 er ikke offentlige, men beregnet på basis av 2 pst. økt avvirkning og 2,5 pst. økt gjennomsnittspris. Inndelingen av næringene er etter Standard for næringsgruppering (SN2007), og beregningene er basert på næringskodene 02, 16 og 17. Bruttoprodukt fra for eksempel papiravfall og biokjemiske produkter kan ikke skilles fra sine næringskoder for alle år i tidsserien og er følgelig ikke inkludert. 2.2.3 Økende importandel, tøffere konkurranse og mindre eksport Det norske byggemarkedet er det desidert største markedet for norsk treindustri. For mange virksomheter er markedet mindre enn Norge og omfatter primært virksomhetens nære omgivelser, men for de største er hele Norge et potensielt marked. Importen av alle typer trelastprodukter til Norge har vokst mye de siste tiårene, samtidig som norsk eksport av trelast og trelastvarer har falt. Importveksten har bidratt til at importen som andel av samlet forbruk i dag utgjør mer enn en tredjedel av innenlandsk forbruk. Importen er nå seks ganger høyere enn eksporten og lite tyder på at norsk treindustri øker eksporten, jf. Figur 2-12. Vi analyserer treindustriens internasjonale konkurranseposisjon og utvikling i kapittel 4. Både importøkningen og den relativt svake eksportveksten gjenspeiler at det norske byggemarkedet de siste årene har vært et av de mest vekstkraftige byggemarkedene i Nord-Europa. Figur 2-12 Import og eksport av bygningsartikler. Faste 2012-kroner. Millioner kroner. 1988-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå 2.2.4 Noe svakere produktivitetsutvikling enn andre norske næringer En næringslangsiktige bidra til et lands, regions eller sektor verdiskaping er avhengig av kontinuerlig forbedring av utnyttelsen av innsatsfaktorene. Produktivitetsutviklingen i næringen er et uttrykk for hvordan bedriftene evner å hente ut mer verdiskaping per medgått innsatsfaktor. Total faktorproduktivitet (TFP) er et uttrykk for dette og defineres som økonomisk vekst som ikke skyldes vekst i innsatsfaktorene arbeidskraft, kapital og innsatsvarer. Siden total faktorproduktivitet ikke kan observeres direkte beregnes den som en residual mellom produksjonen og innsatsfaktorene. 51

Beregning av produktivitet kan ta utgangspunkt i tall for produksjonsvekst og/eller vekst i bruttoprodukt (verdiskaping). Beregningene kan gi ulikt resultat. Beregninger med utgangspunkt i bruttoprodukt er i realiteten et inntektsmål og tar ikke hensyn til at endringer i bruk av ekstern vareinnsats kan være en viktig kilde til produktivitetsvekst. Produksjonsverdi risikerer imidlertid å «dobbelttelle» vareinnsats dersom en ønsker å beregne produktivitetsutviklingen i meget aggregerte næringer. Det er derfor mest hensiktsmessig å beregne produktivitet med utgangspunkt i bruttoprodukt når næringen er meget aggregert. Beregninger for en mer ensartet næring beregnes best med utgangspunkt i produksjonsverdi. For å vurdere treindustriens utvikling har vi sammenlignet treindustrien med et utvalg andre norske næringer og tatt utgangspunkt i næringenes produksjonsverdi, heller enn næringenes bruttoprodukt (verdiskaping). 7. Vi har sammenlignet treindustrien med de andre skognæringene, bygg- og anlegg, metallvareproduksjon og varehandel. Metallvareindustri er valgt fordi denne er en annen stor norsk industrinæring med mange mindre produksjonsanlegg og med en utvikling nær gjennomsnittet for norsk industri. Kontinuerlig innovasjon er en forutsetning for økt produktivitet og styrking av treindustriens konkurranseposisjon både mot utenlandske og andre norske produsenter. Trevirke konkurrerer også med andre materialer som byggemateriale. Treindustriens potensial er dermed også avhengig av at bedriftene evner å innovere slik at tre i større grad kan konkurrere med betong, stein og stål i moderne bygg. Samlet sett framstår treindustriens produktivitetsutvikling som noe svak, spesielt de siste årene. Deler av forklaringen kan skyldes utfordringer knyttet til tilbakegangen etter finanskrisen, men framstår like fullt som relativ svak. Overtid innebærer en relativ svak produktivitetsutvikling både at næringen kan tape konkurranseevne overfor konkurrentland og heller ikke bidrar tilstrekkelig til vekst i norsk økonomi. 7 Jf. artikkelen Bruttoprodukt et overforbrukt begrep av Erling Holmøy og Steinar Todsen i Bladet Økonomisk forum 6, 2007 drøfter ulike produksjonsbegrep. 52

180 170 160 150 NR2302 Skogbruk NR2315 Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler NR2325 Prod. av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr NR2344 Varehandel og reparasjon av motorvogner NR2342 Bygge- og anleggsvirksomhet NR2316 Prod. av papir og papirvarer 140 130 120 110 100 90 80 Figur 2-13 Utviklingen i totalfaktorproduktivitet. Indeksert. 1990-2012. Kilde: SSB. Produktivitetsutviklingen har tatt utgangspunkt i nasjonalregnskapssektoren som inngår i SSBs modell MODAG. Nasjonalregnskapssektorene er presisert ved nummeret foran næringsbetegnelsen. Vi merker oss imidlertid den enda svakere utviklingen i bygg og anlegg. For treindustrien representerer svak produktivitetsutvikling hos hovedkunden at treindustrien også en utfordring ved at utenlandske byggeselskaper vinner fram på det norske markedet. Det er ikke opplagt at utenlandske byggeselskaper ønsker å benytte norsk treindustri som leverandører på samme måte som norske byggeselskaper. 2.2.5 Kort om kostnadsstrukturen Tabell 2-11 gir detaljer om hvordan kostnadene i trelastsektoren fordeler seg på forskjellige innsatsfaktorer. Ytterligere spesifikasjon av kostnader, kostnadsstruktur og kostnadsgrupper i trebearbeidende industri er gitt i Vedlegg B. Tabell 2-11 Faktiske kostnadstall for næringsgruppe 16.100, gjennomsnittskostnad og samlet kostnad for alle bedrifter med mer enn fire ansatte. Gjennomsnittskostnad Totale kostnader for alle bedrifter Prosentfordeling Varekostnad 33709 4854079 64% Lønn 9036 1301164 17% Transport 2645 380911 5% Produksjonsanlegg 1989 286351 4% Energi 1279 184244 2% Lokaler 1241 178736 2% Administrasjon 1163 167425 2% Innleid arbeid 899 129510 2% Annen kostnad 304 43773 1% Provisjon 211 30368 0% Totalt 52476 7556561 53

Fordeling av kostnadene på forskjellige faktorer er vist i Figur 2-14. Det går tydelig frem at størrelse har lite å si for kostnadsfordelingen. Dette kan indikere at stordriftsfordelene for denne produksjonen er begrenset, men oppstillingen viser relative størrelser, og ikke absolutte tall. Figur 2-14 Kostnadsfordeling etter bedriftenes størrelse, andel (%) av totale kostnader for alle bedrifter i hver gruppe. Ytterligere detaljer om økonomisk utvikling og kostnader i treindustrien er gitt i vedlegg C. 2.3 Treforedlingsindustri i Norge Treforedlingsindustrien består av fire bransjer: papir, papp (herunder emballasje), papirmasseproduksjon og biokjemiske produkter. Papir, papp og papirvarer lages av masse basert på trefiber gjennom atskillelse som foregår mekanisk (mekanisk masse) eller kjemisk (cellulose, kjemisk masse). De to trinnene produksjon av masse og papir foregår både som integrerte fabrikkmessige produksjoner og produsert separert i ulike fabrikker. Bulkprodukter, som avispapir, fremstilles gjerne i integrerte fabrikker, mens hygieneprodukter og finere trykk- og spesialpapir gjerne fremstilles i frittstående papirfabrikker. En rekke fabrikker spesialiserte seg også i produksjon av cellulose. Norsk treforedlingsindustri sysselsatte i 2012 om lag 4 200, inklusive beregnet omfang av Borregårds biokjemiske anlegg. 8 Verdiskapingen utgjorde om lag 880 mill. kr samme år. Treforedling er kapitalintensiv og treforedlingsindustriens produksjonsanlegg er ofte store fabrikker. Det er registrert 74 treforedlingsforetak i 2012, men det var lite produksjon ved de 8 SSB. Struktur statistikk industri 54

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 fleste av disse. Antall større anlegg i Norge er i dag redusert til om lag åtte, supplert med en del mindre spesialprodusenter. Geografisk finner vi de fleste treforedlingsbedriftene rundt Oslofjorden og i Trøndelag. De to store gjenværende aktørene i norsk treforedling er henholdsvis Norske Skogindustrier, som produserer papir til aviser og tidskrifter, og Borregaard Industries som har en mer variert produksjon av spesialcellulose og biokjemiske produkter. 2.3.1 God produktivitetsutvikling, men svak lønnsomhet Den globale, så vel som den norske etterspørselen etter papir, papirvarer og andre treforedlingsprodukter, har vært jevnt stigende de siste tiår, men lavkonjunktur og finanskrise på 2000-tallet har imidlertid resultert i en vesentlig reduksjon av samlet etterspørsel de fem årene, spesielt i Europa og Nord-Amerika. Kontinuerlige strukturendringer har medført jevn reduksjon i sysselsetting, både i Norge og internasjonalt. I Norge har produksjonsfallet artet seg som nedlegging av flere store anlegg, senest celluloseproduksjonen til Södra Cell på Hurum i 2013. Produksjonsfallet har således fortsatt etter at tidsserien i figur slutter. 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 12 10 8 6 4 2 0 Bruttoprodukt (verdiskapning) Årsverk Figur 2-15 Utvikling i årsverk (i 1000) og verdiskaping i norsk treforedling. 1990 2012. Verdiskapingen er målt i mill. 2005-kr. Kilde: SSB. Nasjonalregnskapet. Biokjemianlegget til Borregaard er ikke hensyntatt. Anlegget utgjorde anslagsvis om lag 20 prosent av verdiskapingen i 2012. Produktivitetsutviklingen i de norske bedriftene som ikke er nedlagt er har vært god, både sammenliknet med andre norske næringer og med tilsvarende næringer i sammenliknbare land (DAMVAD, 2012), jf. Figur 2-13. Likevel har lønnsomheten vært svak i flere år på grunn av prisnedgang i internasjonale markeder for sentrale norske sluttprodukter. Markedsutviklingen har vært mer negativ for bulkvarer enn for spesialprodukter. Samtidig har industrien opplevd høyere kostnadsøkninger både for trevirke og energi i Norge enn i sammenliknbare land. En indikator som viser denne utviklingen er at innsatsvarene andel av produksjonsverdien har følgelig steget mer i Norge enn andre land, jf. (DAMVAD 2012). Forskjellene har imidlertid sannsynligvis flatet ut de siste årene. 55

Nedleggelsen av flere store treforedlingsbedrifter reduserte etterspørselen etter massevirke, men fram til 2012 var det primært importen som gikk ned. I 2013 har imidlertid norsk industris etterspørsel etter norsk massevirke blitt vesentlig redusert. Vi kommenterer dette nærmere i kapittel 3.2. 2.3.2 Mesteparten eksporteres Godt over 90 prosent av produktene fra norsk treforedlingsindustri eksporteres. Det europeiske markedet er den største mottager av norske treforedlingsprodukter. Resten av Europa, 9 % NL Nederland, 3 % FR Frankrike, 2 % IT Italia, 4 % DK Danmark, 6 % Afrika, 2 % Asia, 4 % Nord- og Mellom- Amerika, 10 % Sør-Amerika, 2 % Oseania, 0,50% PL Polen, 6 % BE Belgia, 7 % GB Storbritannia, 26 % SE Sverige, 5 % DE Tyskland, 14 % Figur 2-16 Eksport av papir, papp og papirvarer fra Norge. 2011. Kilde: SSB handelsstatistikk Papp og emballasje utgjør en langt større andel av samlet europeisk produksjon enn i Norge. Norge har også en relativt liten produksjon av husholdningspapir. 2.3.3 Norsk produktsammensetning er utsatt Den totale produksjonskapasiteten i Europa har blitt bygget opp i oppgangstider. Forbruket av papir, papp og kartong i Europa økte med 1,6 pst. i gjennomsnitt årlig siden 1991 og fram til 2010. I disse utviklede markedene er papiretterspørselen i stor grad konjunkturdrevet og knyttet til aktiviteter innenfor reklame/markedsføring og til etterspørselen etter emballasje. Nedgangstider og finanskrise har resultert i et fall i etterspørselen etter papir, papp og papirvarer i Europa fra 2008. Konsumet i Europa har imidlertid falt kontinuerlig siden 2008. Etter en liten oppgang i 2010 har produksjon falt med om lag 5 pst. per år. 56

Figur 2-17 Produksjon av papir, papp og papirvarer i land tilsluttet the Confederation of European Paper Industries (CEPI). 1992-2012. Kilde: CEPI 2013. 2.3.4 Ulik utvikling i ulike segmenter Norsk treforedlingsindustri har i stor grad spesialisert seg mot avis- og magasinpapirmarkedet. Fabrikkene er store og følgelig får deres produksjon og lønnsomhet stor betydning for den norske treforedlingsindustriens samlede lønnsomhet. DAMVAD (2012) analyse av lønnsomhetstall for bedriftene i treforedlingsindustrien viser imidlertid at på foretaksnivå blir bildet av en lite lønnsom næring modifisert. Deler av industrien har maktet å opprettholde relativ høy lønnsomhet også i turbulente tider. Best har lønnsomheten det siste tiåret vært innenfor produksjon av biokjemikalier. Også produsenter av mer nisjepregede papirvarer har hatt relativ god lønnsomhet betydelig over gjennomsnittet for norsk industri. I enkelte år har også lønnsomheten for noen masseprodusenter vært god. Det er særlig produksjon av bulkpregede papir- eller emballasjeprodukter som har bidratt til industriens svake lønnsomhetstall. Foreløpige markedssignaler tyder også på at lønnsomheten ved de store gjenværende avispapirfabrikkene er forbedret i løpet av 2013, særlig som følge av lavere kronekurs. 2.4 Bioenergi i Norge 2.4.1 Status Klima- og energipolitiske målsettinger har sammen med økte energipriser gitt økt bruk av bioenergi i Norge. Det primære energiforbruket basert på biomasse har økt fra 14 TWh i 2007 til i overkant av 18 TWh i 2012 og utgjør nå omtrent 8% av energiforbruket i Norge (SSB 57

Energibalansen 2012 9 ). Det er i første rekke bruken av avfall og skogsflis i fjernvarmeanlegg som øker, mens bruken av ved i husholdningen svinger i takt med temperatur og strømpriser. Tabell 2-12 viser bruken av biobrensler i Norge i 2010. Tabell 2-12. Anvendelse av biobrensler i Norge i 2010. Brensel/ Primær energiforbruk i Anvendelse anvendelse Norge 2010, TWh Ved 1 7,0 Bruk i vedovner og peiser i husholdningen Flis 3 1,6 Hovedsakelig fjernvarmeanlegg, noe i mindre flisfyringsanlegg (nærvarme og sentralfyring) Avfall 3 1,4 Fjernvarmeanlegg, noen kraft-/varme anlegg Bioprodukter fra 4,5 Til interne varme- og tørkeprosesser skogindustrien Pellets og briketter 2 0,6 Ca 0,1 TWh er salg i små- og storsekk til pelletskaminer, det er øvrige bulk til sentral- og nærvarmeanlegg Biogass 4 0,2 Primært til transport Biofyringsolje 6 0,4 Spisslast i nær- og fjernvarmeanlegg Biodrivstoff 5 1,4 144,2 mill. liter biodiesel og 9,6 mill. liter bioetanol som i hovedsak blandes med fossilt drivstoff Sum 17 TWh Kilder: 1. www.nobio.no Leveranser av pellets i småsekk og storekk er forutsatt brukt i pelletskaminer, pellets i bulk og briketter i nær- og fjernvarmeanlegg. 2. SSB Fjernvarmestatistikk. Det er forutsatt 60% biomasseandel i avfallet. 3. Kilde: http://ostfoldforskning.no/publikasjon/potensialstudie-for-biogass-i-norge-32.aspx 4. SSB, se http://www.ssb.no/vis/emner/10/10/10/petroleumsalg/arkiv/art-2011-03-16-01.html 5. Estimat basert på informasjon fra Hanne Kristoffersen i MBP Group. www.mbpgroup.eu Vedfyring utgjør om lag 40 % av biomasseforbruket i Norge. Forbruket av ved varierer med vintertemperaturen. Bruken av rentbrennende ovner er økende og høyere virkningsgrad gir et redusert vedbehov pr levert varme. Bruken av biomasse i fjernvarmeanlegg er økende. Figur 2-18 viser utviklingen av brensler til fjernvarme i Norge og viser en økende bruk av både avfall og trevirke. Forbruket av flis i fjernvarmeanlegg økte med 606 GWh fra 2008 til 2010 (SSB Fjernvarmestatistikk 2012). Fjernvarmeproduksjonen ble noe redusert fra 2010 til 2011 og brukes av flis ble redusert med 93 GWh. 9 http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/energiregn/aar/2013-11- 08?fane=tabell&sort=nummer&tabell=147383 58

