MØTEINNKALLING Eldrerådet

Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, møterom 241 Møtedato: 19.06.2013 Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Eldrerådet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/13 13/27 Åpen post - Eldrerådet SAKSLISTE I starten av møtet blir det orientering ved Thor Eivik om FYSAK-arbeidet. Klæbu, 10.6. 2013 Einar Skei leder

Sak 5/13 Åpen post - Eldrerådet Eldrerådet Møtedato: 19.06.2013 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 5/13 Eldrerådet 19.06.2013 Saker / Tema - Referat fra kurs for eldreråd 7.juni - Seniordansen en viktig aktivitet for bedre helse. Får de riktig oppmerksomhet fra kommunen? (Se vedlegg) - Foreløpig program for eldres dag 1. oktober (deles ut i møtet) - Ensomhet. Referat fra arbeidsgruppas møte 19.6. - Brev til Helse- ogomsorgsminister J.G. Støre (deles ut i møtet) - Evaluering av gjennomføring på Verdens Aktivitetsdag - Budsjett (Se vedlegg) - Forslag møteplan for høsten 2013: 28.august, 30. oktober, 18.desember Vedlegg: - Verdighetsgaranti - Vold i nære relasjoner - Seniordans - Regnskap Side 2 av 2

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/27-4 Åpen post - Eldrerådet Saker / Tema - Referat fra kurs for eldreråd 7.juni - Seniordansen en viktig aktivitet for bedre helse. Får de riktig oppmerksomhet fra kommunen? (Se vedlegg) - Foreløpig program for eldres dag 1. oktober (deles ut i møtet) - Ensomhet. Referat fra arbeidsgruppas møte 19.6. - Brev til Helse- ogomsorgsminister J.G. Støre (deles ut i møtet) - Evaluering av gjennomføring på Verdens Aktivitetsdag - Budsjett (Se vedlegg) - Forslag møteplan for høsten 2013: 28.august, 30. oktober, 18.desember Vedlegg: - Verdighetsgaranti - Vold i nære relasjoner - Seniordans - Regnskap

I dette referatet er også innarbeidet kopier av regler, lovverk og nettsider. Verdighetsgarantien forskrift for en bedre omsorg.(kaare Gjønnes) Hva er en verdig alderdom? Hva har lovgiveren ment at dette skal være? Hva krever vi som borgere i Norge? Eldrerådene må se på Verdighetsgarantien. Melding nr. 29 av 19. april Vi som borgere av denne verden møtes med lovreguleringer og ombud fra vi blir født. Foreldrene får fødselspermisjon og mange andre tilbud. Barnehage for alle, førskoletilbud. Kommunen skal legge til rette for dette, og vi krever garanti for at det offentlige skal stille opp. Det er en politisk debatt om verdier og tiltak mot det samfunnet vi ønsker å ha. Men det betyr at skal vi ha dette ordet garanti i bilde vi tenker oss, er det absolutt krav. Slik er det ikke alltid i praksis, da måtte vi ha en ordning som i USA hvor en kan gå rettens vei om krav ikke følges opp. I dag har vi en annen tilnærming, ved at de folkevalgte i kommunene kan drøfte innen det handlingsrom i forhold til lovverket myndighetene har lagt til grunn. Eldrerådene har også den mulighet til å drøfte ulike tilnærminger med bakgrunn i lovens intensjon, og her kommer verdighetsgarantien for eldre inn. Mao vi har valg og tilbud fra vugge til grav. Eldreomsorg og garantien Her vil alle ha ulike meninger om når denne er oppfylt. Dette temaet diskuteres ikke bare i Norge. Kvaliteten på tjenesten kan være like bra i andre land men med mindre nasjonalbudsjett. Det har noe med hvordan landene prioriterer tjenesten til eldre. Når ting går galt er spørsmålet: Hvem har ansvaret? Hvem har forsømt seg? I Norge er dette som skyvmil hvor alt skal undersøkes og forskes på, men til slutt er det noen som har et ansvar i forhold til lovverket. I lov av 1.1.2011 i lov om omsorgstjenester, står det Eldrerådene skal ha som styringsredskap. Men det er i dag ingen systematisk opplæring av medlemmer i eldrerådene inne loven. Denne loven er til god hjelp for en måten kommunene skal utføre tjenesten på. Verdighetsgarantien er en del av loven som dere må legge til grunn. Kvalitetsforskriften: 1:Forskrifen har som mål at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdigfull og trygg alderdom.

