En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Transkript

1 En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

2 Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi for energisektoren Sikre økt: bærekraftig verdiskapning forsyningssikkerhet Samordnet og økt engasjement Forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny teknologi Stasjonær produksjon, transport og bruk av energi Inkluderende prosess som kan samle energiselskaper, leverandører og forskningsaktører Analyse av status, konkrete mål og tiltak gjennom innsatsområder

3 Strategigruppen: Sverre Gotaas, Statkraft (leder) Erik Skjelbred, Norsk Hydro Wenche Teigland, BKK Steinar Bysveen, EBL Arne Sveen, ABB Anne-Lise Aukner, Nexans Norway Monica Havskjold, Xrgia Petter Støa, SINTEF Energiforskning Bjørg Andresen, IFE Arne Bredesen, NTNU Anne Kjersti Fahlvik, Norges forskningsråd Kjell Olav Skjølsvik, Enova Halvor Kristian Halvorsen, NVE Observatør: Olje- og energidepartementet Sekretær: Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd

4 Interne prosesser M1-20. mars Forsk.rådet M3-25. mai Gardermoen M5 21. september Sted M6 26. oktober Sted M8 7. desember Sted Møter i Utvalget: M2-20. april Gardermoen M4 24. august Sted M7 16. november Sted M9 9. januar Sted 1. fase, mars til mai 2. fase, mai til juli 3. fase, aug til okt 4. fase, nov til feb Etablere seg og forstå mandatet Legge opp arbeidsplan Kandidater til innsatsområder Dialog om innsatsområder 4 Regionale samlinger 1 felles samling Etablere innsatsgrupper Utforme innsatsområder Vurdere og prioritere Ferdigstillelse og høring av strategi Overlevering til Enoksen 5. februar 2008 Kontinuerlig informasjon og dialog gjennom websiden: Dialog Informasjon Dialog Input En felles samling 26. juni Hydro, Oslo Forslag til Innsats områder Korrektiv 31. mai Oslo 31. mai Sola 14. juni Trondheim 13. juni Bodø En eller flere dialogsamlinger Dialog Informasjon m/flere Dialog Input Eksterne prosesser

5 Fremtidsbilder Fremtidsscenarier vurderer betydningen av ulike krefter som driver utviklingen og utleder ett eller flere fremtidsbilder. Fremtidsbildene gir forslag til svar på noen svært sentrale spørsmål: Hvilke utfordringer vil vi møte, og hva må til for å løse dem?

6 Hva driver utviklingen? Eksempler på drivkrefter: Økonomisk vekst / globalisering Internasjonale energipriser Klimapolitiske satsninger Befolkningsframskrivninger Tilgang på arbeidskraft Teknologiske gjennombrudd Energieffektivitet / energibehov Tre hovedalternativer for befolkningsvekstfremskrivning, Norge frem til 2060 (SSB).

7 Eksempler: SHELL: Økonomisk vekst / globalisering I scenariet Flags skisserer Shell en fremtid der globaliseringen stopper opp. Shell har også et scenario kalt Open Doors som går i motsatt retning, her er fokus på sikkerhet byttet ut med effektivitet. Global økonomisk vekst varierer fra 2,6 % i Flags til 3,8 % i Open Doors Teknologiske gjennombrudd: Forskningsrådets foresightarbeid Energi : Et teknologiskift som går igjen i flere av scenariene, knytter seg til at hydrogen som energibærer, får et reelt gjennomslag. EUs World Energy Technology Outlook: Inneholder et scenario basert på store gjennombrudd i hydrogenforskningen.

8 Sentrale fremtidsbilder Det er utarbeidet et stort antall fremtidsbilder, både for Norge, Europa og globalt. De følgende tre studier anses å være svært sentrale for Energi21: 1. Lavutslippsutvalget Et klimavennlig Norge, NOU 2006: 18, International Energy Agency (IEA) Energy Technology Perspectives Scenarios & Strategies to 2050, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 4. hovedrapport, del 3 Mitigation of Climate Change, 2007

9 Et klimavennlig Norge, Lavutslippsutvalget 2006 Hovedformål: Se på alternative løsninger for å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Scenarier: Referansebane frem mot 2050, business as usual. Lavutslippsbane, teknologiske gjennombrudd til en viss grad i tillegg til iverksatte tiltak basert på kunnskap og teknologi man allerede har. Løsninger: Lavutslippsbanen er en helhetsløsning bestående av i alt 15 tiltak som i hovedsak retter seg mot spesifiserte og store utslippskilder, med unntak av to mer grunnleggende tiltak som utvalget ser på som en forutsetning for at de øvrige tiltakene skal bli realisert.

