Møteinnkalling Trondheim seniorråd Møtested: Trondhjems Hospital Møtedato: 17.08.2016 Tid: 10:00-12:30 Eventuelt forfall meldes bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte 15.06.2016 Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Informasjon fra Trondhjems Hospital Pkt. 5 Valg av representant til brukergruppen, skisseprosjekt/detaljprosjektering av nye Risvollan helse- og velferdssenter Pkt. 6 Innsendte saker fra rådsmedlemmer (utsatt fra rådsmøte 15.juni) a. Seniorrådets vedtekter (Silset). Vedlegg 1. b. Forstyrrelser av kirkegårdsfreden på Tilfredshet Kirkegård (Bromseth). Vedlegg 2 Pkt. 7 Informasjon fra rådets medlemmer om deres deltakelse utvalg, komiteer og lignende (utsatt fra rådsmøte 15.juni). Pkt. 8 Evaluering av rådsmøtene (utsatt fra rådsmøte 15.juni) Pkt. 9 Informasjon fra Storbykonferansen i Fredrikstad (utsatt fra rådsmøte 15.juni) Saksnr. PS 11/16 Tittel Arkiv:16/14762 Til uttalelse - Kvalitet i hjemmetjenesten Møteinnkalling, Trondheim seniorråd, 17.08.2016
Vedlegg til pkt. 6a Jeg ønsker følgende forslag blir behandlet på første møte i Rådet: SENIORRÅDETS VEDTEKTER. I vedtektene & 3 Oppgaver for Seniorrådet, hetter det Trondheim seniorråd er et rådgivende organ for kommunen. Alle saksdokumenter skal legges fram for Rådet i god tid før behandling i de kommunale organ. Rådet behandler alle saker som gjelder levekår for eldre. Seniorrådet har et meget godt samarbeid med avdelingen for kommunaldirektør Helge Garåsen. Seniorrådet har merket seg at det er forholdsvis få saker fra andre kommunale organer som også omfatter levekår for eldre, som blir forelagt Rådet. Seniorrådet ber derfor ordfører om å gjøre alle kommunale etater oppmerksom på at saker som også gjelder levevilkår for eldre skal forelegges Seniorrådet i god tid før behandling i kommunale organer. Med vennlig hilsen, Arne R Silset Vedlegg til pkt. 6b Til Seniorrådet v/leder Randi Wiggen Trondheim, 23.mai 2016 FORSTYRRELSE AV KIRKEGÅRDSFREDEN PÅ TILFREDSHET KIRKEGÅRD Min lokale pensjonistforening har oppfordret meg til å ta opp ovenstående sak med Seniorrådet. Flere medlemmer av foreningen har opplevd krenking av kirkegårdsfreden på Tilfredshet kirkegård. Kapellet ved Tilfredshet er tydeligvis utleid og er i bruk opptil flere ganger i uka. Brukerne har med seg barn. Disse løper rundt på kirkegården og leker, hopper over gravstøttene og tramper i blomsterbedene og som lekende barn flest er det mye hujing og roping. Pårørende som er der for å stelle gravstedene sine finner dette opprørende og sårende, og ber Seniorrådet ta opp saken med rette vedkommende for å komme fram til en tilfredstillende løsning. Med hilsen Lillian Dalager Bromseth mdl.seniorrådet Vedlegg til pkt. 7
I konstituerende møte i rådet 21.1.2016 ble følgende oppnevninger gjort: 1. Styret for Boligstiftelsen for Trygdeboliger i Trondheim Fast representant: Nils Nesjan Vararepresentant: Lillian Dalager Bromseth 2. Styret for Trondhjems Hospital Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Astrid Seim Ekeland 3. Brukerutvalget for Trondhjems Hospital Fast representant: Randi Wiggen Trondheim kommune 4. Arrangementskomitéen for Eldres Dag Leder av seniorrådet leder arrangementskomitéen Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Thor Johansen 5. Brukerutvalget for Produksjonskjøkkenet Fast representant: Joar Tapper Brobakk Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 6. Brukerrepresentant til styringsgruppen for Undervisningssykehjemmet Søbstad Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Hans Walseth 7. Brukerutvalget for Øya Helsehus: Fast representant: Arne Silset Vararepresentant: Anne-Marie Evjen 8. Redaksjonsrådet for avisen 70+ Fast representant: Lillian Dalager Bromseth Fast representant: Svenn Revdahl 9. Koordineringsgruppe for ny helsevakt (tidligere velferdsteknologiprosjektet) Fast representant: Knut Solem Vararepresentant: Astrid Seim Eikeland 10. Kontaktforum for interesseorganisasjonene innenfor eldreomsorgen Fast representant: Elisabeth Finne Vararepresentant: Per Winsnes 11. Styringsråd for kreftkoordinator Fast representant: Anne-Marie Evjen Vararepresentant: Per Winsnes
12. Brukergruppe i forbindelse med planlegging av Persaunet Helse- og velferdssenter Fast representant: Astrid Seim Ekeland Vararepresentant: Eldar Hernes 13. Representant i prosjektet Aldersvennlig by Faste representanter: Knut Solem og Elisabeth Finne 14. Brukerutvalg for hjemmetjenester, Midtbyen og Heimdal Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Hans Walseth 15. Brukerutvalg for hjemmetjenester, Lerkendal og Østbyen Fast representant: Astri Seim Ekeland Vararepresentant: Hans Walseth 16. Brukerutvalg HV-kontorene Fast representant: Randi Wiggen Vararepresentant: Hans Walseth På møtet i rådet 10.februar ble det gjort følgende supplerende oppnevning: 17. Referansegruppe for seniorkultur og helse Fast representant: Hans Walseth