Tjenesten skal utføres innen den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd, livsførsel og at medisinske behov blir ivaretatt. Det er i disse dager en stortingsmelding på gang som heter: Morgendagens omsorg Stm. nr. 29. Den peker fremover og sier noe om hvordan vi skal utføre omsorgsformer i forhold til ny teknologi Verdighetsgarantien: Forskrift for en verdig eldreomsorg - Verdighetsgarantien sikrer grunnlaget for et godt tjenestetilbud for eldre. Forskriften er en oppfølging av eldreforliket med KrF og Venstre. Sammen med en styrket kommuneøkonomi og en bedre tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, er garantien et viktig bidrag i regjeringens arbeid for en bedre eldreomsorg, sier statsminister Jens Stoltenberg. Regjeringen vedtok 12.11.2010 en ny forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). Tilliten til eldreomsorgen er avhengig av at vi sikrer et tjenestetilbud basert på at den enkelte skal få en verdig alderdom og gis muligheter til en livsutfoldelse i samsvar med den enkeltes muligheter og grunnleggende behov, sier Stoltenberg. Når innholdet i en verdig eldreomsorg presiseres og klargjøres gjennom verdighetsgarantien, klargjøres rettstilstanden for de eldre. Klage og tilsynsmyndighetene må sikre at verdighetsgarantien etterleves av kommunene. Det vil også være enklere for den enkelte å vurdere om en klage kan føre frem. - Forskriften bidrar til å sikre en riktig prioritering av innsatsen i omsorgstjenesten, sier helseog omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet, slik som for eksempel riktig og forsvarlig boform, lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, samtaler om eksistensielle spørsmål osv. Utbyggingen av eldreomsorgen er et langsiktig prosjekt, derfor har regjeringen gjennom budsjettfremleggene som etterfulgte avtalen satt i gang en rekke tiltak for å styrke kommuneøkonomien generelt og tiltakene i Omsorgsplan 2015 spesielt. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden f.o.m. 2007 t.o.m. 2011 utgjør i 2011-kroner om lag 27,1 mrd. kroner og veksten i frie inntekter utgjør om lag 12,3 mrd. kroner i samme periode. Med bakgrunn i avtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble Omsorgsplan 2015 styrket med til sammen 55 mill. kroner i 2009. Tilsvarende ble Omsorgsplanen styrket ytterligere med 50 mill. kroner i 2010. Styrkingen har blant annet gått til kompetansehevende tiltak, omsorgsforskning og den kulturelle spaserstokken. Den videre utvikling av eldreomsorgen må ha fokus på innholdet i tillegg til fokus på kapasitet. På samme måte som andre brukergrupper er eldre en uensartet gruppe med ulike behov og ønsker. En kvalitativt god eldreomsorg fordrer at tjenesten er bygget opp rundt et verdigrunnlag som så langt som mulig sikrer den enkeltes integritet og verdighet.

Dette betyr å kunne beholde retten til et privatliv, retten til selvbestemmelse, rett til individuelt tilpassede tjenester og mulighet for aktiv medvirkning og retten til kvalitativt gode tjenester. Det er et mål for eldreomsorgen å sikre den enkeltes trygghet og muligheten for et meningsfylt liv. Denne loven må bli et styringsverktøy for Eldrerådet som skal være ombudsmenn for de eldre. Denne loven burde alle ansatte få i hånden første gang de går på jobben. Meld. St. 29 (2012 2013) Melding til Stortinget Morgendagens omsorg Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet 19. april 2013, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Jeg velger meg april 1 Innledning 2 Sammendrag Omsorgsplan 2020 3 Historie, utviklingstrekk og framtid 4 Samfunnets omsorgsressurser 5 Ressursorienterte arbeidsmetoder og faglig tilnærming 6 Boligressurser og omgivelser 7 Velferdsteknologi en ny ressurs 8 Innovasjon i omsorgsfeltet 9 Økonomiske og administrative konsekvenser Tilråding Hva er EPUB? EPUB er en forkortelse for electronic publication og er en fri og åpen e-bokstandard. Innhold publisert i EPUB-format er egnet til å lese på ulike nettbrett og mobile enheter. Dette fordi innholdet dynamisk kan formateres til den enkelte enhets orientering, skjermstørrelse og skjermoppløsning. For at du som sluttbruker skal kunne lese EPUB-format på et lesebrett eller mobil enhet, må du ha installert et program (app) som støtter dette på din enhet. Er du interessert i å vite mer om EPUB-formatet og ulike programmer, finner du informasjon om dette blant annet på http://en.wikipedia.org/wiki/epub. På regjeringen.no er innhold publisert i EPUB-format også tilgjengelig i HTML- og pdf-format. Dette vil som oftest være å anbefale for pc og mac, men det er også mulig å lese EPUB på pc eller mac ved hjelp av å laste ned programmer eller ved å legge til utvidelser i enkelte nettlesere.

