Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet landskap (landbruk senso lat.) 2. Verdifulle trekk eller elementer som er trua i det (nye) menneskeskapte landskap 3. Elementer i landskapet som har betydning for en gruppe mennesker i en bestemt kulturell eller sosio-økonomisk sammenheng 4. Eksisterer bare der det er mennesker og kultur det ligger i ordet
Foto skog: Anders Bryn, Neverflekking, Ballangen, Nordland 2003 Foto neversekk: Ove Arbo Høeg, Neversekk, Finnskogen 1974 Verdier i kulturlandskapet økonomiske verdier (private) fellesgoder biologiske verdier kulturverdier historiske verdier estetiske verdier symbol og identitetsverdier kunnskapsverdier egenverdi
Tabell fra den norske rødlista, 2006 Kulturlandskapsarter i rødlista 28% av artene i rødlista hører til i kulturlandskapet
Tabell fra den norske rødlista, 2006
Antall artsrike vokssopp-enger pr. 1000 km² jordbruksareal Hvorfor Norge? 35 30 25 20 15 30,6 Tetthet av artsrike "vokssoppenger" i Møre og Romsdal, Danmark og Nederland, regna som antall lokaliteter med mer enn 15 vokssopparter pr. 1000 km² jordbruksareal. Kilde: Jordal 1997 10 5 0 0,8 0,08 Møre og Romsdal Danmark Nederland Variert kulturlandskap i Norge med mye ekstensivt drevet areal!
Variert kulturlandskap = mange arter Resultater fra 20 3Q flater på Østlandet Dramstad og Fjellstad 2005 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall fuglearter per flate R 2 = 0.63 0 0.2 0.4 0.6 0.8 Heterogenitetsindeks (Hix) Antall karplantearter per flate 120 100 80 R 2 = 0.52 60 40 20 0 0 0.2 0.4 0.6 0.8 Heterogenitetsindeks (Hix)
Tabell fra den norske rødlista, 2006 Trusselfaktorer for rødlistearter Gjengroing og driftsendringer utgjør de to største trusselfaktorene
Gjengroing Kilde: Beitedyr i kulturlandskapet 1995
Driftsendringer Kilde: Beitedyr i kulturlandskapet 1995
Foto: Axel Lindahl 1888 - Norsk Folkemuseum Torpo, Ål i Hallingdal Foto: Oskar Puschmann 2003 - NIJOS Gjengroing og driftsendringer
Kart: Anders Bryn, Skog & Landskap 2007 Gjengroing og klimaendringer Så langt skyldes antagelig >95% av skogendringene gjengroing 50% av landskapet på Venabygdsfjellet har endret vegetasjonstype som følge av kulturpåvirkning Dersom skoggrensene heves 200 m, vil 33% av landskapet endre vegetasjonstype
Dagens utvikling - eksempel 25% av rødlisteartene trues av gjengroing eller endret hevd (957 arter) Stadig færre bruk, særlig med ekstensiv drift = gjengroing 20% av rødlisteartene trues av for intensivt jordbruk (746 arter) Betydelig økning i satsing på fellesfjøs de siste åra = intensivering Figur: Jordbrukets kulturlandskap 1998 Figur: Bryn 2004
DN Håndbok 13 Figur: Skjøtselshåndboka 1999
Foto: Pipeløk på torvtak, Nerøygarden, Nord-Sel, Anders Bryn 2002. Rødlista: EN = sterkt truet. Småbiotoper skrotmark torvtak urtehager veikanter gjerder kirker frukt- og grønnsakshager beite- og åkerholmer kantsoner generelt tun og stier, tråkk og far steinrøyser og steingjerder m.m. bekker og dammer tuntrær og aleer jernbanestasjoner og møller hytter og hyttetomter plener generelt drivhus og gartneri bygdemuseum møkkahauger / gjødselhauger
Foto: Anders Bryn Marinøkkel, Botrýchium lunária Slåtte- og beiteenger, beitemark og setervoller.
Foto: Anders Bryn Solblom, Arnica montana Slåtte- og beiteenger og lyngheier, mest på basefattig grunn. Rødlista: VU = sårbar
Foto: Anders Bryn Rødsveve, Hieracium [Pilosella] aurantiacum ssp. carpathicola Enger, setervoller, beitemark og beita skog Forrige rødliste: DC = hensynskrevende
Foto: Anders Bryn Ormetunge, Ophioglossum vulgatum Baserike miljøer, slåtteeng Rødlista: VU = sårbar
Overvåking Overvåking: 3Q Forskningsprosjekter Kartlegging: Rødlisteregistreringer Naturtypekartlegging Nasjonalt verdifulle kulturlandskap i Norge Kartlegging og overvåking av biologisk mangfold i kulturlandskapet ligger under Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold Forskningsprosjekter
Kunnskapsstatus Skjønnsmessig vurdering av kunnskapsstatus for naturtypene i hovednaturtypen kulturlandskap i Naturbasen. Møre og Romsdal per vår 2007 Gjennomført av John Bjarne Jordal Kunnskapsstatus: * = dårlig ** = mindre bra *** = middels **** = god
Oppfølging av viktige lokaliteter Anbefalinger fra Svalheim: Sterkere nasjonal og lokal prioritering faglig grunnlag? Klarere plassering av ansvar Økt kompetanse Bedre kommunikasjonsflyt Kilde
Utvikling over tid: 3Q Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q) Data fra 3 fylker etter 5 år for enhetene beite og villeng (etter Dramstad & Fjellstad 2006)
Riksrevisjonens gjennomgang i 2006 Kilde
Bruk av tilskuddsmidler Regional Miljøplan (RMP) Av 377 mill. fra regionale miljøprogram i 2006 gikk de til følgende hovedområder: Kilde Mange typer aktiviteter innenfor hver kategori! Gis bare til tilskuddsberettigede / aktive brukere
Bruk av tilskuddsmidler STILK / SMIL Kilde Bare 5% av SMIL-midlene på ca 118 mill. gikk til biologisk mangfold (2005), men 39% gikk til gammel kulturmark SMIL er engangstiltak lite egna til kontinuerlig skjøtsel 43% til freda og verneverdige bygninger Gis også til de som ikke er tilskuddsberettigede /aktive br.
Oppsummering stanse tapet av biomangfold innen år 2010! For lav kunnskapsstatus for lite forskning For dårlig overvåking av verdifulle arter og miljøer For lite skjøtsel og tiltak For dårlig prioritering av viktige areal For liten informasjonsflyt Uklar ansvarsfordeling - behov for bedre samvirke mellom landbruk og miljø avklar sektoransvar En meget urovekkende utvikling i landbruket For lite fokus på annen skjøtsel enn beitedyr