Saksframlegg Til uttalelse - Kvalitet i hjemmetjenesten Arkivsak.: 16/14762 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen fortsette arbeidet med økt kontinuitet i hjemmetjenesten, både personkontinuitet, informasjonskontinuitet og organisasjonskontinuitet. I arbeidet med færrest mulig hjelpere skal de brukerne som trenger mest kontinuitet prioriteres. Denne prioriteringen skal bygge på en faglig vurdering og et samarbeid med bruker selv og pårørende. 2. Formannskapet ber rådmannen gjennomføre internt tilsyn på virksomhetskritiske områder i hjemmetjenesten. Tilsynet skal være en del av arbeidet for å forebygge avvik. Det bør gjennomføres tilsyn ved to enheter hvert år. 3. Formannskapet godkjenner hjemmetjenestens nye serviceerklæring. Saken gjelder I sak om brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten (sak 128/15, arkivsak 15/23329) ba formannskapet rådmannen om å legge frem sak for formannskapet om hvilke forventninger og mål mottakerne av hjemmetjenesten kan forvente seg av kommunen, både når det gjelder antall hjelpere, aktiviteter og andre kvalitetsmål. Rådmannen bes om å beskrive hvilke tiltak som vil settes i gang for å oppdage, og unngå avvik i hjemmetjenesten. Rådmannen gjennomfører hvert andre år en brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Mottakerne av hjemmetjenester er i all hovedsak godt fornøyd med kommunens tilbud, og de blir stadig mer fornøyd. Det er et gjennomgående trekk for undersøkelsen i 2015 at de fleste spørsmål til brukerne er gitt en høyere eller lik score sammenlignet med 2013. Det er fortsatt noen områder vi kan bli bedre på. Dette gjelder særlig antall hjelpere og informasjon til nye brukere om våre kultur- og aktivitetstilbud. Mange brukere har heller ikke kjennskap til hvem som er deres kontaktperson i hjemmetjenesten. Vi kan også bli flinkere til å varsle når hjelpen er forsinket. Rådmannen har satt ned ei arbeidsgruppe, som jobber med fremtidens hjemmetjeneste, og vil i denne saken først si noe om dette arbeidet. Hjemmetjenesten har utarbeidet et forslag til oppdatert serviceerklæring som følger saken. Denne har et nytt punkt som gjelder kultur- og aktivitetstilbud. Vi har en uttalt målsetting om færrest mulig ulike hjelpere og vil vise hvordan enhetene jobber med dette. Til slutt vil vi beskrive hvordan enhetene jobber med avvik. Fremtidens hjemmetjeneste Hjemmetjenesten er bærebjelken i fremtidens eldreomsorg. For at Trondheim skal være en god by å bli gammel i, må vi lykkes med å gi gode hjemmetjenester. Vårt utgangspunkt er at de fleste av Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 1
oss ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, og helst livet ut. Vi ønsker å være sjef i eget liv og klare oss som best vi kan uten å være avhengig av hjelp fra andre. Forebygging, tidlig innsats og hverdagsrehabilitering er viktig for å fremme helse, mestringsevne og et selvstendig liv. Dette krever et godt samarbeid mellom tradisjonelle hjemmetjenester og andre helsetjenester som blant annet fastlege, fysioterapeut og ergoterapeut. Hvis vi allikevel skulle bli avhengig av hjelp, så ønsker vi enkel tilgang på hjelp av god kvalitet. En hjelp som er både fleksibel og forutsigbar. Fleksibel ved at vi selv kan påvirke når vi skal ha hjelp, og forutsigbar ved at vi vet når hjelpen kommer og at vi får beskjed hvis den blir forsinket. I fremtidens hjemmetjeneste vil vi være enda mer avhengig av et godt samarbeid med brukerne selv, pårørende og frivilligheten. Samfunnsutviklingen går fra det såkalte servicesamfunnet til fellesskapssamfunnet. I det ligger en bevegelse mot en ny kommunerolle som gjerne omtales som kommune 3.0. I en kort og spisset fremstilling, så vil vi si at i kommune 1.0 kom innbyggeren med lua i hånda til kommunen. I kommune 2.0 ser vi på brukeren som en kunde der fokuset er å gi best mulig service. I kommune 3.0 vil vi i større grad se på brukeren som en aktiv innbygger med ressurser som både kan, vil og skal bidra til fellesskapet. Kommunen går fra å være hovedsakelig en tjenesteyter til også å være en viktig tilrettelegger for andres bidrag. Da snakker vi ikke lenger om at pårørende og frivilligheten er et supplement til kommunens tjenester. Vi anerkjenner denne innsatsen som både nødvendig og selvfølgelig. Vi må løse samfunnsoppgavene sammen. Det politiske initiativet til en idédugnad for flyktninger for å mobilisere byens befolkning, er et godt eksempel på en kommune 3.0 - handling. Innenfor hjemmetjenesten er satsningen på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring sentral og fremtidsrettet, og en tydelig kommune 3.0 - handling. I stedet for å gi langvarig hjelp til den enkelte, så går vi inn med kortvarig og intensiv opplæring og trening for at folk skal klare seg selv. En vridning av tjenesten i denne retningen er krevende, først og fremst fordi ansatte og brukere er godt vant med å gi og få hjelp. Ting tar tid, men vi er sikker på at dette er veien å gå. Det er ikke bare helt nødvendig for at vi skal ha en bærekraftig hjemmetjeneste. Forskning viser også at brukerne blir mer fornøyde med støtte til å gjøre ting selv. Senter for omsorgsforskning Vest har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet evaluert hverdagsrehabilitering i 47 kommuner. Evalueringen viser at slik