Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Like dokumenter
Evalueringsseminar, 30. november 2012

Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret)

Marte Rønning (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) Prosjektledersamling, 23. mars 2012

Karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie

Datagrunnlag og metode for beregning av skolebidragsindikatorer for grunnskoler (kilde:ssb)

Hva må til for å få til en god evaluering?

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Fravær i videregående skole skoleåret

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Rapport 2017:7 offentliggjøres 7.juni Etter denne dato bør selve rapporten leses, og ikke dette dokumentet

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Elevers skoleresultater

Effektevaluering av intensivopplæringen i Overgangsprosjektet, Ny GIV

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Valgfag på ungdomstrinnet

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Mål 2 færre barn og unge på lavt nivå i realfag

Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver 2007

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? en kvantitativ studie

Analyse av nasjonale prøver i regning,

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Brukerundersøkelsen 2010 Etatsrapport

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Notater. Bente Christine Gravaas, Torbjørn Hægeland,

Mot et helhetlig system for individvurdering

Høsten 2018 gjennomførte ca elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

Årsrapport fra programsensor

Effekter av satsing på økt lærertetthet

Referat fra møte nr. 7/14 i kommunalt foreldreråd for grunnskolen i Trondheim

Intensivopplæringen i Ny GIV for 10. trinnselever våren 2012

Prosjektledere. Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred.

5 Utdanning i SUF-området

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren NIFU skriftserie nr. 32/2003

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske åringer

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet (LOSA) i Finnmark. En kort vurdering av resultater

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen

Notater. Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Oddbjørn Raaum

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Fullføring av videregående opplæring og effekter av tiltak mot frafall

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Effektevaluering av intensivopplæringen i Overgangsprosjektet, Ny Giv: Andre delrapport

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

4. Systematiske forskjeller i karakterpraksis i grunnskolen?

Mål 1 barn og unge skal få bedre kompetanse i realfag

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

Skolen i digital utvikling Sissel Skillinghaug

Hovedresultater fra PISA 2015

Dokumentasjonsnotat om skoleog kommunebidragsindikatorer i grunnskolen

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Da går vi i gang! Litt innramming av oppdraget-her fra generell del av læreplanen Ny overordnet del ble vedtatt i september, men det er ikke bestemt

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Kjartan Steffensen og Salah E. Ziade Skoleresultater 2008 En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge

Troløse studenter på vandring. Om frafallsproblematikken i UH-sektor

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

6. Utdanning og oppvekst

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Notater. Torbjørn Hægeland, Lars J. Kirkebøen og Oddbjørn Raaum

Standpunktkarakterer i videregående skole likebehandles elevene?

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

Fleire fullfører med Ny GIV. Overgangsprosjektet v. Knud-Erik Gissel

Transkript:

1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november 2012 1 1

Program Innledning: Om evaluering og om effekter Foreløpige resultater Forskjeller mellom Ny GIV- og andre elever/skoler Grunnskolekarakterer Overgang til Vg1 Øvrige kjennetegn Forskjeller i utvikling for Ny GIV- og andre skoler Forskjeller mellom Ny GIV-deltagere og andre innen Ny GIV-skoler Veien videre, spørsmål 2 2

Effektevaluering av Ny GIV Ny GIV-deltagere presterer dårligere enn andre elever Både før og etter Ny GIV-deltagelse Effekt: Forskjellen mellom utfall elevene oppnår (faktisk), og hva de ville oppnådd i fravær av Ny GIV (kontrafaktisk) Faktiske resultater: Lett å observere Kontrafaktisk: Grunnleggende uobserverbart, må anslås 3 3

Estimering av effekter av Ny GIV For å anslå hva Ny GIV-elevene ville oppnådd (kontrafaktisk) må vi ha en relevant sammenligningsgruppe Krever at vi har kontroll på hvordan elever og skoler fordeles til Ny GIV-deltagelse eller ikke Ideelt: Ta hånd om dette ved innføring, randomisert eksperiment Reelt: Nøst opp i etterkant Viser seg at det er betydelig variasjon i tilordningspraksis Hvordan avviker Ny GIV-elever fra andre elever? Hvordan avviker Ny GIV-skoler fra andre skoler? Krever omfattende dataarbeid å finne relevant sammenligning 4 4

Foreløpige resultater Ny GIV skal påvirke fullføring av VG - fase 1-elever fullfører f.o.m. 2014 Foreløpig har vi data for Grunnskolekarakterer, fase 1 og 2 Overgang fra GS til Vg1, fase 1 5 5

