Kystsoneforvaltning for fremtiden 4. april 2011 Thomas C. Kiland-Langeland rådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavdelingen
Disposisjon 1. Kystsoneforvaltning basert på kunnskap Fylkesmann og Fiskeridirektorat som medspillere for kommunene Kartlegging og verdifastsetting av de viktige områdene Kartfesting og offentliggjøring Bedre planer
Disposisjon 2. Aktiv kystsoneforvaltning forvaltning av ressurser og areal i sjø Fra bevaringsområder til soneplan Medvirkning og lokal tilpasning Prosjekt i Tvedestrand og Lindesnes
Kartlegge naturtypene Inngått spleiselag med kommuner i Aust-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune for å kartlegge naturtyper på land og i sjø Vi har nå meget god oversikt over hvor de viktige områdene ligger + fiskeområder og forskningsstasjoner Arealplanlegging - Planarbeidet går lettere...
Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen hånd i hånd Gytefelt torsk Her vil de ha båthavn Strandnotstasjon Strandnotstasjon Låssettingsplass Ålegras rundt hele bukta
Alt på ett sted? Her vil de ha båthavn
Arealformål i sjø Kommuneplaner PBL 11-7, nr. 6: «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» Forskrift med utdyping av nr. 6 når kommer dette? Skal et formål ut, kan det gjøres med bestemmelser til sjøområdene, jf. 11-7, 3. ledd Kartverket: Produktspesifikasjonen har mangler for sjøområder Bestemmelser styre utviklingen i strandsonen (miljø, tilgjengelighet) Buffersoner? Båthavner stille krav til tiltak for å redusere forurensning Hensynssoner natur i sjø retningslinjer Begrense tiltak i viktige områder (A- og B-områder) Lokalisering av båthavner, ledninger og rør Gytefelt torsk C-områder på Sørlandet har vi bare C-områder
Eksempel på god planlegging - Arendal
Eksempel på god planlegging - Arendal
Bestemmelse i kpl: Ikke båtplasser i Jorunnstadkilen
Arealene og ressursene Arealforvaltning i kystsonen Arealene Ressursene Mange kystnære marine arter er «i trøbbel» Gjort tiltak for hummer, ål, torsk Hummer forsøk med bevaringsområder Prosjekt: Bevaringsområder for flere arter
Hummer 1928-2008
Partnership for Interdisciplinary Studies of Coastal Oceans. 2011. The Science of Marine Reserves (2nd Edition, Europe). www.piscoweb.org. 22 pages.
Hva er betydningen av større og flere fisk? Større fisk produserer flere avkom Økning i tetthet kan føre til trofiske endringer (Pageller, Kråkeboller)
Lobster body size, cm 22 24 26 28 22 24 26 28 22 24 26 28-0.5 0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 Before Hummerreservater virker! MPA established Bolærne Kvernskjær Risør Flødevigen Kåvra 250 % 75 % 2006 2007 2008 2009 2010 a Before MPA est. b Before MPA establ. c Before MPA establ. Minstemål 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Flødevigen 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Bolærne 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Kvernskjær
90% percentile, cm 40 45 50 55 60 65 Mean size, cm 30 35 40 45 50 Probablity of catch 0.4 0.6 0.8 1.0 Effekter på andre arter: kysttorsk Arendal reserve ( ) A Arendal control ( ) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 B Lillesand SW control C 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Risør NE control 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Kystsoneprosjekt: Aktiv forvaltning av marine naturverdier Lokal medvirkning - legitimitet Lokal tilpasning Kunnskap om naturen, ressursene og brukerne Finne de minst konfliktfylte områdene, men som samtidig ivaretar formålet Integrere kystsoneforvaltningen og den marine ressursforvaltningen Arealformål og hensynssoner Regulering av uttaket av marine ressurser
Ressurskartlegging - prøvefiske Resultater: Relativt lite torsk (0.34 per ruse, 6.-11. juni) Snittlengde: 32.7 cm Hummer 19.-31. august 2010 Også kartlagt leppefisk
Hummerteiner første uka av hummerfisket 2010 Fritidsfiskere Yrkesfiskere
Brukerundersøkelse 2009 Målarter, redskaper, båt, fra land, fastboende, turister Eget møte med lokale fiskere i forkant Distribuert bredt 125 svar 80% menn 11 82 år Mål: Finne de minst konfliktfylte områdene
Bruk av områdene
Viktigste arter og naturtyper
MARXANanalysen viser områdene med størst verneverdi og minst konflikt
15 % av Tvedestrands sjøområder foreslås som soner med restriksjoner og hensynssoner 85 % av sjøområdene vil ha samme type regulering som i dag Utstrakt forskningsarbeid for å dokumentere effekter Viktig med en lokal debatt der alle får mulighet til å delta i en fremtidig høringsrunde
Noen utfordringer Lokale fiskere er viet spesiell oppmerksomhet i prosjektet Fiskarlaget har påvirket innholdet i prosjektet Bevaringsområder virker! Marin soneforvaltning og kystsoneforvaltning etter PBL utfyller hverandre
Takk for oppmerksomheten! Bløtbunn på Hove, Arendal Foto: Øystein Paulsen, Havforskningsinstituttet