rehabilitering har bedre effekt enn vanlige hjemmetjenester på flere områder. Brukere som har fått hverdagsrehabilitering er mer fornøyde med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet enn brukere som ikke har fått denne rehabiliteringen. Undersøkelsen viser også at hverdagsrehabilitering gir redusert behov for hjelp både på kort og lang sikt. I fremtidens hjemmetjeneste kan brukere, pårørende og frivillige ta kontakt med oss, gi og motta beskjeder på en enklere måte. Dette vil gjøre det enklere å samarbeide om hjelpen, samordne pårørende og frivillige sin innsats med hjemmetjenestens innsats. Vi må legge til rette for at vi i fellesskap får til et godt tilbud. Det må bli enklere å gi beskjed om når hjemmetjenesten kommer og varsle hvis det blir forsinkelser. Vi har også tro på at det kan redusere antall bomturer i hjemmetjenesten som skyldes at folk ikke er hjemme eller allikevel ikke ønsker hjelp. Vi vil i løpet av året prøve ut JodaCare som et kommunikasjonsverktøy for brukere og pårørende. Verktøyet er Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 2
utviklet av en sosial entreprenør som selv er pårørende til en person med demens. Vi har gjort avtale om to piloter, en i hjemmetjenesten og en i bo- og aktivitetstilbudene for utviklingshemmede. Fremtidens hjemmetjeneste er en mer fleksibel tjeneste med økt brukerstyring. Der brukere og pårørende enkelt kan bestille tjenester når de trenger det. Vi vil prøve ut en mer fleksibel avlastningstjeneste der pårørende selv kan booke avlastning. Dette kan etter hvert utvides til å gjelde flere tjenester. Det vil utfordre den måten vi i dag gir hjemmetjenester på. Vi har opprettet kontakt med Larvik kommune som har laget en tjenesteshop. Denne prøver de i dag ut for enkelte brukere i hjemmetjenesten. Her kan de på kort varsel bestille og avbestille hjelp. Bruker får større råderett over når hvilke tjenester skal leveres. Målet er også bedre ressursutnyttelse for kommunen ved at tid til administrering og organisering kan reduseres. Vi ønsker å prøve ut noe lignende i Trondheim og har vært i kontakt med Larvik kommune for et mulig samarbeid. Dette vil gjøre det enklere å være sjef i eget liv. Fremtidens hjemmetjeneste må ha høy kompetanse. Samhandlingsreformen gjør at vi i dag behandler mer komplekse tilstander i hjemmet. Sykehusoppholdene blir stadig kortere, flere behandles poliklinisk, og en stadig større del av behandlingen videreføres av ansatte i kommunen. Vi har et mål om at flere skal bo hjemme livet ut. Det betyr at vi får flere som trenger mye hjelp. Mange vil trenge sykepleie, og vi ser allerede nå at det er utfordrende å rekruttere nok sykepleiere. En satsning på hverdagsrehabilitering gjør at også behovet for både fysioterapeuter og ergoterapeuter øker. Det å ha fokus både på forebygging og helsefremmende tiltak samtidig som vi skal ivareta de sykeste, forutsetter at vi sikrer systematisk kartlegging og individuell oppfølging av den enkelte bruker. Det vil være avgjørende for fremtidens hjemmetjeneste at riktig tiltak blir satt inn så tidlig som mulig. Vi må ha en tverrfaglig kompetanse som tar høyde for begge disse utviklingstrendene. Vi skal være en attraktiv arbeidsgiver som både får og beholder fagfolk. Samtidig er vi nødt til å tenke riktig bruk av kompetansen, riktig bruk av knappe ressurser. Vi gjør derfor et forsøk med samarbeid om bruk av sykepleiere på tvers av enheter. Hjemmetjenestens serviceerklæring Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 3
Hjemmetjenestens serviceerklæring gir en presentasjon av hjemmetjenesten og sier hva brukerne kan forvente seg av hjemmetjenesten. I nytt forslag til serviceerklæring heter det bl.a.: Du skal ha mulighet å bo hjemme så lenge du ønsker det og det er faglig forsvarlig. Alle enhetene i hjemmetjenesten jobber etter de samme kvalitetsmål og tilstreber og gi like tjenester. Det er en trygghetspatrulje som har ansvar for å besvare trygghetsalarmer og er nattjenesten for hjemmetjenesten. Det er en egen hjemmehjelptjeneste med ansvar for husholdsoppdrag i hele byen. I hjemmetjenesten er det hovedsakelig ansatt sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere. Ansatte er uniformerte og skal kunne legitimere seg. Dette gjelder også vikarer fra vikarbyrå. Ansatte er av ulik etnisk bakgrunn og kjønn. Alle arbeider i turnus. Dette innebærer både dag, kveld, samt helg. Av den grunn vil du ikke bestandig få samme ansatt på hvert besøk. Antall ansatte er avhengig av hvor mange besøk du har per døgn og hvilken kompetanse din tilstand krever. Vi har fokus på å sikre deg færrest mulig hjelpere. Hjemmetjenesten har ansvar for opplæring av lærlinger, elever og studenter innen helsefaglig utdanning. Du får tildelt navngitt primærkontakt. Du treffer oss på telefon hverdager mellom kl. 07.30-15.30. Kveld, natt og helg er telefonen satt over til alarmmottak (trygghetsalarmen) som svarer på henvendelser. Du får beskjed hvis et avtalt besøk har et avvik på 30 minutter eller mer. Som ny bruker får du informasjon om kulturelle aktiviteter og Trondheim kommunes tjenester. Ansatte er høflige og