Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Thon Hotel Arena, Lillestrøm 9. februar 2017 V/psykologspesialist Jarle V. Lauvålien
Innledning Historien om Per Drepte nesten en dørvakt Historien om Leif Tok med en bag med hasj «Hva gjør du nå, Jarle Klepp?» Det er lettere å se når andre gjør dårlige valg enn å se oss selv.
Et skjevt utvalg Oppvekst og levekår Utdanningsnivå Rusmisbruk (påvirker læring i betydelig grad) Psykisk helse (nesten ¾ PF)
Angstlidelser Typer Spesifikke fobier Sosial fobi Generalisert angstlidelse Panikklidelse Tvangslidelser Traumelidelser (inkl. PTSD) Somatiseringslidelser Hypokondri Kjennetegn Subjektivt ubehag og/eller unngåelsesatferd som i vesentlig grad griper inn i en person sin livsutfoldelse og funksjon Fysiologiske reaksjoner Bekymringslidelse Helt harmløs, men kan gi mennesker følelse av intens frykt og man kan være redd for sitt liv
Depresjon Typer Depressiv episode Kronisk depresjon/dystymi Bipolar lidelse Kjennetegn (alle kjennetegn må ikke være tilstede på en gang) Vesentlig senket stemningsleie over en periode på mer en to uker Redusert energinivå og nedsatt lyst/interesse Redusert selvbilde/selvtillit Selvbebreidelser/skyldfølelse Tanker om død eller selvmord Konsentrasjonsvansker Agitasjon eller retardasjon Søvnforstyrrelser Appetitt- eller vektforandring
AD/HD (hyperkinetisk forstyrrelse) Ca. 20% av innsatte ved forskningsstudier (kartlegging ved hjelp av denne type spørreskjemaer gir tendens til for høye tall) Kriterier for hyperkinetisk forstyrrelse Tilstede før skolestart Kan ikke forklares ut fra andre forhold Kjernesymptomer: Svært høy forekomst av hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet Symptomene opptrer på forskjellige arenaer og på tvers av situasjoner
Regulering av følelser Automatikkhjernen, følelseshjernen og logikkhjernen Kunsten å regulere følelser Hva skjer når hjernefunksjonene er dårlig integrert?
Tre systemer for håndtering av truende situasjoner (etter Porges) 1. Systemet for sosialt engasjement 2. Fight/flight 3. Systemet for immobilisering
Hva er en personlighetsforstyrrelse? Personlighetsforstyrrelser er ingen sykdom i seg selv, men sier noe om våre typiske reaksjonsmønstre. Dysfunksjonelle personlighetstrekk kommer oftere til syne under press/belastning. Langvarige, fastlåste og avvikende atferdsmønstre Atferden = uhensiktsmessig og rigid
Konsekvenser Personlige problemer Sosiale problemer (inkl. mentaliseringsvansker) Yrkesmessige problemer
Kategorier Paranoid Schizoid Schizotyp Dyssosial / antisosial Emosjonelt ustabil Impulsiv type Borderline type Dramatiserende Tvangspreget Engstelig / Unnvikende Avhengig A «Eksentriske» B «Dramatiske» C «Angstpregede»
Relasjonelle problemer Utfordrer oss på et personlig plan Hvordan beholde en positiv innstilling til noen som krenker oss? Hvordan signalisere tro på at den personen kan få det bedre på en genuin måte? Hvilke ressurser har denne personen? Hva kan jeg like med ham/henne? Vår mentalisering av den andre (Våre tanker om den andres tanker, følelser og atferd. Jf. den unge mannen i butikken).
Refleksjonsøkt Snakk med sidekvinnen/-mannen: Hvordan kan du se at en elev er innenfor «toleransevinduet?» (grønn sone) Hva gjør du for å regulere eleven?
Soning med mening Soning kan representere en mulighet til å stake ut en ny kurs i livet. De rammene fengselet representerer kan gjøre den innsatte i stand til å fokusere på utdanning. Fra avmakt til mestringsopplevelse Mestringstro (self-efficacy)
Menneskets grunnleggende behov for å forstå «Mannen som brølte i kassakøen.» Vår forståelse av andre menneskers tilstander kan hjelpe både den vi ønsker å hjelpe og oss selv. Vi trenger flere metoder: I møte med mennesker med dyssosialitet trenger vi også måter å beskytte oss på uten at det bidrar til å eskalere situasjonen. Jf. «Systemet for sosialt engasjement.» Først avverge fare, så kan vi heller planlegge hensiktsmessige konsekvenser siden.
Skole og betydning for psykisk helse Potensiell mestringsarena mestringsfølelse assosiert med trivsel og redusert angst. En arena å bli sett på ros og positiv tilbakemelding assosiert med hevet stemningsleie. Skolegang representerer planer og håp for framtida. Skolen er en sosial arena motvirker tilbaketrekning og gir mulighet for å trene på sosiale ferdigheter.