10 Energy Technology Perspectives Scenarios Strategies to 2050, IEA 2007 Hovedformål: Teknologivurderinger som utgangspunkt for å utforme strategier for en ren, smart og konkurransedyktig energifremtid. Scenarier: Baseline Scenario Accelerated Technology Scenarios (ACT) TECH Plus scenario (mest optimistisk når det gjelder teknologiske gjennombrudd) Noen hovedfunn: Størstedelen av energibehovet dekkes av fossile energikilder i 2050 Veksten i global bruk av olje og el kan halveres En teknologiportfolio vil være nødvendig Energieffektivisering er en forutsetning og topp-prioritet CO2-fangst og -lagring er en sentral mulighet ved kraftproduksjon Transportsektoren representerer en stor utfordring på lang sikt

11 Mitigation of Climate Change IPCC, 2007 Formål: Tiltak og virkemidler for å bekjempe klimaendringer og redusere utslipp av klimagasser. Scenarier: Vurderinger av utslippstrender, tiltak og virkemidler i ulike sektorer fram mot og etter Noen hovedfunn: - Utslipp fra energiforsyning og transport øker mest - Forskning kan stimulere teknologiutvikling og redusere kostnader - Tiltak og utslippskutt kan ikke komme i én sektor alene. Rapporten tar for seg sju ulike sektorer for å vise reduksjonspotensialet og kostnadene, deriblant energiproduksjon, bygninger, industri og transport.

12 Fra scenariene: Teknologier for energiproduksjon: Solceller, solvarme, biomasse, vannkraft, vind, bølgekraft Geotermisk kraft, lokal produksjon av kraft, varme, kjøling Brenselceller, varmepumper Avfallsforbrenning med energiutnyttelse, kraftvarmeproduksjon Kjernekraft, Gasskraft, Kullkraft med CO2-håndtering Teknologier for overføring og lagring av energi: Hydrogen Opprusting og effektivisering av elnettet Systemer for toveiskommunikasjon i nettet

13 Fra scenariene: Sluttbrukerteknologier Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger Lavenergi / energieffektiv belysning Bygningsrelatert teknologi og systemer Bedre termiske isolasjonssystemer Gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri Effektive motorer og tilhørende systemer Effektive elektroteknologier i industrien

14 Fra scenariene: Transport Plug-in hybride kjøretøy Lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler CO2-nøytralt drivstoff som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy Annet CO2-fangst og -lagring

15 Robuste trender fra studiene: Endring i bruk av energi, Energieffektivisering og på lang sikt mindre energiintensive samfunn Endring i generering Andel fornybart og kjernekraft øker CCS sentralt Fra sentralt til distribuert Endring i distribusjon Fra store nett til mer distribuerte løsninger Toveiskommunikasjon Mer komplekse og sammensatte problemstillinger

16 Innsatsområder kandidater Fornybar kraft Vann, vind, hav, sol, annet Fornybar varme Bio, sol, Varmepumper, lager Hydrogen Hydrogenrådets handlingsplan CO2 håndtering Climit, Gassnova Varmekraft Gasskraft, Kjernekraft, Kullkraft Energibruk effektivisering og reduksjon Bygg, Industri, Husholdninger (varme), Transport Fremtidens energisystem

17 Kriterier for prioritering Forsyningssikkerhet Energibalanse Infrastruktur Verdiskaping Ressursutnyttelse Næringspotensial Samfunnsnytte Miljø Klimagass Øvrig miljø Kompetanse Næringsliv FoU-miljøer Myndigheter Tenker vi riktig? Hva har vi glemt?

18 Prosessen videre! Dialog og innspill Oppfordrer til innspill På: Energi21.no Til medlemmene i strategigruppa På samlinger, seminarer og konferanser: Hos Innovasjon Norge 31. mai EBL 31. mai På Sola 31. mai I Bodø, 13. juni Ved NTNU, Kjelhuset 14. juni Hos Hydro, Kjørbo 26. juni NVEs vindkonferanse 29. juni Etablering av innsatsgruppe august Forslag strategi oktober/november Høring i november Overlevering 5. februar