viser respekt for deg og ditt hjem. Våre ansatte har den kompetansen som kreves ut fra ditt behov. Vi gir deg den hjelp du har vedtak på og vi øker eller reduserer bistand i samråd med deg. Serviceerklæringen skal også si noen om hvilke forventninger hjemmetjenesten har til brukerne. At du varsler i god tid om at du blir borte eller ikke har behov for hjelp som er avtalt. At du samarbeider med oss for å tilrettelegge slik at ansatte får en god arbeidssituasjon i hjemmet ditt, jfr. arbeidsmiljølovens bestemmelser. At du gir oss tilbakemelding på våre tjenester, slik at vi kan arbeide konstruktivt med forbedringer. Samlet forslag til ny serviceerklæring ligger som vedlegg til saken. Kultur- og aktivitetstilbud Vi mangler ikke gode kultur- og aktivitetstilbud til byens seniorer, men brukerundersøkelsen viser at brukerne mangler informasjon om tilbudene. Hjemmetjenesten har derfor foreslått et nytt punkt i serviceerklæringen som gjelder informasjon til nye brukere om kulturelle aktiviteter og kommunens tjenester. Samtidig er det viktig at brukere og pårørende selv aktivt søker informasjon om byens mange tilbud. Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 4
I tillegg til alt som skjer i byen vår, så har kommunen flere kultur - og aktivitetstilbud til byens hjemmeboende seniorer. Den kulturelle spaserstokken tilbyr turneer og tilrettelegger for seniorer på arrangement ved store og små kulturinstitusjoner i Trondheim. Programmet distribueres til byens seniorer og legges ut på kommunens nettsider. Arrangementene er åpne for alle. Deltakernes gjennomsnittsalder er 75 år. Kulturvertene tilbyr en rekke aktiviteter på tvers av bydelene, men har også ansvar for sitt eget geografiske område. Kulturvertene samarbeider med det lokale kulturliv, frivillige, frivilligsentraler, borettslag, pensjonistforeninger, skoler, barnehager og helse- og velferdssenter. Kulturvertene er vertskap for arrangementer i Den kulturelle spaserstokken. Det er også et samarbeid om kulturtilbud for seniorer i ferier og høytider. Bare i sommermånedene er det hele 35 arrangement. Miljøvertene arrangerer aktiviteter for beboere i omsorgsboliger. Det er alt fra trim, turer og utflukter til måltider, film, kåseri og temasamtaler. Stiftelsen Livsglede for eldre har på oppdrag fra kommunen ledet prosjektet Livsglede for hjemmeboende eldre. Målet er å redusere barrierene for å komme seg ut for å delta på de aktivitetene som allerede finnes. Aktivitetene som velges skal gi tilbud om frisk luft og/eller kultur, og det skal alltid være et hyggelig og sunt måltid i programmet. Vi har til sammen 190 plasser og god kapasitet ved våre aktivitetstilbud for seniorer. Med dette tilbudet når vi mange eldre med dårlig funksjonsevne, men i mindre grad de som har begynnende helsesvikt. Dette utfordrer dagens driftsform og kompetanse i aktivitetstilbudene. Vi må tilby andre aktivitetsformer som kurstilbud, foredrag, lavterskelrådgivning og turgrupper for å nå denne målgruppen. Siden 2012 har vi startet 30 nye plasser som er forbeholdt hjemmeboende med demens. Etterspørselen for denne gruppen er økende, og på disse plassene er det nå noe ventetid. Ellers er det mange aktiviteter for seniorer ved hovedbiblioteket og Hornemansgården. Infosentret for seniorer har oversikt over IKT- tilbud og koordinerer ulike trimgrupper. Trimstokken ved Sjetne og Strinda frivilligsentral har tilbud om trim og friluftsaktiviteter. Seniordans finnes også flere plasser. Antall hjelpere I sak om brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten ba formannskapet rådmannen sikre at minst 90 % av brukerne av kommunens hjemmetjenester skal ha 10 eller færre hjelpere. Denne målsettingen er tatt inn i budsjett - og handlingsplan for 2016-2019 som en del av periodemål 2 - Brukere og pasienter får rett behandling på rett sted til rett tid. Lederne og ansatte i hjemmetjenesten har stor forståelse for at mange hjelpere kan være en belastning. Samtidig synes de målsettingen er en vanskelig bestilling. De skal samtidig holde seg innenfor budsjettrammen, sikre riktig kompetanse til enhver tid og ivareta arbeidstidsordningene Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 5
til ansatte. Dette er til dels motstridende hensyn. Som eksempel kan nevnes diskusjonen rundt helgearbeid. Hvis faste ansatte jobber flere helger og vi får mindre innleie av helgevikarer, så reduseres antall hjelpere. De fleste fast ansatte ønsker ikke mer helgearbeid, og vi er avhengig av gode arbeidsvilkår for å tiltrekke oss den kompetanse vi trenger. Høyt sykefravær på flere enheter gjør utfordringen enda større. Lederne i hjemmetjenesten har satt ned ei arbeidsgruppe som foreslår tiltak for å nå målsettingen om færrest mulig hjelpere. Enhet for service og internkontroll (Esikt) gjennomfører telling av antall hjelpere to ganger per år for å følge med på utviklingen. Dette må gjøres manuelt og krever i overkant av to dagsverk. Målingen foregår ved tilfeldig uttrekk av 20 brukere ved hver enhet. Journalene blir gjennomgått, og det telles antall hjelpere i løpet av en periode på to uker. Siste telling var i uke 14 og 15 i år. Hvis vi sammenligner disse tallene med tellingen høsten 2015, så ser vi en liten forbedring samlet sett. Gjennomsnittlig antall har gått ned fra 9,96 til 9,58 hjelpere. Det er positivt, selv om vi fortsatt er langt fra målet om at 90 prosent av brukerne skal ha ti eller færre hjelpere. Det beste resultatet vi har så langt er på 81 prosent ved Strinda hjemmetjeneste. De fleste enhetene ligger mellom 50-60 prosent. Vi vil fortsette arbeidet med denne målsettingen i hele planperioden. Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 6