Nytt innovasjonsprogram Et sentralt tiltak i meldingen er å innføre et innovasjonsprogram fram mot 2020. Innovasjonsprogram 2020 skal hjelpe til å heve kunnskapen og bidra til utvikling og innføring av velferdsteknologi, nye arbeidsmetoder, nye organisasjonsløsninger og boformer som er tilpasset morgendagen. Innovasjonsprogrammet skal bygge på følgende tre elementer: Forsterke omsorgstjenestenes regionale forsknings- og utviklingsstruktur Involvere etablerte innovasjons- og forskningsinstitusjoner på nasjonalt nivå Styrke innsatsen for forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid i kommunene På nasjonalt nivå skal forsknings- og innovasjonsarbeidet følges opp gjennom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og InnoMed, samt kompetansesenteret som blir etablert gjennom regjeringens kommunale innovasjonsstrategi "Nye vegar til framtidas velferd". På regionalt nivå skal fylkesmennene, Senter for omsorgsforskning og de fylkesvise Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, involveres i arbeidet. Vi må ut fra dette fokusere på fremtiden. Gårdagen er forbi, Dagen i dag er vi i. Morgendagen er resten av livet som skal planlegge. Skal vi klare å gjennomføre den gode intensjonen må frivillighet sterkere inn i hverdagen, og det må etableres en ordning med frivillighetskoordinator. Det er i enkelte kommuner etablert et trivselsmål hvor det er tiltak både fra frivillige organisasjoner og kommune for å skape en trivelig hverdag for eldre. Verdighetsgarantien er nå det viktigste dokumentet som skal være en veiviser for eldreråd, politikere, ansatte, pårørende og den enkelte eldre. Ref. Einar Skei

Vold i nære relasjoner: (Wenche Malmedal HiST) Vold mot eldre er noe som skjer over alt. Dette gjelder ikke bare det vi kaller for blind vold. Det er et vanskelig tema å snakke om vold i nære relasjoner. Vold og overgrep mot eldre har vært opptatt av i over 20 år. Det har vært mangel på opplæring av helsepersonell på dette område. Hva er overgrep mot eldre? En definisjon av mange: Overgrep mot eldre er enkeltstående eller gjentatte handlinger eller mangel på handlinger i forhold der det er forventet tillit som forårsaker skader, nød eller lidelse mot eldre personer Aktiv eller passiiv: Definisjonen avspeiler der det er forventet tillit. (Familie eller hjelpere) Ulike inndelinger på overgrep: Psykiske-/emosjonelle overgrep. o Trusel o Sjalusi o Beskyldninger o Utskjelling o Vedvarende klaging o Bli oversett. o Umyndiggjort. o Stilt ovenfor umulige krav. o Påført skyldfølelse. o Bli behandlet som barn Fysiske overgrep: o Livstruende vold. o Drap o Slag. o Spark. o Klyping. o Dytting. o Holdt fast.

o Kastet ting på. o Inne eller utestengt o Bundet fast. o Påført brennmerker. o Hardhendt stell. Seksuelle overgrep: o Seksuell kontakt som den eldre ikke ønsker. o Trussel eller tvang til å delta o seksuelle overgrep. o Uønsket berøring. o Slibrigheter. o Voldtekt. Økonomiske overgrep: o Tyveri av penger og verdisaker. o Utpressing. o Materielle ødeleggelser. o Stjeling av medisiner. o Tømming av mat fra kjøleskap. o Stadig lån av penger som ikke blir tilbakebetalt. o Tvunget til kausjonering av lån fra bank. o Pant i egen bolig. o Okkupasjon av egen bolig. o Både en selv eller verge tvinges til å signere dokumenter som gjør at en mister råderetten over egen økonomi. Hvor ofte skjer dette? Hvor mange som blir utsatt for dette er det ingen sikre tall på. Studier viser: En levekårsundersøkelse fra 2007 viser at 1,7 % av befolkningen som er 67 år eller eldre var utsatt for vold eller trusler om vold i det siste året. En annen undersøkelse tidligere viste 1 %. Dette viser en liten økning, men som kan ha som årsak at flere svarer eller er blitt bedre til å svare. I 1986 ble det utført flere små undersøkelser: Oslo, Porsgrunn og Bamble. Her oppga 3 % overb65 år om overgrep. I Oslo (Manglerud) ble det opprettet et kontor eldre og familie som kunne henvende seg til om problemet.

