Hvordan forstår vi organisasjon?

Like dokumenter
Hvordan forstår vi organisasjon?

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Forslag til muntlige eksamensoppgaver

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Faglig sjølmelding. 1/22/09 Svein 1

Innhold. Forord Innledning Bokas grunnlag Bokas innhold... 15

Kort innholdsfortegnelse

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:

Makt- og demokratiutredningen

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Oppgave 1 - Multiple choice

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Regler for muntlig eksamen

Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

Gruppedannelse og samarbeid. INF1050 dagsorden 25. jan Hva skal leveres, og når? Formålet med prosjektet


Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Innføring i sosiologisk forståelse

Endringer i NLH/UMB/NMBUs organisasjonsstruktur -Rasjonelle tilpasninger til endringer i teknologi og omgivelser?

Lederrollen: handlingsrom og begrensninger

Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?

Forskjellen mellom direkte og indirekte ledelse illustreres i figuren:

KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?

INF1050 dagsorden 24. jan 2007

Lederstil Motivasjon

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon organisering og ledelse på kunstens scene. Kapittel 2 Teoretisk fundament RESPLO-modellen

Styresett og demokrati i Norge

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

Endringer i NLH/UMB/NMBUs organisasjonsstruktur -Rasjonelle tilpasninger til endringer i teknologi og omgivelser?

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Innhold. Kapittel 1 Introduksjon Utviklingstrekk som har skapt interesse for verdier Mål og mening med boken...

Modul 5- Roller, krav og ansvar

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Muligheter og snublesteiner for bedrifter som ønsker seg ut i internasjonale markeder. VRI-samling, Alta, mars 2010 Gro Alteren, Forsker

Hva er prosessledelse og hvordan forske på det - hva, hvordan og hvorfor prosessledelse?

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

SOS2001 Moderne sosiologisk teori. Oversikt over forelesningen. 1a) Foucault: : makt. 10. forelesning: modernitet, høymodernitet eller postmodernitet?

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Sosial kapital, nettverk og karriere

EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING

Organisasjonsidentitet: Hvem er vi og hvem blir vi? Helene Loe Colman Handelshøyskolen BI

Emosjoner, stress og ledelse

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Oppgaveglidning, oppgaveøkning og oppgaveoverdragelse. Fleksibilitet og ansvar i sykepleieres yrkesrolle

En forskningsbasert modell

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Organisering for samfunnssikkerhet sentraliseringens dilemmaer

Rural development in Scandinavia

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn

Endringsledelse PASIENTREISEKONFERANSEN 2015

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Notat til Stortingsmeldingen om fagskoleutdanning

efs) Høgskoleni Øs fold

r) Høgskoleni Østfold

Innhold. Forord... 11

Innhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17

Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen

Disposisjon over forelesningen

Politisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe

Oppgave b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Kapittel 1 Innledning Bokens videre disponering... 15

Balansen mellom tillit og kontroll i store komplekse prosjekter. Anna Swärd- PhD Senter for Byggenæringen BI

Innhold. Forord Bokas oppbygging... 13

Samordning forvaltningens hellige gral?

Innhold. Forord... 7 DEL I INTRODUKSJON... 17

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Omdømme og omdømmebygging

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

Last ned Ledelse til sjøs = Ship management - in brief - Paul Utne. Last ned

Veiledning som fag og metode

Fra teori til praksis. Helga Bognø

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram. Johnny Jakobsen

Samarbeid på tvers - hvordan videreutvikle arbeidsformer og kultur?

VEILEDNING I ET KONSEKVENSPEDAGOGISK PERSPEKTIV. Haugesund 20. oktober 2015

Samhandling. Innspill til refleksjon. Svein Hammer

Drivere og utfordringer i nettverk

Religion, kompetansemål Etter Vg3

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Incentiver og styring

Rettssosiologi JUS4122 Klassisk nordisk rettssosiologi

Kompetanse alene er ikke nok

Lederkriterier i norske domstoler

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

Et nytt kvotesystem. Roger Hansen, Fiskarlaget Nord

Transkript:

Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver som krever innsats fra flere Bedrifter Forvaltningsorganer Militære enheter Sykehus Skoler Interesseorganisasjoner, frivillige organisasjoner Kirkesamfunn Sosiale bevegelser Begrenset deltakelse eller totale institusjoner Hvorfor er organisasjoner viktige i moderne samfunn? Organisasjoner er stoffet som moderne samfunn er laget av Samfunn er i bevegelse fordi individer handler Individer handler innen for rammen av organisasjoner Organisasjoner koordinerer individenes handlinger Organisasjoner bidrar til å forme individenes valg Organisasjoner handler på egne vegne Organisasjoner samhandler med andre organisasjoner Organisasjoner påvirker sine egne handlingsbetingelser

W. Richard Scott Professor ved Stanford University, California Pioner innenfor ny-institusjonell organisasjonsteori Vekt på organisasjoner som kulturelle systemer, med egne myter og symboler Samspill med omgivelsene, med andre organisasjoner, med krav og forventninger Viktige empiriske studier innen helsevesenet og skoleverket Viktige bøker: Institutions and Organizations Organizations: Rational, Natural and Open Systems Tre perspektiver på organisasjoner Rasjonelle systemer Hensiktsrettet ledelse, oppgaveløsning Naturlige systemer Fokus på faktiske adferdsmønstre Gruppeprosesser, vedlikehold av grupper Enighet (konsensus) og konflikt Åpne systemer Utveksling med omgivelsene Grunnelementer i organisasjoner Sosial struktur Omgivelser Teknologi Mål Omgivelser Deltakere