7000 GWh 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Gass-/dieseloljer, tunge fyringsoljer Bark, flis, tre og bioolje Avfall Elektrisitet Spillvarme Gass Figur 2-18. Forbruk av brensel til bruttoproduksjon av fjernvarme. 1999-2011. GWh. Bioolje inkludert fra 2010. Kilde: ssb.no. Bioenergistrategien fra Olje- og energidepartementet fra 2008 gir en målsetting om 14 TWh ny bioenergi frem til 2020 (Olje- og energidepartementet 2008). Realisering av denne målsettingen innebærer en samlet bruk av bioenergi på 28 TWh i 2020. Flere studier viser at skogsektoren representerer det viktigste potensialet for tilgang av biomasse til energiformål i Norge. Berg et al. (2003) fant at potensialet for økt anvendelse av biomasse til energiformål var ca. 30 TWh, hvorav 12-16 TWh skogbrensel, 3,7 TWh biprodukter i trelastindustrien, 4,5 TWh halm og kornavrens og 3 TWh biogass fra avfall. Bernard og Bugge (2006) fant at innenfor en kostnadsramme på 20 øre per kwh var potensialet for økt bruk av biomasse mellom 22 og 26 TWh. Av dette potensialet utgjorde skogbrensel 12-16 TWh, flis fra trelastindustri 3,7 TWh og halm og kornavrens 2,5 TWh. De pekte på at kostnadene ved økt avvirkning og barrierer for økt avvirkning sammen med muligheter for å øke kapasiteten og etterspørselen etter sagtømmer i trelastindustrien var viktige ubesvarte spørsmål for økt utnyttelse av biomasse i Norge. Langerud et al. (2007) anslo potensialet fra jordbruk og avfall til å være om lag 5 TWh og at biomassebruk utover dette kan komme fra skogsektoren, men forutsetter at skogeierne sitter igjen med en større netto enn i dag for at dette skal kunne realiseres. Høyere biomassepriser eller lavere kostnader gjennom mer effektive driftssystemer kan bidra til dette, og utredningen pekte på at en biomassepris på 20 øre/kwh vil kunne gi økt tilgang på inntil 14TWh. I forbindelse med Klimakur vurderte NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat 2010) potensialet for bioenergi, og det pekes på at det vil være mulig å øke tilgangen på bioenergiressurser med 9 TWh til en kostnad under 30 øre/kwh. 2.4.2 Biomasse til energiproduksjon Skog er den viktigste ressursen for økt bruk av bioenergi i Norge. Figur 2-19 viser fordelingen av potensialet av landbaserte biomasseressurser. 59

TWh 16 14 12 Teknisk/økonomisk potensiale Dagens bruk for energiproduksjon 10 8 6 4 2 0 Figur 2-19. Potensialet for uttak av landbasert biomasse til energiformål. Basert på KanEnergi 07 og Langerud et al. 2007. Bergseng at al. (2012) viser at med dagens avvirkningsnivå, er samlet potensial for økt uttak av biomasse fra skog og utmark om lag 7 TWh, hvorav 6,5 TWh er fra hogstavfall. Resultatene viser at potensialet for økt bruk av biomasse fra skog i Norge er på nærmere 16 TWh innenfor en fliskostnad på 30 øre per kwh levert anlegg dersom avvirkningen økes opp til balansekvantumet 10. 60% av dette potensialet er hogstavfall. Resten er massevirke ut over dagens bruk i skogindustrien. Sentrale forutsetninger for realiseringen av dette potensialet er at forbruket av massevirke i skogindustrien er på dagens nivå og at sagtømmeret som avvirkes har avsetning til om lag dagens priser. Nærmere 10 TWh av dette potensialet er hogstavfall. Utfordringen ved bruk av hogstavfall er at høyt innehold av askestoffer og varierende fuktighet gjør flis fra hogstavfall lite egnet i mindre forbrenningsanlegg. Hogstavfall har også høyere transportkostnader enn rundtømmer og økt utnyttelse er avhengig av utvikling av effektive verdikjeder. I tillegg vil økt bruk av sagtømmer i Norge også gi økt tilgang på biprodukter fra trelastindustrien som gir en ytterligere økning i potensialet opp mot 3 TWh avhengig av hvor stor andel av sagtømmeret som brukes i Norge. Årlig potensiell energiproduksjon fra andre arealer som kraftgater, kulturbeite, kantsoner, bebygde arealer mv, er beregnet til 1,8 TWh. Bare en mindre andel av dette er økonomisk drivbart. For det første vil det for en del av arealene være driftsteknisk umulig å ta ut biomassen. Det er selvsagt heller ikke sikkert at alle hytte- og hageeiere ønsker å ta ut biomasse fra eiendommene sine. Kostnadene ved uttaket av biomassen vil imidlertid være den viktigste årsaken til at anslaget må reduseres. En del av dagens vedforbruk og flis som omfattes av flistilskuddsordningen kommer fra hyttefelt, kulturbeite og bebygde områder, slik at en del av potensialet allerede er utnyttet. 10 Balansekvantum= Høyeste mulige årlige hogstkvanum som kan opprettholdes på lang sikt. 60

Figur 2-20 viser potensialet for økt uttak av biomasse fra skog i Norge 2020 innenfor en flispris levert anlegg på 30 øre per kwh. Som i analysene over er det tatt utgangspunkt i at virkesforbruket fra norske skogressurser i skogindustrien er på dagens nivå. Dersom avvirkningen ikke øker, ligger potensialet for energiproduksjon i økt bruk av hogstavfall og reallokering av massevirket som i dag går til skogindustrien. Avvirkning på netto balansekvantumsnivå gjør at leveranser av biomasse kan økes med nærmere 16 TWh i tillegg til dagens leveranser til ved og skogindustri. 18 T 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Avvirkning 12 mill Avvirkning 17 mill Rundvirke til energi Hogstavfall Biomasse fra andre arealer Figur 2-20. Potensialet for økt uttak av biomasse til energiformål i 2020 ved avvirkning på hhv 12 og 17 mill. m 3. Avvirkningen i Norge relativt stabil til tross for at ressurspotensialet er økende. Skal leveransene av biomasse øke, må hogstavfallet utnyttes i større grad eller avvirkningen øke. Økt pris gir - alt annet likt - økt avvirkning, samtidig vil økte biomassepriser redusere etterspørselen etter bioenergi. Dersom verdikjedene utvikles og det fortsatt er avsetning for sagtømmeret, vil det være mulig å realisere om lag 8 TWh fra skog frem mot 2020 ved dagens biomassepriser. Utviklingen i skogindustrien vil være bestemmende for om noe av dagens massevirke vil bli ledig til energiformål og hvor mye av den potensielt økte avvirkningen av massevirke som vil gå til energiformål. Samtidig er det en utstrakt internasjonal handel med tømmer og økt avvirkning av massevirke eller redusert bruk av massevirke i Norge vil til en viss grad bli eksportert til Sverige eller nye markeder som for eksempel Tyskland slik vi har sett de siste årene. Denne markedsdynamikken skiller ressurskartlegging av biomasse fra tilsvarende analyser av vann- og vindressurser, som i mindre grad har alternativ anvendelse både i tid og rom. 2.4.3 Kostnader Energiflis fra rundvirke Rundtømmer må bearbeides før det kan brukes i bioenergianlegg, og aktuelle biobrensler til varme og kraftproduksjon er energiflis og ved. Rundtømmer flises vanligvis på terminal eller ved større anlegg. Mellomlagring på terminal innebærer ekstra losse-/lessekostnader og lagerkostnader. Kostnaden for flising av massevirke på terminal eller større anlegg er i størrelsesorden 50-80 kr per m 3 eller 2,5-3,5 øre per kwh. Omlastingskostnadene er i størrelsesorden 30 kr per m 3 (1,5 øre/kwh) og øvrige terminal/lagringskostnader 1-3 øre/kwh. Bruk av terminal kan også innebære økt transportavstand. Samlet sett kan terminalkostnadene være i størrelsesorden 2 til 6 øre per kwh. Samlede kostnader for energiflis levert anlegg vises i 61

Tabell 2-13. Som det fremgår av tabellen kan kostnadene for energiflis levert anlegg komme ned mot 16 øre per kwh ved kort transport og uten bruk av terminal. Tabellen viser også at en flispris på 20 øre/kwh levert anlegg kan bære en massevirkepris på om lag 250 kr/m 3 og slik sett kan konkurrere med bruk av virket i papir- og masseindustrien. Tabell 2-13. Kostnader for energiflis basert på rundvirke. Kostnadsfaktor Kostnad kr per m 3 Kostnad øre/kwh Massevirke levert bilveg 200-250 10-12,5 Transport 30-80 1,5-4 Flising 50-80 2,5-3,5 Terminalkostnader (0)50-90 2,5-4,5 Sum 330-500 16,5-25 Greiner, rot og topp Grovt regnet blir bare 50 % av trebiomassen tatt ut av skogen ved tømmerhogst. Biomassen som ikke blir tatt ut som tømmer er omtrent likt fordelt mellom stubber/røtter og andre tredeler (greiner, bar, topper og lignende -GROT). Disse tredelene kan brukes til energiformål, men utnyttelsen i Norge er liten selv om bruken er økende. I våre naboland (Sverige og Finland) er bruken betydelig. I Sverige var bidraget fra disse kildene 8,9 TWh i 2010 (Skogforsk 2012). Det er i første rekke topper, greiner og bar det er aktuelt å utnytte. Uttak av stubber og røtter skjer i Sverige og Finland, men dette er foreløpig ikke aktuelt i Norge på grunn av kostnader og miljøhensyn. Vi baserer derfor våre beregninger på uttak av greiner, topper og andre stammedeler som ikke kan utnyttes til (tradisjonell) industriproduksjon. Kostnadene for hogstavfall varierer med mengde biomasse pr arealenhet, avstand til bilveg og avstanden fra velteplass til terminal eller anlegg. Den samlede kostnaden for håndtering av hogstavfall fra velteplass ved bilvei til sluttbruker er på arealer med mye hogstavfall (høy bonitet) og kort terrengtransport ca. 16 øre/kwh (effektiv brennverdi), se Tabell 2-14. Det er forutsatt at kostnadene er de samme for alle arealer, dvs er like over hele landet, og vi har ikke tatt hensyn til dagens støtteordning som beskrives i eget avsnitt nedenfor. Tabell 2-14. Økonomiske forutsetninger for beregning av kostnader for produksjon av energiflis fra hogstavfall. Energiinnholdet er ca. 800 kwh/lm 3. Kilde: Bergseng et al (2012). Kostnadskomponent øre/kwh kr/lm 3 Kompensasjon til skogeier 2,9 9460 Administrasjon og andre kostnader 2,0 1720 Flising og terminalkostnader 6,6 10320 Veitransport 40 km 2,8 8600 Sum eks innsamling og fremkjøring 14,3 14620 Innsamling og fremkjøring >2,0 >17 Totalt >16,3 >140 Differansen mellom prisen levert anlegg (energiprisen) og kostnadene eksklusiv innsamling og fremkjøring bestemmer om det er lønnsomt å hente ut hogstavfall fra den enkelte hogstflata, eller med andre ord tilbudet av energiflis fra hogstavfall. Som vi ser fra tabellen må flisprisen levert anlegg være i overkant av 16 øre/kwh før det er lønnsomt å hente ut hogstavfall. Det gis i dag støtte til produksjon av energiflis fra en rekke kilder, og kulturlandskapspleie utgjør den største kategorien (i overkant av 40 % av den totale støtten som ble gitt i 2011). Flis fra hogstavfall utgjorde ca. 10 % av tildelingen i 2011. Satsene er blitt redusert over tid, og for 62

Energipris levert anlegg, øre/kwh hogstavfall er den for tiden 27 kr/lm 3, mens den er 43 kr/lm 3 for flis fra heltre. Dette er nok hovedforklaringen på den lave andelen flis fra hogstavfall. Ordningen er ikke permanent og total ramme og satser blir fastsatt hvert år, og fra 20 14 er ordningen bortfalt. Tilgangen på energiflis fra GROT er følsom for flisprisen. Ved en hogst på 12 mill. m 3 /år vil en pris på 16 øre/kwh gjøre flis fra hogstavfall ulønnsomt, mens en pris på 20 øre/kwh vil gjøre det lønnsomt å hente ut over 90 % av det totale potensialet i nesten alle fylker. Ved hogst av balansekvantumet (17 mill. m 3 /år) kreves en pris på 22 øre/kwh for å utløse over 90 % av potensialet. Figur 2-21 viser effekten av to ulike nivåer for maskinkostnader (timepris) for nasjonalt tilbud i 2020 for de to hogstscenariene. Vi har som utgangspunkt valgt en maskinkostnad på 800 kr/time, og figuren indikerer effekten av å øke denne med 25 %. Vi ser at effekten er liten ved lave energipriser (17 18 øre/kwh) og høye energipriser (23 25 øre/kwh). Det første skyldes at kostnadene er lave for arealene hvor det er lønnsomt å hente ut hogstavfall ved lave energipriser. Siden kostnaden er proporsjonal med timeprisen, vil kostnaden i øre/kwh endres lite ved en økning i maskinkostnad. Når energiprisen blir høy nok er en stor andel av arealene lønnsomme, og det er det fysiske potensialet som setter grensen. 29 27 25 23 21 19 12 mill m3, 800kr/time 12 mill m3, 1000kr/time 17 mill m3, 800kr/time 17 mill m3, 1000kr/time 17 15 0 2000 4000 6000 8000 10000 GWh/år Figur 2-21. Nasjonal tilgang på energiflis i 2020 fra hogstavfall som funksjon av energipris, hogstnivå og maskinkostnad. Kilde: Bergseng et al. (2012) Tilgang av biomasse ved ulike priser Bergseng et al. (2012) viser at dersom forbruket i skogindustrien forblir på dagens nivå og verdikjedene utvikles, vil en økt tilgang på 3,5 TWh fra skogressursene være realistisk frem mot 2020 ved en biomassepris levert anlegg tilsvarende 18 øre/kwh for stammeflis. Tilgangen kan øke med ytterligere 2,5 TWh til 6 TWh ved en flispris på 20 øre/kwh og ytterligere 3 TWh til 9TWh ved en flispris på 24 øre/kwh (Figur 2-22). Samlet kostnadskurve for biomasse forutsatt at dagens massevirke fortsatt går til skogindustrien og at sagtømmeravvirkningen øker i samme takt som avvirkningen til bioenergi, er derfor et øvre estimat. For regioner med relativt kort transportavstand til Sverige vil en del av biomassen brukes i Sverige, og økt internasjonal handel med flis til energiproduksjon vil påvirke andelen som brukes i Norge. 63

Analysene over viser at skogforhold og arbeidskraftkostnader gjør at kostnadene for biomasse fra skogen vil være fra 16 øre/kwh levert anlegg. Samtidig vil det være mulig å levere 5-6 TWh innenfor en pris på 20 øre/kwh for energiflis levert anlegg dersom verdikjedene utvikles. Figur 2-22. Økonomisk potensial for biomasse fra skog til energiformål i 2020 ved ulike flispriser levert anlegg. Fom 24 øre/kwh er det forutsatt at økt tilgang på rundvirke gir en tilsvarende økning i tilgangen på GROT. 2.4.4 Etterspørselen etter biomasse Etterspørselen etter biomasse til leveranser av nær- og fjernvarme ble analysert av Trømborg et al. (2011). Det tekniske potensialet for økt bruk av biomasse i sentral-, nær- og fjernvarmeanlegg ble funnet å være om lag 16TWh. Figur 2-23 viser hvordan dette potensialet fordeler seg på ulike bygningstyper. GWh 10 000 Små bygninger 9 000 8 000 7 000 Ekspansjon av eksisterende fjernvarme Lokale varmesentraler og ny fjernvarme 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 - Husholdninger Industri Service Figur 2-23. Teknisk potensial for økt bruk av biomasse i fjernvarmeanlegg og lokale varmesentraler. Kilde: Trømborg et al. (2011). 64

1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 En stor del av potensialet er i små bygninger som med dagens markedsforhold og støtteordninger økonomisk sett er lite aktuelle for tilkobling til vannbårne biovarmeanlegg. Det økonomiske potensialet er i første rekke ekspansjon av eksisterende fjernvarmeanlegg og nærvarmeanlegg til leilighetskomplekser og større enkeltbygg innenfor tjenesteytende sektor. Priser på elektrisitet og olje bestemmer sammen med støttenivået til bioenergianlegg etterspørselen etter biomasse. 2.4.5 Kostnader og inntekter Tabell 2-15 viser gjennomsnittskostnadene eks mva for hovedtypene av stasjonære bioenergianlegg basert på skogråstoff i Norge. Figur 2-24 viser kostnader i øre/kwh for varmeteknologiene sammenlignet med fjernvarmeprisen. Kostnadene er uten investeringsstøtte. Tabell 2-15. Kostnader for stasjonær bioenergi basert på skogråstoff i Norge. Øre/kWh. Kilde: Trømborg & Sjølie (2011). Teknologi Energieffektivite t Kapitalkostnader (10% rente) Brenselskostnader Andre prod. Kost Vedovn 54 % 0 74 0 74 Pelletskamin 90 % 24 46 11 81 Nærvarme-flis 80 % 22 25 9 56 Nærvarme-pellets 85 % 21 37 6 65 Nærvarme-industri 80 % 22 25 9 56 (flis) Eksisterende 80 % 15 25 14 54 fjernvarme Ny fjernvarme 80 % 33 25 14 72 Bio-kraft 45 % 43 44 8 95 Estimerte varmekostnader øre/kwh eks mva 80 70 60 50 Fjernvarmepris (2011-just) Nærvarme-flis Nærvarme-pellets Eksisterende fjernvarme Ny fjernvarme 40 30 20 Figur 2-24. Utviklingen i fjernvarmeprisen i Norge og kostnader for varmeproduksjon basert på skogråstoff i Norge. Kilder: SSB fjernvarmestatistikk og Trømborg & Sjølie (2011). Varmepumper, både mindre luft-luft pumper i eneboliger og rekkehus og større varmepumper i nær- og fjernvarmeanlegg er en betydelig konkurrent til bioenergi. Figur 2-25 viser etterspørselen 65

etter energiflis ved ulike flispriser ved ulike scenarier for olje. Med dagens støttenivå, el-spotpris på 36 øre/kwh og oljepris på 58 øre/kwh, viste analysene at en flispris på 18 øre/kwh gir en økning i etterspørselen på ca. 2,5 TWh fra 2008-nivået. I det norske varmemarkedet vil dermed en økning på mer enn 2 TWh fra 2010-nivået trolig kreve vesentlige endringer i rammevilkår og energipriser. Aktører i energibransjen vi har snakket med oppfatter konkurransen mot alternativ energi som det største problemet for utvikling. Forbudet mot oljefyring kan gi økt etterspørsel etter biomasse i forhold til analysene i Trømborg et al. (2011). GWh 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 12 14 16 18 20 22 24 Tilbud av biomasse Etterspørsel - Low El øre/kwh Etterspørsel etter biomasse -basis Etterspørsel - High CO2 Figur 2-25. Etterspørselen etter energiflis ved ulike priser levert anlegg og ved ulike energiprisscenarier. I basisscenariet er prisen på fyringsolje 58 øre/kwh og el-spot 36 øre/kwh eks mva, i Low-el scenariet er kraftprisen 25 øre/kwh, mens i High CO2 scenariet er oljeprisen 75 øre/kwh og kraftprisen 47 øre/kwh. 2.4.6 Konklusjon Dersom CO2-utslippene skal reduseres kan bioenergi får en større rolle både i Norge og ellers i verden. På sikt vil bruken av biodrivstoff øke fordi det ikke finnes gode alternativer innen langstransport, shipping og luftfart. Potensialet for økt tilgang av biomasse fra skog til bioenergi ligger i første rekke i utnyttelse av hogstavfall og økt uttak av massevirke gjennom økt hogst. For å kunne realisere det siste må det være avsetning for skurtømmer til fornuftige priser, siden skurtømmer har høyere pris (50 100 %) enn massevirke og dermed er den drivende faktoren for avvirkning. Det er lite sannsynlig at økt etterspørsel etter biomasse til energiformål og dermed økte (massevirke-) priser alene vil gi økt hogst. Dagens markedspriser for energiflis på i overkant av 20 øre/kwh levert anlegg gir grunnlag for å bruke massevirke med dagens priser til energiproduksjon. Utfordringen er å øke både etterspørsel og tilgang uten å øke flisprisen; Lavere kraftpriser, krevende tilgang til kapital og lang tidshorisont på for investeringene begrenser satsingen på nye anlegg. En økning i bruken av bioenergi på 4-5 TWh i varmemarkedet frem til 2020 er en realistisk målsetting. Utvidelser av eksisterende fjernvarmeanlegg og utskifting av oljekjeler med biokjeler i industri og tjenesteytende sektor er det viktigste potensialet. 4-5 TWh innfyrt energi tilsvarer 2-2,5 millioner m 3 tømmer. Økt satsing på biomasse i nærvarmeanlegg og industri er trolig den enkleste og mest kostnadseffektive måten å skaffe økt lokal avsetning for massevirke på. Utvikling og effektivisering av verdikjedene for biobrensler og endrede relative energipriser eller økt støtte til varmeanlegg er nødvendige forutsetninger for å nå en slik målsetting. 66