VHO: Samfunns -studier (forekomststudier) viser over en 10 års periode at 3 5 % av den eldre befolkningen blir utsatt for overgrep. I Irland og Storbritannia viser en undersøkelse en forekomst på 11 %. Dette viser at det er vanskelig å tolke de ulike studier. Det en kan si er at psykisk overgrep er det som skjer oftest. Dernest økonomiske og fysiske overgrep. Hvorfor eldre spesielt? Dette har sammenheng med den generelle helsetilstand. Svekket hukommelse er hyppigst hos eldre. Eldre er generelt sårbare, og det er vanskelig å avsløre overgrep. Er man sosialt isolert, har dårlig hukommelse, vanskelig for å gjøre reder for seg og vanskelig å finne ut hva som har skjedd. Folk med demens, afasi har vanskelig med å bli forstått. Eldre har vanskelig for å bli trodd. Mange i høy alder kan ha realitetsbrist. Ofte skjer mistenkeliggjøring p.g.a. glemsomhet. Disse faktorene gjør at en velger it eldre som en egen gruppe. Hvem blir utsatt ut fra studiene: Eldre som gruppa er et uklart begrep og meningsløs i en studie. Derimot kan en spørre hvem av de eldre som er mest utsatt for overgrep. Her viser studiene: Kvinner er mest utsatt inntil en viss alder. Dette jevner seg ut med alderen. De som bor sammen med familie eller partner. Ensomme. Hva er viktig å tenke på og observere? Her er det viktig å vite at en eller annen form for overgrep skjer i alle samfunnslag. Risikofaktorer: En pårørende er kriminell. Psykisk lidelse hos pårørende. Pårørende er slagrammet. Pårørende er dement eller har en sykdom som skaper aggressiv atferd. Folk som blir påtvunget store omsorgsoppgaver ovenfor sine eldre. Det kan mange ganger være vanskelig å se hvem som er offer eller gjerningsperson.

Observasjoner: Blåmerker. Brennmerker. Ulike forklaringer. Missforhold mellom forklaring og skade. Begrenset hvor en får blåmerker og andre skader. Helsepersonell må se om det stemmer (Stadig angst og søvnløshet) Plutselig forandring i den eldres økonomiske situasjon. Utskrevne regninger eller unormale uttak i bank. Mangel på personlige eiendeler. Tap av verdigjenstander. Det kan være mange årsaker til både angst, søvnløshet og depresjon. Det er derfor viktig å danne seg et bilde av helheten ikke bare et synspunkt. Ved problemer kan en ringe: VERN FOR ELDRE Du kan ringe 800 30 196. Åpningstidene våre er mandag fredag mellom kl. 09 og 15.

Observasjoner i institusjoner: Vold, neglisjering, krenkelser Hva skjer i sykehjem? En har i de senere år sett flere medieoppslag om overgrep mot eldre. Hvem lyger og hvem snakker sant? Noe er ikke bra det stemmer litt. Hvordan skjer det? Hvem blir utsatt? Hvordan skjedde det? I hvilke situasjoner skjer det? Her er det bedre å spørre seg frem, eller svare seg bort. Doktoravhandling: Hvordan kan vi forstå overgrep mot eldre i sykehjem? Hva tenker de som jobber i sykehjem? Ulike typer overgrep: o Harhendt behandling under stell. o Dytting. o Sparking. o Slag. o Over- og undermedisinering. o Mangel på tilstrekkelig mat og drikke. o Psykiske overgrep. o Ydmykelse. o Latterliggjøring. o Truende adferd. o Utskjelling. o Umyndiggjøring. o Nekte rettigheter i forhold til privatlivet. o Tyveri av penger og verdisaker. o Lån av penger uten å gi tilbake. o True til å overføre penger eller verdisaker til en person. o Ødelegge eiendeler. o Sittende i urin og avføring uten å blitt skiftet på.