Generelt Hovedregel: Holde eleven innenfor toleransevinduet for at læring skal kunne skje. Dersom hjernen vår er i alarmberedskap vil prosjektet først og fremst handle om å scanne miljøet for fare/forsvare oss. Fokuset til eleven kan da være vendt både mot omgivelsene/relasjon, eller innad mot egen kropp og egne tanker.
Undervisning av elever med personlighetsforstyrrelser Emosjonell regulering er sentralt Viktig å være bevisst på egne følelser for å kunne regulere eleven Velg dine kamper Mentalisere elevens atferd «Modenhetsmetoden» Støtt dere til hverandre
Alvorlig relasjons- /personlighetsproblematikk Kjennetegnes gjerne ved svære vansker med sosial gjensidighet. Noen ganger er det bedre å snakke sammen i ett minutt enn i en time. Kan være vanskelig å komme fram til en felles forståelse. «Smale toleransevindu.»
Undervisning av elever med dyssosiale trekk Tilrettelegg slik at eleven ikke får publikum som kan forsterke deres dominans. Ta kontroll over klasserommet fysisk. Gjerne la dem finne en plass for seg selv. La eleven(e) jobbe i deres eget tempo. Gi eleven oppmerksomhet/omsorg i forhold til det som gjelder læringen/oppgaven. Vær oppmerksom og støttende/rosende når eleven gjør det han skal.
Undervisning av elever med angst Lærer framstå med ro og trygghet Mennesker som plages av angst er ofte opptatt av å beholde/ha kontroll. Forsøke å gi eleven en opplevelse av kontroll Oppmuntre eleven til å forsøke (verbal trøst har mye mindre effekt enn erfaring). Jobbe etter «trappetrinnsprinsippet» Motvirke «alt eller ingenting-fungering».
Undervisning av elever med depresjon Disse elevene preges ofte av lav mestringstro, lite energi og lite initiativ Preges ofte av ulyst og lite gledesfølelse Lete etter oppgaver som kan gi glimt av lyst og glede Jobbe med motivasjon og selvbilde Oppmuntre og belønne initiativ og skritt i riktig retning (selv om det virker lite)
Oppsummering Skjevt utvalg Være «den regulerende andre» Mentalisering (se bak den åpenbare atferden) Skole og utdanning viktig del av rehabiliteringsprosjektet Lærere med god kompetanse på relasjoner og følelser kan utgjøre en stor forskjell!
Vedlegg
Litteraturtips Ny bok. Kommer i mai/juni 2017.
Innsattes levekår før soning (SSB, 2014) 4 av 10 ble mishandlet i oppveksten 1/3 opplevde relativ fattigdom i oppveksten 38% bodde med noen som hadde alkohol- eller narkotikaproblemer 41% har opplevd at noen i familien satt i fengsel 66% av de innsatte i undersøkelsen har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning og kun 36% var i arbeid før soning
«Forekomst av psykiske lidelser hos domfelte i norske fengsler» (Cramer, 2014) 73 % personlighetsforstyrrelser (innfridde kriteriene for en eller flere PF). 13 % normalbefolkningen i Oslo 8 % normalbefolkningen i sogn og fjordane I fengsel: antisosial, tvangspreget, paranoid, em. ustabil Rusmiddelmisbruk, 51% Angstlidelser, 42 % (Obs! Traumelidelser) Depresjon, 21 % AD/HD: 21% i barndom, 18% i voksen alder (Rapporten er basert på såkalte «forskningsdiagnoser». Det betyr at den bygger på intervjuer med de innsatte, ikke kliniske diagnoser).
I II III IV V VI Personlighetsforstyrrelser Diagnostiske kriterier (ICD-10) Karakteristiske vedvarende mønstre for atferd og forståelse, som avviker fra det kulturelt forventede og aksepterte innen for 2 eller flere områder: (1) erkjennelse, holdning (2) følelsesliv (3) impulskontroll og behovstilfredsstillelse (4) mellommenneskelige forhold Atferden er gjennomgripende unyansert, utilpasset eller uhensiktsmessig Atferden går ut over pasienten selv eller omgivelsene Varighet siden barndom eller ungdomsalder Ikke uttrykk for eller følge av annen psykisk lidelse Organisk etiologi utelukket
Rusmisbruk Ca. halvparten av alle domfelte i norske fengsler sliter med rusmisbruk: (1) Subutex og Suboxone (2) Cannabis og benzodiazepiner Rusmisbruk er både en lidelse i seg selv og en følgetilstand ved andre psykiske vansker. Påvirker kognitiv fungering i betydelig grad.