Deltakere, medlemmer Alle er med i mer enn en organisasjon Ulikhet i kompetanse, interesser og makt Handlinger reproduserer og endrer organisasjonen Deltakere og interessenter ( stakeholders ) Myndigheter Leverandører, kreditorer Interesseorganisasjoner Pårørende Sosial struktur Normativ struktur Verdier Normer Roller, foreskrevne aktiviteter Oppfatninger Adferdsmønstre Formell og uformell sosial struktur Mål: Hva organisasjonen vil Kan organisasjoner ville noe? Organisasjonens mål er koordineringen av mange viljer til noe som representerer organisasjonen Koordineringen er et resultat av formelle regler og uformell påvirkning

Teknologi: Midler til bearbeide råvarer Råvarer Ting Mennesker Midler samspill mennesker og maskineri Teknisk utstyr Kunnskaper Koordineringsformer, kommunikasjonsmønstre Produkter Omgivelser Naturgrunnlag Lovregulering, sosiale ordninger Kultur, omgangsformer Strømmer inn i og ut av organisasjonen Råmaterialer, arbeidskraft, kunnskap, kapital Legitimitet Konkurranseforhold Rosabeth Moss Kanter Professor ved Harvard University, Cambridge MA Har skrevet om: Religiøse og politiske bofellesskap, kommuner Store organisasjoner Viktigste verk: Men and women of the corporation (1977) Fokus: Hvordan individer handler i organisasjoner Pioner i studiet av kvinner i organisasjoner Hovedpoenger: Se organisasjonen som helhet, ikke bare individer eller struktur Se adferd i organisasjonen som svar på organisasjonens utforming Se hvordan deltakerne forholder seg til fremtiden

Menneskene i organisasjonen Tre grunnleggende dimensjoner: Fordeling av muligheter ( opportuniteter, åpninger) Maktforhold Forholdsmessig fordeling av personer etter grupper Virkninger på deltakerne Gjensidig forsterkning mellom dimensjonene Fordeling av muligheter Muligheter: opprykk, økning av kompetanse Personer med få valgmuligheter har bl.a. en tendens til å Ha lav selvfølelse Sammenlikne seg med andre på sitt nivå Føle avstand til de med makt Være mer orientert mot lokal enhet enn mot organisasjonen som helhet Mange valgmuligheter gir bl.a. en tendens til å Ha høy selvfølelse Sammenlikne seg oppover Rette seg mot de med makt Være mer orientert mot organisasjonen som helhet Fordeling av makt Makt: tilgang på ressurser, synlighet, utøvelse av skjønn Personer med lite makt har bl.a. en tendens til å Være usikre Vokte eget territorium Motarbeide avansement for andre Personer med mye makt har bl.a. en tendens til å Ha større grad av sikkerhet Delegere oppgaver og kontroll Fremme opprykk for underordnede

Fordeling av personer Å være lik eller forskjellig med hensyn til f.eks. kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn Majoritet/minoritet, kritisk masse Personer i klart mindretall har bl.a. en tendens til å Være mer på utstilling, bli mer utsatt for stereotypier Føle sterkere press på å gjøre det riktige, unngå feil Føle sterkt personlig stress Personer i flertall har bl.a. en tendens til å Passe lett inn i gruppen, bli sett som person Føle mer tillit til å utføre oppgaver med usikkerhet Føle mindre personlig stress Hovedfokus Adferd i organisasjoner er innskrevet i formelle roller, men er likevel aldri fullt bestemt Gir ulikhet i sjanser Mobilitet Noen blir sittende fast, noen er i bevegelse Verdighet Organisasjonsdeltakere søker ikke bare belønninger, men også følelse av verdighet Noen føler de må forsvare sin verdighet, andre opplever den som en selvfølge Henry Mintzberg Professor ved McGill University, Montreal Har særlig arbeidet med hvordan oppgavedeling former organisasjoners struktur Viktig poeng: Ledelse kan ikke gjøres til en vitenskap, men en blanding av logisk analyse, kunst og erfaring tilpasset organisasjonens særtrekk Viktige bøker: The Structuring of Organizations The Rise and Fall of Strategic Planning

Perspektiver på variasjon Arbeidsdeling, intern differensiering Intern koordinering, integrasjon Av personer Av avdelinger og funksjoner Ulike løsninger på koordineringsproblemer Styring ovenfra direktiver, ordre Standardisering felles regler og ordninger Gjensidig tilpasning utøvelse av skjønn Arbeidsdeling og koordinering: Grunnelementer Ideologi, kultur Ideologi, kultur Ideologi, kultur

Entreprenør-organisasjon Toppstyrt Liten Fleksibel gjennom rask tilpasning Byråkratisk/maskinmessig organisasjon Sterk vekt på administrasjon Ofte stor Stiv struktur gjennom tyngde Den profesjonelle organisasjon Ekspertisen ligger i det operative Forholdsvis rutinepreget Vanskelig å styre ovenfra gjennom kompetanse

Den sammensatte organisasjon Operatører Operatører Operatører Operatører Desentralisert styring Fleksibilitet gjennom flere produktlinjer gjennom spredning av risiko Den nyskapende organisasjon Ekspertisen ligger i nye ideer og produkter Vanskelig å styre ovenfra gjennom profilering Resymé av hovedpoenger Moderne samfunn er sammenvevet av organisasjoner Perspektiver på grunnleggende dynamikk Rasjonelle, naturlige, åpne systemer Perspektiver på individers adferd i organisasjoner Se den enkelte deltaker i lys av fremtidige muligheter, kilder til identitet Perspektiver på organisasjoners utforming Arbeidsdeling og integrasjon, oppgaveløsning