Ark.: 490 Lnr.: 3053/10 Arkivsaksnr.: 10/521-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2009 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Den kjønnsmessige sammensettingen av arbeidsstokken endrer seg lite fra år til år. Og vi har en del yrker som er dominert av ett kjønn. Kommunen har en offensiv seniorpolitikk som er godt mottatt og kommunens gjennomsnittlige pensjoneringsalder var i 2009 64 år og 3 mnd. Samlet i kommunen tjener menn i gjennomsnitt noe mer enn kvinner. Går vi ned på stillingsnivå er bildet noe mer nyansert. Overtidsbruken gikk mye opp i 2009, dette skyldes i hovedsak innføringen av ressursstyringssystemet GAT i pleie- og omsorg. SAKSOPPLYSNINGER: Tallmaterialet tar utgangspunkt i ansatte på fast lønn i kommunen (inkluderer også ansatte i midlertidige stillinger), og det er lønn etter lønnsendringene pr.01.05.009. Tabell 1 Ansatte fordelt på kjønn 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Kvinner 77,97% 78,09% 79,31 79,85% 81% 83% 79,5% Menn 22,03% 21,91% 20,69 20,15% 19% 17% 20,5 % Tabellen viser at kjønnssammensetningen i arbeidsstokken er forholdsvis stabil, med en svak tendens i retning av at det blir noen flere mannlige ansatte. Tabell 2 Ansatte fordelt på kjønn og utdannelse (ledere unntatt) Ufaglært/Faglært Høyskole Lærere Kvinner Menn Andel totale ansatte Kvinner Menn Andel totale ansatte Kvinner Menn Andel totale ansatte 2009 84,44% 15,56% 60,28% 70,64% 29,36% 21,76% 71,11% 28,89% 17,69% 2008 83,50% 16,50% 61,43% 72,92% 27,08% 19,09% 72,45% 27,55% 19,48% 2007 84,7% 15,3% 58,4% 70,48% 29,52% 19,96% 75,29% 24,72% 16,16% 2006 86,32% 13,68% 61,28% 72,55% 27,45% 20,36% 75,27% 24,73% 18,36% 2005 87,68% 12,32% 66,67% 33,33% 75,95% 24,05% 2004 89% 11% 59% 41% 78,80% 21,2% Tabellen viser andelen kvinner og menn i de ulike utdannelseskategoriene, og hvor stor andel de utgjør inne sin gruppe. Enhetsledere og ledergruppa er holdt utenfor. Ufaglærte/faglærte er den største gruppa av kommunens ansatte, utgjør over 60% av arbeidsstokken, og har med unntak av 2007 forholdsvis små variasjoner. Som tidligere er det flest kvinner i denne gruppa, men prosentvis har det vært en liten tilbakegang i andelen menn. Ser vi på fordeling av kjønn på stillinger, så er det som tidligere år en klar kjønnsfordeling. Innen renhold, barnehage, SFO, kontor og pleie- og omsorg er det så å si bare kvinnelige
Gj.snitt deltid % Andelen < 50% tjener over i % tjener over i % tjener under i % tjener under i % Totalt Kvinner Menn Gj.snitt deltid % Andelen < 50% ansatte, og innen vedlikehold (ikke renhold) dominerer menn. Vi har noen mannlige hjelpepleiere og pleiemedarbeidere som nyanserer bildet noe. Høyskolegruppa favner vidt, og omfatter all utdannelse som kan defineres å være ut over fag- /videregående utdanning. Gruppa omfatter alt fra teknisk fagskole, enkeltfag fra høyskole/ universitet til ansatte med høyere universitetsgrad. Lærere med godkjent utdanning er plassert i egen kategori. Ansatte med høgskole ligger rundt 20% av arbeidsstokken. Menn er noe bedre representert i denne gruppa enn hva tilfelle var for ufaglærte/faglærte, og her er det registrert en liten oppgang i antall. Kvinner er i klart flertall også her. I høyskolegruppa er det også en klar tendens til rene kvinne og mannsyrker. Vi har ingen mannlige førskolelærere/ped.ledere og svært få mannlige sykepleiere. På den andre siden er kvinner dårlig representert innen teknisk område. Blant lærere er kvinner i flertall, men andelen mannlige lærere økte litt også i 2009. Tabell 3 Heltid Kjønn og andel som arbeider heltid / deltid Kvinner Menn Samlet Deltid Heltid Deltid Heltid Deltid 2009 34,47% 65,53% 60,74% 20,37% 72,17% 27,83% 50,35% 34,38% 42,69% 57,31% 2008 33,57% 66,43% 61,02% 71,79% 28,21% 41,95% 58,05% 2007 36,30% 63,70% 59,81% 78,90% 21,10% 45,14% 54,86% 2006 35,00% 65,00% 59,51% 74,77% 25,23% 43,20% 56,80% 2005 30,26% 69,74% 81,32% 18,68% 2004 27,90% 72,10% 74,40% 25,60% 2003 31,37% 68,63% 78,85% 21,15% Andelen kvinner som har full stilling gikk noe fram i 2009, mens andelen menn med full stilling må vi si ligger på samme nivå som året før. Deltid forekommer i mye større grad blant kvinnelige ansatte. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen blant kvinner som har deltidsstilling har gått litt ned, og av de som arbeider deltid så har 20% mindre enn 50% stilling. For menn som arbeider deltid er den gj.snittlige stillingsprosenten rundt 50%, og av de med deltid har 34% under 50% stilling. Tabell 4 Fordeling på årslønn, og gjennomsnittslønn unntatt ledere Årslønn under 353.700 kr Årslønn 353.700 kr og over Gjennomsnittslønn Kvinner Menn Kvinner Menn de under 353.700 de under 3537000 de over 353.700 de over 353.700 09 68,02 310.873 47,12 310.908 31,98 389.920 52,88 404.507 341.217 336.152 360.408 08 71,93 300.451 52,88 291.941 28,07 380.082 47,17 391.716 326.142 322.804 338.950 07 72,86 277.497 52,08 282.794 27,14 356.288 47,92 369.028 304.486 298.876 324.114 06 74 266.283 52,7 272.961 26 343.132 47,3 352.830 291.049 286.573 310.748 05 74,4 253.837 43 262.231 25,6 345.095 57 352.575 284.658 278.019 313.426
I denne oversikten er ikke enhetsledere og ledergruppa tatt med. For 2009 skiller vi mellom de som tjener over/under 353.700 kr. (i 2008 323.000 kr, 2007 320.000 kr og i 2006 310.000 kr ) Grensen tar utgangspunkt i hovedtariffavtalens års stillinger med krav om høyskoleutdanning, beløpet tilsvarer minstelønn med full ansiennitet. Gjennomsnittslønna for menn er fortsatt høyere enn kvinnenes. I 2009 tjente kvinnelige ansatte i snitt 93,26% av det menn tjente, i 2008 var det 96,39%. Blant de med en årslønn under 353.700 kr er den gjennomsnittlige årslønna mellom kvinner og menn nesten lik, mens i 2008 hadde kvinnene en høyere gjennomsnittslønn enn mennene. For ansatte med en lønn over 353.700 kr så har menn en høyere gjennomsnittlønn enn kvinnene, og forskjellen var noe større i 2009 enn i 2008. I 2009 tjente kvinnelige ansatte 96,40% av det mennene gjorde, i 2008 var det 97,03% og i 2007 var det 96,55%. Går vi ned på stillingskoder og ser på lønnsforskjellene finner vi følgende. Tabell 5 Gjennomsnittslønn før kvinner og menn for noen stillingskategorier Stillinger Kvinner Menn 2006 2007 2008 2009 2006 2007 2008 2009 Undervisningspersonale 346.002 364.442 383.445 405.944 340.904 357.081 383.800 399.616 (med godkjent utdanning) Rådgivere (HTA kap.5) 338.200 366.030 397.115 394.855 357.718 373.928 407.583 408.586 Arbeidsleder (uten 301.833 296.350 316.216 328.567 294.900 303.775 337.600 348.440 høyskole) 3-4 årig høgskole 319.425 343.058 363.990 323.300 354.800 360.983 (St.koder i HTA kap 4; sykepl, sosialkurator, vernepleier, fysioterapeut ) Fagarb./hj.pleier/ 270.626 281.710 306.063 317.621 272.941 286.658 309.263 322.895 sekretærer Assistent/arbeider/ renholder 256.742 264.796 286.587 294.196 258.017 272.550 283.663 293.570 Går vi ned på ulike stillingsgrupper er forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlønn mer nyansert. For undervisningspersonalet har kvinnene en høyere gjennomsnittlønn enn sine mannlige kolleger. Blant rådgivere og arbeidsledere så har menn en klart høyere gjennomsnittslønn enn kvinnene. Blant ansatte med en høyskoleutdanning av inntil 4 års varighet så har kvinnene en høyere gjennomsnittslønn i 2009, men blant fagarbeidere ligger mennenes sin gjennomsnittslønn over kvinnenes. Blant