Ny GIV-elever, -skoler og -kommuner Skoler: Elever: Snitt termin 1 Andel jenter Andel innv./barn av innv. Mor/far høyere utdanning Fase 1 Ny GIV 2.84 0.41 0.27 0.24 Alle 3.61 0.48 0.17 0.46 Fase 2 Ny GIV 2.86 0.36 0.14 0.23 Alle 3.62 0.49 0.10 0.45 Fase 3 Alle 3.52 0.48 0.11 0.43 Antall elever per skole Antall skoler i kommunen Antall elever 107 24.8 4173 139 18.2 37762 93 12.4 2675 101 10.5 50084 77 10.2 42247 6 Her - og i de følgende lysbildene ser vi på skoleårene 2010-11 og 2011-12 under ett. Tabellen viser noen gjennomsnittlige kjennetegn for hhv Ny GIV-elever på fase 1-skoler, alle elever på disse skolene, tilsvarende for fase 2-skoler, samt for alle elever på fase 3-skoler. Som ventet ser vi at Ny GIV-elevene har vesentlig dårligere termin1-karakterer enn sine skolekamerater. Videre er Ny GIV-elevene oftere gutter, innvandrere eller barn av innvandrer og de har sjeldnere høyt utdannede foreldre. Ny GIV-skolene skiller seg først og fremst ut ved å være større skoler (med flere elever), og de ligger oftere i større kommuner med flere skoler. Alt dette peker på at det er systematiske forskjeller mellom Ny GIV-elever og andre elever, og også mellom Ny GIV-skoler/kommuner og andre. Dette er det viktig å ta hensyn til når vi skal vurdere effekter av Ny GIV. 6

Fordeling av elever innen Ny GIV-skoler 7 Her deler vi elevene i 100 like store grupper (persentiler) innen hver kommune, sortert stigende etter snittkarakter til 1. termin (persentil 1 lavest karakter, persentil 100 høyest). Figuren viser andel Ny GIV-deltagere per persentil i Ny GIV-skoler. Med en helt streng implementering kunne vi ventet at andelen falt fra 1 til 0 ved persentil 10. Vi ser at det er Ny GIV-deltagere i overveiende grad er i nedre del av fordelingen, men: -Under halvparten av elevene under 10. persentil deltar -Andelen deltagere faller jevnt fra 10. persentil, men det finnes Ny GIVdeltagere også i øvre del Ved 10. persentil er andelen som deltar omtrent 50/50 hva gjør at den en elev deltar og en annen ikke? 7

Sammenligning Ny GIV-elever og andre For å anslå hva Ny GIV-elevene ville oppnådd uten Ny GIV kan vi sammenligne deres resultater med andre elever Vi vet at Ny GIV-elever og -skoler i utgangspunktet er annerledes enn andre For at sammenligningene skal gi et bilde av effekten av Ny GIV må vi ta hensyn til alle relevante forskjeller Vi kan ta hensyn til forhold som kjønn, foreldres utdanning, resultater til 1. termin Hva med andre forhold vi ikke observerer: Motivasjon, utvikling 8 8

Sammenligning Ny GIV-elever og andre Ny GIV 2011 Ny GIV 2012 Kontroll for Elevkjennetegn Termin 1 Nasj. prøver Antall elever R2 Forskjell skriftlig eksamen -0.98*** -0.72*** -0.01 (0.03) (0.02) (0.02) -1.06*** -0.81*** -0.03 (0.02) (0.02) (0.01) x x x 119113 118955 118955 0.099 0.244 0.513-0.27*** (0.02) -0.36*** (0.01) x x 118955 0.502 9 I første kolonne sammenligner vi Ny GIV-elevers skriftlig eksamenskarakterer med andre elevers, uten å ta hensyn til noen forskjeller. Ny GIV-elevene presterer omtrent et karakterpoeng dårligere. Når vi tar hensyn til noen forhold som kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanning i kolonne to reduseres forskjellen noe, men ikke veldig mye. Når vi tar hensyn til resultater fra termin 1 blir forskjellene svært små, og ikke statistisk signifikante. Hvis vi derimot forsøker å fange elevenes utgangspunkt ved å hensyn til resultater fra Nasjonale prøver (8. trinn) reduseres forskjellene relativt til kolonne 1 og 2, men er fortsatt ikke ubetydelige. Vi ser altså at Ny GIV-elever presterer dårligere på eksamen, men omtrent likt når vi tar hensyn til termin 1. Men dette kan vi ikke tolke som effektestimater: -Fanger vi forskjeller som ikke avhenger av Ny GIV riktig ved å kontrollere for termin 1? Kan karaktersettingen til termin påvirkes av Ny GIV? -Undervurderer vi forskjellene i utgangspunkt ved å kontrollere for NP? -Hva med forhold som vi ikke kan observere (f.eks motivasjon, utvikling)? Vil betydningen av disse fanges av termin 1? Eller NP? -Hva med elevene som ikke deltar i Ny GIV, kan de påvirkes av Ny GIV? 9