På sikt kan produksjon av biodrivstoff basert på skogråstoff bli en del av energisystemet. Høye biomassekostnader i internasjonal målestokk, krav om stordriftsfordeler og avsetning for spillvarme er utfordringer for produksjon av biodrivstoff i Norge. 2.5 Eksport av virke Virkeseksport dreier seg i stor grad om virkestransport og virkeshåndtering på terminaler eller kaier. Vikeseksportens betydning har økt vesentlig de siste årene, ettersom Norge i løpet av 3 år, har endret seg fra å være netto importør til netto eksportør av virke. Nå er situasjonen at ca. 25 % av årlig avvirkning går til eksport. Eksportandelen er så omfattende at den blir helt avgjørende for den nasjonale virkesbalansen. Eksporten siste år fordeler seg som i Tabell 2-16 på ulike sortiment og transportformer. Tabell 2-16. Fordeling av eksportvolum på sortiment og transportform. Hoved-sortiment Totalt volum Eksport tog/bil Eksport båt Innenlands foredling Sagtømmer 4 500 000 m3 400 000 m3 400 000 m3 3 700 000 m3 Massevirke 4 500 000 m3 1 700 000 m3 600 000 m3 2 200 000 m3 Totalt 9 000 000 m3 2 100 000 m3 1 000 000 m3 5 900 000 m3 Kostnadsbilde Transportkostnadene med bil fram til kai har samme kostander og utfordringer som annen biltransport av virke. Det som kommer ekstra med båttransport er terminalhåndtering, med avlessing på kai og opplasting på båt, kai-avgifter og selve båttransporten. De forskjellige kostnadselementene er vist i Figur 2-26. Eksport vil i tillegg alltid ha et ekstra element av risiko, knyttet til valuta-svingninger og egne rutinger og kostnader knyttet til sikring av betaling. Eksport blir langt på vei et eget fag, som krever tilsvarende erfaring og kunnskap. Båttransport av virke har økt vesentlig i omfang de siste år, og vil bli en etterspurt kompetanse fremover. 67

Tømmerpris levert veikant 68 % Omsetning 4 % Båtfrakt 19 % Kipping kai og kaiavgift 2 % Transport til kai 7 % Kostnadsbilde for virkeseksport med båt. Kostandene varier med: Tilgang til egnet havn med tilstrekkelig lagring og håndteringsmulighet. Begrenset transportavstand til havn. Havn med kaifront og dybde som kan ta tilstrekkelig båtstørrelse Figur 2-26. Fordeling av kostnader på enkeltelementer ved eksport av virke med båttransport. Eksempel på kostnadsbilder ved leveranse på henholdsvis båt og jernbane, er satt opp i matrisen nedenfor (Tabell 2-17). Det finnes ikke sammenfattende statistikk som gir kvalitetssikrede gjennomsnittstall. Det kan forekomme en del variasjoner i de enkelte kostnader. Alle kostnader nedenfor er kr/m 3. Tabell 2-17. Sammenlikning av kostnader ved transport med båt og jernbane. Kostnadskomponent Båt Jernbane Transport inn til terminal/havn 40-90 40-90 Vareavgift 5-7 Baklagerleie (lagerplass bakenfor kaifront) 5 5 Opprydding bark og vrakstokker 2 1 Terminal avgift 3 Baklager håndtering 10 Lasting jernbanevogner 15 Lasting av båt 10 ISPS kostander 5 "Bryggesjauer kostnad" 1 Sum diverse kostnader 38 24 Totalt 108 94 I tillegg har også båten kostnader som ligger i anløpsavgift, ISPS avgift, avfallsgebyr, kaivederlag fraktpris 1 Vareavgiften er definert noe ulikt fra havn til havn. Håndteringskostnader for baklager kan unngås om det er direkte lasting på båt. Enkelte båter har selvlaster. Lasting av båten ligger da inkludert i båtfrakt-kostnaden. Angitt «bryggesjauer kostnad» gjelder bare for noen havner og oppfattes av leverandørene som en unødvendig og påtvunget kostnad. ISPS kostand omfatter vakthold og havneavgift. 68

Kostnadsdrivere Eksport av virke på avstander som faller innenfor normal transportlengde, slik tilfellet er for virke i grenseområdene mot Sverige, blir som ordinære norske leveranser. De viktigste kostandsdrivere for eksport på lengre avstander blir: - Avstand til kai eller togterminal - Lagringskapasitet på kai eller terminal - Nivå på havneavgifter - Sjødybde og lengde på kaifront - Lengde på terminalspor - Krysningsspor (antall og lengde) - Spesifikke krav fra importland Dette er også delvis sammenfallende med punktet om båtfrakt og togfrakt. Mulige tiltak for å bedre lønnsomheten Bedret tiltransport til havn eller terminal Avstand til togterminal eller båthavn kan påvirkes gjennom bygging av flere havner og togterminaler. Det er en risiko for at deler av Skog-Norge kan få vesentlig svekket lønnsomhet om det ikke blir gjort tiltak for redusere transportkostnadene til eksportmarkedene fra disse områdene. Naturlig tiltak vil være å bygge havner og togterminaler. Det vil stedvis ikke være økonomisk grunnlag for å bygge kai, til tross for at enkelte vil ha behov for en kailøsning for å bli kvitt sitt virke. Bruk av lekter som temporær kai-løsning bør være slike steder være aktuelt. Det bør vurderes å åpne for å bruk skogfond til tilrettelegging for slike temporære kai-løsninger, på linje med mulighet for bruk av skogfond til bygging av velteplasser. Metodeutvikling for behandling av virke Enkelte land har strenge importregler knyttet til skoghygiene, og krever sunnhetssertifikat eller sertifikat som viser at virket er behandlet slik at mulig smitte ikke kan følge leveransen. Dette vi i mange tilfeller bety sprøyting av tømmer med insekticider. Dette kan være en betydelig kostnad, med dagens metoder. Her kan det være behov for metodeutvikling. 69

3 Etterspørselsdrivere nasjonalt og globalt I dette kapittelet analyseres etterspørselsdriverne for skogprodukter. Denne indikerer at utviklingen vil variere i de ulike markedssegmenter, og at det vil være en utfordring å orientere seg mot produkter som opprettholder etterspørsel på sikt. Analysen er gjort spesifikt for de ulike produktgrupper. For trelastprodukter påpekes den sterke koblingen mot boligbygging, hva som driver aktivitet og ettersørsel etter nye boliger, samt en underliggende design-trend i retning av bruk av mer treprodukter i boliger. Norsk trelastindustri har nærhet både til råstoff og et voksende hjemmemarked for trelast. Treforedlingsindustrien forholder seg i større grad til et internasjonalt marked, med eksportandeler på over 90 %. Utviklingen her er mer sammensatt. Klassiske papirprodukter blir rammet av både generell vekst i økonomien og tilsynelatende negativ langtidstrend i papirforbruk. Det er først og fremst trykkpapir som har en svak volumutvikling i det europeiske marked. Verdens befolkning blir mer velstående, Dette bidrar generelt til sterkere vekst etter alle typer papirprodukter utenfor Europa. Øvrige treforedlingsprodukter har mer positiv utvikling. Utviklingen i alle verdikjeder følger av en kombinasjon av etterspørsel og tilbydernes evne til effektiv å møte denne etterspørselen, samt utvikle ny etterspørsel gjennom ulike typer innovasjon. I dette kapitlet drøfter vi hvilke tunge nasjonale og internasjonale utviklingstrekk som former etterspørselen innen de ulike verdikjedene. Vi drøfter drivkreftene som påvirker hver enkelt av verdikjedene nevnt over. 3.1 Trelast- og byggevareindustri potensialet for vekst 3.1.1 Økt spesialisering Treindustrien har utviklet seg med utgangspunkt i hvor ressursene fantes og sluttmarkedet var. Historisk var nærhet til skogressurser avgjørende. Reduserte transportutgifter har modifisert betydningen av både ressursnærhet og kundenærhet. Gradvis reduserte transportutgifter har muliggjort strukturendringer som følge av at suksessrike bedrifter vokser. Som i norsk industri for øvrig, har vedvarende produktivitetsøkning medført at antallet bedrifter som betjener de ulike markedene har gått ned. De viktigste kundene er i bygg- og anleggsnæringen, men også møbelindustrien og annen industriell virksomhet er viktige kjøpegrupper. Et eksempel på annen industriell virksomhet er smelteverkene til Elkem, som bruker treflis som reduksjonsmiddel i forbrenningsprosessen. Flis og annet treavfall fra trelast- og trevareindustrien selges som innsatsfaktor til produsenter av mekanisk og kjemisk cellulose eller som produksjon av bioenergi. Store deler av treindustrien har utviklet seg i retning av meget spesialiserte produsenter av bygningsartikler. Selv om vi finner flere stor trelastbruk er det de spesialiserte produsenter av bygningsartikler som dominerer, også i en norsk sammenheng. 70

Størst produksjon er det av spesialiserte bygningsartikler. Produksjonen er avhengig av trevirke med høye kvalitetsegenskaper. Det er få norske produsenter av slike innsatsvarer og produksjonskostnadene er også vesentlig lavere utenfor Norge. Flere store bygningsartikkelprodusenter importerer derfor en betydelig del av trekomponentene de videreforedler. Flere importerer alt, fortrinnsvis fra Finland, Sverige, Polen og de baltiske land. Sag- og høvelbruk (trelast) benytter primært lokalt virke, selv om også disse importerer noe tømmer for videre bearbeiding. Andre deler av treindustrien, som sponplateprodusenter og ferdighusfabrikanter benytter både importert og lokalt tilvirket råstoff. De største trelastselskapene i Norge finner vi på Østlandet, med Moelven og Bergene Holm AS som de to desidert største. Norge har reelt sett et svært konsolidert tømmermarked. De 2 største aktørene kjøper ca 70 % av alt sagtømmer i Sør-Norge. Når vi ser hele landet under ett, kjøper de 3 største aktørene ca. 70 % av alt sagtømmer i Norge. Verdiskapingen i treindustrien har som nevnt i kapittel 2 vært preget av en lang oppgangsperiode fra midten av 1990-tallet, men med fall i produksjon og verdiskaping etter finanskrisen i 2007/2008, for deretter å ta seg opp igjen de siste årene. Oppgangen på 1990-tallet kom etter en krise og boligprisfall på slutten av 1980-talllet. 3.1.2 Verdiskapingen i treindustrien henger tett sammen med norsk boligbygging Tre dominerer som materialer i Norske eneboliger, mens øvrige materialer som betong, stål, glass og murstein dominerer i høyhus og næringsbygg. Historisk har tre som bygningsmateriale både vært lett tilgjengelig og rimelig, samtidig som hus i tre krever mindre oppvarming enn for eksempel stein-hus. Denne byggetradisjonen står sterkt i hele Norge, selv om det har vært ulike geografiske trender. Selv om arkitektur og materialbruk har endret seg, holder tre som materiale godt stand i eneboliger. I høyhus og næringsbygg har brannforskrifter og byggteknologiene favorisert bruk av andre materialer. Innovasjon og teknologi innenfor alle materialer ser ut til å skjerpe materialkonkurransen, men tradisjoner endres ikke like raskt. I de senere år er det imidlertid tegn på at tre vinner fram som designmateriale og benyttes i økende grad i signalbygg som sportsanlegg, kulturhus og flyplasser. Eksempler på dette er Gardermoen fly-plass og innvendig i operaen i Oslo. Det er en klar sammenheng mellom den historiske utviklingen i verdiskapingen i trelast- og trevareindustrien og igangsatte boliger. En historisk utfordring for treindustrien har vært at urbanisering og sentraliseringsprosess har gjort at det bygges flere leiligheter enn boliger. Leilighetsbygg bruker normalt mindre trematerialer enn boliger. 71

10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler 3 000 1980 1982 1984 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Figur 3-1 Bruttoprodukt i trelast og trevareindustri, samt igangsatte boliger. Faste 2012-priser. Millioner. 1980-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå Sammenhengen mellom indikatorene for boligbyggingsaktiviteten i Norge og verdiskapingen i treindustrien gir et temmelig tydelig bilde. Omsetning og verdiskaping i treindustrien følger aktiviteten i det norske byggemarkedet. Ikke bare det norske, men faktisk også på regionalt nivå (Damvad 2013). Dette er imidlertid i ferd med å endres. De siste årene øker produksjonen i treindustrien klart svakere enn veksten i boligbyggingen. (Damvad, 2013) tyder på at norsk virke generelt ikke er tilstrekkelig tilpasset de virksomhetene som stiller særlig strenge krav til innsatsvarebruken, eller som etterspør spesialprodukter. Konkurransen fra utenlandske trelast og byggevareprodusenter og råvareprodusenter øker. 3.1.3 Befolkningsvekst gir økt etterspørsel etter bolig Når befolkningen vokser, vokser behovene for nye bygg. Norge har hatt vedvarende høy befolkningsvekst i lang tid. I løpet av 1900-tallet vokste folketallet fra to millioner innbyggere i 1900 til 5,1 millioner ved inngangen til 2014. Den norske befolkningen vokser fremdeles i et tempo som i historisk sammenheng er svært høyt. I perioden fra 2012 til 2030 estimerer Statistisk sentralbyrå at befolkningen vil øke fra 5 til 6 millioner. Befolkningsveksten er klart høyere enn i de fleste andre europeiske land. Befolkningsveksten de siste årene skyldes primært høy nettoinnvandring til landet, men Norge har også en relativ høy fruktbarhet sammenliknet med de fleste andre land i Europa. Uansett kan vi legge til grunn at flere mennesker vil etterspørre boliger i Norge. Men hvor vil nordmenn bo? De siste ti årene har det pågått en meget robust og vedvarende forflytning av mennesker fra spredt befolkede områder til de store byene og kommunene rundt, koblet sammen i integrerte arbeidsmarkedsregioner. 72

Gitt at de robuste sentraliseringstendensene og befolkningsveksten de foregående år opprettholdes, så vil mesteparten av framtidig befolkningsvekst komme i området rundt Oslofjorden. Men også på Vestlandet vil veksten være sterk. Særlig tyder befolkningsutviklingen på at det blir sterk vekst i Stavanger og Sandnes og i Bergensområdet. Det er også ventet betydelig vekst i Trøndelag (særlig rundt Trondheim) og i deler av Nord-Norge (spesielt i Bodø og Tromsø). Befolkningsutviklingen tilsier altså at norsk treindustri har et markedspotensial i både egen region og Norge som tilsier økt etterspørsel i mange år framover. Forutsetningen er at norske produsenter klarer å hevde seg mot utenlandske produsenter både kostnadsmessig og produktutviklingsmessig. Spesielt blir det viktig at norsk treindustri er konkurransedyktig i materialer til boliger i byer og bynære områder. Parallelt med befolkningsveksten har vi en økende urbanisering og flyttestrøm mot mer urbane boligtyper, hvor bruk av tre pr bolig tradisjonelt er noe lavere enn for eneboliger. Det blir en utfordring å sørge for å utvikle byggteknikker som åpner for bruk av trevirke også for urban bebyggelse. 3.1.4 Høy betalingsvilje for bolig Betalingsviljen for boliger i Norge kan ikke vurderes som annet enn meget god, selv om markedet for tiden ser ut til å ha nådd en topp. Prisene på eiendom i Norge, både nærings- og boligeiendom har økt mye de siste årene, langt mer enn konsumprisindeksen. For visse boligtyper har prisøkningen vært mer enn 600 prosent siden 1992. Økningen er stor over hele landet, og mer enn i andre land. Sterkest er økningen i Stavangerområdet. Det er flere årsaker til prisveksten. En årsak er at byggingen i de foretrukne boligområdene ikke holder tritt med befolkningsøkningen. En annen årsak er kostnadsøkninger i byggesektoren. En tredje er at boliger blir gunstig behandlet i det norske skattesystemet, slik at det også er en meget gunstig formuesplassering. Uansett årsak indikerer boligprisøkningen at nordmenn har høy betalingsvilje for gode boliger. Trolig er bolig blant nordmenns viktigste goder og investeringsprosjekter. Når nordmenns inntekter øker, vil en betydelig andel av inntektsøkningen tas ut i økte investeringer i boliger (og fritidsboliger). Denne høye betalingsviljen forsterker etterspørselsimpulsen fra en økende befolkning. Befolkningen vil vokse og boligetterspørselen vil trolig vokse enda mer. Det kan ikke utelukkes at boligprisene vil flate ut som følge av prisøkningen har vært større enn den underliggende etterspørselstrenden. En utflating vil likevel ikke endre etterspørselsdrivkreftene nevnt over. 73