assistenter og ufaglærte har igjen kvinnene en høyere gjennomsnittslønn enn mennene, om ikke så stor forskjell. Tabell 6 Kjønnsfordeling lederstillinger og gj.snittlig årslønn (Rådmann, kommunalsjefer og enhetsledere) Kvinner Menn Alle Andel Gjennom- Gjennom- Andel snittslønn snittslønn 2009 60 % 477.783 kr 40 % 492.783 kr 483.783 kr 2008 58,06% 459.861 kr 41,94% 469.615 kr 463.951 kr 2007 58% 427.222 kr 42% 441.230 kr 433.096 kr 2006 55,56 402.933 kr 44,44 429.042 kr 415.988 kr 2005 63,33% 368.658 kr 36,37% 402.000 kr 380.883 kr 2004 63,33% 361237 kr 36,37% 394.792 kr 373.333 kr 2003 67,67% 339.640 kr 33,33% 409.940 kr 363.073 kr Gjennomsnittslønn
Vi har en overvekt av kvinnelige ledere, kjønnsfordeling blant lederne er forholdsvis stabil. Mannlige ledere tjener i snitt mer enn sine kvinnelige kollegaer. Den lønnsmessige utjamningen som har foregått fra 2003 fortsatte ikke i 2009. Da tjente kvinnelige ledere i snitt 96,97% av det mannlige ledere tjente, mot 97,92% i 2008 Bruk av overtid i 2008 Planområde 2005 2006 2007 2008 2009 Kommentarer 1 Adminstrative fellestjenester 34500 39000 71172 59639 43000 Administrativ ledelse 2 Næring og miljø 3 Skole 48000 68500 116128 382853 159000 Innleie av lærere i fulle stillinger ved sykdom og annet fravær og møter på kveldstid. 4 Barnehage 18900 0 145000 128430 137263 156000 Forbundet med personal- og foreldre-møter avholdt på kveldstid 5 Kultur og fritid Samme med planområde 1. 6 Teknisk drift Utrykning utenom ord arb.tid 7 Bygg/areal 18800 0 198000 300919 296234 287000 Eiendomsforvaltnin g 9 Barn- og familie 33000 24500 13633 17392 7000 10 Sosale tj./syssels 11 Rehabilitering 23550 0 380000 802977 945436 2087000 12 Pleie- og omsorg Samlet 73300 144240 * 0 877000 9 1575674 2739000 *Tallene er hentet fra konto 10400, OVERTIDSGODTGJØRELSE, i Regnskapssystemet For å dekke vakt-behovet ved sykdomsforfall m.v. Det ble utbetalt vesentlig mer i overtid i 2009 enn i 2008, og økningen er i pleie- og omsorg. Dette skyldes innføringen av GAT, et ressursstyringsprogram som holder oversikt over når overtid slår inn. Økningen kan skyldes at det tidligere har vært noe underrapportering, og en del ansatte har av egen vilje og interesse arbeidet mer enn full stilling uten å forvente overtid, disse får nå automatisk utbetalt overtid. Overtid er i hovedsak brukt i forbindelse med behov knyttet til vaktordinger, og arbeid utover ordinær arbeidstid. Seniorpolitiske tiltak Gausdal kommune har en aktiv seniorpolitikk fra fylte 62 år som motiverer ansatte til å stå helt eller delvis i sin stilling fram til 67 år. Det er to typer tiltak, redusert arbeidsplikt med full lønn eller en bonusutbetaling i forhold til stillingsprosent. Gjennomsnittlig pensjonsalder for de 7 ansatte som i 2009 gikk av med AFP eller ordinær alderspensjon var 64 år og 3 måneder. I 2009 var 7,8% av de kvinnelige ansatte 62 år eller eldre, og 11,30% av de mannlige ansatte. Av disse benyttet 68,75% av de kvinnelige ansatte seg av kommunens seniorpolitikk, og 76,92% av mennene. Yrkeshemmede
Gausdal kommune arbeider aktivt med egne ansatte som av ulike årsaker må få endret arbeidsoppgaver. Har også gjort avtale med NAV om årlig stille 4 IA-plasser til disposisjon, i tillegg er enhetene flinke til å gi personer tilbud om praksisplass når NAV henvender seg med forespørsel om dette. VURDERING: Tallmaterialet som her presenteres må brukes med en viss varsomhet, og vi må være forsiktige med å legge for mye inn i mindre endringer fra ett år til ett annet. Det er slik at få personer kan gi utslag på gjennomsnittet eller prosenten. For eksempel har det sluttet flere kvinnelige lærere med høy ansiennitet, og vi har ansatt nyutdannende