Elever og effekter Skole D deltar Skole I deltar ikke Elev deltar - deltakelseseffekt Elev deltar ikke - ingen effekt Elev deltar ikke - ringvirkninger 10 En tilnærming for å studere effekten av Ny GIV er å sammenligne skoler. Da er det viktig å huske at også andre elever enn Ny GIV-deltagerne kan påvirkes av at skolen deltar i Ny GIV, f.eks pga endringer i organisering av undervisning. 10

Sammenligninger mellom skoler og år Kan sammenligne Ny GIVskoler og andre skoler: Jevner ut uobserverbare forskjeller mellom elever? Effekt er sum av effekt på deltagere og andre elever Ny GIV-skoler og andre skoler er forskjellige - ser på forskjell i utvikling mellom skoler: D I D,2010 I,2010 D,2011 I,2011 Må anta: Uten Ny GIV utvikler skoler seg likt Rimelig med stabil administrasjon, lærerstab, elevgrunnlag? 11 11

Utvikling, snitt skriftlig eksamen 12 Her ser vi utviklingen i skriftlig eksamenskarakter for fase 1, 2 og 3-skoler. Grovt sett ser vi at alle tre gruppene beveger seg på samme måte. Grupper og år der Ny GIV er innført er ringet inn. Vi ser at eksamenskarakterene her faller fra året før. Men det gjør de også i de samme årene for skoler uten Ny GIV. For å få et tydeligere bilde av hva som skjer bruker vi fase 3-skolene som målestokk, og går vi over til å se på differanser relativt til disse. 12

Ideelt: Differanse mellom fase 1 og fase 3 Hypotetisk effekt av Ny GIV 13 Før vi viser faktiske differanser: Dette er hva vi ville sett dersom Ny GIV ble innført som et ideelt eksperiment (på tilfeldige skoler), og hadde en viss stabil effekt på eksamensresultater. Siden skolene er valgt tilfeldig skulle resultatene vært like før Ny GIV (dvs differansen lik 0). Ved innføring av Ny GIV ville resultatene bedret seg tilsvarende effekten (som altså ville vært et gjennomsnitt av direkte effekt og ringvirkninger). 13

Faktisk differanse mellom fase 1 og fase 3 14 Slik skolene i fase 1 ble valgt ut avvek de systematisk fra fase 3 skolene, det ser vi også ndg eksamensresultat. Det er imidlertid ikke noe problem, dersom avviket er stabilt over tid i fravær av Ny GIV. Dette ser ut til å være tilfellet for avgangskullene 2009 og 2010. 14

Differanse mellom fase 1 og fase 3 15 Så bedres eksamensresultatet såvidt, relativt til fase 3, ved innføring av Ny GIV for avgangskullet 2011. 15

Differanse mellom fase 1 og fase 3 16 Relativt til fase 3 faller imidlertid eksamensresultatet mer fra 2011 til 2012 enn det ble bedret fra 2010 til 2011. Dette skjer mens Ny GIV fremdeles er innført i fase 1, og ikke i fase 3. 16

Differanse mellom fase 1 og fase 3 17 Videre, den største endringen i forholdet mellom fase 1 og 3 skjer fra 2008 til 2009, dvs uavhengig av innføring av Ny GIV. 17

Differanse mellom fase 1, 2 og fase 3 18 Dersom vi ser på fase 2-skolene, fremdeles relativt til fase 3, ser vi at eksamensresultatene faller ved innføring av Ny GIV. Men de falt tilsvarende året før, og største endring også for disse var fra 2008 til 2009. Når vi ser at forskjellene endrer seg mer uavhengig av Ny GIV enn ifm Ny GIV har dette to mulige tolkninger: -Alle endringene, inkl evt effekter av Ny GIV er små og ubetydelige -Det er forskjeller ikke bare i nivå mellom gruppene, men også i utvikling, som gjør det vanskelig å si noe om effekten av Ny GIV Det kan være vanskelig å skille mellom disse. Dette illustrerer verdien av eksperimenter, der vi ifm implementering kan sørge for at det ikke er forstyrrende forskjeller. 18