250 250 Oslo og Bærum Stavanger Bergen 200 Trondheim Hele landet KPI 200 150 150 100 100 50 1. kv. 2005 1. kv. 2006 1. kv. 2007 1. kv. 2008 1. kv. 2009 1. kv. 2010 1. kv. 2011 1. kv. 2012 50 1. kv. 2013 Figur 3-2 Boligprisindeksen fordelt etter region og KPI. Indeks. 2005=100. 1. kv. 2005-3. kv. 2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Den sterke etterspørselen etter boliger i Norge, er ikke bare en mulighet for norske produsenter. Utenlandske aktører både materialprodusenter, forhandlere og byggentreprenører etabler seg på det norske markedet for å ta del i denne veksten. Interessen blir forsterket av at boligmarkedet i våre naboland er langt svakere, med til dels prisfall og lavere aktivitet. Både den økte importen til Norge, reduserte eksporten fra Norge og skjerpede konkurransen i Norge må ses på denne bakgrunnen. 3.1.5 Tre kan styrkes som byggemateriale Husbyggernes valg av byggematerialer betyr selvfølgelig mye for treindustrien. Valgene tas i et indirekte samspill mellom byggherre, arkitekter og entreprenører. Offentlig statistikk registrerer ikke materialvalg i bygg, men intervju i forbindelse med utarbeidelsen Damvad (2013) tyder på at det er det grunn til å vente at bruk av tre i bygg enten vil holde seg på dagens nivå eller øke i framtiden Tre ser i økende grad ut til å få flere nye bruksområder og brukes nå også i større bygg og konstruksjoner som ikke var tilfellet for et par tiår siden. Fra å være forbudt å bruke i fleretasjeshus (mer enn tre etasjer) har de funksjonsbaserte forskriftene som kom på slutten av 90-tallet åpnet for bruk av tre hvor man ønsker, så lenge de funksjonelle kravene oppfylles. Det har ført til at tre har blitt mer aktuelt i større byggeprosjekter som boliger, skoler og næringsbygg. Trebroer er også et område som har utviklet seg positivt de senere årene. Utviklingen ser ut til å fortsette. Politisk arbeides det bevisst for å øke markedsandelen for tre i ulike segmenter som for eksempel boligblokker, skoler, næringsbygg og broer (St.meld. nr. 9 (2011 2012)). 74

I 2014 legges leiligheter i verdens høyeste trehus (14. etasjer) ut for salg. Prosjektet er et pilotprosjekt som viser hvordan Bergen og omegn boligbyggelag kan bygge urbane boliger med høy tomteutnyttelse, og samtidig velge materialer som møter fremtidens krav til bærekraft og utslipp av klimagasser. Prosjektøkonomien rapporteres også som god, spesielt pga bruken av modulløsninger og at det er mulig å frakte materialet via sjøveien. En interessant endring finner vi ikke minst innen bruken av elementer av massivtre. Massivtre har et stort spekter av bruksområder og kan inneha flere funksjoner i et bygg (eksempelvis bærende konstruksjonselement som etasjeskiller, vegg eller tak). Pöyry (2011) peker på at leverandører av massivtre hevder at massivtre vil fungere som en brannskjerm dersom brann skulle oppstå. Selv om tre per definisjon er brennbart, brenner det forutsigbart med tilnærmet konstant hastighet. Når tre brenner, vil det etter hvert dannes et forkullende lag som beskytter det bakenforliggende og friske trevirket. Det upåvirkede bakenforliggende trevirket vil tilnærmet beholde sine stivhets- og styrkeegenskaper, samt opprettholde bæring og stabilitet i konstruksjonen. Ifølge treindustrien finnes det også andre argumenter som taler for å bruke tre som byggemateriale. I tillegg til å tilfredsstille estetiske krav og skape en god akustikk, har trekonstruksjoner evnen til å jevne ut døgnvariasjoner i luftfuktighet og temperatur. Bruk av tre i bygg blir påvirket av tekniske byggforskrifter, som TEK10 og kommende TEK15. I denne sammenheng er det vesentlig i hvilken grad forskriften vektlegger klima-effekter av byggematiale og i denne sammenheng livsløpsanalyser. 3.1.6 Trevirke i boliger som klimatiltak På grunn av klimaendringene er det en økende oppmerksomhet blant utbyggere om bruk av miljøvennlige materialvalg. Selv om etterspørselen etter tresorter fra regnskogen er redusert, står den generelle etterspørselen etter tre svært sterkt. Tre er et naturmateriale basert på et fornybart råstoff, og oppfattes av mange som meget miljøvennlig. Videre er framstilling av treprodukter, sammenliknet med alternative produkter, lite energikrevende og gir lite prosessutslipp. Trenden med å bruke ubehandlet tre for å bevare trevirkets naturlige utseende, samt ferdig overflatebehandlet tre er forventet å øke framover. Klimahensynet og den lette tilgang på tre, gjør at trehusarkitekturen sannsynligvis vil dominere i Norge også i årene framover. Det er fra myndighetenes side etablert offentlige virkemidler for å øke bruken av tre som bygnings-materialet, også i byer. For eksempel retter Trebasert Innovasjonsprogram i Innovasjons Norge seg primært mot å fremme nye anvendelser av tre. Europakommisjonen har nylig publisert et «veikart for et ressurseffektivt Europa», en strategi for bærekraftig produksjon og forbruk. Et av elementene her er å fremme bruk av tre som bygningsmateriale, som et ledd i å utvikle en bærekraftig bygningssektor. Eksporten vil kunne ta form både som ferdig bygningsmaterialet og som råvare I form av rundvirke. Dette vil også kunne bidra til å øke etterspørselen. Blant annet på denne bakgrunn antas det at etterspørselen etter trevirke i EU 27 vil øke med 35 prosent innen 2020. 75

I en del europeiske land er ikke tradisjonene for å bruke tre like sterke som i Norge. For eksempel har man i England tradisjoner for å bruke treverk som dekorasjon ikke som gulv, vegger eller tak. Noe av forklaringen på dette er at en del land i Europa har svært strenge regler for bruk av tre, men også at lokale tradisjoner er basert på lokalt ressursgrunnlag og klimatiske forhold. Nye anvendelser kan gi seg utslag i både nye markedsmuligheter i Norge og utlandet og behov for trematerialer som enten ikke produseres i Norge eller som kan produseres mer kostnadseffektivt i utlandet. Det kan dermed være at økt interesse for bruk av tre i Norge, like gjerne gir seg utslag i import av tre som bruk av norske produkter. 3.2 Markedet for treforedlingsprodukter Verdikjedene knyttet til treforedlingsindustrien kan deles i fire: papir, papp (herunder emballasje), papirmasse biokjemiske produkter Papp og papirvarer lages av masse basert på trefiber gjennom atskillelse som foregår mekanisk (mekanisk masse) eller kjemisk (cellulose, kjemisk masse). Norsk treforedlingsindustri er i stor grad innrettet mot avis og magasinpapirmarkedet (grafisk trykkpapir). Mens produksjon av grafisk trykkpapir utgjorde ca. 75 pst. av produksjonen i Norge i 2011, var tilsvarende tall for Europa (medlemmer CEPI 11 ) ca. 45 pst. i 2011. Papp og emballasje utgjør en langt større andel av samlet europeisk produksjon enn i Norge. Norge har også en relativt liten produksjon av husholdningspapir, jf. Figur 3-3. Annet papir og kartong 5 % Europa Avispapir 10 % Ubestrøket treholdig 7 % Norge Annet papir Papp, og kartong emballasje, 2 % pappkasser 21 % Avispapir 32 % Papp, emballasje, pappkasser 43 % Sanitær og husholdning 7 % Ubestrøket trefritt 10 % Bestrøket papir 18 % Sanitær og husholdning 1 % Bestrøket papir 8 % Ubestrøket trefritt 0 % Ubestrøket treholdig 36 % Figur 3-3 Produktmix produksjon av papir, papp og papirvarer i Europa og Norge, 2011. 11 CEPI is a Brussels-based non-profit making organisation regrouping the European pulp and paper industry and championing this industry s achievements - See more at: http://www.cepi.org/#sthash.1dkzujr9.dpuf 76

Utvikling i europeisk konsum etter papir, papp og papirvarer indikerer også at det er ulike drivere og etterspørslestrender innenfor de ulike markedssegmentene. Det har vært vekst i konsum av husholdning og sanitær og pakkpapir og emballasje: Det er innenfor avis og grafisk trykkpapir nedgangen har vært betydelig. Figur 3-4 Utvikling i Europeisk (CEPI-Land) konsum av papir, papp og papirvarer. 2001-2012. Indeks 2001=100. Kilde: Key Statistics 2012 CEPI (The Confederation of European Paper Industries) basert konsum for CEPI land, dvs. Vest-Europa + Norge og Sveits) Nedenfor går vi nærmere inn på bakgrunnen for forskjellene mellom de ulike produktmarkedene. 3.2.1 Konjunkturnedgang i Europa Den globale etterspørselen etter papir, papirvarer og andre treforedlingsprodukter, har vært jevnt stigende de siste tiår. Før 2008 var det tilfelle også i Europa. 77

Figur 3-5 Global produksjon over tid målt i mill. tonn (ikke kontinuerlig). Kilde: Key Statistics 2000-2012 CEPI (The Confederation of European Paper Industries) basert konsum innrapportert global produksjon. Vi mangler tall for 2002 og har antatt at veksten mellom 2001 og 2003 fordelte seg jevnt. For 1985-1999 har vi bare tall for 5 års intervaller. Forbruket av papir, papp og kartong i Europa økte med 1,6 pst. i gjennomsnitt årlig i perioden fra 1991 til 2010. Ser vi bare på perioden etter 2008, har det reelt sett vært en vært en nedgang de siste årene.. Etterspørselsveksten både i Europa og globalt ble fulgt opp med betydelig kapasitetsvekst i særlig på 1990-tallet, basert på en antatt langvarig gradvis etterspørselsøkning. Konjunkturnedgangen i Europa de senere år har skapt en særskilt utfordring for europeisk industri. Handel med andre kontinenter utgjør en relativt liten andel av samlet europeisk produksjon. Implikasjonen er at de europeiske aktørene på det europeiske markedet hovedsakelig konkurrerer mot hverandre. I toppåret 2007 lå samlet produksjon av papir, papp og papirvarer på 102 millioner tonn. I løpet av de to neste årene falt produksjonen med om lag 20 pst og er omtrent som årene før konjunkturoppgaven. Nyere tall viser at nedgangen i de vest-europeiske landene (CEPI-land) fortsetter også i 2012. Fall i etterspørselen har resultert i at europeisk industri de siste årene vært preget av overkapasitet og dårlig lønnsomhet med påfølgende prispress, omstillinger og nedleggelser. Eksporten til land utenfor CEPI land har økt, men fortsatt er kapasiteten noe større enn konsumet. Omstruktureringen i europeisk industri har pågått lenge og pågår fremdeles og vil trolig medføre ytterligere nedleggelser i Europa framover. En kan legge til grunn at det er de mest effektive fabrikkene i land med best rammebetingelser som overlever. 78

Tabell 3-1 Produksjon, kapasitet og konsum av papir, papp og kartong i Europa (CEPI land). 1000 tonn. Med unntak av sysselsetting, omfatter tabellen ikke produksjon av papirmasse. Kilde: CEPI (2013) Papir, papp og kartong 1991 2000 2005 2010 2011 2012 2011-2012 Sysselsatte* 411 113 279 987 246 785 194 401 189 952 185 112-2,5 % Kapasitet 73 280 97 658 109 801 103 714 103 458 101 814-2 % Produksjon 65 052 90 823 98 259 95 065 93 557 92 081-2 % Konsum 60 102 82 065 86 369 81 684 80 393 77 364-4 % Import (outside CEPI) n.a. 6 383 5 903 5 783 5 729 5 171-10 % Eksport (outside CEPI) n.a. 13 887 17 793 19 164 18 894 19 888 5 % Det er stor usikkerhet med tanke på utviklingen i europeisk økonomi. Den Europeiske økonomien falt med om lag 0,3 pst. i 2012 og om lag uendret BNP nivå i 2013. Forbruket av papir, papp og papirvarer falt med mellom 4 og 5 pst. i 2012, sammenlignet med 2011. Europakommisjonen venter bedring i 2014 og vekstanslagene for EU-området varierer mellom 1 og 1,4 prosent. Selv om økonomien bedres på sikt, vil veksten likevel de nærmeste årene trolig være beskjeden og lavere enn på global basis. 12 Det er neppe grunn til å vente vesentlig etterspørselsvekst for treforedlingsprodukter i Europa de neste årene, men sannsynligheten taler for moderat vekst for andre produktgrupper enn papir. For papir er imidlertid utsiktene fremdeles meget usikre. 3.2.2 Konjunkturnedgang forsterket av overgang til det papirløse samfunn Fallet i etterspørselen etter papir, papp og papirvarer skyldes ikke bare konjunkturelle forhold, men også strukturelle endringer knyttet til den teknologiske revolusjonen innenfor Internet og informasjonsteknologi. Elektroniske medier har og vil fortsette å erstatte trykte medier i mange sammenhenger. Dette påvirker i særlig grad aviser, men også papirbaserte produkter som magasiner, kataloger, bøker, trykt reklame og brosjyrer. Det er åpenbart at den teknologiske revolusjonen vil fortsette og at den isolert sett vil redusere behovet for papir som informasjonsmedium. De europeiske markedene er langt mer modne enn vekstmarkeder i andre deler av verden. I vekstmarkeder i tidligere fattige land vil trolig vekst innebære økt etterspørsel eter både papirbaserte medier og elektroniske medier. I Europa er inntektsveksten langt svakere og økt bruk av elektroniske medier vil i større grad gi seg utslag i direkte reduksjon av papirbaserte medier. De største mottakerlandene for norsk avis og magasinpapir er Tyskland og Storbritannia. Detter er land hvor overgangen til papirløse medier trolig ikke har slått fullt ut. Det er derfor grunn til å anta at den samlede etterspørselen etter avis og magasinpapir vil fortsette å gå ned i norske produsenters tradisjonelle markeder. Nedgangen i forbruk av avispapir og magasinpapir kom tidligere og har vært kraftigere i USA enn i Europa. Det antas at Europa vil følge samme utviklingskurve som USA. 12 Se bl.a. SSB, Økonomiske utsyn 5/2013 79

3.2.3 Vekst i etterspørsel innen husholdning og emballasje Ser man på andre overordnede markedsdrivere, er det mye som tyder på at europeisk etterspørsel etter andre papirprodukter enn avvis- og magasinpapir, vil å øke på lang sikt. Trolig vil vi se vekst både i Europa og i verden for øvrig. Det vil alltid være behov husholdnings- og sanitærpapir. Med en voksende befolking både i Europa (enn så lenge) og globalt er det grunn til å tro at dette vil gi seg utslag i økt konsum av denne typen papir. Konsum av husholdningspapir i CEPI-land har steget med med ca. 10 pst. i perioden 2002-2012 (målt i konsum). Konsum av papp og emballasje har tradisjonelt vært konjunkturavhengig og vi må kunne anta at en bedring i økonomien på sikt vil øke behovet for emballasje og pakkpapir. Dagens pakketeknologi innebærer at økt handel og økonomisk utvikling medfører økt bruk av emballasje, papp og annet pakkpapir. I mange utviklede land øker innslaget av små husholdninger. En større andel varer pakkes inn i mindre forpakninger. Isolert sett tilsier dette at produksjonen av papp og emballasje øker mer enn produksjon av varer. Papirbaserte produkter kan representere miljøvennlige og resirkulerbare alternativ til en rekke oljebaserte produkter som for eksempel plast, noe som også kan bidra til etterspørselsøkning dersom forbrukernes miljøbevissthet øker. Konsum av papp og emballasje i CEPI-land er relativt uendret med 1 pst. økning fra 2002-2012 (målt i konsum). Norge har enkelte mindre produsenter av emballasje og pakkpapir. Norge er imidlertid ingen stor produsent av eksempelvis husholdning og sanitærpapir i motsetning til for eksempel Sverige. 3.2.4 Vekst i etterspørsel fra land i utvikling, i hvert fall på kort sikt Vi blir stadig flere mennesker på jorda. I 2010 an-slo FN at verdens befolkning vil stige til ca. 9,3 milliarder mennesker i 2050. Vi er pr. februar 2014 7,21 milliarder innbyggere globalt. Verdens befolkning blir mer velstående, særlig drevet fram av vekst i Kina, India, øvrige asiatiske land, Afrika og Latin-Amerika. Det er all grunn til å anta at denne veksten isolert sett vil øke konsum av en rekke papirprodukter. Befolkningsvekst og økonomisk utvikling vil særlig øke forbruke av emballasje og pakkepapir. Økt velstandsutvikling og utdanningsnivå tilsier også økende global leselyst. Noe vil bli dekket av elektroniske medier, men neppe alt. Samlet effekt av økt informasjonsbehov og konkurranse mellom medier er usikker. Uansett vil den økende informasjonsetterspørselen delvis motvirke overgangen fra papirmedier til elektroniske medier i modne markeder. En rekke land i Asia og Latin-Amerika er i sterk vekst. Regionene har også omtrent halvparten av hele verdens befolkning. I tider med europeiske markedet er inne i en lavkonjunktur, har europeiske og norske produsenter dreid eksporten til slike vekstmarkeder utenfor Europa. Det er imidlertid ikke opplagt at etterspørselen fra vekstmarkedene skal komme fra Europa. De seneste eksporttallene for Norge tyder heller ikke på det. Utviklingene må imidlertid sees i sammenheng med kapasitetsnedbyggingen i Norge. 80