kvinner, så gir det seg utslag i gjennomsnittslønna for kvinnelige lærere. Kommunen har en forholdsvis stabil kjønnsforedeling, det samme er det å si om fordelinga av kjønn innen de ulike utdanningsgruppene. Kommunen er en stor kvinnearbeidsplass, og i en landkommune og for så vidt en distriktskommune med landbruk og industri som Gausdal er, er det viktig med arbeidsplasser for kvinner. Vi har mange ansatte innen sektorer som er typiske kvinneyrker, pleie- og omsorg, skole, barnehage og renhold. Hvis vi ønsker flere menn i kvinneyrker og kvinner inn i mannsyrker, så har Gausdal kommune som arbeideidsgiver svært få virkemidler, det er kjønnskvottering og lønnsstimulering. Det er nok andre mekanismer som eventuelt kan føre til større endringer her. Graden av heltid og deltidsarbeid har hatt en negativ utvikling. De fleste kvinnene som arbeider deltid finner vi i pleie- og omsorgssektoren, og vi opplever at problematikken er knyttet opp mot utfordringer rundt bemanning i helgene. Det er fortsatt slik at de kvinnelige ansattes gjennomsnittlige årslønn er lavere enn mennenes, og forskjellen var større i 2009 enn i 2008. Blant kvinnelige ansatte finner vi mange i gruppene ufaglærte og faglærte, noe som gir oss utfordringer når vi ser på kvinners og menns gjennomsnittlige hele arbeidsstokken. Går vi ned på de ulike stillingsgruppene blir bildet noe mer nyansert, her ser vi at kvinnelige lærere og ansatte med inntil 4 års høyskoleutdanning har en gjennomsnittlønn som er høyere enn sine mannlige kollegaer. Også for lederne er kvinnelige lederes lønn i snitt noe lavere enn mannlige lederes lønn, men forskjellen er noe mindre enn for kommunen for øvrig. Over flere år har vi sett en tendens til utjamning av lederelønningene, dette mønsteret ble brutt i 2009. Det er positivt at vi har en overvekt av kvinnelige enhetsledere, og i den øverste ledergruppa er det 66,7% kvinner! Utbetaling av overtid har økt mye fra 2008 til 2009, og økningen må tilskrives innføringen av ressursstyringssystemet GAT i pleie- og omsorgssektoren. Dette systemet følger opp med overtid straks dette inntrer, slik at det sikrer rett lønn, og ansatte som av egen interesse tidligere arbeidet mer enn 100% stilling uten å kreve overtid men fordi de ønsket å tjene ekstra har ikke denne muligheten lengre. Det er ønskelig at noe av overtidsbruken kan bli omgjort til faste stillinger. Utfordringen er at der overtid brukes til å dekke hull i vaktlista, hvor det er utrykning på kveld/natt/helg eller det er møter som må legges utenom ordinær arbeidstid, så er det vanskelig å gjøre dette om til faste stillinger. Det er de stedene hvor stor arbeidsbelastning løses ved at de ansatte arbeider
kveld eller helg for å være à jour, at økning av fast ansatte kan vurderes for å få ned overtiden. Dette kan være stillinger innen administrasjonen, men situasjonen her er at disse planområdene har en forholdsvis moderat overtidsutbetaling. Gausdal kommune har en offensiv seniorpolitikk som er blitt godt mottatt og aktivt brukt. Av de som velger å gå av med AFP så er disse veldig bestemte på at de vil slutte, slik at kommunens seniorpolitikk har liten innvirkning på deres valg. Kommunen arbeider aktivt i forhold til tilrettelegging av arbeidstakere med yrkeshemminger. Vi har en del ansatte som kommer i den situasjon at de helt eller delvis må skifte arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å kunne fortsette å arbeidet. Utfordringene med egne ansatte gjør at vi i liten grad har muligheten for å tilby eksterne personer med yrkeshemminger faste stillinger. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Likestillingsrapporten for 2009 tas til etterretning