Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) for fagprosedyren «Pasientnært analyseutstyr - Implementering i norske sykehus» OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Ulike pasientnære analyse (PNA) instrumenter blir mer og mer vanlig ved norske sykehus. Kravene til raske analysesvar for pasientene øker for å få mer effektivitet i behandlingen. Dermed øker også etterspørselen etter PNA- utstyr. Ved å følge standardiserte retningslinjer for implementering av PNA- utstyr ved norske sykehus, sikrer man at pasientsvar som gis ut fra PNA- instrumenter er riktige og at kvaliteten er god nok. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: Hvordan gjennomføre implementering av pasientnært analyseutstyr ved norske sykehus, slik at man sikrer at alle pasientsvar som gis ut fra pasientnære analyseinstrumenter er riktige og at kvaliteten er god nok. 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Prosedyren gjelder hovedsakelig for laboratoriepersonell som har ansvar for PNAutstyr, samt helsepersonell som skal benytte seg av PNA- utstyret. INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Arbeidsgruppe ved seksjon Prøvetaking og pasientnær analyse, Avdeling for Medisinsk biokjemi, Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital HF Veronica Sommer, fagansvarlig bioingeniør i pasientnær analysering Hilde Hegseth, fagansvarlig bioingeniør i prøvetaking og preanalyse Per H. Hepsø, seksjonsleder
Andre ressurs personer ved St.Olavs Hospital HF Florentin Moser, overlege indremedisin ved mottaksavdelingen, Klinikk for akutt- og mottaksmedisin Torstein Strand, seksjonsleder ved sengepost for infeksjonssykdommer, Medisinsk klinikk Brit Elisabeth Kjenstadbakk, seksjonsleder ved sengepost for nyresykdommer og endokrinologi, Medisinsk klinikk Monica Sletten, fagutviklingssykepleier ved mottaksavdelingen, Klinikk for akutt- og mottaksmedisin Markus Skajaa, spesialsykepleierstudent, forskningsavdelingen, videreutdanning i sykepleie Trond Jacobsen, Klinikksjef ved Laboratoriemedisinsk Klinikk Solveig Winther, Avdelingsleder for Avdeling for Medisinsk biokjemi, Laboratoriemedisinsk klinikk 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Resultater fra PNA- utstyr må være av god nok kvalitet for å kunne benyttes i pasientbehandling. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Prosedyren gjelder hovedsakelig for laboratoriepersonell som har ansvar for PNAutstyr, samt helsepersonell som skal benytte seg av PNA- utstyret. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Pico-skjema (se vedlegg), samt litteratursøk i ulike databaser er gjennomført. Bibliotekar har vært til stor hjelp under denne prosessen. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er:
Anbefalingene i prosedyren er hovedsakelig basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer. I tillegg er ulike studier og forskningsartikler tatt med i utformingen. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Det er begrenset litteratur på det aktuelle temaet. Sett bort fra de internasjonale standardene til CLSI og ISO er alle litteraturhenvisninger fagartikler/rettningslinjer funnet ved litteratursøk i ulike databaser. Noen av funnene er relativt gamle (1999). Anbefalingene vi gir som er nevnt i de ulike/uavhengige fagartiklene samsvarer bra med hverandre. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Litteraturgjennomgang og gruppediskusjoner har vært de viktigste arbeidsmetodene i denne prosessen. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Smitteforebyggende tiltak er ivaretatt i prosedyren. Det samme gjelder raskere prøvesvar samt sikring av god nok kvalitet på PNA- analyser for å ivareta god pasientbehandling. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Anbefalingene som er gitt er stort sett i tråd med kunnskapsgrunnlaget. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Marie Nora Roald, seniorrådgiver i RUPPAS, NITO Bioingeniørfaglig Institutt Kirsti Holden, Fagbioingeniør PNA, Sørlandet Sykehus HF, Arendal Raymond Jacobsen, Overbioingeniør Fagområde for PNA og Blodgass, Medisinsk biokjemi, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Tromsø
Anne Gro Tyse, Overbioingeniør- Leder for seksjon for pasientnær analysering, Lab for klinisk kjemi, Haukeland universitetssykehus Suganthan Sivanesan, Bioingeniør II Fagbioingeniør seksjon for pasientnær analysering, Lab for Klinisk kjemi, Haukeland universitetssykehus Ingrid Horgen, Spesialbioingeniør, avdeling for Medisinsk Biokjemi, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Siri Amundsen, fagansvarlig bioingeniør ved Prøvetaking, Medisinsk Biokjemi, Helse Nord-Trøndelag, Levanger Sykehus Marit Heill Braathu, fagbioingeniør ved Avdeling for medisinsk Biokjemi og blodbank, Helse Finnmark, Kirkenes sykehus 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: Fagprosedyren er dokumentstyrt i St.Olavs Hospitals elektroniske kvalitetssystem (EQS). Prosedyren skal etter planen oppdateres hvert andre år, eller ved behov. Oppdatering av fagprosedyren skal gjennomføres av prosedyreansvarlig. KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Prosedyren gir klare og konkrete anbefalinger. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert Ikke aktuelt 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Prosedyren presenterer punktvis fremgangsmåte. 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren:
Prosedyren er et godt verktøy for alle sykehus, både sykehus som allerede har en velorganisert PNA-virksomhet samt sykehus som har ingen form for oppfølging eller oversikt over PNA-bruken på sine avdelinger. ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Prosedyren beskriver spesielt samarbeidet mellom PNA- koordinator og superbruker ute på de ulike kliniske avdelingene ved et sykehus. I tillegg beskriver prosedyren godt hvordan leverandør skal forholde seg til laboratoriet og kliniske avdelinger ved norske sykehus. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Organisering av PNA- arbeidet kan medføre redusering av kostnader ved innkjøp av PNA- utstyr, heve kvaliteten på PNA- utstyr samt eventuelt hindre unødvendig bruk. 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Fagprosedyren revideres jevnlig og implementeres som en del av opplæringen av PNA-koordinatorer. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Fagprosedyren er utarbeidet av det faglige miljøet ved St.Olavs Hospital HF, uavhengig av finansielle eller redaksjonelle instanser. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Det har vært gode faglige diskusjoner i arbeidsgruppen.