Forskjell i utvikling, overgang Vg1 19 For overgang til Vg1, som vi ikke har data for 2012-kullet, ser vi at øker ved innføring av Ny GIV i fase 1, relativt til fase 3, etter å vært ganske stabil i årene før. Men, samme år er økningen enda større i fase 2, som ennå ikke hadde innført Ny GIV. Dvs, vi kan ikke tolke endringen i fase 1-skolene som en effekt av Ny GIV. 19

Sammenligninger innen Ny GIV-skoler Sammenligner elever som såvidt deltar/ikke deltar: Sannsynligvis ganske like Krever lite antagelser men stiller krav til implementering og data I praksis vanskelig for andre enn Stavanger 20 Sammenligninger innen Ny GIV-skoler er en annen tilnærming for å se på effekter av Ny GIV. 20

Forskjeller innen skoler Stavanger 21 Denne figuren viser sammenhengen mellom snitt termin 1 og Ny GIVdeltagelse i Stavanger. Vi ser her bort fra elever med færre enn 11 standpunktkarakterer. Selv om ikke alle blant de svakeste 10 prosent deltar, og det er noen over dette som deltar, der det et ganske skarpt skille i deltagelse. Dvs, her vil elever som er ganske like, om enn ikke helt, ha svært forskjellig sannsynlighet for Ny GIV-deltagelse. 21

Ny GIV og skriftlig eksamen - Stavanger 22 Vi kan vise snitt eksamenskarakter i samme diagram for Stavanger. Dersom Ny GIV hadde en stor positiv effekt ville vi vente et fall i snittkarakteren akkurat rundt 10 prosent. Ny GIV-elever rett til venstre for den røde streken skulle da prestert bedre enn i utgangspunktet nesten like elever rett til høyre. Den grønne og gule kurven viser snittkarakterer på hver side av persentil 10, til en slik sammenligning. Men, hvert punkt representerer bare omtrent 30 elever. Det betyr at usikkerheten er stor, og at vi ikke kan trekke noen klar konklusjon. 22

Ny GIV og overgang til Vg1 - Stavanger 23 Tilsvarende for overgang til Vg1. Datagrunnlaget er for tynt til at vi kan trekke noen klar konklusjon. 23

Forskjeller innen skoler Bergen 24 Sammenlign fordelingen av Ny GIV-elever innen skoler f.eks med en annen stor by på Vestlandet, som kan være representativ for resten av landet. Her er det en mer gradvis overgang, slik at det er vanskelig å sammenligne like elever som deltar/ikke deltar. 24

Oppsummering Fremdeles tidlig mangler data for fullføring av VG Ny GIV-elever og skoler er annerledes enn andre elever og skoler Sannsynligvis også annerledes ndg. forhold vi ikke observerer. For tidlig å si noe sikkert om effekter av Ny GIV: Uklart om fase 1, 2 og 3-skoler er sammenlignbare det gir usikkerhet om hva vi finner ved å sammenligne utvikling Få skoler/kommuner der det er skarpt skille mellom Ny GIV-elever og andre gir upresise resultater innen skole Men: Data viser ikke tegn til store effekter på karakterer eller overgang til Vg1 25 25

Videre Omfattende dataarbeid nødvendig for å konkludere: Flere årganger og resultater (gjennomstrømning VG) Er forskjellene i utvikling utenom Ny GIV så store at de er viktige? Hvilke skoler er en relevant sammenligning med Ny GIV-skoler? Er det flere kommuner som kan gi en relevant sammenligning innen skoler? Dette kommer vi tilbake til i 2013, og følgende år! 26 26

Spørsmål til salen Lav andel Ny GIV-deltagere blant svaktpresterende? Feilregistrering av deltagere? Tilordning basert på annet enn snitt 1. termin? Snitt av basisfag? Karaktergrenser enkeltfag? IOP-elever unntatt? Gjelder Ny GIV for 2011 og 2012 strengere nå? Vi ser noen tegn til: Færre elever med få standpunktkarakterer, og at de som har få standpunktkarakterer presterer dårligere. Standpunktkarakterer svekkes, relativt til eksamen Påvirker Ny GIV karaktersetting (termin 1, standpunkt)? Overføres elever fra IOP til Ny GIV? 27 27

Kontakt Lars Kirkebøen: kir@ssb.no 28 28