Tabell 3-2 Norsk eksport av papir, papp og kartong basert på region. Tonn. 2008 2013. Kilde: SSB handelsstatistikk. Avrundet til nærmeste 100 tonn. 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2013-2012 Vekt (tonn) Vekt (tonn)vekt (tonn) Vekt (tonn) Vekt (tonn) Vekt (tonn) i % Import Norden 507 501 466 304 449 672 489 271 472 529 444 165-6 % Europa 691 473 647 362 624 309 644 383 650 611 638 884-2 % Afrika 11 2 62 193 65 54-17 % Asia 7 579 7 828 8 869 10 732 12 783 10 515-18 % Nord- og Mellom-Amerika 16 196 4 906 3 468 6 424 2 483 14 165 470 % Sør-Amerika 35 69 34 158 473 182-62 % Oseania 24 87 47 47 99 109 10 % Eksport Norden 217 864 190 893 181 730 150 758 134 970 121 775-10 % Europa 1 479 514 1 201 775 1 318 772 1 144 820 929 730 957 452 3 % Afrika 11 233 9 922 12 914 25 269 20 086 2 660-87 % Asia 38 702 26 263 24 864 37 898 40 660 9 595-76 % Nord- og Mellom-Amerika 164 390 106 238 146 065 121 737 114 018 36 511-68 % Sør-Amerika 9 237 4 828 4 340 22 987 21 130 1 237-94 % Oseania 3 963 3 015 6 692 2 653 5 708 2 325-59 % Det er for tidlig å si om disse markedene kan representere vekstmarkeder for de norske produsentene på lang sikt. Eksportvolumene er i utgangspunktet relativt lave. 3.2.5 Gjenvunnet papir representerer et nytt råstoff og reduserer samlet forbruk av jomfruelig trevirke Mengden avfall, herunder også papiravfall, har steget betydelig de siste årene og har etter hvert blitt en ny råstoffkilde til en rekke produkter. Fra 1995 har årlig avfallsmengde i Norge økt med over 30 pst. til ca. 9,9 millioner tonn i 2011. Av dette kommer ca. 21 pst. fra husholdningene, resten fra industri og næringsliv. Papiravfall utgjorde 11 pst. av alt avfall i Norge i 2011. Noe papiravfall går i avløpssystemet og deponering, mens mesteparten går til forbrenning eller materialgjenvinning. Papir kan gjenvinnes til samme papirkvalitet eller lavere enn det papiret var i utgangspunktet. I papirgjenvinning må trykksverte, bestrykning og andre tilsetninger fjernes fra fibrene (prosessen kalles «deinking»). Etter hvert som infrastrukturen for innsamling og bruken av returmaterialet har økt, har avfall i økende grad blitt sett på som en handelsvare og prisene styres nå hovedsakelig av globalt tilbud og etterspørsel. Dessuten kommer returpapir i ulike forskjellig kvaliteter, slik at det også innenfor dette markedet vil foregå en viss spesialisering og handel over landegrensene. Treforedlingens bransjeforening har beregnet at ca. 650 000 tonn norsk papiravfall ble brukt i materialgjenvinning i 2010, hvorav omkring halvparten ble eksportert. 81

Tabell 3-3 Bruk av gjenvinningspapir i Norge. I 1000 tonn. Kilde: Innspill til Arbeidsgruppen fra Treforedlingens bransjeforening (2012) 2006 2007 2008 2009 2010 Total innsamling 670 683 676 659 650 Eksport 261 293 287 285 324 Bedrifters kjøp 409 390 389 374 326 Bedrifters import 60 74 80 103 148 Totalt forbruk (lagerendring er hensyntatt) 474 462 475 463 479 Papirmasse basert på gjenvunnet papir er i økende grad et alternativ til tradisjonell papirmasse, globalt som for norske treforedlingsbedrifter. Isolert sett kan dere redusere behovet for jomfruelig norsk trevirke. Gjenvunnet papiravfall vil imidlertid ikke kunne erstatte trebasert papirmasse fullstendig, da det er nødvendig med jevn tilførsel av nye trefibre i systemet for å opprettholde kvaliteten på resirkulert masse. I årene 2000-2008 økte bruken av gjenvunnet papir i Norge. Norsk produksjon av papirmasse følger norsk produksjon og andelen importert virke lå på mellom 10 og 12 pst. av samlet innenlandsk masseproduksjon. Gjenvunnet papir har så langt først og fremst erstattet importert papirmasse (eksempelvis fra Sverige) framfor papirmasse basert på jomfruelig norsk virke. 82

350 300 Import Papirmasse Import Papiravfall Samlet innenlands produksjon av masse Samlet innenlands produksjon av papir 3 000 2 500 250 200 150 100 2 000 1 500 1 000 50 500-0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3-6 Import av gjenvinningspapir og papirmasse til Norge. 1999 2011. Tonn. Kilde: SSB, handelsstatistikk. Samlet andel importert masse steg til om lag 20 pst. av samlet norsk produksjon av masse i 2011. 3.2.6 Biokjemiske produkter god lønnsomhet og teoretisk store muligheter Borregaard er Norges største produsent av ulike biokjemikalier og har 1 050 ansatte fordelt på fabrikker og salgskontorer i 16 land i Europa, USA, Asia og Afrika. Hovedkontor og den største norske fabrikken er i lokalisert i Sarpsborg med ca. 800 ansatte. Bedriftene illustrerer at massvirke kan omdannes til produkter med et klart annet markedspotensial enn papir- og pappvarer. Historisk sett har papir og cellulose vært Borregaards kjernekompetanse, men produksjonen har blitt utvidet til en rekke forskjellige kjemiske produkter basert på trevirke. Alle bestanddelene i tømmer benyttes. Produktomfanget er stort: Spesialcellulose anvendes blant annet i filtre, lim og plaststoffer. Treets bindemiddel, lignin, er råstoff til en rekke produkter som blant annet benyttes i betongtilsetning, bilbatterier og fôrprodukter. Fra sukkerstrukturer i tømmeret lages bioetanol som går til blant annet biodrivstoff. Borregaard bruker som eneste aktør i verden sukkerstrukturene, vanillin, fra tømmer til å lage vaniljesmak. Borregaard eksporterer i overkant av 95 pst. av sin norske produksjon og er verdensledende innenfor en rekke nisjer. 83

Produktutviklingen er i stor grad basert på kontinuerlig forskning og Borregaard har utviklet en relativ stor forskningsenhet innenfor konsernet, med sete i Sarpsborg. Borregaard bruker ca. 1 mill. m3 tømmer årlig, noe som tilsvarer i underkant av 20 pst. av forbruket i den norske treforedlingsindustrien. Tømmeret kommer hovedsakelig fra Norge og Sverige, og andelen norsk tømmer har økt de senere år på grunn av økt etterspørsel etter tømmer i Sverige fra bioenergi-produksjon. Ovenstående anskueliggjør at kjemiske produkter basert på tømmer har en meget bred anvendelse, hvor markedene typisk er avgrensede nisjemarkeder. Produsentene i slike nisjemarkeder er utsatt for de samme kostnadsdrivere som andre treforedlingsprodusenter, men har trolig i større grad enn produsenter av internasjonale bulkvarer, mulighet til å påvirke prissettingen i markedene, noe som er viktig for å opprettholde lønnsomhet. Borregaard og Nordic Papers er eksempler på at norske produsenter som har funnet sine egne nisjer og som har gjort det relativt sett bra de senere år. Som nisjeaktør må man hele tiden utvikle nye pro-duktvarianter. Nisjemarkedene innenfor biokjemiske produkter utvikler seg positivt, men nisjemarkeder vil ikke innebære uante muligheter for vekst. Markedene i seg selv er begrensede og nye produsenter kommer til om lønnsomheten er for god. Utviklingen for nisjemarkedsprodusenter er derfor således preget av både gradvis vekst i produksjon, kontinuerlig produktutvikling og vedvarende effektivisering. Skogsvirke kan gi opphav til en rekke nye produkter, som i dag ikke produseres. Som biologisk ressurs kan det i prinsippet utvikles alle typer produkter basert på skogsvirke som i dag produseres på basis av mineralsk olje. Det aller meste av biologisk materiale kan f.eks. omdannes til en eller annen form for biodrivstoff. Teknologi for å omdanne sukker- og stivelsesholdige vekster til alkoholer har vært kjent i århundrer og vært i bruk til industriell produksjon svært lenge, mens teknologien for å konvertere ulike typer celluloseholdige vekster er av nyere dato. Den teknologiske utviklingen muliggjør bruk av råstoff som tidligere ikke var anvendelige. Utfordringen knyttet til nye anvendelser av skogsvirke er (naturligvis) å identifisere produkter med tilstrekkelig markedspotensial, som kan produseres til en konkurransedyktig pris. Både i Norge og internasjonalt er det flere produsenter som utforsker mulighetene for å bruke trevirke som råmaterialet i nye anvendelser. Statistikken på område er imidlertid begrenset, både fordi eventuell kommersiell produksjon i mange tilfeller fanges opp av andre næringskoder (eksempelvis er Borregaards biokjemiske produksjon definert som kjemisk produksjon). I tillegg er mange produksjonsformer ikke i kommersiell produksjon. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan markedene for disse anvendelsene vil utvikle seg videre. Nedenfor omtales enkelte produktområder, hvor det er kjente utviklingsprosesser. 84

3.2.7 Trebasert bioplast De fleste plastmaterialene som finnes i dag er petroleumsbaserte. Produksjon av plastkompositter har lang tradisjon i Norge eksempelvis til anvendelser i båter, ski, fiskestenger, antenner, o.a. Bioplast er former for plast lagd fra fornybare kilder av biomasse. Bioplast brukes allerede i dag, og er gjerne brukt i gjenstander for engangsbruk, slik som forpakninger, engangsbestikk, handleposer, flasker og lignende ettersom bioplast normalt er nedbrytbart. Dagens bioplaster er i stor grad basert på fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier. Ulike bioplast produkter vil ha ulike egenskaper. Det er imidlertid også mulig å utvikle plast og plastkompositter basert på cellulose. Det er i dag noe kommersiell produksjon av cellulosebaserte plastkompositter i Nord-Amerika. De sentrale aktørene i Norge er Borregaard samt forskningsinstitutter og universiteter, men også andre bedrifter deltar også i industrirettede prosjekter med målsetning om å få i stand gode demonstrasjonsprodukter. For eksempel leder Sintef og Borregård sammen med 15 deltakere fra både industri og universitetssektoren i inn og utland et forskningsprosjekt på trefiber skal til fremstilling av plastemballasje for mat. Cellulose kan brytes ned til det som kalles mikrofibrillær cellulose - MFC. Dette er trefiber som kun er 100 nanometer tykke, men svært lange. Derfor egner de seg som forsterkende element i nedbrytbar plast. Hinner av MFC har også vist seg å være tette mot gasser som oksygen og vil derfor bidra til å beskytte matvarer. Internasjonalt er det ønske om økt gjenvinningsgrad og å øke bruken av biobasert plast. Dersom disse materialene skal få en større utbredelse og anvendelse må de konkurrerer med eksisterende syntetiske materialer (mekaniske egenskaper, gjennomsiktighet, termisk bestandighet, etc.) uten at prisen blir nevneverdig høyere. Dette er en utfordring. Politiske mål om å øke bruken av biologisk nedbrytbare materialer, kan imidlertid gi reguleringer som øker etterspørselen etter slike produkter. 3.2.8 Trebasert isolasjonsmaterialet Det finnes på markedet i dag isoleringsmaterialer basert på cellulose som konkurrerer med mineral-ullprodukter av stein og glass («glava»). Flere norske distributører (eksempelvis Hunton og Trefiber) leverer isoleringsmateriale basert på trevirke på det norske markedet. Produktene er hovedsakelig produsert utenfor Norge. Isolasjonsmaterialet er multifunksjonell og kan brukes både til gulv, tak og vegg, både på nybygg og til rehabilitering. En nylig utarbeidet student-oppgave fra NTNU viser til at det er brukstekniske fordeler og ulemper sammenlignet for bioisoleringsmaterialet med konvensjonell isoleringsmaterialet (basert på glass og stein). Celluloseisolasjon vil ikke klø i samme grad som mineralull, og er derfor et mer behagelig materiale å jobbe med. Celluloseisolasjonens egenskaper til å ta opp og lagre fukt gir det gode egenskaper i forhold til å forhindre sopp og råtevekst. Dette gir godt innemiljø i bygg med celluloseisolasjon. 85

Studien viser at celluloseisolasjon, slik det produseres i dag, ikke har lavere CO 2 -utslipp ved produksjon enn de konkurrerende mineralullproduktene. Det biobaserte materialet er mer brannfarlig enn tradisjonelt isoleringsmaterialet som medfører at celluloseisolasjon kun kan brukes i boligbygg opp til 3 etasjer og tilhører brannklasse 1. 3.2.9 Trebasert biodrivstoff (eksempelvis til fly) 13 Skogsvirke kan som nevnt innledningsvis også benyttes til energiformål ikke bare som ved, fjernvarme eller strøm, men også som biodrivstoff. Norsk luftfart har de siste årene utført en storstilt flåteutskifting og energieffektivisering for å redusere utslipp. Med forventet trafikkvekst er disse tiltakene likevel ikke tilstrekkelige til å oppnå en netto stabilisering eller reduksjon av klimautslippene fra bransjen. Innblanding av bærekraftig biodrivstoff kan være et viktig tiltak for en bærekraftig luftfart. Innfasing av biodrivstoff kan bidra til å oppnå luftfartssektorens egne målsetninger om 10-15 pst. reduksjon i klimagassutslipp i 2020-25. I så fall er det behov for i størrelsesorden 190-250 millioner liter fornybar Jet A-1 ved gitte forutsetninger. Dette tilsvarer biomasse med et energiinnhold på 6-8 TWh. Biodrivstoff er ikke tilgjengelig for norsk luftfart i dag, men produseres internasjonalt i små volum som del av pilotprosjekter, og til høye kostnader. Likevel er det ingen flytekniske hindre for å ta fornybar Jet A-1 i bruk, men flere av teknologiene for å produsere drivstoffet er umodne for fullskala produksjon eller ulønnsomme med dagens fossile Jet A-1 priser og CO 2 -avgifter. Norsk luftfartsnæring har tatt initiativ til et omfattende utredningsarbeid som har sett på hele verdikjeden ved produksjon av biodrivstoff fra produksjon og uttak av biomasse til ferdig drivstoff på flytanken. I analysene er det tatt utgangspunkt i to produksjonsmetoder, selv om også andre metoder ble vurdert. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det er teknisk og økonomisk mulig å tilrettelegge for produksjon av bærekraftig fornybart flydrivstoff i Norge innen 2020-25 basert på biomasse fra norsk skog. Det er tatt utgangspunkt i at avvirkningen i norske skoger i 2020-25 mest sannsynlig være om lag som i dag. Det betyr et potensial for økt råstoffuttak på 7 TWh i energiinnhold, hovedsakelig bestående av hogstavfall og noe massevirke. Dersom hele dette volumet brukes til biodrivstoffproduksjon vil det gi om lag 230 millioner liter Jet A-1 avhengig av prosesseringsteknologi. Til sammenligning vil behovet for Jet A-1 være ca. 1000 mill. liter i Norge i 2020. Det vil være behov for 8-10 store biodrivstoff anlegg i Norge for å realisere disse planene. Norskproduserte råstoff fra mikro- og makroalger (tang og tare) til energiformål kan også tenkes, men vil neppe utgjøre et betydelig volum før etter 2025. To sentrale momenter for en eventuell utvikling er at luftfartens økonomiske bæreevne og betalingsvillighet tilsier at drivstoffet på sikt må være konkurransedyktig med fossilt drivstoff. 13 Kilde: Rambøll, Macfarlane, R.; Mazza, P., Allan, (2011), IEA (2012), UK Department of Energy & Climate Change (2010) 86

Analysene tilsier at literprisen for biodrivstoff basert på termokjemisk prosessering og forgassing av biomasse fra skogbruket og skogsindustrien (FT Jet A-1) kan bli konkurransedyktig med tradisjonell fossil Jet A-1 innen 2025, forutsatt at inntekter fra salg av biproduktene biodiesel og bionafta inkluderes. Estimerte produksjonskostnader er 11 NOK/liter for fornybar Jet A-1 (fratrukket en kostnadsreduksjon på 5 NOK per liter produsert Jet A-1 for salg av biproduktene biodiesel og bionafta). Produksjonskostnaden er 5 NOK/liter høyere enn dagens markedspris for fossil Jet A-1. Basert på teorien om læringskurver forventes imidlertid produksjonskostnadene å synke med 5 NOK/liter til 7 NOK/liter i 2025. Alternativ produksjonsmetode for biodrivstoff basert på annengenerasjons bioetanol (Alcohol-to- Jet, AtJ) ligger på 27 NOK/liter (ikke fratrukket salg av biprodukter pga usikkert). Produksjonskostnaden selv etter effekter av læring forventes å ligge 50 pst. høyere enn fornybar Jet A-1. Biodrivstoffets konkurransedyktighet avhenger av utviklingen på fossilt brensel. Høyere karbonpriser eller andre virkemidler som enten øker produksjonskostnaden for fossilt drivstoff eller reduserer produksjonskostnaden for biodrivstoff vil ha stor betydning for markedsmulighetene for skogbasert biodrivstoff. Videre vil en eventuell biodrivstoffsprodusents økonomiske bæreevne og betalingsvilje avhenge av råstoffprisen. Det er i analysen tatt utgangspunkt i norsk virke og dagens biomassepris på i underkant av 20 øre/kwh og produksjonen baseres på en blanding av treslag og flis fra hogstavfall. Det vil imidlertid også være mulig å basere produksjonen på import til priser som ligger under norske biomassepris. Eksempelvis vil termokjemiske produksjonsprosessen fra pellets og treflis fra trebasert avfall i USA ha de mest konkurransedyktige prisene, og være rimeligere enn jordbruksavfall og energivekster. Ressurstilgangen vil trolig endres overtid. Likevel er valg av råstoffleverandør av strategisk betydning og bestemmende for hvor produksjonsanlegg/ene eventuelt bør lokaliseres. Forpliktende rammebetingelser eller programmer fra myndighetene vil betyd mye for om en eventuell biodrivstoffsatsing skal lykkes i Norge. 3.2.10 Trebaserte biotekstiler Mange av tekstiler lages i dag av biologisk materiale. I tillegg kan tekstilfibre lages av animalske produkter og kunstfiber. Bomull, lin og silke er eksempler på plantebaserte tekstilfibre, men det finnes også trebaserte tekstilfibre i kommersiell anvendelse. For eksempel er viskose er et vanlig tekstilfiber basert på cellose. Teknikken ble oppfunnet på 1800-tallet, og fra på begynnelsen av 1900-tallet ble viskoseframstilling stor industri. I løpet av 1920- og 1930-årene tok viskose over for ull og bomull til dame-strømper og -undertøy. Viskose begynner å tape terreng på grunn av forurensing av karbondisulfid og andre biprodukter fra framstillingsprosessen og på grunn av dårlig holdbarhet. 87