o Fravær av hjelpemidler. o Innelåsning på rommet. o Mangel på stimuli. o Mangel på sosial kontakt. Seksuelle overgrep (Laget av engelsk forskning) o Direkte berøring. o Kjætegn. o Kyssing. o Oral kontakt. o Genital kontakt. o Finger penetreing i vagina og anus. o Tvunget til å se på pornografiske blad, bilder og filmer. Det er vanskelig å tenke på at dette skjer i Norge, men 6 personer er blitt fratatt autorisasjon p.g.a. overgrep. Ulike begreper Det brukes mange ulike begreper og ord: (Vold, krenkelse, Unnslippe hendelser osv.) Studiene viser at det legges ulike ting i det. Det er ingen enighet eller konsensus på begrepene. Ny betegnelse: Innadekvat pleie- og omsorg, overgrep og neglisjering i norske sykehjem Viktig med et entydig språk når en skal snakke med de som jobber i institusjoner i forskningssammenheng.: Det skjer det som ikke skulle skjedd. Hva ligger i dette? Fokus på når ansatte i sykehjem gjør det eller ikke skulle ha gjort det. Eller unnlater å gjøre ting de skulle ha gjort. Aktiv handling som fører til skade, eller unnlater å gjøre ting som fører til skade. Spørreundersøkelse i S-Trøndelag: 16 personer fikk stilt 20 ulike handlinger de skulle svare på. 75 % svarte. Spørsmålene gikk på hvor ofte de har observert og selv deltatt i ulike handlinger en eller flere ganger i uka de siste 4 år. Mye av det som er listet opp tidligere kommer igjen ved denne us. Her krevdes ikke en begrunnelse av handlingene.

Svar på slike spørsmål er ofte at situasjonen tvunget det frem. De hadde ingen annen mulighet der og da. De mest vanlige fysiske overgrep: o Hard tak i beboer. o Medisinering mot beboernes vilje. o Klyp igjen nesen for at beboer skal åpne munnen. o Får ekstra bleie i stedet for å få gå på WC. o Mangel på tannpleie. Forskning og tiltak er nå blitt mer i fokus for å trygge de eldres livssituasjon. Det er også behov for opplæring av personale på dette område. I dag rapporteres det om at avvik på hendelser er underrapportert. Eller at avviksrapporter ikke blir fulgt opp verken på sykehjem eller sykehus. Mange kvier seg for å rapportere for det kan bli brukt mot dem. Dette er en betenkelighet som er mest utbrett blant de eldste av personalet, noe som kanskje ligger i tidligere erfaringer Problemet er at vi i Norge ikke har et lovgrunnlag på lik linje med Sverige (Lex Sarah ) som pålegger ansatte å rapportere, men vi har krav i helsepersonelloven og andre lovverk som fanger opp noe av dette. Lex Sarah är det vardagliga namnet på 14 kap. 3 i socialtjänstlagen, som föreskriver att var och en som är verksam inom omsorger om äldre människor eller människor med funktionsnedsättning ska vaka över att dessa får god omvårdnad och lever under trygga förhållanden. Lagen föreskriver också att den som uppmärksammar eller får kännedom om ett allvarligt missförhållande i omsorgerna om någon enskild genast ska anmäla detta till socialnämnden. Denna anmälningsskyldighet gäller också yrkesmässigt bedriven enskild verksamhet. Bestämmelsen trädde i kraft den 1 januari 1999. Bestämmelsen har sedan dess skärpts. Den senaste ordalydelsen är från den 1 juli 2011. Ref. Einar Skei

ELDRERÅDET Dagbok 2013 Dato Bilag Tekst Inntekter Utgifter Saldo 01.01.2013 Fra kommunen kr 35 000,00 kr 35 000,00 24.04.2013 1 Til sanggruppa kr 2 000,00 kr 33 000,00 Aktivitetsdagen kr 777,00 kr 32 223,00 07.06.2013 2 Kurs kr 1 040,00 kr 31 183,00

ELDRERÅDET BUDSJETT 2013 INNTEKTER Tilskudd fra kommunen kr 35 000,00 Egenandel Eldres dag. Kr 150,- x 80 kr 12 000,00 Gaver Pluss/Minus Sum kr 47 000,00 UTGIFTER Støtte til lag /forening kr 2 000,00 Støtte til aktivitetsdagen kr 800,00 Blomster Eldres dag kr 2 000,00 Taler Eldres adg kr 5 500,00 Kulturskolen Eldres dag kr 500,00 Lyd Eldres dag kr 3 000,00 Distribusjon. Damekoret kr 1 500,00 Bløtkaker Eldres dag. kr 3 000,00 Kaker til sykehjemmet Eldres dag kr 2 500,00 Spilling V 18. Eldres dag kr 200,00 Middag Eldres dag kr 15 000,00 Juleplanter til sykehjemmet kr 3 000,00 Kurs kr 1 040,00 Sum kr 40 040,00 kr 6 960,00