Mat er makt - globalisering



Like dokumenter
Mat er makt - globalisering

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Retten til mat er en menneskerett

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Nok mat til alle og rent vann.

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Kurs i korn og kraftfôrpolitikk Handelsavtaler og importvern

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Internasjonal handel og handelsavtaler

Hvorfor produsere mat i Norge?

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Utfordringer og muligheter

Kan jordbruket fø en verden med økt kjøpekraft og mindre olje? kampen om jordressursene. Chr. Anton Smedshaug

PENGEPOLITISK HISTORIE

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Transaksjonsdato Antall Pris Valuta Kontraktsdato Overføringstype ,00 SEK - Internt Sverige

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Presentasjon importørsamling KLF 10. mars Hans Kjetil Bjørnøy og Janna Bitnes Hagen. Colourbox.com

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Jordvern i matfylket Rogaland

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Matjord i et beredskapsperspektiv

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Det internasjonale år for JORDSMONN

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Utviklingsfondet sår håp

Bærekraftig landbruk: Nok mat eller reint miljø?

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar Porteføljeforvalter Torgeir Høien

Landbrukspolitiske veivalg

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

LANDBRUKSMARKEDENE HJEMME OG UTE I

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Bærekraftig matproduksjon Storfe Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

Økende matvarepriser. Underliggende årsaker og virkning innenfor EU

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Valuta og valutamarked. ECON november 2015

Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen

Landbrukspolitiske utfordringer. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Økologisk produksjon og forbruk Aina Bartmann - Oppdal Regjeringens mål Status Hvorfor økologisk landbruk?

Rogaland eit vekstfylke. Kva då med matsikkerheit og matberedskap

Transkript:

Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk tradisjon, godt organisert

Vatn/olje/klimagasser Forbruket øker pga mer folk, høyere levestandard og klimaendringer 2,5% ferskvatn 80% er is Temperaturauke 2-6 C; 25% arter døde om 25 år Klimagasser(CO2). Biodrivstoff av skog, gjengroing matimport er import av vatn Vatnets verdi Oljepris frakt og bearbeiding av varer.

Miljøkatasrofe på veg Global oppvarming forørkning - havnivå Nordens stilling heldig folkeforflytting. Aksept for naturens tålegrenser - langsiktig tenking - aksept i politiske miljø Jorda som en egen enhet tenke nytt.

Verdens kornlagre faller dramatisk. FAO; siste fem år, mer forbruk enn produksjon. Kina som eksempel, 100 ml tonn 300ml tonn 100 ml tonn Korn til kraftfor og biodrivstoff øker. Sum; - lagrene minker - forbruket øker - avlingene stabile - prisene høye

Genetisk mangfold i sterk tilbakegang Siste 100 år - 75% tap - tusenvis hvert år Årsaker; - klimaendringer - urbanisering - sykdommer - monokulturer(industrilandbruk) Plantearter Husdyr; mer animalske produkt over gang fra lokale til høyproduktive raser.

Fugleinfluensa Monokulturer, manglende genetisk variasjonsårbar for skadedyr og sykdommer. I Østen; fjørfe- og svineproduksjon tett opp til byene Stressede miljøfaktorer bryte artsbarrierer Årsak; - monokulturer - sanitære forhold - genetisk ensartethet

Nordiske storfegener som økonomisk ressurs. Internasjonal storfeavl vektleggingen mot melkproduksjon beste eks. er Holsteinrasen med 30 ml. dyr Økende internasjonal interesse for de nordiske røde kyrne Helse, fruktbarhet og kalvingsegenskaper

Nordiske kyr Stor interesse inspirasjon og fortjeneste Forvaltning for framtidig avl - innavl fører til stopp i avlsframgangen -verste fall, utrydding Viktig posisjon; vi forvalter en resurs vesentlig for internasjonal melkeproduksjon og for verdens matproduksjon.

Forvaltning av rasene. Tiltak for en bærekraftig avl Nye styringsverktøy Begrensning på enkeltokser Utveksling av eliteokser En rase flere adskilte raser. Viktig; felles strategi - lite interessante gener fra resten av verden

Internasjonal varehandel og valutakurser Påstand; Land med markeder i framgang og raskt voksende økonomi styrker seg mot vestlig valuta Dette bidrar til å dempe konkurransen på jordbruksprodukter og er til fordel for bøndene i vest

Brasil Styrker pengeenheten, real, fordi, Overskudd på handelsbalansen Balansert lånemarked Nasjonalbudsjett i balanse Høy realrente Politisk stabilitet tiltro i markedet. Argentina, Sør-Afrika, Polen og Ungarn

Kina Særstilling, billig, nøysomt levesett Yuan sterkt undervurdert bevisst politikk Samme situasjon i Indonesia og Malaysia Til sammen stort marked, 1,2 mrd. mennesker Hva skjer ved oppskriving av deres valuta?

Dollar/euro/pund Handelsavtaler i dollar Euro og pund styrker seg mot dollar, mens internt svekkes pund mot euro Hva skjer da i Storbritannia? Importen fra eurosonen dyrere Eksporten mer konkurransedyktig Øking i tilskudd fra EU pga realverdien Eks. fra Sverige og Norge

Endrede konkurranseforhold Valutaene endrer konkurranseforholdene mellom land Mellomutviklede land styrker sin valuta over tid WTO endringstakten dempes Valutaverdi viktig, men kostnadseffektiv produksjon av største betydning.

Mellomutviklede land med Brasil som eksempel Matvarehandelen har økt kraftig, hva skjer? Brasil 3.største mateksportør 170 ml. storfe, største eksportør 186 ml. innbyggere, 37% tilknyttet landbruk Enorme landarealer, gårder på 200 000 ha. Gigantiske matvareselskap Vertikal integrering Multinasjonale selskap på eiersiden

Mellomutviklede land 2 Hvem tjener og taper? Landets valuta og økonomi styrket Sosial profil fraværende(114ml. fattige av 186ml.) Samme multinasjonale selskap i flere land. Eksternt; etiske krav ved import Internt; sosial reform for rettferdig fordeling.

WTO ny krise Geneve i juni; Falconers utkast på ministermøtet inneholdt 700 åpne felter - svær utfordring ingen enighet. EU tilbyr red. tollsatser hvis USA red. sin internstøtte og red. internstøtte på industrivarer fra India og Brasil. USA krever at EU red sin støtte før USA red sin. USA mener at U-landene er proteksjonistiske. Videre; nøkkelen hos USA, interne problem

Norden et paradis på jord Urolig verden; terror, sult og fattigdom. Terror gjenspeiler; sosiale, økonomiske og politiske problem Trusselbilde fra kald krig til internasjonal terror og kriminalitet Tørke og sult; - akutt i Somalia, Uganda og Sudan - kronisk kritisk i Nord-Korea

Norden et paradis på jord Norden har god plass, ren natur og godt vatn Urbanisering; på 100 år fra 20% i byene til 80% Internasjonalt, 1mrd. mennesker i slum 32% av byboerne, om 30 år 2mrd. i slum. Stort paradoks; tomme matvarelager og pressede priser i våre markeder Finne vår framtid dyrke vår egenart i det inngår begrepene etisk produksjon og naturens tålegrenser