Fortsatt befolkningsvekst og press på jordbruksarealer som produserer bomull, tilsier likevel en fortsatt stabil global etterspørsel i et relativt langsiktig perspektiv. Produksjonsanlegg for cellulose lar seg omdanne til anlegg for tekstilfibre. Det kan tenkes at omlegging til produksjon av tekstilfibre er et reelt alternativ for prosenter som ønsker å gå ut av cellulosemarkedet. Dette er likevel en relativt moden og velkjent teknologi, hvor en må forvente et visst prispress selv om volumene øker. 3.3 Bioenergi liten næring, men mulig del av løsningen på klimautfordringene Vi har lange tradisjoner for å bruke trevirke som energibærer i Norge gjennom bruk av ved til oppvarming, men utover dette er bruken av bioenergi langt mindre utbredt i Norge enn for eksempel i våre naboland. Sverige ligger lengst framme med et forbruk på 113 TWh, tett fulgt av Finland med sine 100 TWh (St.meld. nr. 39 (2008-2009)). Offentlige tilgjengelig data for bruk av bioenergi i Norge er noe mangelfulle, men årlig utnyttelse av bioenergi er estimert til mellom 14-16 TWh årlig og tilsvarer om lag 5 prosent av norsk energiforbruk. Måleutfordringene skyldes blant annet at avvirkning og omsetning av ved skjer privat og at bioenergi basert på trevirke kan brukes parallelt med andre brennstoff. Eksempelvis baserer fjernvarmeanlegg seg mye på avfall fra husholdninger og næringsliv som innsatsfaktor. Langerud et al. (2007) anslår at den samlede bruken av bioenergi var på om lag 14,5 TWh i 2006. Om lag 7,3 TWh ble brukt i husholdninger hovedsakelig i form av ved. Industrien benyttet 4,9 TWh bioenergi. Hele 70 prosent av dette var bruk av egenproduserte biprodukter i treforedlingsindustrien. Bioenergi inngår også i produksjon av elektrisitet og fjernvarme. Datagrunnlaget fra SSB er ikke tilstrekkelig for å finne omfanget av bioenergibruk i slik produksjon, men studien nevnt ovenfor har funnet at 2,7 TWh eller i overkant av 1 prosent ble omvandlet til elektrisitet og varme i større anlegg i 2006 (hvorav 1,4 TWh i fjernvarmeverk, 1 TWh i kraftvarmeverk og 0,3 TWh i varmekraftverk). Den beskjedne bruken av bioenergi i kraftproduksjon og fjernvarmeanlegg må ses på bakgrunn av at Norge har rik tilgang på vannkraft til meget konkurransedyktige priser og at avfall er viktigste varmekilde i fjernvarmeanlegg. Videre har trevirke i stor grad har hatt en lønnsom avsetning i treog treforedlingsindustrien. Ved er altså viktigste bioenergikilde, og definitivt viktigst for husholdningene. Ved utgjorde 17,5 prosent av alt energiforbruk til oppvarming i husholdningene i perioden 1990-2009 og andelen har holdt seg relativt konstant (jfr. SSB). Målt i antall tonn og GWh har vedforbruket likevel økt i samme periode, noe som samsvarer med økningen i antall husholdninger og generell vekst i energiforbruket. Forbruket økte fra om lag 1 200 tonn i 1990 til 1 500 tonn i 2011, noe som tilsvarte en årlig vekst på 1,1 prosent. Veksten var sterkere i årene før 2000 enn etter 2000 til tross for en økning i strømprisene. Trolig henger dette sammen med utviklingen i nye og alternative energibærere som fjernvarme og gass. Husholdningenes bruk av tre som oppvarmingskilde er relativ lik mellom landsdelene (ca. 17 prosent). Størrelsen på bioenerginæringen er vanskelig å anslå. Statistisk inngår kommersielle produsenter av pellets og andre treprodukter til bioenergiformål i treindustri, men utgjorde i 2011 neppe mer enn 1 prosent av sysselsetting og verdiskaping i treindustrien. 88

Vi kan tenke oss i praksis to framtidige drivere for økt etterspørsel etter bioenergi. Det ene er økt etterspørsel etter ved i husholdninger og det andre er økt etterspørsel etter skogsvirke til energiformål for øvrig (produksjon av elektrisitet, fjernvarme og biodrivstoff). Bruken av bioenergi har som følge av miljø- og klimadebatten i de senere år fått økt oppmerksomhet som en alternativ, fornybar energi-kilde. Framtidig utvikling innen bioenergi i Norge vil være preget av prisene på konkurrerende klimavennlige energikilder og energibærere, samt ulike støttetiltak myndighetene iverksetter. Tilgangen på bioenergi i Norge er drøftet i en rekke utredninger og disse konkluderer noe ulikt om hva det samlede potensialet for bioenergi i Norge er, og hvordan det fordeler seg på ulike ressurser fra henholdsvis skogbruk, jordbruk og avfall. I utredningen «Bioenergi i Norge» fra 2007 konkluderes det med at det er ressurser i Norge til å virkeliggjøre et mål på 14 TWh økt produksjon av bioenergi, noe som tilsvarer en dobling av dagens produksjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE 14 ) har publisert en studie som oppsummerer deres foreløpige resultater fra arbeidet med å utvikle en kostnadskurve for bioenergi i Norge. Rapporten som oppsummerer arbeidet så langt viser at det er mulig å gjøre tilgjengelig om lag 14 TWh mer bioenergi i Norge enn det som brukes i dag til en kostnad som ligger i underkant av 30 øre/kwh. Avvirkning utover dette vil være dyrere. NVE finner at de største ressurskategoriene er massevirke ved å øke slutthogst (5 TWh) og skogtynning (3,2 TWh), og økt bruk av greiner og topper fra eksisterende avvirkning (4,4 TWh). NVE påpeker imidlertid at ressurspotensialet fra skogen er godt dokumentert, mens kostnadsestimatene ved å øke hogsten til balansekvantum er svært usikre. Dersom man skal få lønnsomhet i uttak av GROT må driften av skogen tilpasses slik at restproduktene tas med i forbindelse med hogsten. Bergseng at al. (2012, på oppdrag for NVE) viser at med dagens avvirkningsnivå, er samlet potensial for økt uttak av biomasse fra skog og utmark om lag 7 TWh, hvorav 6,5 TWh er fra hogstavfall. Resultatene viser at potensialet for økt bruk av biomasse fra skog i Norge er på nærmere 16 TWh innenfor en fliskostnad på 30 øre per kwh levert anlegg dersom avvirkningen økes opp til balansekvantumet 15. 60 % av dette potensialet er hogstavfall. Resten er massevirke ut over dagens bruk i skogindustrien. Til tross for ressurstilgangen, har bioenergimarkedet i Norge utviklet seg sakte sammenliknet med våre naboland. Dette henger sammen med lite utbygd infrastruktur for fjernvarme og god tilgang på relativ billig vannkraft. Konkurransen mot billig alternativt energi fremheves som vanskelig av aktører i bioenergibransjen vi har hatt samtaler med. Selv om det brukes noe flis og hogstavfall i produksjon av bioenergi i Norge i dag, vil en satsing kreve oppbygging av verdikjeder som vil innebære en krevende omstilling for skogeierne og forutsetter et langsiktig og forutsigbart marked for GROT. Tilsvarende, for forbrenningsanleggene, kreves sikre og stabile leveranser. Lønnsomheten i slike anlegg vil imidlertid måtte konkurrere med annen kraft- og varmeproduksjon. Det vil være dyrere å investere i et biobrenselanlegg enn i et anlegg som drives på olje eller elektrisitet, og driften kan være mer krevende. I tillegg er det høye kostnader knyttet 14 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011. Bioenergiressurser i Noreg. Rapport 25-2011. 15 Balansekvantum= Høyeste mulige årlige hogstkvanum som kan opprettholdes på lang sikt. 89

til etableringen av fjernvarmeinfrastrukturen. Dersom dagens strømpris holder seg, vil investeringer i store anlegg trolig betinge offentlig subsidiering. Norge er rikt på energiressurser og bakgrunnen for at myndighetene eventuelt skal satse på bioenergi vil trolig være begrunnet utfra klimahensyn. Både internasjonalt og i Norge var det på midten av 2000-tallet øktende interesse for å øke bruken av bioenergi av klimahensyn. Bakgrunnen for dette er at bioenergi representerer en fornybar energikilde (gitt at ressursuttaket skjer i tråd med tilvekst), og at det er relativt enkelt å fase denne energitypen inn i eksisterende «infrastruktur». Fra enkelte hold settes det imidlertid spørsmålstegn ved om bioenergi er klimanøytralt på kort og mellomlang sikt. På bakgrunn av at det norske energimarkedet allerede er basert på fornybar energi (vannkraft), er markedspotensialet størst utenfor Norge. Produksjon av pellets for eksport synes å ha størst potensial for økt verdiskaping innen bioenergi. Nylig ble Biowoods produksjon på Averøya stoppet. Vi er imidlertid kjent med at det er tatt initiativ til å investere i ny pelletsproduksjon samlokalisert med sagbruk. I så fall vil det være eksportmarkeder i Storbritannia som er det mest nærliggende. Et eventuelt nytt pelletsanlegg vil baseres på en kombinasjon av avfall fra sagbruk og massevirke. Etterspørselen etter massevirke vil trolig innebære en vesentlig tømmeretterspørsel for regionen anlegget eventuelt blir etablert i. Muligheter for økt eksport Norsk tømmereksport var i 2013 over 3 ganger så stor som i 2006. Norge er en relativt liten aktør i det Europeiske virkesmarkedet, og fra deler av landet vil det være mulig å øke virkeseksporten ytterligere, så fremt det er etterspørsel. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Norsk virkeseksport 2006-2013 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Norsk virkeseksport etter 2006, i 1000 m3. Vi ser at eksporten i denne perioden har økt med ca. 225 %. Økningen gjelder både rundvirke og biprodukter (flis) fra sagbrukene. Det er mulig å ha en høy eksportandel, men det vil bidra til å gjøre næringen mer sårbar for svingninger. Økt eksport blir mer et spørsmål om hva som er ønskelig, enn hva som er mulig, samtidig som en her må regne med større markedsbaserte variasjoner fra år til år. Muligheter og aspekter knyttet til eksport er nærmere omtalt i senere kapitler. 90

4 Markedsaktører og markeder I dette kapittelet analyserer vi hvordan markedene fungerer for trevirke og enkelte ferdigvarer. Vi har lagt en del vekt på å beskrive og analysere det norske tømmermarkedet, ettersom dette historisk har vært preget av sterk stabilitet, men nå viser klare tegn til endringer. Selv om eiersituasjonen til skogarealene har vært tilnærmet uendret de siste 10-år, har leverandørstrukturen de enkelte år endret seg i den forstand at antallet leverandører hvert år er halvert i løpet av de siste 20 år, og gjennomsnittsleveransen pr. leverandør doblet. Virkesmarkedet er inne i en sterk endring, med sterk økning i virkeseksporten, sterkt økende konkurranse blant omsetningsleddene, konkurranse også mellom andelslagene som tradisjonelt har holdt seg til sine geografiske områder, og klaret fallende marginer. Det er tømmeroversudd også i det nordeuropeiske markedet. Overskuddsvirket selges særlig til land lenger sør i Europa og andre Middelhavsland. Når en ser på treindustrien pr land i Europa, og sammenlikner med produksjon av trelast og høvellast, ser vi at Norge ikke har snoen spesielt høy industriell produksjon, relatert til avvirkning. Land som utpeker seg her er Tyskland og ikke minst Østerrike med høy trelastproduksjpon, totalt og relativt til avvirkning. Dette indikerer mulighet for vekst også i Norge. 4.1 Utviklingen av norsk tømmermarked. 4.1.1 Utgangspunkt Norsk tømmermarked har de siste 10-årene vært preget av stabilitet, både i volum, omsetningsform og organisering. De siste år har det imidlertid begynt å skje noen endringer. De siste 60 år har det årlige avvirkningskvantum for salg til industri var relativt stabilt (Figur 4-1). Det har vært preget av tilpasning til årsaktuell situasjon for pris og etterspørsel, men nivået svinger i perioden grovt sett mellom 8 og 10 millioner m3. 91

Mill. m3 12 10 8 6 4 2 0 Figur 4-1. Årlig avvirkning for salg til industri i Norge. Kilde: SSB. Dette volumet blir håndtert i det norske virkesmarkedet av følgende aktører Tømmerleverandører CA 130.000 skogeiere med areal > 25 da Importleverandører Omsetningsaktører 8 Skogeierandelslag NORSKOG SB Skog Andre Tømmerkjøpende industri Sagbruk Treforedlingsindustri Annen norsk trebrukende industri Eksportkjøpere I tillegg til norsk avvirkning og norske tømmerkjøpere er markedet preget av eksport og import av virke. Dette er delvis naturlig grensehandel, som følge av at det både på norsk og svensk side av grensen er skogindustri som er slik lokalisert at skogarealer i naboland blir en naturlig del av innkjøpsområdet. I tillegg har deler av norsk skogindustri tradisjonelt vært avhengig av en ikke uvesentlig virkesimport. Ikke minst fabrikken på Tofte (Sødra Cell) hadde opprinnelig import som en vesentlig del av sitt planlagte råstoffgrunnlag, da bedriften opprinnelig ble etablert. Figuren nedenfor viser importen i 10-årspreioen fra 2002 til 2011. Vi ser her en fallende tendens. For de siste 2 år har denne tendensen fortsatt. Tendensen forsterkes etter 2011. Importen av rundvirke og flis til massevirkeindustrien sank ytterligere med 56 % fra 2011 til 2012, fra 2,38 mill. m3 i 2011 til 1,05 mill. m3 i 2012. 92

1000 m3 1000 m3 4000 3500 3000 Massevirke Sagtømmer Flis, treavfall mv Ved til brensel 2500 2000 1500 1000 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4-2. Norsk virkeimport med fordeling på sortiment. Kilde: SSB. Tilsvarende har virkeseksporten hatt en motsatt tendens. Den har suksessivt økt, spesielt for råstoff til massevirke-industrien. 4000 3500 3000 2500 Massevirke Sagtømmer Flis, treavfall mv Ved til brensel 2000 1500 1000 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4-3. Norsk virkeeksport med fordeling på sortiment. Kilde: SSB. Også relativt, målt i forhold til avvirkning ser vi en klar øking i eksporten (Figur 4-4). Dette er en naturlig konsekvens av de siste års redusert foredlingskapasitet i norsk massevirkebrukende industri. Med nedleggelsen av den produksjonsenheten i Norge med størst virkesforbruk (Cødra cell, Tofte) i 2013, vil denne tendensen bli ytterligere vesentlig forsterket. Etter 2012 er Norge netto virkes-eksportør, en situasjon som forsterkes gjennom 2013. 93

14 12 10 8 6 4 2 0 199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012 Figur 4-4. Utvikling i eksportandel (%) 1998-2012. Kilde: SSB. 4.1.2 Tømmerleverandører/skogeiere I 1957 var antallet skogeiendommer i Norge 124.237, hvorav 114.707 var større enn 25 da (Basert på landbrukstelling). 20 år senere, i 1979 var antallet skogeiendommer større enn 25 da vokst til 120.930, og i 1989 vokst ytterligere til 125.552. For en næring med synkende produktpriser og marginer, indikerer dette en utvikling som i begrenset grad åpner for en rasjonalisering i form av økt stordrift på eiendomsnivå. Ser vi på fordelingen i ulike størrelseskategorier, ser utviklingen fra 1979 til 89 noe bedre ut, i den forstand at andelen eiendommer i størrelseskategoriene større enn 500 da øker. Gjennom 1990-tallet er det en svak synkende tendens i antallet skogeiendommer. Går vi fram til 2005 har er antallet eiendommer totalt sunket til 116.502. Utviklingen etter 2005 fremgår mer detaljert av Tabell 4-1. Tabell 4-1. Antall skogeiendommer i forskjellige størrelseskategorier. Kilde SSB. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 25-99 dekar 35239 35576 35913 37169 37444 37834 45904 44280 100-249 dekar 32533 32594 32690 32900 32963 32580 34663 34083 250-499 dekar 21584 21662 21700 21753 21689 21328 22605 22327 500-999 dekar 14975 14995 15097 15303 15358 14862 15773 15667 1 000-1 999 dekar 7689 7710 7754 7817 7839 7589 8015 7981 2 000-4 999 dekar 3347 3358 3384 3468 3476 3297 3585 3560 5 000-19 999 dekar 913 920 924 971 966 911 1009 975 20 000 dekar eller mere 222 218 222 233 233 228 231 228 Sum 116502 117033 117684 119614 119968 118629 131785 129101 Fram til 2011 var antall skogeiendommer og produktivt skogareal basert på opplysninger fra Landbruksregisteret. Fra 2011 er skogeiendommene og det produktive skogarealet basert på digitale eiendomskart, grunneiendommer og eieropplysninger fra Matrikkelen. Disse opplysningene er kombinert med arealressurskart og opplysninger fra Landbruksregisteret til Statens landbruksforvaltning. Det nye datagrunnlaget har resultert i at antall skogeiendommer har økt. 94

Som tabellen ovenfor viser, har totalantallet på lang sikt falt noe, men for de siste 8 år ser det ut til at antallet igjen har en svakt økende tendens, selv om tallene for de 2 siste år er noe usikker som følge av endret målemetode. Hovedbildet er likevel stabilitet, og liten tilpasning på leverandørsiden til fall i realpriser og marginer. Selv om både antallet skogeiere og avvirkningen fra denne gruppen har vært relativt stabilt, har antallet leverandører sunket og gjennomsnittleveransene vist en klar økning. I første halvdel av 1990-tallet var det årlig ca. 30 000 av landets skogeiere som leverte virke. Antallet leverandører har suksessivt falt. Og har de siste år ligget på ca. 14 000. Gjennomsnittsleveransen fra hver leverandør er tilsvarende økt fra ca. 300 m3 pr leverandør i tidlig på 1990-tallet til ca. 600 m3 de siste år. Dette må oppfattes som en tilpasning til kostnadsstrukturen ved maskinell avvirkning. Det er klare stordriftsfordeler ved slik avvirkning, og drifter på under 500 m3 blir relativt kostbare. SSB har gjort en sammenstilling av aktivitet i form av avvirkning på eiendommer i ulike størrelsesklasser, og sett på dette for perioden 2003 2012 og 2012 alene. En ser da at aktiviteten i økende grad synes å blir knyttet til mellomstore og større eiendommer. For eiendommer mindre enn 500 da, har mer enn 50 % ikke hatt aktivitet i form av hogst siste 10-årsperiode. Denne eiergruppen utgjør 78 % av alle skog eiendommer større enn 25 da. Figur 4-5. Andel skogeiendommer med avvirkning i forskjellige størrelseskategorier. Kilde: SSB. En slik situasjon vil føre til en distansering i forhold til næring og faglig utvikling i denne delen av markedsaktørene, og stiller større krav til tjenestetilbud fra mellomleddet. Totalt sett bidrar dette ikke til rasjonalisering av verdikjeden. Med en tilnærmet statisk eiendomsstruktur, må strukturtilpasning på avvirkning og leveranser i stadig større grad løses gjennom tilrettelegging og planlegging fra omsetningsleddet, som kan organisere driftene slik at flytte- og drifts-kostnader kan begrenses. Dette er mulig, og gjøres i noen grad allerede, men det påfører omsetningsledd og verdikjeden større kostnader. 4.1.3 Omsetningsaktører Med omsetningsaktører mener vi organisasjoner eller selskap som dekker oppgaven som mergler eller tilrettelegger av virkessalg fra en skogeier til virkesforbrukende industri. Den tradisjonelle omsetningsaktøren har i Norge vært skogeiersamvirket, opprinnelig i form av tømmersalgslag eller skogeierforeninger, men nå oftest organisert som andelslag. I tillegg har det alltid vært andre aktører i form av frittstående eller virkeshandlere og skogindustri som kjøper direkte. I dag er markedet dominert av 8 andelslag, pluss Nortømmer og SB-Skog. 95