Når vi snakker om kontinuitet i behandling og oppfølging, så er det flere typer kontinuitet som har betydning for brukerne. Det handler ikke bare om antall hjelpere, altså personkontinuitet. Det handler også om informasjonskontinuitet og organisatorisk kontinuitet. Vår satsning på bedre kontinuitet handler om alle disse områdene. Edith Roth Gjevjon, forsker ved Universitetet i Oslo, har undersøkt temaet kontinuitet i hjemmesykepleien. Hun problematiserer vårt ideal om færrest mulig hjelpere for alle og mener dette er en umulig målsetting. Hun sier at det er betimelig å stille spørsmål ved om personkontinuitet er nødvendig for alle som mottar helsehjelp av hjemmetjenesten. Skal færrest mulig hjelpere være regelen, eller skal et lavt antall helsepersonell være forbeholdt dem som trenger det mest? Å sikre kontinuitet og kvalitet i hjemmetjenesten krever bevisste og begrunnede valg og prioriteringer. En fleksibel personkontinuitet er en mer riktig målsetting. Brukerne er forskjellige, og behovet for færrest mulig hjelpere er ulikt. Det vil ikke være lett å fastsette helt konkrete kriterier for de brukerne som trenger personkontinuitet mest. Personer som er alvorlig syke og i siste fase av livet og personer med demens er helt klart sårbare grupper. Vi vet også at personkontinuitet ved sårbehandling har en positiv effekt. I tillegg til en rent faglig vurdering, så må behovet for færrest mulig hjelpere tas opp med bruker selv og pårørende. Hjemmetjenesten bør derfor prioritere lavt antall hjelpere til de som samlet sett trenger det mest. Vi tror at noe av misnøyen med for mange hjelpere skyldes for dårlig informasjonskontinuitet. Fleksibel personkontinuitet stiller høye krav til dokumentasjon. Antallet hjelpere kan ha mindre betydning hvis alle som kommer har god informasjon om hva de skal gjøre. Helhetlig pasientforløp i eget hjem (HPH) er et viktig verktøy for informasjonskontinuitet. Dette skal sikre nødvendig og tilpasset oppfølging selv om det kommer flere hjelpere og profesjoner inn til bruker. Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 7
Nye kommunikasjonsverktøy som JodaCare vil gi brukere og pårørende en bedre oversikt og mulighet for informasjonsutveksling. JodaCare inneholder også en presentasjon av bruker, pårørende, frivillige og ansatte, med både navn, bilde og informasjon om den enkelte. En presentasjon gjør at vi blir bedre kjent med hverandre. Bruker og pårørende vil også få oversikt over hvem som kommer ved neste besøk. Vi tror dette vil påvirke opplevelsen av forutsigbarhet og kontinuitet. Utprøving av en ordning med en tjenesteshop er et organisatorisk grep. Bruker bestiller selv hjelp når den trengs og er ikke bundet til faste tider. Dette gir større frihet til å kunne ta spontane valg. Det vil kreve større fleksibilitet fra vår side, men vil gi økt kontroll og kontinuitet for bruker. Inndeling i arbeidslag er et annet organisatorisk grep som vi mener vil bedre kontinuiteten. Stavanger kommune har gjort et organisatorisk grep for å sikre bedre kontinuitet i sårstell. De har opprettet et eget tilbud for hjemmeboende med behov for sårstell på et helse- og velferdssenter. I stedet for å dra hjem til brukerne, så kommer brukerne til dem og får behandling av samme sykepleier hver gang. Dette har som ventet hatt positiv effekt på sårbehandlingen. De ser at sår leges fortere enn ved tradisjonelle hjemmetjenester. I Trondheim har vi en god fastlegeordning som tar sårbehandling for brukere som er i stand til å dra hjemmefra for helsehjelp. Forsøket med å snu tjenesten litt på hodet er uansett interessant. Kanskje er fremtidens hjemmetjeneste i mindre grad enn nå en hjemmetjeneste i ordets rette forstand? Kan vi i enkelte tilfeller oppnå både bedre kvalitet og større kompetanse i behandlingen, samt mht fleksibilitet og brukerstyring ved at brukerne kommer til oss? Er det alltid et gode å få tjenesten hjem i det private hjem? Dette er noen av de spørsmålene vi må stille oss i arbeidet med fremtidens hjemmetjeneste. Forebygging og håndtering av avvik Riktig kompetanse hos ansatte er vårt viktigste forebyggende tiltak for å unngå avvik. Hjemmetjenesten har laget et opplæringsprogram for basiskompetanse som bidrar til å sikre opplæring på de viktigste områdene. Samlingene holdes hvert halvår og innhold justeres etter behov. Høstsamling 2016 basiskompetanse hjemmetjenesten Helhetlig kvalitet og organisasjonsforståelse Arbeidstakers plikter og rettigheter Helsejuss og dokumentasjon i Gerica Kommunikasjon, etikk og handlinger Hverdagsmestring og