Grønn logistikk og byutvikling krever offentlig privat samspill Store klimagevinster ved ny politikk
Norsk Klimapolitikk Grønn Logistikk Fra Tilfeldig virksomhet på tilgjengelig tomt til Rett virksomhet på rett plass
Transport og logistikk Avgjørende for å nå klimamålene Energi og miljøkomiteens innst 390 S (2011 2012) Transportsektoren: 32 % av utslippene i Norge Utenfor kvotesystemet størst potensial for utslippskutt Kommunene en sentral oppgave gjennom samordnet miljø, areal og transportplanlegging Mao rett virksomhet på rett sted Lavutslippsutvalget Innfasing av lav og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler. Innfasing av CO2 nøytralt drivstoff som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging. Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy. Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Kommunens oppfølging Nasjonal Transportplan 2010 2019 vil vektlegge tiltak som reduserer bedriftenes avstandskostnader. Økt oppmerksomhet knyttet til tiltak for reduksjon i utslipp av CO2 fra transportsektoren i kommunenes arealplanlegging. Ny plan og bygningslov Loven skal bli et effektivt redskap i klimaarbeidet i fylker og kommuner. Loven skal vektlegge overordnede mål om utbyggingsmønster og transportsystemer.
Lokalisering Ingen tilfeldighet! Gardemoen Alna Vestby
Hvis... 4,6 Kr/km 440 kr/time Alna = 0 Terminal KM Kjøretid Km kostnad Timekostnad Sum kjøre kost Diff kr / år Alna 8 832 851 144 300 40 631 115 63 491 908 104 123 023 Taraldrud 9 106 032 148 304 41 887 747 65 253 760 107 141 507-3 018 484 Vinterbro 9 647 456 157 872 44 378 298 69 463 680 113 841 978-9 718 954 Vestby 10 159 968 166 608 46 735 853 73 307 520 120 043 373-15 920 350 Gardermoen 11 744 096 169 312 54 022 842 74 497 280 128 520 122-24 397 098 SPIDER metoden utviklet av SINTEF Volum basert på REMA 1000 multiplisert med 4 Alle beregninger vurdert i forhold til 0-alternativ ALNA Tidsbruk ved lasting og lossing er holdt utenfor da den tiden er lik i begge tilfeller Timekostnadene (kr/t 440) dekker leasing, forsikring og lønn Km-kostnadene (kr/km 4,6) dekker diesel, dekk, vask og vedlikehold. Kostnadssatsene er hentet fra Transportøkonomisk Institutt og er et gjennomsnitt for distribusjonsbil og vogntog. Utslippsatsene en hentet fra Vestlandsforskning og SFT. Beregnet dieselforbruk: 3,5 liter pr mil
Hvis... den enkelte virksomhet utnytter tilgjengelig miljøteknologi? 60% av overskuddsvarmen kan utnyttes til oppvarming på vinterstid Dobbel isolasjon vil gi ytterligere 13% reduksjon av oppvarmingsbehovet Behov for eksport av energi! Dagligvarelager med Kjøl- og fryselager
Hvis... flere virksomheter bevisst samarbeider om energiutveksling? BIG IS GREEN Systemskisse energiflyt
Fra SINTEF s rapport Resultatene viser at bedrifter med store kjøle- og fryslager (REMA og COOP) vil være premissgiver for leveranse av energi til de andre bedriftene. Det vil gjennom høst, vinter og vår være nødvendig med tilførsel av tilleggsenergi til oppvarming. Etter distribusjon av varmtvann og medregnet tap av energi, viser simuleringsmodellen at det vil være nødvendig med tilførsel av omkring 3.400 kw til 60 OC netter på vinteren, og 959 kw på vår/høst for å ha tilstrekkelig energi (4.854 kw og 2.589 kw) til oppvarmingen. Det vil ikke være behov for tilleggsenergi på sommeren. Uten deling av energi vil kun rundt 60% av overskuddsvarmen kunne utnyttes til oppvarming vinterstid. En dobling av isolasjonen i bygningene til i tillegg føre til at oppvarmingsbehovet reduseres med 13%. Årlige besparelser ved energiutveksling. Utveksling av energi mellom de ulike bedriftene i næringsparken vil gi en årlig besparelse på 12,6 GWh, tilsvarende 20% av det opprinnelige energibehovet til næringsparken. Med en strømpris på 400 NOK/ MWh vil besparelsen tilsvare i overkant av 5 mill NOK/år. En investeringskostnad på totalt 30 mill NOK for de interne varmtvannsnettene inkludert varmepumpe og varmeveksler vil være inntjent på 6 år hvis man kun ser på besparelsen i energikostnader. Reduksjon i CO2-utslipp på 1.260 tonn CO2 pr år ved et utslipp på 100 kg pr MWh produsert elektrisitet.
Hva er mulig å få til?
Hva prøver vi å få til: Nøkkeltall: Overskuddsvarme REMA og Posten 3,0 4,0 GWh Varmebehov potensielle brukere Ca. 3,1 GWh Potensiell lagirngskapasitet i leirelager Ca. 4,0 GWh Årlig forventet varmetap leirelager Ca. 10 % Utnyttbar tempratur i leirelager +10 C + 35 C
Trondheimsregionen
Nyhavna - Brattøra -Lade Sluppen - Sorgenfri Tempe. Transformasjon trenger randsone
.flere rikspolitiske målsettinger.
Konklusjon De mange målkonflikter i møtet mellom arealplanlegging og miljøspørsmål må prioriteres bedre politisk på alle forvaltningsnivå. De mange faginstansene som setter målene er ikke tilstrekkelig samkjørte og alle har sine egne ideelle mål, og prestisjeprosjekt, hver på sin sektor. Mangelen på metodikk, målhierarki og samordning i forvaltningen gjør at vi ofte ender opp med løsninger som verken er gode miljømessig eller næringsmessig. Uten mye bedre samordning blir det dårlige totalløsninger også for miljøet. Resultatet blir ofte tilfeldige etableringer på vilkårlige tomter, basert på resignasjon, og prinsippet minste motstands vei. NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET MILJØVERNDEPARTEMENTET WALK THE TALK KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET
Stort nok rett plassert Takk for meg