Her har det vært en viss utvikling. Antallet andelslag er vesentlig redusert. I 1960 var det 21 skogeierforeninger/tømmersalgslag. I 1990 var dette redusert til 20, i år 2000 ytterligere redusert til 18 og i dag er det 8. Særlig etter tusenåsrsskiftet har det skjedd en markert endring i strukturen i form av færre og mer rasjonelle enheter.. Andelslagene har en markedsandel målt i volum som etter år 2000 varierer i området 75 80 %, med en svakt fallende tendens de siste 5 år. Nortømmer og SB Skog har i samme periode hatt en noe annen utvikling. Omkring år 2000 hadde disse aktører til sammen en markedsandel på omkring 10 %. Deres markedsandel har suksessivt økt, og lå i 2012 på ca. 23 %. Andelen har ytterligere økt i 2013 og forventes å øke noe mer fremover. De som i stadig større grad faller ut er særlig småaktører («vedhandlere») og direktesalg fra skogeier til industri. Vi ser i tillegg tendenser til at skogeiere er stadig mer pragmatiske og mindre organisasjonstro. Markedet blir mer fungerende ut i fra at leverandører vurderer alternative tilbud for deres leveranse og velger det som fremstår som det mest lønnsomme. I Hedmark og sørover langs svenskegrensen har dette vært situasjonen lenge. Nå synes dette å være tilfellet i større grad også i øvrige deler av Østlandet. Dette er en utvikling en må forvente vil fortsette. 4.1.4 Tømmerkjøpende industri Den tømmerkjøpende industrien kan deles i følgende hovedgrupper: Sagbruk Tremasse og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Annen treforbrukende industri Tabell 4-2. Antall bedrifter og selskaper i forskjellige grupper med tømmerkjøpende industri. Kilde:Treindustrien og Norsk Industri. Antall 2013 Produksjonsenheter Selskap Sagbruk 27 11 Tremasse og celluloseindustri 7 5 Trefiber- og sponplateindustri 4 2 Annen norsk treforbrukende industri er en sammensatt gruppe, og omfatter virksomheter som impregneringsverk, energiverk, pelletsprodusenter mv. Det har skjedd en omfattende strukturrasjonalisering innenfor tømmerforbrukende industri. Basert på sagbrukstellingen i 1947, ble det da anslått at det var 3369 stasjonære sagbruk i Norge. Av disse var det 85 som hadde et årlig tømmerforbruk på mer enn 5.000 m3. Uten å gå for mye i dybden på den historiske utvikling ser vi at det har vært en formidabel utvikling med hensyn til strukturen i norsk sagbruksnæring, når vi vi dag har 27 produserende sagbruk fordelt på 11 ulike selskap. Denne utviklingen er ikke særnorsk, og har vært nødvendig for å opprettholde lønnsomhet og produktivitetsutvikling. Tilsvarende har det vært for treforedlingsindustrien. Vi hadde i 1960 i Norge 61 treforedlingsbedrifter tilsvarende dagen 7 produksjonsenheter fordelt på 7 selskaper. Tabell 4-3. Norsk virke fordelt på kjøpergruppe. Kilde: SSB. 96

2000 2005 2010 2011 2012 Sagbruk og trevareindustri 4 127 857 4 557 041 4 035 319 4 001 521 3 847 847 Tremasse- og celluloseindustri 2 728 141 2 797 558 2 907 134 2 995 607 2 908 619 Trefiber- og sponplateindustri 44 751 136 366 142 737 203 990 114 267 Utenlandske kjøpere 183 952 462 891 550 348 641 588 1 188 483 Andre norske kjøpere 393 088 336 103 686 892 663 588 728 193 Sum 7 477 789 8 289 959 8 322 430 8 506 294 8 787 409 Tabell 4-3 viser fordeling av norsk rundvirke på kjøpergruppe. Som det fremgår er salget av norsk virke til eksport økt med mer enn seksdoblet i perioden fra 2000 til 2012. Produksjonsstansen ved Sødra Cell på Tofte skjedde i 2013, og er ikke fanget opp av tabellen. Dette vil ytterligere i vesentlig grad forsterke betydningen av eksport. Tremasse og celluloseindustrien kjøper i tillegg ca. 1,5 mill m3 i form av celluloseflis fra trelastindustrien. Tremasse og celluloseindustrien hadde i 2012 et virkesforbruk på 4,57 mill m3. Av dette ble 23 % dekket ved import av rundvirke og flis. Det resterende kvantum på 3,53 mill. m3, ble dekket med 2,73 mill. m3 rundvirke og 0,8 mill. m3 celluloseflis fra sagbrukene. 4.1.5 Tømmermarked i endring Vi ser i dag klare tegn til endring i tømmermarkedet som kan utvikle seg mot et mer komplett paradigme-skifte sammenliknet med den relativt stabile situasjonen vi har hatt de siste 60 år. Dette blir nærmere analysert i kapittel 5 4.2 Det Nordeuropeiske tømmermarkedet Figur 4-6 viser forbruk av rundtømmer i Norge fordelt på egen produksjon, samt import og eksport (forbruk = produksjon+import-eksport). For perioden i figuren (2003-2012) lå totalt konsum i underkant av 10 millioner kbm. Eksporten er økende, mens importen er fallende. Dette skyldes hovedsakelig utviklingen i innenlandsk forbruk av tømmer. 97

kbm (1000) 12000 10000 8000 6000 4000 Import Produksjon Eksport 2000 0-2000 2 003 2 004 2 005 2 006 2 007 2 008 2 009 2 010 2 011 2 012 Figur 4-6. Innenlands forbruk av industrielt virke i Norge fordelt på produksjon, import og eksport. Kilde: Eurostat. Relevante eksportmarkeder defineres i all hovedsak av transportmiddel. Noe eksport skjer med lastebil i grensetraktene, men hovedsakelig benyttes jernbane. Båt har økende volum, særlig i områder der andre transportmidler ikke er aktuelt som for eksempel i kyststrøkene vest eller nord i Norge. Båttransport er først og fremst aktuelt i forbindelse med markeder/kjøpere lenger vekk slik som for eksempel Tyskland eller Kina siden kilometerkostnadene er lave når tømmeret først er på båt. Figur 4-7 og Figur 4-8 viser hvilke land Norge henholdsvis eksporterer til og importerer fra. Sverige er det klart viktigste handelslandet for tømmer for Norge (Figur 4-7) med svensk dominans både på import og eksport. De siste årene har også Tyskland blitt et viktig eksportmarked. Eksportvolumet har økt betydelig fra 2011 til 2012, hvilket kan sees i Figur 4-6 men ikke i figuren med fordeling av eksportvolumet på mottakerland. Trenden med økende eksport er ventet å fortsette i 2013. Revitaliseringen av en rekke jernbaneanlegg har gitt gode muligheter for eksport ved hjelp jernbane enten direkte til Sverige eller til kai for videre transport med båt. Over perioden vist i figurene har Norge gått fra å være netto importør til å være netto eksportør av tømmer. Det er særlig for massevirke dette er tydelig, men åpning av nye eksportkanaler trekker normalt med seg alle sortimenter. Uten etablering av ny industri i Norge er dette en situasjon som vil vare. 98

kbm 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 OTHER Denmark Oman Bangladesh Austria United Kingdom Germany Sweden 100 000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4-7. Tømmervolum eksportert fra Norge fordelt på destinasjonsland. Land med volum over 10 000 m 3. Kilde: Faostat. Tallene er justert for restledd i statistikken. kbm 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 Estonia - 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4-8. Tømmervolum importert til Norge fordelt på opprinnelsesland. Land med volum over 10 000 m 3. Kilde: Faostat. Tallene er justert for restledd i statistikken. Importvolumet er fallende, særlig etter nedlegging av industri med betydelig virkekonsum i Norge (Tofte osv.) de siste årene. Sverige er hovedmarkedet for kjøp av importtømmer til Norge, med volumer fra enkelte andre land (Storbritannia, Estland, Latvia, Danmark). Over tid er det særlig tømmer fra andre regioner enn Nord-Europa som har mistet andeler i importvolumet, og da særlig kortfibret trevirke fra Sør-Amerika til masseproduksjon. Fallende import og økende eksport forklares av redusert avsetning i Norge og påfølgende press for å finne avsetning for tømmer som 99 500 000 OTHER Uruguay Chile Ireland France Poland United States of America Finland Russian Federation Germany Lithuania Denmark Latvia

er blitt «til overs». Særlig i grensetraktene og langs kysten der det er kort avstand til sjø/båt, er det relativt enkelt å eksportere tømmer. Norge er en liten, men ikke ubetydelig aktør i det europeiske tømmermarkedet. I det etterfølgende har vi valgt å fokusere på hovedmarkedet for norsk tømmer, nemlig den nordlige delen av Europa. Følgende land omfatter i all hovedsak det relevante markedet (som ikke er langdistanse båttransport) for norsk tømmer: Østerrike, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Russland, Sverige og Stor-Britannia. Figur 4-9 og Figur 4-10 viser henholdsvis samlet eksport fra og import til disse landene uavhengig av opprinnelse eller destinasjon (også land utenfor den definerte regionen). Russland er den klart største aktøren i det europeiske tømmermarkedet, men er ikke med i Figur 4-9 for å gi bedre lesbarhet for de andre landene i figuren. Russlands tømmereksport varierte i perioden 2000 til 2011 fra 20 til 50 millioner kbm, med det laveste nivået de siste årene i perioden (tallene kan sees i Figur 4-13). Eksportvolumet fra landene i regionen er relativt stabilt med unntak av lavt volum i 2009. Utenom Russland, er Frankrike, Tyskland og de baltiske landene store eksportører. Sverige hadde et betydelig eksportvolum i midten av perioden, men det er nå relativt lavt. kbm 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 Ireland Netherlands United Kingdom Denmark Finland Sweden Norway Austria Poland Lithuania Estonia Germany France - 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4-9. Eksport av rundtømmer fra noen Nordeuropeiske land (utenom Russland) i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat. Latvia 100

kbm 50 000 000 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 Russian Federation Ireland Lithuania Netherlands Estonia Austria - 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4-10. Import av rundtømmer til noen Nordeuropeiske land i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat. Østerrike, Tyskland, Sverige og Finland er de landene som importerer mest. Finland hadde klart størst importvolum i midten av det siste tiåret, men særlig importen fra Russland til Finland har avtatt slik at volumet nå er ned mot en tredjedel av hva det var noen år tilbake. Sveriges importvolum er også redusert i perioden, mens Tyskland har hatt betydelig vekst i importvolumet. Det totale eksportvolumet og dermed importvolumet i disse landene inkludert Russland falt kraftig i perioden 2007-2009 (se tall for Russland i Figur 4-13). En stor del av fallet i volum er grunnet lavere eksport fra Russland. Dette skyldes i hovedsak to forhold. Det første er finanskrisen som tok markedene betydelig ned i 2009. Det medførte svikt i trevareetterspørselen og mindre handel, som igjen førte til lavere forbruk av tømmer (hvilket ikke fremkommer i figurene her). For det andre innførte Russland eksporttoll på tømmer i 2007 med økning i tollsats i påfølgende år. Dette ga dyrere tømmer og påvirket særlig marginalvolumene for mange aktører. Lavere eksport gir også lavere import til en del land, som for eksempel Finland som hadde utstrakt tømmerhandel med Russland (se volumendring i Figur 4-9). Eksport fra en del av landene som normalt har importert fra Russland falt naturlig nok også slik at en større andel av tømmeret fant innenlandsk avsetning. Figur 4-11 og Figur 4-12 viser det samme som de to foregående figurene, men i verdi i stedet for kvantum. Mønsteret er i hovedsak det samme. Det er noe mer variasjon over tid, men en del av forklares av fluktuasjoner i valutakurser. Latvia Denmark United Kingdom France Norway Poland Finland Sweden Germany 101

NOK (mill.) 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Russian Federation Lithuania Netherlands Figur 4-11. Verdien av importert tømmer for landene i den definerte regionen i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat. Latvia Estonia Ireland Denmark United Kingdom Norway France Poland Finland Sweden Germany Austria NOK (mill.) 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Figur 4-12. Verdien av eksportert tømmer fra landene i den definerte regionen i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat. Det er ikke balanse mellom eksport og import i regionen (se Figur 4-13). Det skyldes i hovedsak at Russland har avsetning for en stor andel av sitt tømmervolum i det asiatiske markedet, der Kina, Japan og Sør-Korea kjøper mesteparten. Omtrent 75 % av det totale eksportvolumet fra Russland går til disse tre landene. Når Russland ikke medregnes er det likevel overskudd av tømmer i regionen, slik at den er netto eksportør av tømmer, hovedsakelig til land lenger sør eller øst i Europa, som for eksempel Tsjekkia, Italia, Portugal og Spania, eller land i andre verdensdeler som Tyrkia, Egypt, Marokko og India. 102-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Netherlands United Kingdom Ireland Denmark Norway Finland Sweden Austria Lithuania Poland Estonia Latvia Germany France

kbm 140 000 000 120 000 000 Eksport- Russland Eksport-resten 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4-13. Total import og eksport for Nord-Europa (samme land som i figurene over) i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat. Ser enn hele perioden under ett, har eksport gått ned i regionen med en svak økning de siste årene. Eksportvolumene er ikke tilbake på samme nivå som før finanskrisen. Samtidig har total import holdt seg relativt stabil (svakt negativ), med en liten økning de siste årene. Netto eksport fra regionen har således hatt en negativ utvikling gjennom perioden. Dette gjelder delvis for resten av Europa. Total avvirkning i Europa økte svakt fra 2010 til 2011 16. Samtidig økte importen, slik at totalt virkeforbruk i Europa økte svakt. Europa som helhet er netto importør av tømmer. Verdien av eksport/import av rundtømmer for den definerte regionen er vist i Figur 4-14. NOK (mill.) 40 000 35 000 Eksport-Russland Eksport-resten Import 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4-14. Total verdi import og eksport rundtømmer for Nord-Europa (samme land som i figurene over) i perioden 2000 til 2011. Kilde: Faostat. 16 UNECE/FAO Forest Products Annual Market Review, 2011-2012, http://www.unece.org/fileadmin/dam/timber/publications/04.pdf 103

4.3 Treindustrien i Nord-Europa Treindustrien er som nevnt svært viktig avtaker av norsk tømmer. Utviklingen i norsk treindustri vil spille en nøkkelrolle for hele skogsektoren framover. For å belyse utviklingen i treindustrien analyser vi dette kapitlet utviklingen i norsk treindustri sammenlignet med tilsvarende industri i Europa og Nord-Europa i særdeleshet. 4.3.1 Europa er verdens største marked for treindustrivarer Bruken av trelast varierer på tvers av land og regioner verden over. Bruk og produksjon av trelast er størst i Europa, etterfulgt av Nord-Amerika og er naturlig koblet til omfanget og tilgang på råstoffet nemlig tømmer. Årsaken er opprinnelige komapartive fortrinn (relativt billig) tilgang på tømmer so mmateriale og påfølgende utvikling av kompetanse i bruk av tre og kultur for trebruk. De deler av verden som har hatt liten tilgang på tømmer har tradisjonelt benyttet andre bygningsmaterialer. Produksjon av trelast kan brukes som en som indikator for hvor treindustrien har størst betydning som produksjonsektor. Europa er verdens største produsent av trelast som er innsatsfaktoren for treindustrien jf. figur 3.1. Figur 4-15 Produksjon av avvirket tømmer og trelast (Høvlet og uhøvlet). 2011. Mill. m3. Kilde: Eurostat Production of Sawn wood and Round wood, 2014. DAMVAD. Kommentar. Europa er definert som EU 28 + Norge, Sveits, Lichtenstein, Makedonia, Montenegro (0), og Island (0). Avvirket tømmer er benyttet om Roundwood: The term is used as a synonymous term for "removals" which comprise all quantities of wood removed from the forest and other wooded land or other felling site during a certain period of time. It is reported in cubic metres underbark (i.e excluding bark). Trelast (høvlet og uhøvlet) er benyttet som Sawnwood: Wood that has been produced either by sawing lengthways or by a profile-chipping process and that exceeds 6 mm in thickness. It includes planks, beams, joists, boards, rafters, scantlings, laths, boxboards and "lumber", etc., in the following forms: unplaned, planed, end-jointed, etc. It is reported in cubic metres solid volume (m³). Ettersom det europeiske markedet er så betydningsfullt og dette er markedet som norske aktører 104