tidlig innsats HPH (Helhetlige pasientfoløp) Hjemmetjenesten har arbeidslister som viser hva som skal gjøres hos hver bruker. Dette for å bedre informasjonskontinuiteten selv om det er flere hjelpere. Som et tiltak for å forebygge avvik er det nå bestemt at arbeidslisten (oppdragets art) skal gjennomgås hjemme hos bruker og sammen med bruker før hjelpen gis. Dette gjør også bruker mer delaktig og bygger opp under tanken om at bruker skal være sjef i eget liv. Et viktig forebyggende tiltaket for å unngå avvik i hjemmetjenesten er arbeidet med Helhetlig pasientforløp i eget hjem (HPH). Det er laget rutiner for informasjonsoverføring mellom fastlege, sykehus og hjemmetjeneste. Det er utviklet flere sjekklister for å sikre systematisk kartlegging og tilpasset oppfølging av hjemmetjenestens brukere. HPH 1. Forberedelse hjemkomst HPH 2. Strukturert oppfølging av sykepleier innen 3 dager etter hjemkomst HPH 3. Informasjon til fastlege ved 2 ukers kontroll/legetime HPH 4. Brå eller gradvis endring/tap av funksjon Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 8
HPH 5. Fire ukers samtale/revurdering HPH 6. Informasjon til sykehus ved innleggelse Eksempel på en sjekkliste. Enhet for service og internkontroll (Esikt) har flere arbeidsoppgaver som gjelder forebygging av avvik. Enheten har ansvaret for alle felles rutiner innenfor helse og velferd. De tar initiativ til oppstart av arbeid med rutiner hvor de oppdager mangler. De sørger for at rutiner blir sendt på høring, at de blir publisert i Kvaliteket og at de blir revidert når det er nødvendig. Kvaliteket er vårt kvalitetssikringssystem. Kvaliteket består av dokumenter som prosedyrer og rutiner, og et program for melding av forbedrings-, avviks- og skademeldinger for ansatte (også kalt TQM). Esikt hjelper også enhetene med å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Esikt har tilgang til vårt journalsystem Gerica og gir tilbakemelding til enhetene hvis de oppdager vesentlige mangler i dokumentasjon i journalene. De kontroller om brukerne er registrert med riktig funksjonsnivå, også kalt ADL (Activities of Daily Life). Dette er viktig for å sikre riktig nivå på hjelpen. Esikt gir enhetene opplæring i vurdering og registrering av ADL. Esikt rapporterer på avvik og hendelser hvert kvartal til kommunaldirektøren og disse diskuteres i rådmannens lederteam. Esikt kan til en hver tid ta ut oversikt over alle avvik som blir rapportert. Enhetene i helse og velferd har tilgang til egne avvik, forbedringsmeldinger og skader/nestenulykker og kan selv ta ut rapporter. Det er kjørt jevnlig opplæring i bruk av Kvaliteket Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 9
og avvikssystemet. Enhetene får opplæring i hvordan avvikene skal beskrives, hvordan alvorlighetsgraden skal vurderes og hvordan avvik lukkes. Det jobbes nå med en tydeligere synliggjøring av avvikene via Styringskraftportalen, som er en nettside der enhetene og rådmannen har enkel tilgang til viktig styringsinformasjon. Esikt skal ferdigstille den første versjonen i løpet av året. Av erfaring ser vi at informasjon som gjøres synlig og lett tilgjengelig har en effekt på hvordan enhetene følger opp området. Det gir økt fokus, noe vi regner med å se også når det gjelder avvikshåndtering. Enhetsleder går gjennom alle avvik og sjekker alvorlighetsgrad og hva som er skrevet og sikrer at avviket lukkes. Etter gjennomgang sendes avviket til fagleder eller verneombud for behandling, hvis det ikke blir behandlet av leder selv. Fagleder går gjennom avviket og gir veiledning til den ansatte. Hvis det er gjengangere blant ansatte, så deltar enhetsleder på samtalen. Hvis det er avvik som gjentar seg hos flere ansatte, så blir dette tatt opp på personalmøter og fagdager. I 2015 var det 2 339 registrerte avvik i hjemmetjenesten. 65 prosent av avvikene har lav alvorlighetsgrad, 29 prosent middels alvorlighetsgrad og 6 prosent høy alvorlighetsgrad. De fleste avvikene gjelder legemiddelhåndtering (61 prosent). Trondheim kommune har en legemiddelkomité og en kommunefarmasøyt. Komiteen utarbeider og godkjenner rutiner for legemiddelhåndtering, fra legen ordinerer legemidler, til de blir gjort klar og til de til slutt blir gitt til pasienten. Denne prosessen har sine kontrollpunkter med krav om dokumentasjon underveis. Det gis opplæring til helsepersonell som skal dele ut legemidler. Hvert år kurses i overkant av 600 ansatte. Komiteen har også en viktig rådgivningsfunksjon opp i mot enhetene. Mange enheter tar direkte kontakt og bruker kommunefarmasøyten som en diskusjonspartner i enkeltsaker. De siste årene har kompetansehevende tiltak for sykepleiere og vernepleiere vært et satsningsområde da legemiddelhåndteringen stadig blir mer avansert i kommunehelsetjenesten. Kommunefarmasøyten har i samarbeid med andre rådgivere i kommunen jobbet med å øke kvaliteten på innmeldte avvik så de kan brukes mer systemforbedrende. I hjemmetjenesten har det blitt jobbet med forbedringer innen legemiddelhåndteringen og målet har vært å redusere antallet unødvendige og gjentagende avvik. Gjennom velferdsteknologiprogrammet vil vi prøve ut elektronisk medisindosett. Det er utprøvd blant annet i Bærum kommune. Det bidrar til å sikre at medisinen tas til rett tid og gir trygghet for både bruker og kommunen. Flere kan selv ta ansvar for medisineringen, noe som gir økt selvstendighet og frihet. Det blir lettere å være sjef i eget liv. Esikt hjelper enhetene ved gjennomføring av ulike eksterne tilsyn. Esikt har også begynt å gjennomføre internt tilsyn når enheter ber om det. Enhetene synes det er nyttig med en gjennomgang, slik at de kan få råd om eventuelle forbedringer. Vi bør se på muligheten for å sette dette mer i system, med i hvert fall ett tilsyn hvert halvår. Økonomiske konsekvenser for kommunen Tiltak for å øke kvaliteten i hjemmetjenesten dekkes av den styrkingen av hjemmetjenesten som er vedtatt i handlings- og økonomiplan 2016-2019. Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 10
Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken har ingen konsekvenser for klima og det ytre miljø. Konsekvenser for arbeidsmiljøet Fremtidens hjemmetjeneste med økt fleksibilitet og brukerstyring vil utfordre dagens måte å gi hjemmetjenester på. Det vil kreve større fleksibilitet av ansatte. Det er vanskelig å si hvordan en ny måte å jobbe på vil påvirke arbeidsmiljø og sykefravær. Vi har i dag en hjemmetjeneste på natt, trygghetspatruljen, som i stor grad er brukerstyrt. Det er en fleksibel tjeneste som drar hjem til bruker ved tilkalling. Trygghetspatruljen har lavere sykefravær enn de fleste ordinære hjemmetjenester, så det virker ikke som kravet til fleksibilitet har påvirket arbeidsmiljøet negativt. Rådmannens vurdering og konklusjon Brukerundersøkelsene i hjemmetjenesten er gjennomgående gode. Vi har en hjemmetjeneste som innbyggerne i Trondheim er godt fornøyd med. Det er allikevel noen områder vi kan bli bedre på. Dette gjelder særlig opplevelsen av kontinuitet. Det handler om antall hjelpere, men ikke bare det. Det handler også om informasjonskontinuitet og organisasjonskontinuitet. Hjemmetjenesten har satt i gang flere tiltak for å redusere antall hjelpere, og dette arbeidet vil fortsette ut planperioden. Samtidig er det viktig å gjøre noen prioriteringer. I arbeidet med færrest mulig hjelpere må de brukerne som trenger det mest prioriteres. Denne prioriteringen må bygge på en faglig vurdering og et samarbeid med bruker og pårørende. Enhet for service og internkontroll veileder enhetene i internkontroll og avvikshåndtering. Enheter i hjemmetjenesten kan i dag be om internt tilsyn som en del av denne veiledningen. Vi ønsker å gi flere enheter denne muligheten, og vil derfor prioritere ressurser til å gjennomføre minimum to interne tilsyn hvert år. Fremtidens hjemmetjeneste er mer fleksibel med større grad av brukerstyring. Vi vil prøve ut ny teknologi som gjør det enklere for brukere og pårørende å samarbeide med hjemmetjenesten. Først ute er en pilot for bruk av kommunikasjonsverktøyet JodaCare. Vi ser også på muligheten for et samarbeid med Larvik kommune om deres tjenesteshop. I tillegg prøver vi ut en elektronisk medisindosett. Ny teknologi og nye arbeidsformer vil gjøre det lettere for brukerne å være sjef i eget liv. Rådmannen i Trondheim, 14.07.2016 Helge Garåsen kommunaldirektør Kirsti Buseth rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Hjemmetjenestens serviceerklæring Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 11
Saksfremlegg - arkivsak 16/14762 12
Hjemmetjenesten Service-erklæring Revidert oktober 2015 Trondheim kommunes verdier: ÅPEN MODIG KOMPETENT
INNHOLD Presentasjon av hvem vi er. Mål for hjemmetjenesten Verdigrunnlag. Lovgrunnlag og klageadgang. PRESENTASJON Det er i dag 12 enheter med hjemmetjenester Disse har ansvar for ulike geografiske områder som er tilknyttet helse og velferdskontor i din bydel. Det er i tillegg en trygghetspatrulje som har ansvar for å bevare trygghetsalarmer og er natt tjenesten for hjemmetjenesten. Det er en egen hjemmehjelptjeneste med ansvar for husholdsoppdrag i hele byen. Det er helse- og velferdskontoret i din bydel som fatter vedtak på hjemmetjenester. Hjemmetjenesten utfører hjelpen. Alle ansatte i hjemmetjenesten har arbeidstøy i rødt og blått påført Trondheim kommunes logo og skal kunne legitimere seg med Trondheim kommunes identitetskort. I tillegg benytter vi vikarer fra eksterne vikarbyrå. Disse stiller i samme arbeidsantrekk som hjemmetjenesten. I hjemmetjenesten er det hovedsakelig ansatt sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere. Ansatte er av ulike etnisk bakgrunn og kjønn. Alle arbeider i turnus, dette innebærer både dag, kveld, samt helg. Av den grunn vil du ikke bestandig få samme ansatt på hvert besøk. Det kan hende at du får flere ansatte å forholde deg til, dette avhengig av hvor mange besøk du har per døgn og hvilken kompetanse din tilstand krever, men vi har fokus på å sikre deg bistand fra færrest mulig hjelpere. Enheten har også ansvar for opplæring av lærlinger, elever og studenter innen helsefaglig utdanning. Alle enhetene i hjemmetjenestene jobber etter de samme kvalitetsmål og tilstreber å gi like tjenester.