i stor grad må konkurrere med, er det særlig gode grunner til å se nærmere på markedsposisjoner og utviklingen i disse landene. 4.3.2 Naturlig kobling mellom skogressurser og produksjon av trelast Europeisk produksjon av avvirket tømmer og trelast domineres av produsentland i Nord-Europa. De tre landene Tyskland, Sverige og Finland står for til sammen 41,7 pst. av europeisk trelastproduksjon17 i 2011, jf. Figur 4-16. De store landene er kjennetegnes som land med betydelig tilgang på råstoff, målt i avvirket tømmer. Det er grunn til å anta at produksjonssammensetning preges av utnytting av komparativt fortrinn, samt historiske produksjonsspesialiseringer og preferanser for produkter av tre som bygningsmaterialet. Figur 4-16 Produksjon av tømmer og trelast (høvlet og uhøvlet). 2011. Mill. m3. De 20 største land i Europa. Sortert etter produksjon av trelast. Kilde: Eurostat Production of Sawn wood and Round wood, 2014. DAMVAD. Selv om det er en sammenheng mellom produksjon av avvirket tømmer og produksjon av trelast, skiller noen land seg ut ved de avvirker lite tømmer, men likefullt har en betydelig produksjon av trelast, eller omvendt. For eksempel avvirker Østerrike langt mindre tømmer enn Finland og Frankrike, men produserer omtrent like mye trelast som disse landene. Dette kan indikere både at trelastindustrien i Østerrike er særlig konkurransedyktig, at østerisk treindustri forsyner både Østerike og nabolandene med trevarer og at det er store preferanser for tre som bygningsmateriale i disse landene. Spania og Polen er derimot land som produserer relativt lite trelast sammenlignet med avvirket tømmer, noe som indikerer at disse landene i stor grad finner annet bruk av tømmeret (eksempelvis i treforedling) eller eksporterer sitt tømmer. Dette kan skyldes at landenes 17 Europa er definert som EU 28 + Norge, Sveits, Lichtenstein, Makedonia, Montenegro (0), og Island (0). Tyrkia er ikke inkludert. 105

treindustri er lite konkurransedyktig eller at tre som bygningsmaterialet er generelt lite etterspurt. I europeisk sammenheng er Norge et relativt lite produsentland både av tømmer og trevarer. Som tømmernasjon er Norge det 13. største land i Europa målt i avvirket m 3 tømmer med 2,3 pst av samlet europeisk produksjon. Som trelastnasjon er Norge det 12. største landet i Europa med 1,9 pst av samlet europeisk produksjonsvolum i 2011. Som treindustrinasjon er Norge Europas 11. største land i 2011, målt i produksjonsverdi. Figur 4-17 Samlet produksjonsverdi i treindustrien, 2011.Kilde: Eurostat Enterprise for Industry. DAMVAD. Kommentar: NACE Rev. 2, B-E, C16 - Manufacture of wood and of products of wood and cork, except furniture; manufacture of articles of straw and plaiting materials 4.3.3 Sammenhengen mellom råvaretilgang og produksjon avtar utover i verdikjeden Sammenhengen mellom landenes råvaretilgang og omfang av industriell produksjon avtar utover i verdikjeden. Land med relativt liten produksjon av avvirket tømmer og trelast, eksempelvis Belgia, Danmark og Nederland, har en samlet produksjonsverdi innen samlet treindustri omtrent på linje med Norge. Italia som nesten ikke avvirker tømmer har en treindustri som er større enn Sveriges. Årsaken er at stor grad av videreforedling ofte er knyttet til stor grad av spesialisering. Normalt vil også produkter med høy videreforedlingsgrad ha en høy andel av vediskapingen knyttet til bruk av egen kompetanse og industrielle systemer. Kostnader ti råstoff og transport vil typisk bety mindre. Spesialiserte bedrifter vil dermed stå friere i sine lokaliseringsvalg og det er av mindre betydning hvor råvaren kommer fra. Industrien i land med lite skog vil typisk ha en treindustri med produksjon av mer avanserte trevarer og/eller mot segmenter av markedet med relativt høyt betalingsvillighet, jf. Figur 4-18. Innen sagbruk og trelast er Norge 9. størst I Europa og innen andre trevarer 14. størst, bak land som Nederland og Belgia. 106

Figur 4-18 Samlet produksjonsverdi i treindustrien, fordelt på hhv. Produksjon av sagbruk og trelast (til venstre) og produksjon av trevarer (til høyre). 2011. Kilde: Eurostat Enterprise for Industry. DAMVAD. Kommentar: NACE Rev. 2, B-E, C16 - Manufacture of wood and of products of wood and cork, except furniture; manufacture of articles of straw and plaiting materials. C161- Sawmilling and planing of wood, C161-Manufacture of products of wood, cork, straw and plaiting materials. 4.3.4 Betydelig internasjonal handel med trelast og videreforedlede treprodukter Selv om land med betydelige skogressurser tradisjonelt også har hatt betydelig treindustri, så betyr ikke det at markedene nasjonale. Det betydelig internasjonal handel både med trelast og trevarer. Land med betydelig avvirking importerer trelast samtidig som land med liten egen avvirking eksporterer trelast. Eksportandelen er definert som eksportens verdi som andel av samlet produksjon. Eksportandelen for trelast er høyest for store skognasjoner som Sverige og Finland. Begge land har eksportandeler på mer enn 60 pst. Sverige produserte 15,9 mill. m 3 i 2011, av dette ble 11,9 mill. m 3 eksportert. Finland produserte 9,4 mill. m 3 trelast (høvlet og uhøvlet) 2011, av dette ble om lag 6,5 mill. m 3 eksportert. Til sammenligning produserte Norge 2,3 mill. m 3 trelast (høvelt og uhøvlet) i 2011, av dette ble om lag 0,5 mill. m 3 eksportert (Eurostat, 2014). Begge land har produksjon av trelast (høvlet og uhøvlet) som klart overstiger innenlandsk etterspørsel. Svensk konsum av trelast (beregnet som produksjon - eksport + import) var i 2011 på 4,5 m 3, mens Finsk konsum var på 3,5 m 3. Norsk konsum lå på 2,8 m 3 noe som innebærer at Norsk konsum overstiger innenlandsk produksjon. Samtidig finner vi høye eksportandeler for skogfattige land som Danmark og Nederland. Importandelene for disse landene overstiger imidlertid innenlandsk konsum, noe som indikerer at en betydelig del av eksporten er videreeksport av (handel med) trelast. 107

Figur 4-19 Import og eksportandel for trelast. 2012. Kilde: Eurostat Swanwood production and Roundwood production. DAMVAD. Kommentar: *Mangler tall for 2012 for Norge og Danmark. For Norge og Danmark viser figuren eksport- og importandel for 2011. ** Nederland har en meget høy eksportandel, ca. 230 pst. figuren er justert til 120 % for å kunne vise eksportandelen for andre land. Importandelen er definert som importens verdi som andel av samlet konsum. Land med relativt små skogressurser i forhold til forbruket har naturligvis en høy importandel. Dette gjelder land som Nederland, Danmark og Storbritannia. Norge skiller seg markant fra skoglandene vi gjerne sammenligner oss med, Sverige og Finland. Importandelen er vesentlig høyere, 40 pst. mot omtrent 15 pst. for Sverige og Finland, og vesentlig lavere eksportandel, 20 pst. for Norge mot godt over 60 pst. for Sverige og Finland. Storbritannia importerer for eget forbruk, mens land som Nederland og Danmark importerer for videreforedling og handel. Samtidig ligger Norge midt mellom importandelene for de store og små skognasjonene for øvrig. Handelen med trelast, trevarer og bygningsartikler mellom europeiske land og mellom EU og resten av verden er betydelig. Den interne handelen har siden 2002 vært om lag tre ganger så stor som handelen mellom EU28 og resten av verden jf. Figur 4-20. Den totale eksporten mellom landene i EU er på 42,1 mrd. Euro i 2012. 18 Handelen er relativt jevnt fordelt mellom varegruppene trelast, trevarer og bygningsartikler, men med noe overvekt av trevarer (22 mrd. for trevarer mot 20 mrd. for de to øvrige varekategoriene). Som område var EU i 2012 en nettoeksportør av alle tre produktkategoriene trelast, trevarer og bygningsartikler. Samlet importerer EU denne typen varer til en verdi av 7,5 mrd. euro, mens man eksporterer varer for en verdi av 10 mrd. euro. Verdien av handelen mellom EU og verden for 18 Per definisjon bør eksport og import mellom landene summere seg til null. Data viser at interneksporten er større enn internimporten. Trolig skyldes dette definisjonsforskjeller eller feilregistreringer på en eller annen måte. VI forfølger ikke dette ytterligere i denne rapporten 108

øvrig er dermed 17,5 mrd. euro. 19 Det er samtidig interessant å se at den interne handelen i EU med treindustrivarer er langt større enn den eksterne handelen. Figur 4-20 Summen av eksport og import i EU28, fordelt på trelast, kryssfiner mv. og trevarer. Løpende priser. Mrd. euro. Kilde: Eurostat. DAMVAD Kommentar: Handelsstatistikk. Trelast er benyttet om SITC 248 Wood, simply worked. Trevarer (kryssfinér, finérplater mv.) er benyttet om SITC 634 Veneers, plywood, particle board and other wood, worked og Bygningsartikler (trevarer, dører, vinduer mv.) er benyttet om SITC 635 Wood manufactures (karmer, lister, dører mv.) Handelen er definert som summen av import og eksport mellom alle 28 land definert i EU28 hos Eurostat for produktkategoriene trelast, trevarer og bygningsartikler. Selv om handelen mellom europeiske land er betydelig for alle produktgrupper, har nivået holdt seg relativt stabilt de siste ti år. Etter en økning både i eksport og import i de siste årene frem mot 2007, er handelen i 2012 omtrent som på samme nivå som for 2002. 4.3.5 Norge skiller seg ut med betydelig vekst i import og fallende eksport Mens eksport og import innad og ut av EU har vært relativt stabilt er det norske handelsmønsteret i klar endring. Samlet import av trelast, trevarer og bygningsartikler øker raskt, mens eksporten av trelast, trevarer og bygningsartikler faller, jf. Figur 4-21. Verdien av import av trelast, trevarer og bygningsartikler tilsvarte verdien av eksporten på begynnelsen av 1990-tallet, mens i 2012 var importerten til Norge omtrent fire ganger så mye. Veksten var særlig markant frem mot 2007, men stiger nå igjen etter en fall i 2008. Dette synes som om utviklingen av import i enda sterkere grad enn før følger av utviklingen i norsk boligbygging, jf. kapittel 3. 19 Eurostat. http://epp.eurostat.ec.europa.eu/newxtweb/ 109

Utviklingen i eksport og importdata indikerer stadig hardere utenlandsk konkurranse for norsk treindustri både i Norge og på norske eksportmarkeder, og at det er de utenlanske aktørene som har nytt godt av et godt norsk bygningsmarked. Importveksten skyldes særlig vekst i import av trevarer som rammer, vinduer mv. Generelt preges produksjonen av bygningsartikler med betydelig spesialisering, produktdifferensiering og innovasjon og av konkurranse med produkter av flere typer materialer. Slike bygningsartikler av høy verdi hvor transportkostnadene utgjør en begrenset del av salgskostnadene. Eksporten av trevarer som kryssfinér, finérplater mv. holder seg relativt stabil i perioden, derimot har eksporten falt for de to andre produktgruppene fra 1990. Utviklingen det seneste tiåret tyder imidlertid på at det særlig er innen bygningsartikler som karmer, lister og dører mv. at eksporten faller. Samlet indikerer handelstall at både utenlandsk og norsk treindustri ser Norge som et lukerativt marked og vrir salget mot Norge. Importtallene tyder på at det er utenlandsk industri som har hatt størst glede av veksten i det norske byggemarkedet. Figur 4-21 Eksport og import av trelast, trevarer og bygningsartikler. Målt i faste 2012-kroner. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. Basert på HS tollklassifiseringssystem. Bearbeidet av DAMVAD. Kommentar: For analyseformål har vi kategorisert varenumrene på tre ulike produktkategorier. Trelast inkluderer varenummer 4406100-44079900, Trevarer (finer, kryssfiner mv.) er 44081010-44129908, bygningsartikler (karmer, lister, dører mv.) er 44130000-46029000. 4.3.6 Mange produsenter styrker sin posisjon i det norske markedet, særlig svenske Samlet sett for de tre produktkategoriene var importen på om lag 8 mrd. kroner i 2012. Om lag halvparten av importen kommer fra Sverige. Målt i kroner kommer også veksten hovedsakelig fra Sverige, jf. Figur 4-22. Norge har hatt en meget positiv økonomisk utvikling det siste ti-året og ble også relativt sett lite berørt av den økonomiske krisen i 2008. Dette er trolig en viktig forklaring på at eksportører i våre naboland Sverige har bygget opp sin markedsposisjon i det norske markede og kan forklare den sterke importveksten til Norge. 110

Figur 4-22 Import av trelast, trevarer og bygningsartikler, fordelt på sentrale land. 1990-2012. I faste-2012 priser. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. DAMVAD Sverige er en meget sentral handelspartner innen alle produktsegmenter, men andre spiller også en viktig rolle innen alle eller noen av produktsegmentenen. Norge importerte trelast til en verdi av 2,3 mrd. kroner i året i perioden 2000-2012. Av dette kommer om lag 80 pst. av importen av trelast fra Sverige (SSB, Handelsstatistikk). Øvrige eksportland av trelast til Norge er Tyskland (7 pst. i perioden), USA (ca. 3 pst. i perioden) og Finland (ca. 2 pst. i perioden). Importen av mer bearbeidede trevarer (finér, kryssfinér, parkett og sponplater) ligger på om lag 2 mrd. kroner årlig i perioden 2000-2012 og kommer fra en lang rekke land, men også her er Sverige med 29 pst., Tyskland med 15 pst og Finland med 11. pst. de sentrale handelspartnerne. Norsk import av bygningsartikler (rammer, lister, gulvpanel, dører mv.) har i peridoen ligget på om lag 3,2 mrd. kroner årlig i gjennomsnitt. Importen kommer også her fra en lang rekke land, men likefult er Sverige (42 pst. i perioden) den mest sentrale handelspartneren. For øvrig er det betydelig import av bygningsartikler fra Finland (9 pst. i peridoen), Polen (7 pst. i periden), Danmark (7 pst. i perioden), Kina (6 pst. i perioden) og Tyskland (5 pst. i perioden). Det er også verdt å merke seg at selv om importen av bygningsartikler fra Polen, Estland, Latvia og Litauen er relativt liten målt i verdi sammenlignet med importen fra Sverige, har det også vært en betydelig vekst i importen også fra disse landene. Dette er land med et relativt lavt kostnadsnivå og god tilgang det det nordeuropeiske markedet gjennom skipsfart. 111

Figur 4-23 Import av bygnignsartikler (karmer, lister, dører mv.) fordelt på sentrale land. 2000-2012. Indeks, 2000=100 i faste-2012 priser. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. Basert på HS tollklassifiseringssystem. Bearbeidet av DAMVAD. Kommentar: bygningsartikler (karmer, lister, dører mv.) er definert som produkter med varenummer 44130000-46029000. Med importøkningen har Norge blitt en viktigere handelspartner for mange av våre naboland. For en rekke land er Norges andel av deres samlede eksport klart høyere i 2012 enn i 2000. For eks. står svensk eksport av trevarer til Norge for ca. 18 pst. av samlet svensk eksport i 2000, mens i 2012 utgjorde eksporten til Norge hele 45 pst. av samlet svensk eksport. Det norske markedet har også blitt viktigere for finske, estiske, litauiske og latviske produsenter. Bare for Tyskland er Norge (marginalt) mindre viktig i 2012 enn i 2000. Figur 4-24 Eksport av trevarer til Norge som andel av landets samlet eksport. Verdi. Prosent. Kilde: Eurostat COMEX handelsstatistikk. DAMVAD. Kommentar: Handelsstatistikk. Kryssfiner mv. er benyttet om SITC 634 Veneers, plywood, particle board and other wood, worked (kryssfineer, plank etc) og trevarer, dører, vinduer mv. er benyttet om SITC 635 Wood manufactures (dører, vinduer, karmer etc) 112

Også for trelast er Norge blitt viktigere som eksportland for store trelast eksporttører som Sverige Estland og Latvia. For enkelte land, So mfinland, Polen og Danmark (so mhar svært lite produksjon) har Norge blitt mindre viktg. Likefult underbygger utviklingen at det norske markedet frastår som svært attraktivt for en rekke eksportvirksomheter i Nord-Europa. Utviklingen underbygger også at også eksport kan være lønnsomt også for produsenter av volumiøse produkter som trelast. Figur 4-25 Eksport av trelast til Norge som andel av handelspartneres samlede eksport. I verdi. i prosent. Kilde: Eurostat COMEX handelsstatistikk. DAMVAD Kommentar: Handelsstatistikk. Trelast er benyttet om SITC 248 Wood, simply worked. 4.3.7 Norsk posisjon på det tyske markedet er svekket Norsk eksport av trelast, trevarer og bygningsartikler går primært til våre nærmeste naboland. Som nevnt har det vært en svakt nedadgående trend for norsk eksport av trelast og trevarer. Samlet eksport av trelast, trevarer og bygningsartikler var på om lag 1,6 mrd. kroner i 2012. Sverige mottok om lag 36 pst. av norsk eksport og er klart norsk industris viktigste handelspartner. Det er betydelig årlige variasjoner i norsk eksport av trelast og trevarer til det svenske markedet: det mest påfallende er imidlertid nedgangen i eksport av norsk trelast, trevarer og bygningsartikler til det tyske markedet. Tyskland har historisk sett primært importert trelast, samt bygningsartikler og det har vært en markant nedgang innen begge disse to produktspekterene. Tyskland har importert lite trevarer (kryssfiner, finerplater mv.). 113

Figur 4-26 Norsk eksport av trelast og trevarer, fordelt på sentrale land. 1990-2012. I faste 2012-priser. NOK. Kilde: SSB Handelsstatistikk. DAMVAD Med fallende eksport utgjør import fra Norge en mindre andel av samlet import i 2012 enn i 2000 for mange land. Unntaket er Finland, Tyskland og Estland. Her utgjør import fra Norge en større andel av samlet import i 2012 enn i 2000. Tyskland importerer hovedtyngden av importerte trevarer og bygningsartikler fra Østerike, Polen og Tjekkia og disse landenes andel av tysk import har vokst i perioden. For Danmark er svensk import blitt viktigere. Finland derimot importerer i større grad fra Estland, Latvia og Litauen enn tidligere (men Sverige og Tyskland er fortsatt store på det finske markedet). Figur 4-27 Import av trevarer fra Norge som andel av samlet import. Prosent av verdi. Kilde: Eurostat COMEX handelsstatistikk. DAMVAD Kommentar: Handelsstatistikk. Kryssfiner mv. er benyttet om SITC 634 Veneers, plywood, particle board and other wood, worked (kryssfineer, plank etc) og trevarer, dører, vinduer mv. er benyttet om SITC 635 Wood manufactures (dører, vinduer, karmer etc) 114