OVERORDNET MÅL Du skal ha mulighet å bo hjemme så lenge du ønsker det og det er faglig forsvarlig. At våre ansatte har den kompetansen som kreves ut fra ditt behov. At vi gir deg den hjelp du har vedtak på og at vi øker eller reduserer bistand i samråd med deg. VÅRE FORVENTNINGER TIL DEG At du varsler i god tid om at du blir borte eller ikke har behov for hjelp som er avtalt. At du samarbeider med oss for å tilrettelegge slik at ansatte får en god arbeidssituasjon i hjemmet ditt, jfr arbeidsmiljølovens bestemmelser. At du gir oss tilbakemelding på våre tjenester, slik at vi kan arbeide konstruktivt med forbedringer. HVA KAN DU FORVENTE AV HJEMMETJENESTEN? At du får tildelt navngitt primærkontakt: Navn At du treffer oss på telefon nr... mellom 07.30-15.30. Aften, natt og helg er enhetens telefon satt over til alarmmottak (trygghetsalarmen) som svarer på henvendelser. At du får beskjed hvis et planlagt/avtalt besøk har et avvik på 30 minutter eller mer. At du som ny bruker kan få informasjon kulturelle aktiviteter og Trondheim kommunes tjenester. At ansatte er høflige og viser respekt for deg og ditt hjem. KLAGEADGANG Klage på enkeltvedtak Informasjon om klageadgang finner du i vedtaket. Du kan få bistand fra din saksbehandler eller primærkontakt til å rette klage, men de kan ikke skrive klagen for deg. Klage på utførelsen av tjenesten/vedtaket Ønsker du å klage på måten arbeidet utføres eller på en enkelte utøver, rettes klagen direkte til enhetsleder. TRONDHEIM KOMMUNES VERDIER Åpen: Tilgjengelig, utadvent, oppmerksom, lyttende, ydmyk, raus. Modig: Offensiv, engasjert, utviklingsorienter, nyskapende, entusiastisk. Kompetent: Dyktig, ansvarlig, pålitelig, solid, trygg, troverdig.
LOVGRUNNLAG: Helse og omsorgslov: Ny lov 01.01.2012 Pasientrettighetsloven: Lov av 02.07.1999 nr. 63 Folkehelseloven: Ny lov av 01.01.2012 Arbeidsmiljøloven: Lov av 17.06.2005 nr. 62 Trondheim kommune Hjemmetjenesten Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim Besøksadresser og telefonnumre: Nidelven hjemmetjeneste, telefon 72 54 29 80 Besøksadresse/postadresse: Erling Skakkes gt. 40 B. 3 etg. E-postadresse: nidelven-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Byåsen hjemmetjeneste, telefon 72 54 51 31 Besøksadresse: Stabells veg 4A E-postadresse: byåsen-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Munkvoll hjemmetjeneste, telefon 72 54 52 50 Besøksadresse: Selsbakkveien 28 E-postadresse: munkvoll-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Strinda Hjemmetjeneste, telefon 72 54 12 14 Besøksadresse: Yrkesskoleveien 22 E-postadresse: strinda-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Strindheim hjemmetjeneste, telefon 72 81 05 90 Besøksadresse: Anders Estenstads veg 7 E-postadresse: strindheim-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Lade hjemmetjeneste, telefon 72 54 88 70 Besøksadresse: Lade Alle 80 E-postadresse: lade-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Bergheim hjemmetjeneste, telefon 72 54 58 50 Besøksadresse: Brit Grytbaksv. 14 E-postadresse: bergheim-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Nidarvoll hjemmetjeneste, telefon 72 54 90 86 Besøksadresse: Valøyveien 12 E-postadresse: nidarvoll-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Valentinlyst hjemmetjeneste, telefon 72 54 20 50 Besøksadresse: Ole Hogstads veg 16 E-postdresse: valentinlyst-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Heimdal hjemmetjeneste, telefon 72 54 94 30 Besøksadresse: Østre Rosten 51 E-postadresse: heimdal-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Saupstad hjemmetjeneste, telefon 72 54 79 30 Besøksadresse: Saupstadringen 7 E-postadresse: saupstad-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Byneset og Nypantunet helse- og velferdsenter/hjemmetjeneste, telefon 72 54 99 50 Besøksadresse er Bråmyra 2-4,7074 Spongdal. E-postadresse: byneset-hjemmetj.postmottak@trondheim.kommune.no Hjemmehjelpstjenesten, telefon 72 54 83 00 Besøksadresse: Klæbuveien 198 E-postadresse: hjemmehjelp.postmottak@trondheim.kommune.no Trygghetsalarm/Trygghetspatruljen/helsevakt, telefon 72 54 83 94 Besøksadresse: Klæbuvegen 198. E-postadresse: helsevakt.postmottak@trondheim.kommune.no ti413 Foto: Carl Erik Eriksson Layout: Grafisk senter, Tk Opplag: 1000 Oktober 2015